spamboth

Ja det betyr skal. Det er ikke nødvendigvis markedspris som skal brukes. Faktisk brukes normalt ikke begrepet markedspris i denne sammenhengen i det hele tatt. Ekspropriasjonserstatningsloven regulerer dette. I prinsippet kan man alltid stille spørsmål om loven er i tråd med Grunnloven, men i praksis er den nok stort sett det.

 

I korte trekk sier ekspropriasjonserstatningsloven at det er det høyeste av tre ulike størrelser som skal bestemme erstatningen størrelse, salgsverdi(dersom dette ikke er det samme som markedspris er det iallfall ikke langt unna), bruksverdi eller kostnaden ved å kjøpe ny eiendom til tilsvarende bruk. Det er noen unntak fra dette som jeg ikke går nærmere gjennom, men disse er utformet slik at det aldri vil kunne bli tale om lavere erstatning enn salgsverdien, eventuelt bare høyere.

 

Om dette følges i praksis vet jeg vel strengt tatt ikke, men det ville overraske meg stort om det er vanlig at folk finner seg i en erstatning som ligger langt under det de har krav etter loven. Dersom man ikke får minst salgsverdi vil det definitivt være smart å gå til søksmål. 

 

Edit: Dersom du vil lese hva høyesterett har å si om grunnlovsbestemmelsen kan du følge denne linken og lese den såkalte kløftadommen, prinsippene ekspropriasjonserstatningsloven bygger på har sitt opphav i denne dommen: http://aass.nl/juss/dommer/Kloftadommen.pdf

For at det skal være uberettiget vinning må tiltalte ha hatt en form for fortjeneste (vinning, men ikke nødvendigvis i kroner og øre), og det må være en fortjeneste han ellers ikke hadde hatt krav på (uberettiget).

 

Hvis han har rett i barnefordelingssaken er vinningen ikke uberettiget. Hvis han tror han har rett i barnefordelingssaken har han ikke utvist forsett.

Er det ikke uberettiget vinning å få TS til å avslutte saken tidligere enn hun ellers ville gjort, uavhengig av om han ville vunnet til slutt uansett? Med den logikk at å slippe å gjennomføre en rettsprosess for å få sin rett er bedre enn å måtte gjennomføre prosessen, og dermed en vinning. Og at denne vinningen er uberettiget fordi hun har rett på å få saken gjennomført, og målet med utpressingen er at hun skal gi opp denne retten. 

Spm. 1

 

Det beror på en konkret vurdering hva som er kapitalinntekt og hva som er virksomhetsinntekt, der særlig graden av aktivitet som legges i forvaltningen av utleieobjekt(ene) og størrelsen på inntektene er viktig. Skatte ABCen som du viser til er kun veiledende, så det er ikke nødvendig å ta stilling til om kollektivet er en eller seks boenheter, som jeg antar at er det som forvirrer deg.

 

I utgangspunktet vil jeg tror at utleie av et kollektiv ikke krever mer aktivitet av deg og gir forsåvidt beskjedene inntekter at det er å anse som kapitalinntekter. Men dersom du bruker unormalt mye tid på utleien og inntektene er uvanlig store kan det trekke i retning av at det er virksomhet, også at du driver korttidsutleie deler av året trekker i den retning. Det kan muligens også ha en viss betydning om du leier ut rommene på individuelle avtaler eller samlet.

 

Dersom du kan si litt om størrelsen på inntektene og hvor mye tid du bruker, og gjerne også om du leier ut rommene individuelt er det lettere å gi et sikkert svar.

 

Spm. 2

 

Her hjelper det om du kan klargjøre hvilken sammenheng dette sitatet fremkommer i. I utgangspunktet vil jeg tro man snakker om dagsreiser. Du har f.eks. arbeidssted Oslo, men noen dager reiser du til Hamar om morgenen jobber der gjennom dagen, og drar tilbake til Oslo om kvelden. Edit: Jeg fant ut av hva du snakker om, det er snakk om satsen som skal brukes for fradrag ved reiser tilknyttet utleien. Det er som jeg sier, spørsmålet er om det er 10 eller flere dager hvor du reiser i forbindelse med utleien per år, de trenger ikke være sammenhengende. Dersom du f.eks. reiser til utleieobjektet en gang i måneden vil dette være 12 dager i året, og dermed overskride grensen. 

 

"Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år."

 

Det stilles to vilkår for at man skal kunne straffes. For det første må oppfordringen være offentlig.

Så det er ikke straffbart å oppfordre noen til å utføre en kriminell handling, hvis man ber dem uten at noen andre hører det?

