Horus^

 

 

 

 

 

 

 

Jeg ser det komiske i at ateistene er skråsikre om at alt i bibelen er skrøner og fantasi. Dersom bibelen bygger på sannhet så er ateismen Finito.

 

Dersom feks David hadde stort behov for å juge, så er det merkelig at han fortalte alt om Batseba..

Hvorfor det? Hvorfor skulle Yahwe straffe ateister for å ikke tro blindt på ham og for å stille legitime spørsmål rundt hvorvidt han eksisterer. Bevisene er jo fulstendig fraværende, om det finnes noe er det neimen ikke mye

 

Hypotetisk sett, kunne ikke man bare be om tilgivelse på dørkarmen hans?

 

 

Sånn jeg har forstått det vil rettferdige som fölger Gud og de urettferdige få en oppstandelse.

 

Så ja du har rett, du KAN be om tilgivelse på dörkarmen hans väre ateist og si du ikke forstod at Gud fantes.

Men rent ut onde mennesker får ikke en annen oppstandelse. Dette vil da si psykopater etc.. Disse står ikke i livets bok.

 

 

Psykopater? Psykisk syke mennesker? Disse er ikke tilregnelige overfor rettsystemet, hvorfor er de da tilregnelige overfor Gud?

 

Jeg er igrunn bare litt nysgjerrig på hvor den "kategoriseringen" kom ifra? Jeg lever i samme verden som du gjør. Jeg har sikkert en høyere stilling enn deg, selv om det ikke betyr noe som helst. (Det var igrunn bare å komme deg i forkjøpet på denne "bevis" debatten). Ja, jeg vet hvordan den moderne verden opererer og hvordan den moderne vitenskapen er veldig opptatt av empiri og falsifisering. Sånn helt subjektivt og personlig, så kan jeg si det er synd, hvis du ikke har sett en "alternativ" virkelighet på dine år her på jorden. Påvirket av ytre substanser, eller ikke.

 

 

Var det svaret myntet på meg? lol

 

Jeg vet like lite om deg, som du gjør om meg, så nei, det var ikke myntet på deg! 

Det var myntet på generalisering du gjør av "ting" du ikke har vært borti, eller forstått. 

Du er like mye en del av det store og hele du også, hvis jeg skal følge min egen "overbevisning".

 

Sitter jeg eller du på sannheten? Jeg har den ikke, og jeg kan ikke svare for deg, men jeg tviler.

Skal du heve deg over "meg" ved hjelp av "vitenskap", så er vi like langt. 

Vi ser det samme, men vi føler ikke det samme. 

 

Egoet vårt er ganske stort. Vi utvikler det i en (subjektiv) måte utifra våre sanser og opplevelser.

+ og - hadde ikke vært mulig, uten ulikheter. Ingenting hadde utvlklet seg.

 

Jeg går fortsatt på skolen, så det at du har en høyere stilling (?) er vel kanskje i bunn og grunn ikke så relevant i denne sammenheng?

 

Jeg prøver også hverken å heve meg over noen eller å hevde at min mening er sannheten, og at din er feil. Alt jeg spurte om er hvorfor psykisk syke mennesker (som ikke kan noe for at de har en diagnose) skal nektes adang til "himmelriket". For meg høres da ut som om guden er en real drittsekk. Det virker, ironisk nok, psykopatisk å skape mennesker for å så straffe dem for at de er slik han valgte å skape dem.

 

Jeg skal ærlig talt innrømme at jeg ikke forsto kommentaren din. Jeg er interessert i å delta i en saklig og konstruktiv diskusjon, men det er ikke så mye jeg får gjort når jeg bare forstår bruddstykker av poenget ditt, og svarene jeg mottar.

 

Greit, jeg var vel kanskje litt raskt på hugget, ettersom du bare stilte en del spørsmålstegn, angående psykiske syke personer i forhold til dette.

Er det noen som har sagt at en psykotiske, eller psykisk syke personer ikke kommer til "himmelen" da?

Hva er "himmelen"? Jeg personlig ser det som en tilstand. Hvor din "ånd"(bevissthet) lever i en tilstand av tilfredstillelse, uten bekymringer. 

Du kan godt si at: "jammen, det går ikke an!" eller at det ville bli kjedelig i lengden osv. Men dette er subjektive sanser vi kobler til den tanken, så det å "være", er noe helt annet. Kjøtt og blod er ikke noe annet enn akkurat kjøtt og blod. Tanker og minner er noe vi har ifra "dette livet", men ifra ett "holistisk" perspektiv av universet, så er det ingenting (selv om det er alt for oss her og nå). Universet ble skapt i "ett øyeblikk", tiden ble til, hvor vi kan utforske øyeblikket. Hver person gjør det han/hun selv vil, for å kunne utvikle sine egne sanser og forståelse for hva som har skjedd. Er vel en grunn til at vi har en genetisk modell i oss som tilsier at vi streber etter å finne ut hvor vi kommer ifra og hvorfor. Innenfor medisinen, så vet man at sine egne sanser kan man ikke stole på, derfor går vi til psykologer, psykiatere for å være innenfor "formatet". For alt man vet, så ble alt skapt, når du selv ble født? det høres sykt ut, og jeg skal ikke si at det er slik, men i forhold til "The matrix" og multivers, så er jo det en like sannsynlig tanke. Det er vel nettop det alt dreier seg om?

 

 

 

 

 

 

 

Jeg ser det komiske i at ateistene er skråsikre om at alt i bibelen er skrøner og fantasi. Dersom bibelen bygger på sannhet så er ateismen Finito.

 

Dersom feks David hadde stort behov for å juge, så er det merkelig at han fortalte alt om Batseba..

