Gå til innhold

Roymikkelsen

Medlemmer
  • Innlegg

    15
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Roymikkelsen

  1. Lovfestede feriepenger er 10,2%

    Hvis du tjener en hundrelapp får du altså 10 kroner og 20 øre utbetalt i feriepenger påfølgende år.

     

    De avtalefestede feriepengene er det som kommer på toppen av disse 10,2%.

    Så lenge feriepengene dine totalt utgjør max 12,34% av lønna (altså 2,14% av lønna di i tillegg til de lovfestede feriepengene)

     

    Hvis feriepengene man har avtalt er mer enn 2,14% av grunnlaget skal det gjøres forskuddstrekk av det ovenskytende.

     

    I praksis betyr dette for deg som har 12% feriepenger at det ikke skal gjøres forskudsstrekk av disse.

     

    Da forstod jeg det bedre tror jeg!

     

    Så jeg som tjente 370.000 kan dermed få disse 42.000kr utbetalt uten å måtte gjøre forskuddstrekk så lenge økonomiavdelingen godtar det etter de ikke? er over den grensen?

  2. Ferieloven gir fire uker ferie. Avtalefestet ferie er den femte ferieuken. (eller 20% av den totale ferien) Det som står i teksten er; Dersom feriepenger for den avtalefestede ferien utgjør mer enn 21% av de totale opptjente feriepengene skal det foretas forskuddstrekk [av skatt] av den delen av feriepenger som kommer fra den avtalefestede ferien.

     

    .

    Takk for svar! Hva betyr dette for mitt eksempel? Er dette gjeldende her?

    Jeg ikke sikker på hva som er opptjent i uke 5?:)

  3. Hei!

     

    Jobber deltid i jobben min og på grunn av Visma opplegget vi har på jobben tenkt jeg å spørre om å få feriepengene utbetalt på engang istedenfor betalt ferie. Vi har 12% sats på feriepenger.

     

    Dvs at på lønningen for juni eller mai får jeg både feriepenger tilgode og vanlig lønning.

     

    Er dette mulig? Eller må jeg betale skatt med engang på feriepengene om jeg gjør dette? Tenkte å spørre lønningskontoret om dette da det fungerer mye bedre for min del enn å ha "betalt ferie".

     

    Lest litt ang dette og så følgende:

     

     

    Utbetaling av feriepenger
    Ferielovens system er at feriepengene skal utbetales på den siste vanlige lønningsdag før ferien. Deles ferien, skal feriepengene normalt deles tilsvarende og utbetales i tilknytning til den enkelte ferieperiode. Etter loven kan imidlertid en arbeidstaker kreve å få utbetalt feriepenger senest 1 uke før ferien begynner. Dette må arbeidstaker selv be om. Feriepenger skal ikke utbetales som en del av den vanlige lønnen hver måned.

    Hva menes med at det ikke skal utbetales som en del av den vanlige lønnen? Går ikke det jeg spurte om da, eller?

     

    Og denne som jeg ikke forstod:

     

     

    Feriepenger beregnet etter ferieloven og som utbetales i ferieåret, er særskilt unntatt forskuddstrekk, jf. skattebetalingsloven §§ 5-7, (1) bokstav a og forskriftens § 5-7-1 (1) bokstav a og b. Tilsvarende for avtalefestede feriepenger/lønn for opptjent ferietid som kommer til utbetaling i ferieåret. Det er imidlertid gjort en begrensning ved at de avtalefestede feriepengene/lønnen ikke må overstige 21 % av feriepenger beregnet etter ferieloven (12,34 % av feriepengegrunnlaget). Dersom utbetalingen overstiger denne prosentvise grensen, skal det foretas forskuddstrekk i det overskytende beløpet.

     

    Det skal foretas forskuddstrekk kun når utbetalingen av feriepenger overstiger beregnet beløp etter ferieloven med mer enn 21%

    http://verdtavite.kpmg.no/feriepenger.aspx

     

    Hva vil dette si egentlig? Er det arbeidsgiver som bestemmer om jeg kan få utbetalt alle feriepengene mine på mai/juni lønningen eller er det regler mot dette?