Jo, det kan det etter forholdene være, men da er det andre regler som er relevante, de kan variere noe med typen straffbarhandling man oppfordrer til, det mest generelle er kanskje psykisk medvirkning. Det innebærer at man medvirker til å gjøre det lettere for hovedmannen (den som begår den straffbare handlingen) å begå den, gjennom å være en psykisk støtte, f.eks. ved å oppfordre eller si at man synes det er lurt å begå handlingen. Her er det dog et krav om at noen faktisk begår eller i det minste forsøker å begå en straffbar handling, og at man faktisk har bidratt til å gjøre det lettere å begå den.

Utgangspunktet er at vi har ytringsfrihet; man kan si, eller skrive, hva man vil. Noen begrensninger finnes dog. Disse knytter seg til bestemte typer ytringer, f.eks. rasistiske eller hatefulle ytringer eller oppfordring til straffbare handlinger.

 

I dette tilfellet er det eventuelt forbudet mot å oppfordre til straffbare handlinger i straffelovens § 183, som lyder: "Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år."

 

Det stilles to vilkår for at man skal kunne straffes. For det første må oppfordringen være offentlig. Hva dette nærmere innebærer er omhandlet i straffelovens § 10. Jeg går ikke nærmere inn på disse reglene, som i og for seg er interessante, men nøyer meg med å si at publisering på en nettside kan oppfylle dette vilkåret, men at det beror på en konkret vurdering. Jeg vil tro vilkåret er oppfylt i dette tilfellet.

 

Videre må man altså oppfordre til en straffbar handling. Dette er selvsagt et tolkningsspørsmål, men noen generelle retningslinjer kan gis. Vi er her på et området hvor det er snakk om å innskrenke ytringsfriheten, det tilsier at man må vise varsomhet med å tolke bestemmelsen for vidt. Videre innebærer det alt selv om en handling ligger innenfor det naturlige ordlyden av bestemmelsen må man likevel vurdere om å straffe handlingen vil være en rimelig innskrenkning av ytringsfriheten. Alt i alt kan vi si at oppfordring må være relativt klar, og at det må være sannsynlig at noen faktisk oppfatter det som en oppfordring til å begå handlingen. F.eks. å si at en straffbarhandling er av det gode eller smart vil nok i seg selv ikke være nok. Iallfall ikke med mindre det skjer med et slikt publikum og på en slik måte at det er naturlig for den som hører det å forstå dette som en klar oppfordring.

 

I dette konkret tilfellet snakker vi om en klart satirisk artikkel, som neppe kan leses bokstavlig av noen, det er neppe nok. Og selv om den hadde vært alvorlig ment er det fortsatt ikke klart at den er over grensen, artikkelen sier ikke at folk bør hvitvask penger, bare hvordan man enkelt kan gjøre det.

 

Edit: Det er kanskje greit å si noe om å sensurere humor mer generelt. Det skal svært mye til for at domstolene skal velge å sensurere kunst eller kulturuttrykk. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe eksempel på humor som ikke ville blitt akseptert. Det måtte isåfall være tilfeller der man bare kaller noe humor, men det er klart at formålet ikke er å underholde og at man i stedet bare bruker betegnelsen humor for å forsøke å skaffe seg frihet til å si ting man ellers ikke kunne sagt.

De fleste hypoteser for hvordan homfili kan overleve hvis det er genetisk betinget bygger på en idé om at homfili er et resultat av bestemte kombinasjoner av gener, ikke enkeltgener. Det finnes også hypoteser hvor et enkeltgen kan være årsaken, men da må dette genet fungere ulikt i kvinner og menn eller fungere ulikt basert på miljøfaktorer.

 

Denne artikkelen redgjør for en hypotese: http://www.newscientist.com/article/dn6519-survival-of-genetic-homosexual-traits-explained.html#.VYkzf1LzEaM

Hovedtanken her er at de samme gene som medfører homofili i det ene kjønnet medfører at det andre kjønnet får flere barn/mer vellykkede barn, slik at en familie med dette genet i sum får mer avkom.

 

Denne for en annen: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10763427

Her er tanken at det finnes en rekke enkeltgener som trekker i retning av homfili, uten at de medfører homfili i seg selv, bare når man når en kritisk masse av slike gener i et individ blir individet homfilt. Når man har en del av disse genene, men ikke mange nok til å bli homfil, lykkes man bedre med å produsere vellykket avkom, f.eks. gjennom å være en bedre forelder.