Hvorfor det? Hvorfor skulle Yahwe straffe ateister for å ikke tro blindt på ham og for å stille legitime spørsmål rundt hvorvidt han eksisterer. Bevisene er jo fulstendig fraværende, om det finnes noe er det neimen ikke mye

 

Hypotetisk sett, kunne ikke man bare be om tilgivelse på dørkarmen hans?

 

 

Sånn jeg har forstått det vil rettferdige som fölger Gud og de urettferdige få en oppstandelse.

 

Så ja du har rett, du KAN be om tilgivelse på dörkarmen hans väre ateist og si du ikke forstod at Gud fantes.

Men rent ut onde mennesker får ikke en annen oppstandelse. Dette vil da si psykopater etc.. Disse står ikke i livets bok.

 

 

Psykopater? Psykisk syke mennesker? Disse er ikke tilregnelige overfor rettsystemet, hvorfor er de da tilregnelige overfor Gud?

 

Jeg er igrunn bare litt nysgjerrig på hvor den "kategoriseringen" kom ifra? Jeg lever i samme verden som du gjør. Jeg har sikkert en høyere stilling enn deg, selv om det ikke betyr noe som helst. (Det var igrunn bare å komme deg i forkjøpet på denne "bevis" debatten). Ja, jeg vet hvordan den moderne verden opererer og hvordan den moderne vitenskapen er veldig opptatt av empiri og falsifisering. Sånn helt subjektivt og personlig, så kan jeg si det er synd, hvis du ikke har sett en "alternativ" virkelighet på dine år her på jorden. Påvirket av ytre substanser, eller ikke.

 

 

Var det svaret myntet på meg? lol

 

Jeg vet like lite om deg, som du gjør om meg, så nei, det var ikke myntet på deg! 

Det var myntet på generalisering du gjør av "ting" du ikke har vært borti, eller forstått. 

Du er like mye en del av det store og hele du også, hvis jeg skal følge min egen "overbevisning".

Sitter jeg eller du på sannheten? Jeg har den ikke, og jeg kan ikke svare for deg, men jeg tviler.

Skal du heve deg over "meg" ved hjelp av "vitenskap", så er vi like langt. 

Vi ser det samme, men vi føler ikke det samme. 

Egoet vårt er ganske stort. Vi utvikler det i en (subjektiv) måte utifra våre sanser og opplevelser.

+ og - hadde ikke vært mulig, uten ulikheter. Ingenting hadde utvlklet seg.

 

 

 

Jeg ser det komiske i at ateistene er skråsikre om at alt i bibelen er skrøner og fantasi. Dersom bibelen bygger på sannhet så er ateismen Finito.

 

Dersom feks David hadde stort behov for å juge, så er det merkelig at han fortalte alt om Batseba..

Hvorfor det? Hvorfor skulle Yahwe straffe ateister for å ikke tro blindt på ham og for å stille legitime spørsmål rundt hvorvidt han eksisterer. Bevisene er jo fulstendig fraværende, om det finnes noe er det neimen ikke mye

 

Hypotetisk sett, kunne ikke man bare be om tilgivelse på dørkarmen hans?

 

 

Sånn jeg har forstått det vil rettferdige som fölger Gud og de urettferdige få en oppstandelse.

 

Så ja du har rett, du KAN be om tilgivelse på dörkarmen hans väre ateist og si du ikke forstod at Gud fantes.

Men rent ut onde mennesker får ikke en annen oppstandelse. Dette vil da si psykopater etc.. Disse står ikke i livets bok.

 

 

Psykopater? Psykisk syke mennesker? Disse er ikke tilregnelige overfor rettsystemet, hvorfor er de da tilregnelige overfor Gud?

 

Jeg er igrunn bare litt nysgjerrig på hvor den "kategoriseringen" kom ifra? Jeg lever i samme verden som du gjør. Jeg har sikkert en høyere stilling enn deg, selv om det ikke betyr noe som helst. (Det var igrunn bare å komme deg i forkjøpet på denne "bevis" debatten). Ja, jeg vet hvordan den moderne verden opererer og hvordan den moderne vitenskapen er veldig opptatt av empiri og falsifisering. Sånn helt subjektivt og personlig, så kan jeg si det er synd, hvis du ikke har sett en "alternativ" virkelighet på dine år her på jorden. Påvirket av ytre sanser, eller ikke.

Det er ikke det rundt deg i forhold til dine ytre sanser, som betyr noe, men hva du har på innsiden. En lærd person eller en vitenskapsmann vil si at det er "ugyldig", pga det kun er knyttet til impulser i fordhold til hva du er opplært til osv. Tid er relativt, og det kan man si om livet også. Hvor høyt våger du å utfordre dine egne empiriske "fordommer"? 

Du kan hoppe i fallskjerm og utfordre "skjebnen", eller den fysiske grensen av hva som er mulig, men når det kommer til metafysiske spørsmål, så må ingen leger, vitenskapsmenn komme å si at de har ett bedre svar på verden enn det jeg selv har. Det er tross alt mitt liv og min overbevisning. Hva er virkelig da? Vitenskapen begynner jo mer og mer å støtte "The matrix" teorien, at alt bare er en datastyrt illusjon. Til syvende og sist, så handler det meste om hva vi tror på eller ikke og hva vi forsøker å forfølge. Vitenskap er den perfekte analogi, eller forklaring på en "saueflokk", på samme måte som (enhver religion) andre vil påvise det samme i motsatt retning.

Fyr opp LHC og vi vil komme til å finne, men hvordan skal man finne den minste "bestanddelen" av noe som ikke har ett "opphav"? (ja, det er vel det de sliter med?)

Man kan godt begynner å grave og man vil finne, men man vil vel aldri bli "fornøyd"?