     

    Har 41.000 i feriepenger tilgode. Fastlønn på 75% er 22199.

    Vil det da si at om jeg skal ha alt på engang må jeg betale skatt med engang av beløpet som overstiger 21% av 22199? Om jeg har forstått denne loven riktig? Eller er det også opp til arbeidsgiver å velge om de vil gjøre dette?

     

    Snakket med en kollega som gjorde dette i fjor, og han hadde fått 45 utbetalt av feriepengene tilgode sammen med juni lønningen før ferien. Han betalte ikke noe forskuddstrekk på feriepengene bortsett fra at det innberettes som lønn da, selv om de overstiger 21%? Han har samme fastlønn som meg.

  4. Hei, har sendt nytt brev til dem nå og regner med at det ordner seg. Takk for svar :)

     

     

    Så bra! Det da ordet det seg nok.

     

    Lånekassen er utrolig hyggelige folk, de gjør jo kun dette for å ta de som jukser til seg støtten.

  5. Siste spm, hovedproblemet er vel egentlig at faren min sto på denne adressen i folkeregisteret til oktober. På lånekassen står det at:

     

    Du blir ansett for å bo sammen med foreldrene dine når du

    a) Bor i samme hus som foreldrene dine. Unntaket er hvis du og foreldrene dine bo i hver deres boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter.

    b) Bor i en boenhet som hører til huset der foreldrene dine bor.

    Er du gift eller har barn du forsørger og bor sammen med, får du gjort om lån til stipend selv om du bor sammen med foreldrene dine.

    Bor jeg sammen med foreldrene mine når faren min står på samme adresse i fokeregisteret? Ja, han sto på adressen i folkeregisteret, men han bodde på landstedet sitt og var aldri her.

    EDIT:

    Ser også at dette står på lånekassen:

    Har du ikke samme folkeregistrerte adresse som foreldrene dine?

    Dersom du har meldt flytting til folkeregisteret, og foreldrene dine bor så langt unna lærestedet ditt at du ikke kan pendle daglig, kan du sende oss en e-post på Dine sider, hvor du kort forklarer dette.

    Bor foreldrene dine så nær lærestedet ditt at det er mulig å pendle til og fra hver dag, må du sende inn dokumentasjon på at du bor alene.

    Faren min og moren min bor like ved hverandre. I følge google maps vil det ta 2 timer med kollektivtransport per vei fra foreldrene mine til skolen. Dette forutsetter at jeg kjører bil de første 7 km til bussen, noen som blir vanskelig i og med at jeg ikke har bil. Det seneste jeg kan ta hjem går kl 2 noe som er vanskelig i og med at jeg ofte har forelesning til kl 2 og mellom 2 og 5. Vil dette gå under kategorien ´´kan ikke pendle daglig´´? Da kan jeg jo bare sende inn scrrenshot fra kollektivtraffik og et brev som beskriver problemet. Synspunkter?

     

    Det har ingenting å si om faren din er folkeregistrert hos deg eller ikke. Begge foreldrene dine kunne til og med vært folkeregistrert hos deg ettersom det ikke gjør noe at du er folkeregistrert med foreldrene dine selv om du bor et annet sted når du er student.

     

    "Borteboer" begrepet er jo egentlig veldig lett. Det går bare ut på om du bodde med foreldrene dine eller ikke.

     

    Faren bodde ikke i dette huset, neivel, da oppfyller du kravene til borteboer.

     

    Årsaken til at de kommer med det første alternativet der er nok fordi hvis foreldrene dine er folkeregistrert på Alta og du bor med folkeregistrert adresse i Bergen er det innlysende at du er borteboer, da holder det at du forklarer dette til de.

     

     

    Eneste du trenger å gjøre er å forklare situasjonen slik den er. De har også saksbehandlere på telefon, så det går sikkert ann å bli satt over til de og be de lese brevet du har skrevet, og om de mener det du har skrevet holder som informasjon eller om du bør skrive enda mer utfyllende informasjon.