 

Min yndlingshypotese er basert på en studie gjort på en urbefolkning i Sør-Amerika hvor homfili er kulturelt akseptert, slik at man kan regne med at de indvidene som er homfile ikke holder det hemmelig og man får et mest mulig riktig bilde. Denne studien hadde to funn. For det første er det større sannsynlighet for at en person med mange eldre søsken er homfil enn at en uten eldre søsken er det. For det andre at homfili menn var mer omsorgsfulle ovenfor barn enn andre menn, men bare barn innen egen familie. Hypotesen er at det faktum at man har eldre søsken på et eller annet vis "aktiverer" et eller flere gen som disponerer for homfili. Et slikt gen kan være positivt i et evolusjonsperspektiv fordi dette ene homfile individet kan bidra i omsorgen for alle søknenes barn(minst 25% av disse vil i gjennomsnitt være bærere av "homfili-genet") slik at disse lykkes bedre.

 

Et talleksempel kan vise hvordan dette er fordelaktig for det homfile individets gener. La oss si at individet ville fått fire barn dersom det ikke var homfilt, og at hvert av disse barnene i snitt ville fått fire barn hver. To generasjoner senere har da dette individet videreført 4 kopier av alle sine gener(hvert av barnebarna har 25% av individets gener). Motsatt kan vi tenke oss at individet ved å være homfil bidrar til at hver av søknenes barn i snitt får to flere barn hver. La oss videre si at individet har fem søsken som hver får fire barn, tilsammen 20, som igjen får 2 ekstra barn hver grunnet individets bistand i omsorgen av dem, tilsammen 40 barn. Disse 40 barnene deler ikke 25% av individets gener, slik som barnebarnene, men 12,5%, men siden de er flere vil det i den samme generasjonen som barnebarnene ville levd i eksistere 5 eksemplarer av alle individets gener på grunn av hans innsats. Dette litt forenklede eksemplet viser altså at en strategi hvor man ofrer egen reporduksjon for å kunne bidra til sine søkens reproduktive suksess i stedet kan lønne seg.

 

Jeg finner dessverre ikke denne siste studien, men det er ikke så farlig, den er ikke konklusiv uansett, det er ideen som er viktig.

 

Jeg forstår ikke helt hvorfor så mange muslimer ikke vil ha innføring av guds lover?

 

Er ikke merkeligere enn at at det finnes flere trosretninger innen islam på samme måte som i kristendom, hinduisme, etc. Og innen sharia er det tre lovskoler som tidvis tolker forskjellig osv.

 

Dessuten er majoriteten av muslimske land etterhvert påvirket av sekulære lover og justisvesen, og samfunn som sådan forandrer seg.

 

Det er langt flere enn tre lovskoler. Sunnimuslimer har fire store og flere små, Shiamuslimer tre store og flere små, og i tillegg en rekke andre som ikke er knyttet til noen av de to. 

Ser du har markert tråden som løst, men kommer med noen råd likevel.

 

Først: Ikke sult deg, eller slutt helt å leve, fordi du skal betale ned kredittkortgjeld, det er neppe verdt det. Denne forskriften inneholder satser for livsopphold i gjeldssaker: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-06-13-724. Med andre ord har samfunnet bestemt at enslige har rett til å beholde ca. 8000 kroner + boutgifter uansett hvor mye gjeld de har. Selv om du tjener nok til å betale ned på vanlig måte(se nedenfor) anbefaler jeg at du bruker det som en rettesnor for hvor mye penger du bør bruke på annet enn å betale ned gjeld.

 

Det første du bør gjøre er å finne ut om du tjener nok til å dekke rentene på kortene. Du sier 450 000,-, om alt virkelig er kredittkort gjeld antar jeg at du har en rente på minst 20% i snitt, trolig mer, det blir 90 000,- i året. om vi legger til 8000,- i mnd i boutgifter og det samme i livsopphold må du tjene 282 000,- for at det skal være realistisk at du kan betjene rentene. Du må selvsagt sette inn dine egne tall, men om du gjør denne utregningen og finner ut at du ikke kan betjene rentene bør du ta kontakt med NAV for gjeldsrådgivning med sikte på å få en gjeldsordning så fort som mulig. Om du fortsetter å forsøke å betale gjør du ikke annet enn å plage deg selv, resultatet blir bare at gjelden vokser og du trenger uansett en gjeldsordning til slutt for å bli gjeldsfri. Les mer om gjeldsrådgivning og gjeldsordning her: https://www.nav.no/no/Person/Flere+tema/Sosiale+tjenester/%C3%98konomisk+r%C3%A5dgivning+og+gjeldsr%C3%A5dgivning.87499.cmsog her: http://no.wikipedia.org/wiki/Gjeldsordning.

 

Mens du venter på rådgivning hos NAV bør du beholde penger selv i tråd med livsoppholdssatsene ovenfor, og fordele resten på krditorene etter hvor mye du skylder. Dersom du ikke greier å fordele det riktig bør du sette pengene til side(de vil uansett gå tilkreditorene når du får gjeldsordning). Det du absolutt ikke bør gjøre er å bruke de, eller kanskje enda verre betale mye til noen kreditorer og lite eller ingenting til andre, det kan gjøre det vanskligere å få en gjeldsordning.