(Her blir analogien å finne frem ei spade og prøv å grav til kina)

Ja, jeg høres ut som den gærne mannen som burde vært innelukket på enhver anstalt. Sannheten er at jeg har vært der og jeg tok den virkelige veien ut derifra. (Nei, jeg er ikke på rømmen)

Ha en fin lørdagskveld alle sammen. Vi er alle like viktige i det store bildet.

 

 

 

Vel, Jesu Kristi blodige "dåp" på korset, hans død, som alle kristne er kalt til å ha del i, da den er veien til oppstandelsen og det nye livet.

 

Luk 12:50 "En dåp må jeg døpes med. Hvor nedtynget jeg er til den er fullført!" 

 

Ja, hører du hva den linjen egentlig betyr?

En dåp må JEG(Jesus) døpes med. Hvor nedtynget JEG(Jesus) er til den er fullført!

Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet!

Følger du Jesus, så går du hans vei. Du bærer korset(Dine synder).... 

 

 

Du bærer med ham hele verdens synder, du dør med ham for hele verden og vinner livets krone, ingen kan motsi deg å si at du ikke gjorde alt du kunne for verden, på dommens dag. Du har seiret !

 

Og når du har seiret, så er det ingen forskjell på liv og død, sant?

 

Etter Jesus fødsel i år "0", og hans død ca AD 33, så har alt blitt en personlig tolkningsgreie. Hva gjør man når en leder dør? jo, man velger som regel en ny leder. Men i Jesus tilfelle er det litt spesielt, siden det han kom med ikke er helt "dagligdags". Men hvis Jesus fortsatt "lever" og dere har kontakt med han, så spør han om hvordan den reviserte utgaven av bibelen er da vel?

Den som overtok var alt utpekt av Jesus - hans "NK" Peter. Hvilken revidert bibelutgave var det du tenkte på?

 

Hvis du er katolikk her, så skjønner jeg argumentet ditt, og da skulle han være den første "paven". Hvis man tar en dypere titt på gnostikernes måte å tolke ting på, så var det faktisk judas, som var Jesus nærmeste. Hvis GUD er allvitende, så burde han vite at Judas ville gjøre det han ville, og dermed være en del av den store planen som har gjort det til at Jesus ble korsfestet for våre synder? Eller mener du GUD plantet Judas der, for å være en syndebukk for all evighet? (Da er han iallefall ikke GOD). ("Dette blir igrunn for dumt"). Hvis det er en' GUD for alle, så skiller han ikke de hvem de er, eller hvor de kommer fra, eller hvilken farge de har. Hvis vi ser på "Tre-enigheten" her, så blir kanskje ting litt annet. Men da går vi litt dypere inn i materien, som man som regel ikke klarer å oppfatte. Hva er det vi liker og elsker? Jo, det er personer, eller "tankesett" som er ganske like våre egne. Vi elsker "våre egne", for vi har alltid kommunisert på den samme måten, vært enige om de samme ting osv. Dette er igrunn en falsk "gruve", som alle faller oppi og som ikke klarer å se objektivt iløpet av livet. Vi klarer ikke å lytte til "livet" lengre, sålenge vi begrenser oss til å ta "parti" i en gitt situasjon!.

jeg tolker teksten slik at de første 3 linjene snakker om motsetningenes natur:

DVs hvordan natt og dag ikke kan eksistere uavhengig av hverandre,

der begge eksisterer pga motparten eksisterer.

den ene alene er strengt talt ingen eksistens lenger(det er mer tomt i sin natur da).

alt i universet er basert på at alle komponenter/krefter/energier påvirker hverandre parallelt.

 

den 4. linja snakker noe om hvordan vi mennesker må finne lyset(en slags opplysning) i denne forvirrende virkelighet,

samtidig som påpeker at gud er skaper av alt ergo universet vi lever i er ikke isolert fra hverandre men alt er gud.

men man kan like mye tolke den 4. setning som at lyset ble til for å føde natten,-og vice versa.

 

man kan lett ta seg den feil å tolke dualistisk:

DVs tro at lys og mørke er fiende,en kamp mellom godt og ondt,

men de 3 første strofene tilsier at lys og mørke må ha en link til hverandre for å eksistere.

og ut i fra det ikke'dualistiske prinsippet så forklarer resten av diktet seg selv.

 

jeg tolker dette dikt som at diktet prøver å si:

"hele vårt univers ER gud,

lyset og mørket ER gud,

så aksepter at alt er gud".

 

 

 

 

 

Jeg vil bare si takk for meg og gi min egen ideologi til det siste avsnittet du skrev her, for det er veldig vesentlig, selv om det ikke er "altdekkende", så gir det nok til at enhver skal finne frem, uansett hvor de er.

 

Etter Jesus fødsel i år "0", og hans død ca AD 33, så har alt blitt en personlig tolkningsgreie. Hva gjør man når en leder dør? jo, man velger som regel en ny leder. Men i Jesus tilfelle er det litt spesielt, siden det han kom med ikke er helt "dagligdags". Men hvis Jesus fortsatt "lever" og dere har kontakt med han, så spør han om hvordan den reviserte utgaven av bibelen er da vel?

Jeg er litt usikker på hvorfor du stiller dette spørsmålet til meg, siden jeg på ingen måte tror at noen er i kontakt med Jesus. Vel, med mindre han alltid kun var en fiktiv karakter, som folk (e.g. Paulus) kun erfarte gjennom visjoner/hallusinasjoner - i så fall har folk like god kontakt med han nå som før.

 

Beklager, hvis jeg ikke traff helt riktig her. Jeg har ikke orket å lese alle postene etter min forrige, for ett par sider siden. Hvis du har lest dem, så skjønner du kanskje litt mer. Men det er ikke meningen å dra deg under en kam, men det var bare ett svar. Men hvis du ser på det jeg skriver, istedenfor å koble det til deg selv (nødvendigvis), så kanskje du ser noe annet?

