Baremeg123

Jeg er redd for å ta feil valg, og det fører vel til at jeg tar endel feil valg, fordi jeg følger angsten i stedet for magefølelsen. Syns ikke det er så lett, for å si det litt mildt.

Endte opp med å sende en melding på Facebook til kameraten hans, som er i familie med han. Men fikk ikke noe svar, så vet ikke om det bare stoppet der eller om han sa noe til vedkommende, og han bare ikke ønsket kontakt. Kjipt, men jeg prøvde i hvert fall.

Men visste ikke at meldinger til ikke-venner gikk til en annen innboks man ikke får varsel om, og ikke alle vet om engang, så da er jeg kanskje like langt

 

Endte opp med å sende en melding på Facebook til kameraten hans, som er i familie med han. Men fikk ikke noe svar, så vet ikke om det bare stoppet der eller om han sa noe til vedkommende, og han bare ikke ønsket kontakt. Kjipt, men jeg prøvde i hvert fall.

 

Bra jobba. Klapp på skuldra

 

Takk, takk

Endte opp med å sende en melding på Facebook til kameraten hans, som er i familie med han. Men fikk ikke noe svar, så vet ikke om det bare stoppet der eller om han sa noe til vedkommende, og han bare ikke ønsket kontakt. Kjipt, men jeg prøvde i hvert fall.

Jeg bare lurer på, sjekker "alle" spamfolder med jevne mellomrom? Vet jeg har havnet i søppelpost flere ganger, så er alltid litt usikker når jeg sender mail til nye folk, og ikke får svar. Kan jeg regne med at de har sett den uansett liksom, selv om den skulle havne i søppelposten.

Takk for det, takk til deg også Turtledove

Føler det hadde vært enklere hvis jeg kunne tatt kontakt med han direkte ja, han har dessverre ikke facebook, og jeg har ikke noen annen måte å nå han på, annet enn å spørre en i familien hans. Da blir jeg redd for hva de tenker og, har ikke lyst til å skape noe drama akkurat. De kjenner forøvrig ikke meg, annet enn at de visste om meg den gangen. Jaja.

Jeg vet ikke helt. Hvis en gammel bekjent plutselig tok kontakt en dag etter 5 år og deretter dumpa alle sine problemer på meg hadde jeg blitt skeptisk.

 

Ellers skriver du at han hadde 'moved on', var det noe forhold mellom dere ? Er du ute etter noe mer enn bare en samtale partner ?

 

Så har du tredjeparten her, kona hans, hvordan vil hun reagere på at han plutselig har masse kontakt med for henne en ukjent kvinne ? Tenk over hva du kan ødelegge her. Ikke alle kvinner setter like stor pris på at mannen deres har lange dype samtaler med andre kvinner.

Det er ikke på noen måte snakk om å dumpe problemene mine på noen. Jeg ønsker bare å få tilbake kontakten med en gammel venn. Og det har aldri vært noe annet enn vennskap mellom oss, ikke er jeg ute etter noe mer heller, virkelig ikke. Med "moved on", mente jeg bare at han hadde gått videre med livet sitt, etter å ha hatt det trøblete en periode, det hadde ikke noe med meg å gjøre.

Er jo nettopp det du beskriver jeg er redd for. Jeg vil ikke ødelegge noe eller skape problemer, men jeg savner vennskapet vårt, og skulle ønske det gikk an å ta opp kontakten igjen, som venner.

Vet jeg bekymrer meg for mye. Syns det er skummelt å ta kontakt med familien hans for å spørre om han, men får vel se om jeg klarer å grave fram motet til det. Vanskelig når jeg er så utslitt og utafor også, klarer jo nesten ikke å tenke og vurdere ting.

Takk for svar

Takk for svar

Jeg hadde både tlf nr og emailadresse, men han byttet begge deler ganske ofte, og er ikke på sosiale medier, så jeg har ikke noen direkte kontaktopplysninger nå. Dvs jeg prøvde en av hans gamle emailadresser, da den så ut til å være i bruk, men jeg vet jo ikke om han bruker den, og om han gjør det, om han har sett mailen min. Så hvis jeg skal prøve mer, må jeg gå gjennom familiemedlemmer. De kjenner ikke meg, og jeg er redd for at de skal syns det virker teit eller no. Jada, jeg er redd og usikker så det holder. Men fint å høre hva andre tenker!

Jeg har vært i en ganske fortvila situasjon i godt over et år, og siden jeg ikke klarte å komme meg ut av den, endte det mye verre enn jeg hadde kunnet forestilt meg. Uansett, så sliter jeg skikkelig nå, og da merker man veldig godt at man ikke har noen venner. Sliter med å komme meg gjennom dagene, og blir litt desperat etter å ha noen å kunne snakke med noen ganger. Det har jeg ikke. Det er da jeg føler behov for å gjenoppta kontakten med noen jeg pleide å snakke med før. Hadde en venn i 4 år, vi snakket om masse forskjellig, og hadde ganske store problemer begge to. Så vi var gode venner, snakket mest over msn, siden vi ikke bodde i nærheten av hverandre, men vi møttes også flere ganger over en periode. Men så mistet vi bare kontakten for ca 5 år siden, og jeg vet at han har moved on og skaffet seg et nytt liv, gifta seg har han også gjort, og det er vel den største grunnen til at jeg lurer på om det er ok å ta kontakt igjen. Vi var bare venner, og jeg er jo ikke ute etter noe annet enn å snakke. Men jeg blir aldri helt klok på om det er greit eller ikke å ha venner av det motsatte kjønn, når den ene er gift. Og i dette tilfelle, prøve å gjenoppta kontakten med en gift mann, når jeg er jente.

Har nesten på følelsen av at det ikke er greit, og det syns jeg er veldig dumt. Hadde vi vært samme kjønn, hadde det jo ikke vært noe problem i det hele tatt, men det er jo akkurat det samme forholdet (vennskap), så det er jo veldig dumt hvis man ikke kan være venner lenger kun fordi man er av motsatt kjønn.

Uansett hadde det bare vært snakk om å prate litt over internett, oppdatere seg på hva som har skjedd siden sist og sånn. Å møtes er uaktuelt pga avstand.

Jeg er redd for å trenge meg på, skape noe slags vanskeligheter for folk, eller at det skal være upassende på noe vis, samtidig som jeg er redd for avslag/bli avvist. Er ekstra redd for det nå fordi jeg er veldig redusert og sårbar pga alt som har skjedd de siste åra. Derfor skal det nok litt til at jeg tør. Syns bare det hadde vært kjekt å vite om det er greit å ta kontakt med folk sånn eller ikke, selv om det sikkert er forskjellige meninger om det også.