 

Dersom du kan betjene rentene bør du vurdere om du tjener nok til å kunne betale ned gjelden fortere enn 5 år, med andre ord legge til 90 000,-(450 000/5) til beløpet du fikk i regnestykket over. Dersom du ikke tjener så mye er gjeldsordning fremdeles den beste løsningen, både fordi det er den raskeste måten å bli gjeldsfri og fordi du neppe kan holde tritt med betalingene kreditorene krever i følge sine vilkår, og dermed risikerer å bli sendt til inkasso med alle problemene det medfører. Det kan være vankligere å få gjeldsordning i en slik situasjon, men du bør uansett søke gjeldsrådgivning hos NAV slik at du får avklart situasjonen.

 

Dersom du tjener godt nok til å betale ned fortere enn 5 år er du både heldigere og uheldigere stilt. Uheldigere fordi du lever over evne i dag, om du levde så moderat som du burde, og som det er fullt mulig å gjøre, ville du vært i stand til å betjene gjelden din, du må med andre ord belage deg på å stramme inn betraktlig. Heldigere fordi når du har greid å stramme inn har du mer frihet. Du kan vurdere om du vil leve på minstesatsene over og betale ned fortere, eller om du vil betale ned over 5 år og ha litt mer å leve for i mellomtiden. Eller til og med leve for mindre og betale ned enda fortere, men de fleste har problemer med å greie det og det koster for mer enn det smaker. Er du i denne situasjonen bør du greie å finne ut av ting på egenhånd, men du må gjøre det nå, om du fortsetter i samme spor vil gjelden fort vokse slik at du havner i et av alternativene ovenfor, ta grep i dag.

 

Jeg anbefaler hele veien gjeldsrådgivning hos NAV. Dette tar litt tid, og NAV er ikke alltid fantastiske, men for de fleste er det det beste alternativet. Det kan være vanskelig å forhandle med kreditorer og søke gjeldsordning selv, NAV har standard rutiner, som alle kreditorer er vel kjent med, slik at ting går lettere.

Dette spørsmålet er like meningsfullt som å spørre om vi kan innføre romerrett i Norge. Akkurat som romerretten(som på mange måter ligger til grunn for moderne kontinental rettstekning) er Sharia et gammelt regelsystem som opprinelig var ensformet, men som i dag har et utall ulike forgreninger som har helt ulike svar på ulike spørsmål. For at det skal være mulig å svare på spørsmålet må du med andre ord svare på hvilken retning innen Sharia du lurer på om kan innføres.

 

Generelt vil nok svaret være at det er svært vanskelig fordi internasjonale forpliktelser(menneskerettigheter, EØS-avtalen, andre bi- og multilaterale traktater) setter så store begrensninger på norsk lovgivning at det i praksis vil være umulig å innføre et system utenfra som ikke tar hensyn til disse forpliktelsene.

 

Forøvring synes jeg det er litt usmaklig å linke til en eller annen artikkel som gir et eller annen eksempel på en forferdelig dom og trekke gnerelle slutninger fra dem. Det blir omtrent som om jeg skulle vise til en eller annen dom fra en nazi-domstol, eller en latterfremkallende erstatningssak fra USA og bare på det grunnlaget avskrive Civil Law eller Common Law som uholdbare rettssystemer. Jeg har ingen problemer med å kritisere Sharia(og gjør det gjerne), men da må det være gjennom å vise at systemet er uheldig, ikke at en eller annen mer eller mindre kompetent dommer i en fjelllandsby har avsagt en dårlig dom. 

Jeg sier ikke at det er søkt at leietakeren kan kreve å sitte på alle nøkler, jeg sier at de rettsvirkninger du synes å hente fra det faktum at det ikke er krevd er det.

 

Det er mulig juridisk teori har "slått fast" dette og at det er gjeldende rett. Det ville jo vært naturlig å lovfeste ved revisjonen av ny husleielov i så tilfelle, men jeg har ikke lest artikkelen det vises til og har ikke kopien min av boligrett her. Det er uansett ikke hovedpoenget. Du synes å se det faktum at leietaker ikke har alle nøkler som en slags aksept av at utleier bygger om. Det sliter jeg virkelig med å se noe grunnlag for.