 

Hva kan man tenke seg ut av denne teksten? 

 

 

 

 

If you cut down the tree of light will get eternal darkness 

 

since one needs darkness for it to be light. You can not cut the 

 

tree of darkness since darkness can exist without light. But 

 

that's why God said let there be light. Nothingness does not 

 

exist. Everything exists because God is everything.

 

Veldig sant Hvem har gjort mørket til noe ondt? jo, det er vi mennesker. Det vi ikke ser, synes vi er skummelt. Det er like skummelt som stillheten ifra en cd-plate skifter spor. Det er noe uvisst om hva som kommer, men det er som regel bra? Dette var bare en helt irrasjonell sammenligning, men uansett, du kan gjøre det med alt mulig. Tenke selv hva du selv er, og hva alt det ytre du opplever er

 

Neida, det har du sikkert rett i - og kanskje finner vi det begge veier? Det er jo mange som har tatt utgangspunkt i Jesus og tolker ham på sin egen måte. I kirkehistoren er det dokumentert mange ulike retninger som diskuterer hvem Jesus er. Trosbekjennelsene vi har i kirken i dag - med unntak av den Augsburgske trosbekjenelsen fra reformasjonen - er felleskirkelig tankegods som ble utformet i de første 500 år som en grenseoppgang mot dem som tenkte annerledes.

Ja, enig i det at det er mange retninger. Jeg har en stund hatt lyst til å lese How Jesus Became God av Bart Ehrman, som jeg tror skal handle om dette. Men har foreløpig ikke fått ut fingeren.

 

Om den presise definisjonen finnes kjenner ikke jeg den heller, så du får klare deg med mine haltende forsøk på høyttekning .

Kan ikke be om noe mer!

 

Jeg tenker at uten Gud finnes ingen ting (om vi kan se bort fra debatten skapelse / naturvitenskap nå) - han er alle tings opphav. Han er også alle tings opprettholder, uten ham vil ingen ting bestå. I det ligger og at frelse og evig liv først og fremst er en fortsatt, evig eksistens virket av Gud. Hos Gud er liv / eksistens, skilt fra Gud finnes ikke liv / eksistens.

 

Jesus bruker en del "livsfaktorer", eller forutsetninger, som betegnelse på seg selv. Betegnelser som alt fra GT var kjente egenskaper hos Gud. Levende vann, verdens lys, porten (til livet), den gode gjeteren (= sauenes eier), brød, veien (til livet), (selve) livet, sannheten.

 

Alt som er nødvendig for våre liv, vår eksistens, kommer fra Gud - han som "er".

 

Kom vi noe nærmere?

 

Ja, vi kom helt klart nærmere der. Det minner om noe jeg har lest tidligere, som jeg tror var en tankegang som ledet tilbake til noe av tankegodset til Aristoteles.

 

Men samtidig så vil jeg si at det er ganske vagt, og helt klart abstrakt. Du mener altså at alt som eksisterer, universet, et eventuelt multivers, kommer fra et samme opphav, som også konstant sørger for at vi fortsetter å eksistere - korrekt? Er denne guden bevisst? Fordi jeg får inntrykk av at du mener at dette som opprettholder vår eksistens også er veldig opptatt av oss mennesker.

 

Men om noen sier at du er dritt - tilsvarende at Gud er liv - så blir det jo en definisjon av deg?

Vel, jeg fant følgende definisjoner av "life" på Merriam-Webster:

 

: the ability to grow, change, etc., that separates plants and animals from things like water or rocks

 

: the period of time when a person is alive

 

: the experience of being alive

En ganske abstrakt greie. Mens "dritt", som i ekskrement, blir noe mye mer håndfast. Det å definere noe som det første blir vel poetisk, men vanskelig å si noe om, mens det sistnevnte har en ganske konkret, fysisk struktur.

 

Etter Jesus fødsel i år "0", og hans død ca AD 33, så har alt blitt en personlig tolkningsgreie. Hva gjør man når en leder dør? jo, man velger som regel en ny leder. Men i Jesus tilfelle er det litt spesielt, siden det han kom med ikke er helt "dagligdags". Men hvis Jesus fortsatt "lever" og dere har kontakt med han, så spør han om hvordan den reviserte utgaven av bibelen er da vel?

 

 

 

Jeg ser det komiske i at ateistene er skråsikre om at alt i bibelen er skrøner og fantasi. Dersom bibelen bygger på sannhet så er ateismen Finito.

 

Dersom feks David hadde stort behov for å juge, så er det merkelig at han fortalte alt om Batseba..

Hvorfor det? Hvorfor skulle Yahwe straffe ateister for å ikke tro blindt på ham og for å stille legitime spørsmål rundt hvorvidt han eksisterer. Bevisene er jo fulstendig fraværende, om det finnes noe er det neimen ikke mye

 

Hypotetisk sett, kunne ikke man bare be om tilgivelse på dørkarmen hans?

 

 

Sånn jeg har forstått det vil rettferdige som fölger Gud og de urettferdige få en oppstandelse.

 

Så ja du har rett, du KAN be om tilgivelse på dörkarmen hans väre ateist og si du ikke forstod at Gud fantes.

Men rent ut onde mennesker får ikke en annen oppstandelse. Dette vil da si psykopater etc.. Disse står ikke i livets bok.

 

Det er forøvrig MEGET usansynlig (Om ikke umulig) at Yahwe eksisterer, så folk burde slutte å bekymre seg og leve live, om han eksisterer og skapte jorden, og dyrene (Mennesket går her under dyr) på den må han være kompleks i en slik forstand at det er fulstendig umulig. Folk må slutte å tro på fantasivenner og se faktaene som blir presentert.

