Gå til innhold

yrn

Medlemmer
  • Innlegg

    52
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av yrn

  1. Hei, jeg er i en litt kjip situasjon der jeg ønsker å ta opp igjen fag fra videregående uten å kunne finne gode ressurser på nett. Jeg har gått VG1 TIP og VG2 Maritime Fag, lære, påbygg og nå universitet. Jeg ønsker å bytte linje på universitetet og trenger da bedre karakterer fra videregående. Fra VG3, og av de "vanlige fagene" på VG1-2 har jeg stort sett veldig gode karakterer og får lite igjen for å ta de opp igjen.

     

    Det som er gunstig for meg er å få fjernet firere og en treer fra programfagene. Jeg har karakter 3 i tverrfaglig eksamen fra VG2. Er ganske sikker på at dette ikke lar seg ta opp igjen uten å ta opp igjen alle programfag fra VG2. Fra VG1 har jeg karakter 4 i faget TIP1001 Produksjon, som kan løse mye problemer for meg om jeg får ta opp igjen. Er det noen som vet om jeg kan ta opp igjen dette faget uten å måtte ta opp igjen resten av programfagene fra VG1? Hvor kan man gjøre dette, må jeg kontakte gamle videregående skole? Er det mulig å bare få gå opp til eksamen, eller må undervisning gjøres på nytt? Er det kanskje mulig å få byttet ut disse fagene med andre programfag som Kjemi 1, Fysikk 1 osv?

     

  2. Undersøk Y-veien, som gjør veien til ingeniøryrket kortere for folk med fagbrev/relevant erfaring. Ville ikke anbefalt fulltidsstudier med fulltidsjobb, det kan bli veldig stressende og du kan miste motivasjonen over tiden. Det du kan gjøre er å bare søke opptak, også melde deg av ett eller to fag hvert semester, for så å bruke et år eller to ekstra. Eventuelt kan du bruke kontinuasjonseksamen til å kunne benytte tre semestre (ta et fag i det som er studentenes sommerferie). Man kan diskutere på hvorvidt NTNU sitt navn er blitt "vasket ut" på grunn av alle utvidelsene av universitetet, men jeg vil tro at navnet absolutt er en fordel å ha på CV-en. Akkurat hvor stor fordel det er er jeg heller usikker på. Til informasjon studerer jeg selv på NTNU i Trondheim

  3. Kan noen forklare meg grundig forskjellen på energibånd? Tenker da særlig på valensbåndet og ledningsbåndet. Jeg forstår det sånn at når man tilfører energi (gjerne termisk) til elektroner i valensbåndet vil de eksitere til ledningsbåndet. Når de er i ledningsbåndet vil de ha lett for å flytte seg rundt i atomet. Men samtidig vet jeg at elektronene må ha en bestemt energitilstand, som krever at den må sirkle rundt atomkjernen med en bestemt avstand. Er det vandring fra negativt ladd til positivt ladd stoff vi snakker om når vi sier at elektronene har lett for å bevege seg i ledningsbåndet?

  4. Jeg har en oppgave jeg (ikke) kommer til bunns i.

     

    Oppgaven er slik:

    Vi setter den årlige renta til 6%. Hva er nåverdien av 2000 kr utbetalt annethvert år i ubegrenset framtid? Første utbetaling er om to år.

     

    Denne oppgaven skal løses med å brukke summen for konvergente rekker:

    Sigma = a1/1-k

     

    Der a1 er første verdien av rekken, og k er forandringen i rekken fra ledd til ledd.

    Jeg har klart å løse denne oppgaven på følgende måte

     

    x * 1.06^2 = x + 2000

    1.06^2x - x = 2000

    x(1.06^2 - 1) = 2000

    x = 2000/(1.06^2 - 1)

     

    x = 16 181

     

    Men jeg klarer ikke å løse den oppgaven "slik den skal". Når jeg gjør det får jeg a1 = 2000/0.06 og k = 1/0.06

    Men denne k er jo ikke innafor -1<k<1. Dvs den divergerer ikke. Hva gjør jeg feil her?

  5. Jeg begynte på informatikk-studiet denne høsten, etter jeg ikke kom inn på Øk.ad ved NHH. Jeg har nå valgt å ta en del ekstra fag, slik at jeg stiller med to bachelorer om 4 år, for så å ta master i øk.ad. Hvis du ønsker å kombinere disse to, slik som meg, vil jeg anbefale deg å begynne på informatikk først. Her på NTNU har vi veldig mye valgfag, og når jeg tar ett fag eller to utenom studiet per semester er det ingen problem å få to grader på fire år. 