  6. Hei.

     

    I forbindelse med en sak på jobben skulle jeg hatt tilgang til timelistene mine for 2010 og 2011, men i følge jobben min har de ikke lagret dette så lang tilbake i tid.

     

    Sier ikke bokføringsloven at dette skal lagres i opptil 10 år? Eller gjelder ikke dette så detaljerte ting som timeslister?

     

     

    Takke for svar!

  7. Mindre rettinger pleier som regel å være plankekjøring, særlig når han tar det opp selv. Men hva han kan se for seg kommer jo an på hvor mye av fradraget han ønsker å beholde. Som regel vil Skatteetaten være interessert i at han redegjør for hva fradraget består i hvis han ønsker å beholde deler av det. Hvor mye dokumentasjon som skal til kommer litt an på hva den redegjørelsen består av.

    Det høres bra ut.

     

    Det var bare dette fradraget han hadde og ettersom det er feil så fjerner de vel bare hele.

     

    Må vel være endel som spekulrerer med dette på forsett når straffen bare er opptil 60% av beløpet? Har alltid trodd man kunne komme i fengsel for slike mindre beløp også.

    Bare 20% blir jo sjekket hvert år? Så hvis noen tar sjansen en-to ganger å juger til seg fradrag ved å f.eks plusse litt på km fradraget man har til jobb slik at man sparer 5-6k på dette er det vel sikkert mange som tar sjansen om de ikke risikerer fengsel pga slike ting eller er slike ting grove forhold?

     

    Trodde egentlig reaksjonene var strengere om man jugde selv om det er små beløp, men takk for oppklaringen.

     

    Fant denne, egentlig rart at det ble rettsak der i grunn?, beløpet var kun 46.000 og 32.000. Men det ble kanskje sett på som grovt selv om det var under 100k.

     

    "2.4.2 Straffenivå for alminnelig skattesvik Nedenfor følger noen dommer som belyser straffenivået. Rt. 1996 s. 940. De to domfelte, tidligere ustraffede menn, ble idømt 18 dagers ubetinget fengsel ”… for overtredelse av ligningsloven § 12-1 og § 12-3 første ledd. De hadde antedatert sine kjøp av KS-andeler og oppnådde urettmessige inntektsfradrag. Lagmannsretten hadde beregnet den urettmessige skattefordel til henholdsvis kr. 46.000,- og kr. 32.000.”"

    https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/7277/97130911.pdf?sequence=1

     

    Fant også denne:

    http://home.online.no/~bekristo/tips/tilskatt.htm

     

    Hvis det brukes forhøyet sats (dvs. utover 30 %) skal det velges mellom de to satsene 60 % eller 45 %. Det skal ikke brukes andre satser over 30%. Forhøyet sats for tilleggsskatt for uriktige og/eller ufullstendige opplysninger, skal som hovedregel brukes på følgende måte:

    Når samlet avdekket unndragelse av skatt og/eller trygdeavgift for alle aktuelle år er kr 20 000 eller mer:

    • 60 % ved forsett, ved grov uaktsomhet hvor forsett ikke kan utelukkes og ved gjentagelse når det foreligger grov uaktsomhet eller
    • 45 % ved grov uaktsomhet hvor forsett kan utelukkes og det ikke er gjentakelse

    Når samlet avdekket unndragelse av skatt og/eller trygdeavgift for alle aktuelle år er mellom kr 5 000 og kr 20. 000:

    • 60% ved gjentagelse når det foreligger forsett eller grov uaktsomhet eller
    • 45% når det ikke er gjentagelse, men det foreligger forsett eller grov uaktsomhet

    Når samlet avdekket unndragelse av skatt og/eller trygdeavgift for alle aktuelle år er under kr 5 000:

    • 60 pst ved gjentakelse når det foreligger forsett eller grov uaktsomhet

    Ligningsmyndighetene har bevisbyrden for at skyldkravet for bruk av forhøyet sats er oppfylt.