Boligrett(antar du snakker om Wyllers bok) har dette å si om saken i kapittel 3.3311:

 

"Leier har ikke bare rett til å bruke leiligheten selv, han kan også nekte andre å bruke den, det er mao. tale om en eksklusiv bruksrett. Det viktigste utslag av dette er at han ikke behøver å finne seg i at utleieren har adgang til leiligheten. En ordning med at utleier har egen nøkkel eller en universalnøkkel til alle leilighetene, behøver han ikke å finne seg i.180 Leieren kan kreve å få overlevert alle nøkler til leiligheten, og får han ikke det, kan han skifte lås uten at utleier kan protestere."

 

Jeg synes du går litt langt i å tillegg det virkning at utleier har fått en nøkkel på forespørsel Star Fox. Dersom det ikke er sagt annet enn oppussing er det etter min mening mest naturlig å forstå det som slik oppussing loven gir utleier rett til å foreta. I praksis er det vel mer naturlig at man samtaler om saken noe mer detaljert før nøkkelen overleveres. Dersom det i en slik samtale fremgår at det er snakk om så omfattende arbeider at de krever samtykke etter § 5-4 og leitaker fremdeles overlever nøkkelen uten å protestere, verken umiddelbart eller etter han har fått tid til å områ seg, er jeg enig i at det må kunne forstås som et samtykke. Om det på det annen side ikke har fremgått klart må man huske at det er utleier som har plikt til å innhente samtykke, og han bør derfor bære risikoen om han ikke har sørget for å få et tilstrekkelig klart samtykke. 

Einar Mo har skrevet en artikkel i Lov og Rett 1992 s. 552-558 om dette temaet. Han konkluderer med at utleier ikke har rett til å beholde nøkkel med mindre det er avtalt, og at leitaker kan skifte lås dersom utleier nekter å gi ifra seg en nøkkel han ikke har krav på å ha. Kort fortalt begrunner han dette i at man må anta at uinnskrenket råderett er avtalt der det ikke er holdepunkter for noe annet. Det finnes så vidt jeg kan se ingen rettspraksis på dette området og både loven og forarbeidene er tause, så konklusjonen er selvsagt usikker, men ikke helt søk. 

Jeg er noen cm høyere enn deg, rett over 2 meter, målte akkurat beina mine, 113cm, omtrent akkurat samme forholdstall med andre ord, tror det er ganske normalt. Du er trolig nesten utvokst, så veksthemmende hormoner vil nok ha begrenset innvirkning, er heller ikke sikker på om du får det, du er ikke så høy at det er særlig sannsynlig at du har en hormonforstyrrelse. Ellers kan jeg forsikre at ubehaget går over, jeg følte også at jeg var veldig høy når jeg var på din alder. Nå, noen år senere, tenker jeg nesten ikke over det, de eneste gangene jeg føler meg rar er når jeg må se rett frem for å se noen inn i øynene, har aldri opplevd å måtte se opp som blir nevnt over her, men ser for meg at det ville vært litt av et sjokk. 

 

Ellers er ikke 2 meter høyere enn at det ikke medfører så veldig mange praktiske problemer. Du passerer fremdeles under en vanlig dørkarm uten å stange, du kan kjøre stort sett alle biler uten særlig ubehag, det går ann å finne klær så lenge man ikke handler de korteste versjonene osv. Jeg anbefaler dyner med ekstra lengde, var en fantastisk følelse for meg når jeg kunne dekke til beina og ha dyna oppunder haken samtidig, vanlig seng medfører ingen problemer.

 

Om du fremdeles er skeptisk kan du trøste deg med at du blir rik av å være høy: http://www.livescience.com/5552-taller-people-earn-money.html

Hei,

Se husleieloven § 2-4. I forarbeidene er det presisert hva som blant annet ligger i dette:

 

Videre vil uttrykket favne om forhold utenfor selve husrommet, forutsatt at det aktuelle forhold er av en slik karakter at leieren kunne regne med å få opplysning om det. Kjenner for eksempel utleieren til at en nabo akter å starte opp en farlig eller støyende virksomhet, kan det tenkes at han plikter å opplyse om dette. Det samme kan være tilfelle dersom utleieren selv akter å gå i gang med en slik virksomhet. (min utheving)

 

Du kan reklamere på dette etter § 2-8 og gjøre et forsøk på å heve avtalen etter § 2-12, men da under forutsetning at du mener det kvalifiserer til "vesentlig mislighold". 

 

Lykke til!

 

 

Dette er nok en mulighet, men jeg tror husleieloven kapittel 5 er vel så aktuelt. § 5-4 første ledd lyder:

 

"Leieren må finne seg i forandringer av husrommet dersom arbeidet kan utføres uten nevneverdig ulempe for leieren, og forandringen ikke reduserer husrommets verdi for leieren. Andre forandringer kan bare utføres med leierens samtykke."