 

Liker metaforen du kommer med. Noen som kjenner til UDP og TCP protokollene til en datamaskin?

Hvis livet er litt sånn som de to protokollene, hvor man føler at det hele tiden mangler noe, når man følger "livet", så er det fordi UDP protokollen ikke bryr seg om data blir tapt, sålenge den har en "stream", mens TCP skal ha alle dataene slik de er sendt. Det er vel litt sånn med livet også. Til enklere liv man har, til mer TCP kan man bruke og alt er i orden. Men skal man følge med tiden, så bruker man UDP, fordi det er mye raskere og er sømløst, selv om det "mister" pakker på veien. Hvem trenger de forskjellige protokollene? Vitenskapen trenger TCP? (vil tro det) den vanlige mannen klarer seg med UDP? (streaming).

Hvor ligger forskjellen? Jo, i forskjellen på pakkene vi får ifra julenissen?

 

Så det hele er egentlig bare snakk om et semantisk rølpelag? Flott, da er jo videre diskusjon meningsløs det jeg kan se.

Det jeg syns er en veldig spennende diskusjon er hva som er mest fornuftige holdning å innta ovenfor noe ubegripelig , eller generelt sett ovenfor det totale mulighetsrommet i alle retninger. Dette totale mulighetsrommet vil fra det vanlige menneskelige ståstedet være å regne som totalt ukjent. Dette gjør selvfølgelig også livet mye mer interessant. Dette relaterer til hverdagslivet også. Som regel vet vi ikke sikkert akkurat hva vi kommer til å tenke de neste minuttene , og hva slags reaksjoner som skjer , hva slags reaksjoner fra andre. For min del så er jeg jo enig med deg i at disse gudsbildene er produkt av menneskelig fantasi og at det blir absurd å tilbe dem eller claime sannheter på bakgrunn av dem. Men hvis man kunne isteden brukt dem som en inspirasjon til å søke skjulte muligheter i seg selv eller i livet ellers , så kunne det være en intelligent måte å forholde seg til sånne metaforer.

 

Hele veien ser man et mønster : en metafor i seg selv kan bety hva som helst...den kan brukes eller misbrukes til mange formål...men dersom den kan brukes intelligent så kan den ha en stor verdi. Dette kan sies om ALLE metaforer. For eksempel kan man se mye likheter mellom ideen om "Gud" og ideen om "Multiuniverset" som begge i mine øyne er totalt ubegripelige og av nettopp denne grunn svært interessante ideer.

 

Når jeg reflekterer over ideer som ikke lar seg "få tak på" så forteller det meg noe om menneskesinnets nåværende begrensninger samtidig som det utfordrer dette sinnet til å "tenke utenfor de gamle boksene". Dette relaterer til og med til innovasjon og ønsket om å designe nye systemer for hverdagen og kanskje til og med bærekraftige økonomiske modeller for fremtiden : behovet for såvel som gleden i å kontinuerlig utfordre egne forestillinger angående spørsmål det alltid går an å lære mer om. Det grunnleggende problemet som ser ut til å ødelegge for oss mennesker er når vi innbiller oss at vi "har skjønt det" når virkeligheten er at vi bare ser en nanopromille av det fulle bildet og at det finnes en hel uoppdaget verden som venter på å bli oppdaget. Hvis man bare hadde kunne klare å akseptere mysteriet , realiteten i at jeg og vi ikke vet alt som er å vite , så kan alle metaforer og historier og uttrykksformer gjøre livet rikere og mere interessant.

 

 

Så det hele er egentlig bare snakk om et semantisk rølpelag? Flott, da er jo videre diskusjon meningsløs det jeg kan se.

Det jeg syns er en veldig spennende diskusjon er hva som er mest fornuftige holdning å innta ovenfor noe ubegripelig , eller generelt sett ovenfor det totale mulighetsrommet i alle retninger. Dette totale mulighetsrommet vil fra det vanlige menneskelige ståstedet være å regne som totalt ukjent. Dette gjør selvfølgelig også livet mye mer interessant. Dette relaterer til hverdagslivet også. Som regel vet vi ikke sikkert akkurat hva vi kommer til å tenke de neste minuttene , og hva slags reaksjoner som skjer , hva slags reaksjoner fra andre. For min del så er jeg jo enig med deg i at disse gudsbildene er produkt av menneskelig fantasi og at det blir absurd å tilbe dem eller claime sannheter på bakgrunn av dem. Men hvis man kunne isteden brukt dem som en inspirasjon til å søke skjulte muligheter i seg selv eller i livet ellers , så kunne det være en intelligent måte å forholde seg til sånne metaforer.

 

Hele veien ser man et mønster : en metafor i seg selv kan bety hva som helst...den kan brukes eller misbrukes til mange formål...men dersom den kan brukes intelligent så kan den ha en stor verdi. Dette kan sies om ALLE metaforer. For eksempel kan man se mye likheter mellom ideen om "Gud" og ideen om "Multiuniverset" som begge i mine øyne er totalt ubegripelige og av nettopp denne grunn svært interessante ideer.

 

Når jeg reflekterer over ideer som ikke lar seg "få tak på" så forteller det meg noe om menneskesinnets nåværende begrensninger samtidig som det utfordrer dette sinnet til å "tenke utenfor de gamle boksene". Dette relaterer til og med til innovasjon og ønsket om å designe nye systemer for hverdagen og kanskje til og med bærekraftige økonomiske modeller for fremtiden : behovet for såvel som gleden i å kontinuerlig utfordre egne forestillinger angående spørsmål det alltid går an å lære mer om. Det grunnleggende problemet som ser ut til å ødelegge for oss mennesker er når vi innbiller oss at vi "har skjønt det" når virkeligheten er at vi bare ser en nanopromille av det fulle bildet og at det finnes en hel uoppdaget verden som venter på å bli oppdaget. Hvis man bare hadde kunne klare å akseptere mysteriet , realiteten i at jeg og vi ikke vet alt som er å vite , så kan alle metaforer og historier og uttrykksformer gjøre livet rikere og mere interessant.