    - - unntak

    Forhøyet sats på 60/45 % for tilleggsskatt for uriktige og/eller ufullstendige opplysninger skal ikke brukes når:

    • samlet avdekket unndragelse av skatt og/eller trygdeavgift for alle aktuelle år er under kr 5 000 og det ikke foreligger gjentakelse (Det brukes da 30 %.),
    • unndragelsen gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre eller gjelder forhold som lett kan kontrolleres ved opplysninger som ligningsmyndighetene ellers rår over. Dette gjelder selv om skattyteren har opptrådt forsettlig og det er gjentakelse. (Det brukes da 15 %.)
  8. Din venn kan påberope seg nr. 1 - han er uerfaren - og nr. 2 bokstav c - han retter frivillig før Skatteetaten oppdager feilen. Det er 300 kr for mye for å påberope seg nr. 2 bokstav d.

     

    Takk! Jeg skal få han til å sende mail til de å ordne opp i dette.

    Pleier det som regel på være plankekjøring å slike små beløp? At det holder at han forklarer det slik som i denne tråden?

    Eller kan han se for seg ekstreme ventetider med masse saksbehandling med masse spørsmål og at han plutselig må dokumentere de 63 dagene han hadde ført opp som han mente han hadde rett på kost losj med timeslister etc etc fra jobb og dokumentasjon på leie osv noe som kan bli vanskelig å skaffe, og det vil jo bli mye styr for et så lite beløp om han må be jobben om timeslister fra 2011, skaffe bankutskrifter etc etc. Jobben har vel ikke timeslister tilbake i så lang tid engang.

    Eller er de smidige tror du?

    ## Slettet post gjenoprettet av ilpostino ##

  9.  

    Ettersom han var 21år blir han dermed sett på som hjemmeboende

    Når ble dette en regel? Aldri hørt om før.

     

     

    Mulig litt feil tolket fra min side, men det er hvertfall slik at hvis man er over 21 år så stilles det andre krav til dokumentasjon på kost/losj siden man ikke blir sett på som hjemmeboende.

     

    http://www.smartepenger.no/faktabank/skatt/103-skatt/638-pendling

     

    Det var derfor min venn trodde han hadde rett på dette fradraget.

     

    "Enslige som i skatteåret er 21 år eller yngre anses å ha sitt skattemessige bosted i foreldrehjemmet. Enslige som er 22 år eller eldre anses å ha sitt skattemessige bosted der de har sitt selvstendige bosted."

  10. Takk for svar!



    Det som var er at han også måtte betale for å bo hjemme (3000kr i mnd) derfor trodde han det gjaldt på samme måte, men problemet her vil jo også være at han ikke hadde endret sin hjemme adresse i folkeregisteret, dermed blir det vel uansett også registrert som at han bodde samme plass som arbeidsstedet, dog at betalte to steder i de periodene jobben var hans hovedbekjeftigelse.



    Ordrett i selvangivelsen punkt 5.0 var" Har lagt på kost losj fordi jeg har hjemmeadresse i råholt(60km unna) mens jeg jobber, samtidig som jeg leier en leilighet i Oslo. ( noe som er 100% sant)



    Han burde kanskje skrevet: Hei, usikker på om jeg skulle legge inn fradrag. Jeg jobber og betaler leie for å bo hos foreldrene mine samtidig som jeg har hjemmeadresse der i folkeregisteret, samtidig betaler jeg leie i Oslo fordi jeg skal studere fra 1 august.




    Jeg føler vel egentlig uansett at han har gitt relevante opplysninger, dog burde det vært bedre spesifisert og han burde helt klart satt seg inn i det, men jeg synes jo skatteetaten kanskje også burde stilt spørsmål?



    Vet du forresten hva den grensen på bot/fengselstraff er i forhold til at de gir tilleggsskatt? Hva er grensen for at de gir slike ting? Er det vist han hadde jukset med dette fradraget at han kunne risikert dette, eller er det for lite uansett til at det skulle bli gitt noe annet en tilleggsskatt?