 

Dette utdypes i forarbeidene:

 

"Uttrykket «forandringer» omfatter ikke ethvert tiltak som går ut over vanlig vedlikehold; det finnes en øvre grense for hva som kan karakteriseres som forandringer. Gjennomgripende tiltak som i vesentlig grad endrer husrommets karakter, er ikke å anse som forandringer. Som eksempel på tiltak som faller utenom, kan nevnes riving av innvendige vegger og fjerning av ytterdører eller vinduer. Skal slike tiltak iverksettes mens leieforholdet varer, må i alle fall leierens samtykke innhentes, jf annet punktum.

 

Vil gjennomføringen av arbeidene medføre nevneverdig ulempe for leieren, kan denne motsette seg tiltaket. Uttrykket nevneverdig ulempe tar sikte på ulempene for leieren ved selve utføringen av de påtenkte arbeidene -- ikke resultatet av dem. Det er videre et vilkår at husrommets verdi for leieren ikke reduseres som følge av forandringene. Kriteriet husrommets verdi for leieren tar sikte på resultatet av forandringene. Hvorvidt tiltaket reduserer husrommets verdi for leieren, vil ofte måtte bero på en konkret vurdering. Ved vurderingen må en ta utgangspunkt i hva leieren etter avtalen er berettiget til å bruke husrommet til. Tiltak som innebærer at husrommet blir mindre tjenlig sett på bakgrunn av dette formål, kan leieren ubetinget motsette seg. Det er således ikke avgjørende om husrommet undergår en standardheving eller ikke."

 

For å svare konkret på om de arbeidene utleieren din har satt i gang krever ditt samtykke eller ikke trenger vi flere opplysninger, men dette er kanskje nok til at du kan gjøre deg opp en mening på egenhånd? Det er uansett ikke avgjørende fordi:

 

Om dette er endringer utleier kan kreve å få gjøre kommer § 5-6 tredje ledd til anvendelse:

 

"Leieren skal ha melding i rimelig tid før det foretas tilsyn eller vedlikeholdsarbeider. Før arbeider som nevnt i § 5-4 påbegynnes, skal leieren ha melding med frist som nevnt i § 9-6 første ledd."

 

§ 9-6 regulerer oppsigelsesfrister, i dette tilfellet tre måneder. Forarbeidene presiserer at fristen skal være så lang for at leietaker skal ha mulighet til å si opp istedet for å leve med arbeidene. Siden arbeidene i ditt tilfelle er satt i gang uten slikt varsel, om jeg har forstått deg rett, er dette å anse som en mangel. Det gir deg rettigheter etter § 5-7, jeg går ikke nærmere inn på dem, annet enn å si at etter mitt skjønn må mangelen være å anse som vesentlig slik at du kan heve leieavtalen, med mindre utleier umiddelbart retter forholdet, med andre ord avslutter arbeidene.

 

Edit: Om jeg får komme med et mer personlig råd i tillegg til det rent juridiske vil jeg oppfordre deg til å vurdere nøye hvor mye ubehag du er villig til å finne deg i mot å bo svært billig i en periode. Siden du har trusselen om hevning i bakhånd bør forholdene ligge godt til rette for å foreslå en minnelig ordning hvor du betaler en svært redusert leie mens arbeidene pågår. Utleier har vel isåfall knapt annet valg enn å akseptere, siden det neppe blir lett å få inn en annen leitaker i den perioden;)

Et vestlig kosthold og særlig et bestående av mye animalia forkorter livet mer enn fedme og tobakksrøyking gjør. Bør det også være skam assosiert med å spise kjøtt, egg og melk? Røyking irriterer folk på en påtagelig og direkte måte, men oppnår sjelden det nivået av usaklig og irrasjonelt hat som tjukkaser gjør bare ved å være tjukke. Hvorfor irriterer det så mange at andre er overvektige? Og hva med alkoholkonsumpsjon og fyll? Eller risikosport? The lady doth protest too much, methinks

Jeg tror det har en sammenheng med at mange dømmer andre etter hvordan de opplever verden fra sitt perspektiv, naturlig nok. De fleste som ikke er tykke opplever det som relativt greit å kontrollere vekten, og antar dermed at det samme gjelder for tykke personer. Når det er utgangspunktet er det lett å tenke at fedme er et resultat av latskap og manglende viljestyrke, og man blir irritert på alle disse tjukkasene som ikke gjør noenting med problemet sitt. For røykere er det annerledes, de fleste er vel kjent med at nikotin er avhengighetsskapende, og de som ikke røyker har ingen erfaring med hvordan det føles, dermed er det lettere å akseptere at det er vansklig for dem å bli kvitt avhengigheten. I realiteten tyder alt på at dette er feil, all forskning tyder på at sterkt overvektige mennesker opplever helt andre psykologiske effekter når de forsøker å endre kostholdet enn normalvektige. For alle praktiske formålet kan man se på fedme som en avhengighet på linje med hva røykere eller alkoholikere opplever, og å slutte er svært vansklig all den tid man ikke kan slutte med mat på samme måte som man kan slutte med alkohol eller røyk. 