 

Sett deg selv i en tilstand hvor alt du har blitt opplært til, ikke nødvendigvis er slik du tror de er. Observer hva som skjer, via alle sanser. Din egen overbevisning om ting, pleier å føre deg i en eller annen retning. Grunnen til at det er så mye diskusjon om hva, hvor og hvem, har med våre egne " bevissthets"profiler" å gjøre. Underbevisstheten vår, er vel egentlig det som er "livet" vårt, men vi klarer ikke å holde med den, pga hverdagen vår går for fort, i forhold til alle "profilene" den holder. Vår "våkne" bevissthet, plukker ut det underbevisstheten vår plukker ut og danner oss opp meninger utav det. Utgangspunktet er null. Man kan aldri oppnå 1, på grunn av at det blir subjektivt. Hvis du føler du har oppnådd noe, så plutselig ser du at det er litt til. Dermed har man en større tilfredstillelse ved 0. Man kan kalle det alfa eller omega, men til syvende og sist, så er det ens egen vei man hogger ut og intet annet.

 

 

 

Vel, Jesu Kristi blodige "dåp" på korset, hans død, som alle kristne er kalt til å ha del i, da den er veien til oppstandelsen og det nye livet.

 

Luk 12:50 "En dåp må jeg døpes med. Hvor nedtynget jeg er til den er fullført!" 

 

Ja, hører du hva den linjen egentlig betyr?

En dåp må JEG(Jesus) døpes med. Hvor nedtynget JEG(Jesus) er til den er fullført!

Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet!

Følger du Jesus, så går du hans vei. Du bærer korset(Dine synder).... 

 

 

Du bærer med ham hele verdens synder, du dør med ham for hele verden og vinner livets krone, ingen kan motsi deg å si at du ikke gjorde alt du kunne for verden, på dommens dag. Du har seiret !

 

Har du seiret? Sitter du ved siden av Gud og Jesus akkurat nå?

Hvor lenge er det siden du snakka med noen av dem?

 

 

Nei, du er født av dine foreldre. Du må bli født av Gud, født på ny for å komme opp i lysets hastighet der Gud er, du vil da få del i hans liv og hans makt.

 

 

Hehe.. Ble jesus født av sine foreldre? Nei, sier du sikkert. Du vil sikkert si han ble født av den hellige ånd gjennom Maria?

 

 

Jesu Kristi far er Gud, han er "født" av Gud og alle kan gjennom ham bli født på ny, få Gud til far og bli Guds barn.

 

Jeg blir igrunn bare forvirret av å høre på argumentene dine? 

Hva er så komplisert her? Gud har skapt alt, ergo er vi alle en del av han, selv Jesus? 

Rasjonell tankegang og religion hører ikke sammen gitt.

Hva så med alle som levde før jesus? alle religionene før? mener du at alle de menneskene sitter i helvete og brenner, fordi Jesus ikke hadde gidda å blitt gjenfødt ennå?

Hvis det er tilfelle, så er det ikke min gud iallefall

 

 

 

 

Hehe.. Ja, dette er velkjent i gnostisismen og buddhismen. Men den eneste gangen egoet vårt dør, er når vi dør fysisk...

 

Nei, som Jesus Kristus sa, kan du bli født på ny her og nå, himmelen er noe du kan gå inn i her og nå uten å først dø fysisk, som mange tror.

 

Dette vi snakker om nå er dåpen. Når Jesus gjorde dette for over 2000 år siden, så var ikke ting som de er i dag....

Vel, Jesu Kristi blodige "dåp" på korset, hans død, som alle kristne er kalt til å ha del i, da den er veien til oppstandelsen og det nye livet.

 

Luk 12:50 "En dåp må jeg døpes med. Hvor nedtynget jeg er til den er fullført!" 

 

Ja, hører du hva den linjen egentlig betyr?

En dåp må JEG(Jesus) døpes med. Hvor nedtynget JEG(Jesus) er til den er fullført!

Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet!

Følger du Jesus, så går du hans vei. Du bærer korset(Dine synder). 

Mitt spørsmål er da? Gjorde ikke Jesus dette for oss, så vi skulle slippe å gå rundt å tenke på helvete hele dagen?

Hvem er det som forteller oss at noe er galt? Jo, det er foreldrene våre. Hadde du aldri blitt opplært til at noe var galt, hva hadde skjedd da? Ett sant forhold med GUD, forbeholder seg ikke til skremsel, men tro og aksept av andre, enn seg selv(Egoet). Din historie skriver du hele tiden, uansett hva du tror eller føler. Hvis livet er Jesus, så kan vi vel ikke leve, uten å være i kontakt med "han"?

Hvis man gir slipp på Egoet, så gir man slipp på seg selv og ergo bare "ER"(Høres ut som gud?). Veien fører oss til sannheten uansett, men hva med å leve litt imellom? Frykt=0 Kjærlighet=1  

 

 

 

 

 

Folk er gud og Jesus er gud og Jesus ånd er gud. Flott. Da vet vi det.

Så dette var forvirrende ? Hva er vanskelig med å forstå at mange har lik personlighet og at den sterkeste personlighets typen er Gud selv ?

 

*kremt*? den sterkeste personlighetstypen? Gud sier: "I AM" 

Hvis GUD kun er den sterkeste, hvem er så resten?

 

Vel, Gud er den sterkeste, men han deler sitt jeg, sin makt med dem som velger hans side.

