Studiet er vanskeligere en studiet i Norge når det kommer til basalfag, men det skal sies av mye av dette man tvinges til å pugge ikke har noen relevant verdi.
Det er ikke uvanlig at folk styrker her nede, tar opp fag, og siden gjør det greit i Norge. Rundt 50% av de som påbegynner studiet blir ferdige leger. 25-30% blir det i løpet av normert studietid.
De fleste studiestedene er ganske like. Folk ønsker gjerne ofte å overdrive eget studiested for å få seg selv til å virke dyktigere som har kommet seg gjennom det. Det er lokale forskjeller. Vil si at Polen er "normalen", sentral-Europa er hardt. Romania og Bulgaria velger jeg å ikke kommentere en gang, da jeg ikke har noen erfaring med dem.
Basal Fag
Man leser som oftest fra Amerikansk litteratur, men dette må ofte kombineres med forelesningsmateriell. Mange spørsmål spesielt på mindre prøver spør om definisjoner, gjerne på den måten professoren ønsker det. Noe som fort kan bety at man kan Robbins Patologi på rams, uten å kunne et svar. Gjerne fordi de har valgt å bruke et mer arkaisk begrep. Pugging av strukturer i fag som biokjemi og lignende er noe som er tidskrevende, men ganske verdiløst. Usikker på hvor detaljert de som studerer i Norge må kunne dette. Men fra sensurer som ligger ute på nett, og samtaler en har hatt med studenter i Norge later det til at de ikke må gjennom den samme prosessen.
De første 3,5 årene er dedikert til teoretiske fag. Anatomi, Biokjemi, Fysiologi, Histologi, Patologi, Farmakologi Mikrobiologi. Detaljene her er ofte hovedfokus, med lite fokus på forståelser. Avsluttende eksamen er gjerne muntlig. For å komme til denne, må man avhengig av år eller studiested eller fag, gjerne komme seg gjennom alt fra ukeprøver i faget, for å kunne våre med på labøvelser, til semesterprøver og til slutt en skriftlig og praktisk eksamen.
Kliniske fag
Igjen, Amerikansk litteratur. Gjerne ikke mange småprøver, men bare eksamen, med en praktisk, skriftlig og siden muntlig del. De kliniske rotasjonene som i sentral Europa gjerne er på det siste året er du nesten avhengig av å ta i Norge. Du kan ha de på studiestedet, men de har gjerne ikke plass til deg. Og du blir flue på veggen. Dette kan dog også fort skje på et sykehus i Norge, men sjeldnere. her må du skaffe praksis i Norge selv, ringe rundt, be pent mase. Det er ingen garanti for at du får det. Er du fra et mindre sted i Norge og har lokal tilknytning er sjansen stor. Har du slektsbånd til noen som du jobber på et større sykehus, er også muligheten der. Om ikke så må du ringe rundt, land og strand, mase. Får du det ikke, vel ja. Da har du nesten ikke hatt praksis. Og det at du kan teorien bedre en de fra Norge hjelper fint lite om du ikke har hatt egne pasienter før, og ikke har basis ferdigheter inne første vakt. Undertegnede har selv hatt praksis i Norge.
Studiested/Sosialt
Det sier seg selv hvordan studiemiljøet kan bli når det blir tatt inn 200 elever, og man vet at det bare er 50 kliniske plasser. Blander du dette med at folk fra forskjellige land/av forskjellige opphav kan finne på å være mindre snille mot hverandre. Fryse hverandre ut, osv. Sammen med det enorme presset som er. Det gir ikke et bra resultat. Dette varierer fra kull til kull, fra sted til sted. Men om du ikke har din egen "gruppe" sosialt, good luck. Er ofte en del Skandinaver de fleste stedene dog.
Turnus /Jobb
Lettere å få hvis du har studert i Norge. De fra utlandet stiller bakerst. Fint lite annet å si om dette.
Tråden for Medisinstudenter
i Utdanning
Skrevet
Til de som vurderer å studere i utlandet.