 

 

 

*

Ja, jeg er enig i omtrent alt du skriver her.

 

Fra et "somatisk helse" - perspektiv er det livsstilen som er problemet, ikke fettet i seg selv, og da er det livsstilsendringer man må fokusere på, spesielt når "slanking" så ofte mislykkes.

 

Når det er sagt, mener jeg fedme gir nedsatt livskvalitet. Da bør man legge ekstra arbeid inn i livsstilsendringer - for jeg mener man går ned på den måten. En sekundær fordel.

 

"Fat acceptance" er ikke bra. Det må være vitenskapelige "faktum" i ens meninger, men selv om forskning tyder på at det er livsstilen som er problemet, ikke selve fettet, så betyr ikke det at disse på noen måte lever sunt - en eller annen grunn er det jo tross alt til at de er overvektige.

 

Ja, vi er helt enige:)

 

De avviser vitenskap og medisin

Det er en sannhet med modifikasjoner. Studier viser at overvektige (BMI 25-30) og de med mild grad av fedme (BMI 30-34) faktisk har cirka 5% redusert dødelighet sammenlignet med normalvektige (BMI 18-25). Videre så er påstanden om at fedme over dette øker dødeligheten kun basert på en korrelasjon mellom kroppsvekt og dødelighet. Faktorer som fysisk aktivitet og kosthold er det ikke tatt hensyn til. Det er jo klart personer med overvekt som regel har dårligere kosthold og er mindre fysisk aktive enn normalvektige. Det er kanskje mer korrekt å si at "den livsstilen som ofte forårsaker fedme øker dødeligheten", i stedet for "fedme øker dødeligheten".

 

Det står mye om dette i følgende artikkel, men se bort i fra tittelen, den er litt misvisende for innholdet: http://tidsskriftet.no/article/3266646

 

Spørsmålet er vel hvor sunt det er mulig å leve og samtidig opprettholde en kroppsvekt som er definert som fedme. Et sunt kosthold kombinert med fysisk aktivitet vil ikke gi et kalorioverskudd som medfører fedme hos alminnelige mennesker. Samtidig er det nesten umulig å gå ned i vekt uten å endre til sunnere vaner. Resultatet er at det er nesten umulig å skille disse tingene fra hverandre i en studie, og det eneste man sitter igjen med er som du sier korelasjonen. Jeg mener å huske at det gjort noen studier på svært tunge kroppsbyggere(mange av de er tunge nok til at BMIen deres er definert som fedme) og at de hadde økt dødlighet i forhold til normalvektige, men mindre enn personer som er tunge på grunn av fett. Dessverre er jeg ikke i stand til å finne disse studiene for øyeblikket, så ikke ta det for god fisk.

 

Uavhengig av om det er fedme eller usunn livstil som er hovedårsaken til syklighet hos sterkt overvektige er jeg enig med artikkelen i at det kan være lurt å fokusere på å levere sunt i stedet for å fokusere på vekttap. Først og fremst fordi forskning viser at svært overvektige mennesker sjelden lykkes med å gå ned i vekt og forbli der over tid. Uavhengig av hvorfor de ikke greier å gå ned blir resultatet av å fokusere på vekt gjerne at disse personene forbinder vekt med sunnhet og føler at de ikke makter å være sunne om de ikke makter å gå ned i vekt, og som et resultat gir opp alle forsøk på å leve sunnere når de ikke greier å redusere vekten.

 

Når det er sagt er jeg ikke enig i at dette legitemerer den såkalte "fat-accepetance" bevegelsen som har vokst frem i USA, iallefall ikke de mer ekstreme delene av denne. En ting er å si at det er bra å leve sunnere selv om man er overvektig, noe annet er det å si at tykke mennesker i snitt lever like sunt som andre. Det er det siste denne bevegelsen har begynt å gjøre, det er vranginformasjon, og bidrar bare til å gi overvektige en unnskyldning til å fortsette å leve usunt. De aller verste utslagene av dette er tilfeller hvor medlemmer av disse gruppene har endret livstil og som et resultat begynt å gå ned i vekt og i stedet for å bli møtt med positive reaksjoner har blitt kritisert fordi de har "latt seg påvirke av den undertrykkende majoriteten". 