    Jeg skal be han melde fra om dette, men da regner jeg med at han slipper straffeskatt hvis ikke så er det vel ikke noe vits?



    ## opprinnelig post gjenoprettet av ilpostino ##


  11. Årsaken til at jeg spørr er at for de som har peiling kunne vel dette nesten sett på som skattesvik da det er åpenbart feil? Og at han "burde" vist bedre og satt seg bedre inn i det..



    Men han trodde at alle selvangivelser ble sjekket, og ettersom han var usikker så valgte han å føre det opp. Tror ikke han er den første som har misforstått det kost losj fradraget pr dag etter den artikkelen som er skrevet der.



    Han burde vel kanskje også skrevet bedre utfylling på punkt 5.0.



    Det han vurderte var jo om skattemyndighetemene mener dette er feil og kun gir 30 eller 60% i tilleggstraff så lønte det seg nesten ikke å siifra ettersom han uansett må betale renter på beløpet om han melder ifra frivillig og det allerede har gått 4 år uten at de har sagt noe, og i tillegg hvis de mener han er helt på jorde med hva han skrev som fradrag så kan de jo hende de gir han tilleggsskatt uansett om han sier ifra frivillig også? .. Men om han risikerer fengselstraff pga dette så er jo saken en helt annen.




    ## opprinnelig innlegg gjeninsatt av ilpostino ##


  12. Hei!



    Har en kamerat som muligens har gjort en feil på sin selvangivelse for 2011.



    Sakens kjerne er at han startet som student i august 2011 på universitet i Oslo og leide leilighet på stedet fra juli 2011.



    Ettersom han var 21år blir han dermed sett på som hjemmeboende og dermed registrert på sin hjemmeadresse.



    Han leste dermed om dette "gullfradraget" til studenter.



    http://skattebetaler...iv1/gullfradra/



    Men han har muligens misforstått dette.



    Saken er at foreldrene og jobben hans er i Råholt mens leiligheten han leide var i Oslo.



    Han trodde dermed at dette fradraget også gjaldt han ettersom han leide leilighet og var 21 år eller under + at han skulle starte som student i august og at han dermed hadde krav på losj de dagene han måtte være hjemme hos foreldrene og jobbe mens han bodde der når jobben var hans "hovedbekjeftigelse", men utifra sånn som jeg har tolket det, må det være motstatt.



    At det kun er hvis jobben var i Oslo der leiligheten hans var at han kunne få dette, fordi når han er 21 eller under blir han sett på som med bo adresse hos foreldrene. I tillegg er ikke 6 mil unna langt nok unna til å bli ansett som pendler.



    Han skrev på selvangivelsen saken: At han jobbet og var registrert med hjemmeadresse i Råholt, men leide leilighet i Oslo under punkt 5 og trodde derfor at hvis det var noe galt her så ville de bare fjerne det.



    Han har lest overalt at hvis man er usikker på et fradrag så skal man føre det opp og skrive hvorfor.



    Ser dog ut som dette fradraget er feil, og han ble derfor redd for om han kunne risikere bot og fengesel pga dette? Eller om det i værste fall bare ble straffeskatt på 30% eller 60%?



    Det er kr i fradrag 11500 som er ført opp som kost og losj fradrag, altså kun 3105kr skatt som eventuelt er blitt feilaktig unndratt.



    Noen som har snøring på dette? Kan han komme i fengsel pga denne feilen? Dette er den første selvangivelses fradraget han førte på noensinne, og man kan vel kanskje skylde på uvitenhet.



    Det er uannsett 4 år siden nå og han har ikke hørt noe, men jeg anbefalte han å kontakte de likvell for en løsning, hva ville dere gjort? Er dette grov feil? Eller vil han bare få 30% eller 60% straffeskatt i såfall?



    Hvor går grensen på unndragelse før de går over på bot, fengsel og anmeldelse 10k,20k,30k?



    Takker for svar.




    ## opprinnelig innlegg gjeninsatt av ilpostino ##


×
×
  • Opprett ny...