 

Gud har gitt deg livet. Han har aldri gitt deg makt. Hvis vi skal snakke om epletrær nå, så er hele poenget mitt borte. Han skapte oss i sitt bilde. Du må like det bildet du har fått. Nå begynner vi å snakke. Eller har du gått ifra lyshastighet, til 30 sone og fartsdumper?

 

Nei, du er født av dine foreldre. Du må bli født av Gud, født på ny for å komme opp i lysets hastighet der Gud er, du vil da få del i hans liv og hans makt.

 

Hehe.. Ble jesus født av sine foreldre? Nei, sier du sikkert. Du vil sikkert si han ble født av den hellige ånd gjennom Maria?

Var det ikke snakk om noe leire som gud blåste liv i for å skape mennesket?

Hvem blåser liv i oss da? Hvis jeg blir født av mine foreldre, så har de fått liv og gitt det videre til meg da?

Hmm.. 

Tolkning kan føre oss langt av sted. Det er ditt bilde, så det har du all rett til å tegne slik du selv vil. Personlig tror jeg gud liker best tegninger som små barn lager, for de er ikke preget av så mye annet enn sin kjærlighet til å gjøre akkurat det de gjør der og da, som det eneste som egentlig betyr noe. Men selv om jeg tror det, så går jeg ikke rundt i gatene og synger bæ bæ lillelam til meg selv heller, bare for å føle meg som ett barn, slik gud skal like meg mer. Han liker deg jo vel akkurat slik du er med alle dine feil og mangler, akkurat slik som din mor og far gjør? Hvis ikke, så tror jeg ditt personlige forhold er mer ett selvbedrag, enn noe annet? 

 

 

Hehe.. Ja, dette er velkjent i gnostisismen og buddhismen. Men den eneste gangen egoet vårt dør, er når vi dør fysisk...

 

Nei, som Jesus Kristus sa, kan du bli født på ny her og nå, himmelen er noe du kan gå inn i her og nå uten å først dø fysisk, som mange tror.

 

Dette vi snakker om nå er dåpen. Når Jesus gjorde dette for over 2000 år siden, så var ikke ting som de er i dag. Du skjønner, siden du nevner dette, så blir dette å se på de "nivåene" jeg pratet om tidligere. Grunnen til at vi krangler og kriger, kjemper mot hverandre, er fordi vi er ulike. Dagens samfunn har blitt så hektisk at ingen har tid til å tenke på slikt lengre. Der har vi ytterpunkter. Det handler ikke om hvem som har rett og ikke. Alle har rett til himmelens rikdom. Snu det andre kinnet til. Det er lett å nå "nirvana" i en meditativ tilstand. Å se objektivt kalles det. Å se utenom egoets subjektive perspektiv på sansenes begrensninger. Men vi vil ha ett liv her på jorden og prøve å forme det etter oss selv. Vi vil alle forskjellige ting i livet, ingen er like. Vi må respektere hverandre og se at vi er på samme vei, bare noen ligger foran og andre bak. Vi kan ikke dømme dem, eller sette grenser for deres potensiale fordi. Det er feil.

 

 

 

Folk er gud og Jesus er gud og Jesus ånd er gud. Flott. Da vet vi det.

Så dette var forvirrende ? Hva er vanskelig med å forstå at mange har lik personlighet og at den sterkeste personlighets typen er Gud selv ?

 

*kremt*? den sterkeste personlighetstypen? Gud sier: "I AM" 

Hvis GUD kun er den sterkeste, hvem er så resten?

 

Vel, Gud er den sterkeste, men han deler sitt jeg, sin makt med dem som velger hans side.

 

Gud har gitt deg livet. Han har aldri gitt deg makt. Hvis vi skal snakke om epletrær nå, så er hele poenget mitt borte. Han skapte oss i sitt bilde. Du må like det bildet du har fått. Nå begynner vi å snakke. Eller har du gått ifra lyshastighet, til 30 sone og fartsdumper?

 

 

 

Og våre egne bekymringer, får oss til å "falle"

 

Du må tro på deg selv dvs. Gud 

 

PS: Ikke ditt Ego (det falske selv) det er hele tiden bekymret for dagen og morgen dagen

 

Egoet vårt er som lotusblomsten, eller en løk. Det er "din egen kryptering" om du vil kalle det det. Nuet har alltid vært der. Vi må ikke lure oss selv å tro at vi kan være uten egoet vårt, siden det er alle "skalla" vi har lagt på oss, siden vi ble født. Det er personligheten vår. Alle indre og ytre påvirkninger, som har gjort oss til den vi er. Vi er nærmest oss selv, når vi har minst påvirkninger som jobber imot oss. Er vel en grunn til at meditasjon har blitt så populært i dagens hektiske samfunn. Vi klarer ikke legge ifra oss hverdagen lengre og faktisk slappe av og nyte "nuet". Tid er relativt, slik Einstein så fint bemerket. Innerst inne ligger kilden uansett. Så jeg personlig gruer meg ikke til evig "pinsle og fortapelse".

 

Nei Egoet må dø, for at du skal kunne bli fri og få Gud som ditt nye indre sentrum

Hehe.. Ja, dette er velkjent i gnostisismen og buddhismen. Men den eneste gangen egoet vårt dør, er når vi dør fysisk.

Snakkes mye om eliminering av ego og alt det der, via medistasjon. Kundalini osv. Det er nettop der vi har den binære funksjonen i livet som vi kjenner det. Fødsel=0 Død=1.

Det som skjer mellom 0 og 1 er det vi kjenner som livet(Datainformasjon). Grunnen til at vi er så glad i babyer osv er fordi vi ser "guds sanne lys". Det samme rett før vi dør. Tid sakner ned når man ligger på dødsleiet. Vi ser ting på en helt annen måte, når vi har tid til å se, utenom våre 5 fysiske sanser.