 

 

EU kan dra til helvete

Mer dritt skal du lete lenge etter

Hva mener du? Det finnes vel mange ulike syn på EU rent generelt, men mener du det er galt at EU forlanger at store selskaper ikke utnytter en dominerende markedsposisjon til å presse ut mindre aktører?

 

Er jo det konkurranse er

Microsoft har gjort det i alle år og derfor har vi kun Windows

 

En ting er om den dominerende aktøren har et overlegent produkt og derfor konkurrerer ut mindre aktører. Noe annet er det når en aktør bruker markedsmakten sin til å gjøre det umulig for andre aktører å konkurrere på like vilkår. Det siste kan sikkert godt defineres som en form for konkurranse, men det er vel kjent at om det er fritt frem for slike taktiker i et marked vil det ofte utvikle seg et monopol som er mer eller mindre umulig å angripe. Denne typen konkurranse gjør med andre ord markedet ineffektivt på sikt, det er en selvsagt en fordel for monopolisten, men en ulempe for alle andre.

 

Jeg ser ikke hvorfor EU fortjener kritikk for å gjøre det som tjener befolkningen i medlemslandene(og Norge, siden dette er midt i området for de fire friheter og dermed er en del av EØS-avtalen). Tvert imot er dette etter min mening en av fordelene ved EU, hvert enkelt medlemsland er maktesløst mot disse selskapene fordi de er så enormt store, mens EU som en helhet har nok makt til å ta opp kampen. Det eneste landet som har noen reel mulighet til å holde slike selskaper i sjakk alene er USA, men siden mange av selskapene vi snakker om er amerikanske har de ikke noen interesse av det, da utgjør EU en utmerket motmakt. 

EU kan dra til helvete

Mer dritt skal du lete lenge etter

 

Hva mener du? Det finnes vel mange ulike syn på EU rent generelt, men mener du det er galt at EU forlanger at store selskaper ikke utnytter en dominerende markedsposisjon til å presse ut mindre aktører?

Ser ut som greit oppsett dette, 512GB er vel greit hvis du skal ha mange programmer, men spill gir vel ikke særlig bedre ytelse med SSD. Heller ikke filmer, så 256 GB burde holde en stund.

Takk for tilbakemeldingen!

 

Jeg er litt frem og tilbake på om jeg skal gå for 512GB eller 256GB. Tingen er at jeg stort sett ser filmer og serier på laptopen, så jeg trenger ikke så fryktlig mye plass på den stasjonære, men 256GB blir i minste laget, så om jeg går for det trenger jeg en snurredisk i tillegg. Med 512GB greier jeg meg fint med bare SSDen i et par år. Prisen på de to løsningene blir ikke så fryktlig forskjellig. For øyeblikket heller jeg derfor mot å gå for "idiot"-løsningen og ha alt på en SSD, selv om det som du nevner bare påvirker oppstart og loadetider i spill. Med 256GB og snurredisk vil jeg selvsagt få mye mer lagring for kronene, men siden resultatet bare ville blitt masse ubrukt plass spiller det mindre rolle. Og ikke minst er jeg så lat at jeg synes det er fint å slippe å sortere hva som skal på SSDen og hva som skal på snurredisken;)

Jeg skal kjøpe ny datamaskin i løpet av våren, og har begynt å se på oppsett. Foreløpig ser det slik ut:

 

https://prisguiden.no/liste/153056

 

De tyngste oppgavene jeg kommer til å bruke den til er nok spill. Jeg spiller de fleste typer spill, alt fra fps til simulatorer til mmorpgs. Selv om jeg ikke driver aktivt med dette i dag er det heller ikke utenklig at den vil bli brukt til noe bilde-/videoredigering. Jeg er på ingen måte noen ekstremklokker, men prøver gjerne å få til en moderat "hverdagsklokk" på maskinene mine.

 

Jeg har for (u)vane å kjøpe nye datamaskin relativt sjelden. Jeg synes det er veldig gøy å ha en god maskin når den er ny, men pleier å finne meg i å spille på dårlige settinger et par år, før jeg endelig tar meg råd til en ny. Derfor er det litt viktig at delene er av nokenlunde god kvalitet slik at de kan holde 3-4 år.

 

I oppsettet ovenfor har jeg gjort mitt beste for å iverta alle mine behov, men det er 4 år siden sist jeg var oppdatert på hardwaremarkedet, så setter pris på om noen som er mer oppdatert kan gi meg noen pekere.

 

Både hovedkort og psu er kanskje litt i overkant av hva jeg trenger, men jeg vurderer å gå til anskaffelse av en 4K skjerm i løpet av året, og da ser jeg for meg at jeg kjøper et gtx 970 til samtidig. Derfor vil jeg gjerne ha litt å gå på. Per i dag har jeg to 1080p skjermer, men spiller bare på en om gangen.