Vanskelighetsgrad
Studiet er vanskeligere en studiet i Norge når det kommer til basalfag, men det skal sies av mye av dette man tvinges til å pugge ikke har noen relevant verdi.
Det er ikke uvanlig at folk styrker her nede, tar opp fag, og siden gjør det greit i Norge. Rundt 50% av de som påbegynner studiet blir ferdige leger. 25-30% blir det i løpet av normert studietid.
De fleste studiestedene er ganske like. Folk ønsker gjerne ofte å overdrive eget studiested for å få seg selv til å virke dyktigere som har kommet seg gjennom det. Det er lokale forskjeller. Vil si at Polen er "normalen", sentral-Europa er hardt. Romania og Bulgaria velger jeg å ikke kommentere en gang, da jeg ikke har noen erfaring med dem.
Basal Fag
Man leser som oftest fra Amerikansk litteratur, men dette må ofte kombineres med forelesningsmateriell. Mange spørsmål spesielt på mindre prøver spør om definisjoner, gjerne på den måten professoren ønsker det. Noe som fort kan bety at man kan Robbins Patologi på rams, uten å kunne et svar. Gjerne fordi de har valgt å bruke et mer arkaisk begrep. Pugging av strukturer i fag som biokjemi og lignende er noe som er tidskrevende, men ganske verdiløst. Usikker på hvor detaljert de som studerer i Norge må kunne dette. Men fra sensurer som ligger ute på nett, og samtaler en har hatt med studenter i Norge later det til at de ikke må gjennom den samme prosessen.
De første 3,5 årene er dedikert til teoretiske fag. Anatomi, Biokjemi, Fysiologi, Histologi, Patologi, Farmakologi Mikrobiologi. Detaljene her er ofte hovedfokus, med lite fokus på forståelser. Avsluttende eksamen er gjerne muntlig. For å komme til denne, må man avhengig av år eller studiested eller fag, gjerne komme seg gjennom alt fra ukeprøver i faget, for å kunne våre med på labøvelser, til semesterprøver og til slutt en skriftlig og praktisk eksamen.
Kliniske fag
Igjen, Amerikansk litteratur. Gjerne ikke mange småprøver, men bare eksamen, med en praktisk, skriftlig og siden muntlig del. De kliniske rotasjonene som i sentral Europa gjerne er på det siste året er du nesten avhengig av å ta i Norge. Du kan ha de på studiestedet, men de har gjerne ikke plass til deg. Og du blir flue på veggen. Dette kan dog også fort skje på et sykehus i Norge, men sjeldnere. her må du skaffe praksis i Norge selv, ringe rundt, be pent mase. Det er ingen garanti for at du får det. Er du fra et mindre sted i Norge og har lokal tilknytning er sjansen stor. Har du slektsbånd til noen som du jobber på et større sykehus, er også muligheten der. Om ikke så må du ringe rundt, land og strand, mase. Får du det ikke, vel ja. Da har du nesten ikke hatt praksis. Og det at du kan teorien bedre en de fra Norge hjelper fint lite om du ikke har hatt egne pasienter før, og ikke har basis ferdigheter inne første vakt. Undertegnede har selv hatt praksis i Norge.
Studiested/Sosialt
Det sier seg selv hvordan studiemiljøet kan bli når det blir tatt inn 200 elever, og man vet at det bare er 50 kliniske plasser. Blander du dette med at folk fra forskjellige land/av forskjellige opphav kan finne på å være mindre snille mot hverandre. Fryse hverandre ut, osv. Sammen med det enorme presset som er. Det gir ikke et bra resultat. Dette varierer fra kull til kull, fra sted til sted. Men om du ikke har din egen "gruppe" sosialt, good luck. Er ofte en del Skandinaver de fleste stedene dog.
Turnus /Jobb
Lettere å få hvis du har studert i Norge. De fra utlandet stiller bakerst. Fint lite annet å si om dette.