 

 

Folk er gud og Jesus er gud og Jesus ånd er gud. Flott. Da vet vi det.

Så dette var forvirrende ? Hva er vanskelig med å forstå at mange har lik personlighet og at den sterkeste personlighets typen er Gud selv ?

 

*kremt*? den sterkeste personlighetstypen? Gud sier: "I AM" 

Hvis GUD kun er den sterkeste, hvem er så resten?

 

Og våre egne bekymringer, får oss til å "falle"

 

Du må tro på deg selv dvs. Gud 

 

PS: Ikke ditt Ego (det falske selv) det er hele tiden bekymret for dagen og morgen dagen

 

Egoet vårt er som lotusblomsten, eller en løk. Det er "din egen kryptering" om du vil kalle det det. Nuet har alltid vært der. Vi må ikke lure oss selv å tro at vi kan være uten egoet vårt, siden det er alle "skalla" vi har lagt på oss, siden vi ble født. Det er personligheten vår. Alle indre og ytre påvirkninger, som har gjort oss til den vi er. Vi er nærmest oss selv, når vi har minst påvirkninger som jobber imot oss. Er vel en grunn til at meditasjon har blitt så populært i dagens hektiske samfunn. Vi klarer ikke legge ifra oss hverdagen lengre og faktisk slappe av og nyte "nuet". Tid er relativt, slik Einstein så fint bemerket. Innerst inne ligger kilden uansett. Så jeg personlig gruer meg ikke til evig "pinsle og fortapelse".

 

 

 

 

 

Jeg kan kalle meg "troende" på den måten at jeg tror på en slags "skaper/gud", men ikke nødvendigvis på alle de som skal "eie" sannheten til den skaperen, ved å referere til gamle skrifter.

 

Vi mennesker er jo jo som alt annet i universet bare energi, eller bølger som har forskjellige frekvenser.....

Ja men de bølgene er bærere av informasjon (ånd) som kan materialisere seg og bli det universet du ser. Når bølgene går under lysets hastighet blir de materie (partikler)

 

Se der ja, du skjønte jo hva jeg mente med en gang jo   

 

Var ikke så vanskelig, sett fra lysets hastighet

 

Hehe.. (tommelopp). Men da ser du kanskje det store bildet også, ikke bare en gjengitt historie ( etc bibel, koran, torah, skjønnheten og udyret)? 

 

Ja, alt er (egentlig) ett

 

Og våre egne bekymringer, får oss til å "falle"  

 

 

 

Jeg kan kalle meg "troende" på den måten at jeg tror på en slags "skaper/gud", men ikke nødvendigvis på alle de som skal "eie" sannheten til den skaperen, ved å referere til gamle skrifter.

 

Vi mennesker er jo jo som alt annet i universet bare energi, eller bølger som har forskjellige frekvenser.....

Ja men de bølgene er bærere av informasjon (ånd) som kan materialisere seg og bli det universet du ser. Når bølgene går under lysets hastighet blir de materie (partikler)

 

Se der ja, du skjønte jo hva jeg mente med en gang jo   

 

Var ikke så vanskelig, sett fra lysets hastighet

 

Hehe.. (tommelopp). Men da ser du kanskje det store bildet også, ikke bare en gjengitt historie ( etc bibel, koran, torah, skjønnheten og udyret)? 

 

Jeg kan kalle meg "troende" på den måten at jeg tror på en slags "skaper/gud", men ikke nødvendigvis på alle de som skal "eie" sannheten til den skaperen, ved å referere til gamle skrifter.

 

Vi mennesker er jo jo som alt annet i universet bare energi, eller bølger som har forskjellige frekvenser.....

Ja men de bølgene er bærere av informasjon (ånd) som kan materialisere seg og bli det universet du ser. Når bølgene går under lysets hastighet blir de materie (partikler)

 

Se der ja, du skjønte jo hva jeg mente med en gang jo   

Jeg kan kalle meg "troende" på den måten at jeg tror på en slags "skaper/gud", men ikke nødvendigvis på alle de som skal "eie" sannheten til den skaperen, ved å referere til gamle skrifter.

Vi mennesker er jo jo som alt annet i universet bare energi, eller bølger som har forskjellige frekvenser. 

For alt vi vet, så kan jo vi faktisk leve i "The matrix", slik noen forskere nå spekulerer i. Verden rundt oss har jo mange likheter med binær kode slik man finner i datamaskiner. Jeg tror ikke at hvis gud finnes, at han dømmer noen til helvete, hvis man ikke tror på ham.

Grunnen til det, er nettop at hvis GUD virkelig er allvitende og alt-elskende og har skapt oss, så hadde han ikke trengt å sette oss på en prøve, for han hadde allerede visst svaret på hvem vi var.

Vi er alle ifra samme opphav, så hvorfor skal han dømme noen, utifra hypoteser som andre forteller oss, men han selv ikke forteller. Dette ligger i vår natur, at vi må skape mening om omgivelsene rundt oss. Vi er alle på forskjellige "nivå" i livet og mange religiøse har jeg merka er personer som har hatt en tung periode i livet, plutselig har funnet "frelse" i religion. Det er for meg ganske logisk, ettersom personer som har det vanskelig, trenger noe å støtte seg opp rundt.

Tar vi utgangspunkt i det binære systemet, så har alt en motpol. "Av og På", "Pluss eller Minus". Uten motpoler, så hadde ingenting fungert. Ifølge skapelsesberetningen, så startet jo alt med "Ordet"(en lydbølge). Hvis man tenker litt "Butterfly effect" her, så er jo kanskje ikke det så usannsynlig? Jeg tror igrunn alt er en stor symbiose. Hver lille historie og hver personlighet er det som utgjør livet.

Avslutningsvis tror jeg og har selv opplevd at man som regel finner det man selv leter etter.