  6. I denne oppgaven skal jeg regne ut terminbeløpet for et annuitetslån

     

    Formelen er:

    d = (K0*r(1+r)^n)/((1+r)^n -1)

     

    K0 = 700 000

    r = 4.8%

    n = 12 terminer pr år i 20 år, totalt 240

     

     

    d = (700000*0.048*(1.048^240))/(1.048^240-1)

    d = 33600,-

    d skal være 4542,70

     

    Hva gjør jeg feil her?

  7. Hei, har ett andregradsuttrykk som er den deriverte til et tredjegradsuttrykk. Skal lage fortegnsskjema for dette.

     

    O(x) = -x3 + 56x2 - 660x - 300

    O'(x) = -3x2 + 112x - 660

     

    Ved å bruke abc-formelen på O'(x) finner jeg nullpunktene x1 = 22/3 og x2 = 30.

     

    Når denne funksjonen faktoriseres er riktig svar O'(x) = -3(x - (22/3))(x - 30).

    Spørsmålet mitt er hvorfor konstantleddet -3 er der. Skal det alltid være slik at a fra ax2 skal stå som konstantledd når man faktoriserer på denne måten?

  8. Har hovedoppgave og skal skrive om KNM Helge Ingstad. I den anledning lurer jeg på to ting:

     

    10.      Arbeidsmiljø(Matros og Motormann)

    Hvordan sikres ett godt arbeidsmiljø ombord og hvilke menneskelige faktorer blir vektlagt for å oppnå dette. 

     

    15.      Fartøyets vedlikeholdsrutiner: (Matros og Motormann)

    Hvordan blir det daglige vedlikehold utført og hvordan blir eventuelle tanker og lasterom rengjort.  

     

    9.      Fartøyets forurensningskilder: (Matros og Motormann)

    Kildene skal identifiseres og hvilke tiltak som er iverksatt for å forhindre utslipp skal beskrives. De forskrifter og kontrollorganer som aktuelle fartøy må forholde seg til skal identifiseres.

  9. Begynner i 2-års lære som matros (forhåpentligvis i Forsvaret) nå i sommer. Vil disse to årene være tilstrekkelig med fartstid for å kunne ta fritidsbåtsskippersertifikatet?

     

     

     

     

    • Alternativt kan du ha minst 12 måneders fartstid lik den som godkjennes for utstedelse av vanlig dekksoffisersertifikat.

     

     

    For å få dekksoffisersertifikat klasse 5 må du dokumentere minst 36 måneders godkjent fartstid om bord (faktisk tid om bord) på sjøgående skip over 15 meters lengde, hvorav ikke mindre enn 6 mnd. av fartstiden inkluderer brovakttjeneste i henhold til Regel II/4 under tilsyn av kvalifisert offiser, og hvor minst en måned er opptjent etter utstedt vitnemål; herunder en praktisk evaluering av ferdigheter, foretatt av godkjent assessor i henhold til tabell A-II/3 i STCW 95-koden. Evalueringen skal gjennomføres om bord i godkjent fartøy, og kan ikke være foretatt i løpet av en periode på mindre enn 1 mnd. etter endt teoretisk utdannelse.

    Alternativt må du dokumentere ikke mindre enn 12 måneder godkjent fartstid som del
    av godkjent systematisk opplæringsprogram om bord, jfr kvalifikasjonsforskriftens §24.
    (forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk).

    Det er kun Sjøfartsdirektoratet som godkjenner fartstid. Er du i tvil om fartstiden din vil bli godkjent anbefaler vi at du tar kontakt med Sjøfartsdirektoratet.
    Det må dessuten kunne fremlegges erklæring om tilfredsstillende helse, syn, hørsel, og farvesans i samsvar med de forskrifter som gjelder om legeundersøkelse av sjømenn. Det kan også kreves fremlagt politiattest.

     

  10. Noen som kan svare utfyllende på så mange som mulig av disse spørsmålene?

     

    1)Hva kalles luftlaget som jorden er omgitt av, og hvor tykt er det?

     

     

    2)Hva kalles de 10-15 nederste kilometerne, og hvor stor del av luftens masse fins der?

     

     

     

    3)Hva er luftens viktigste bestanddeler?

     

     

     

    4)Hvor mye og hvorfor avtar luftas temperatur jo høyere en kommer over bakken?

     

     

    5)Hva er luftrykkets middelverdi ved havoverflaten?

     

     

    6)Hva måler vi lufttrykket med?

     

    7)Hvordan foregår den generelle forflyttingen av trykksentre i Nord-atlanteren?

     

     

    8)Hvor mange dager kan et lavtrykk bruke på å krysse Atlanterhavet?

     

     

    9)Beskriv hvordan horisontale luftstrømmer(vind)beveger seg fra høytrykk mot lavtrykk ved:

    a) Nordlige breddegrader?

     

    b) Ekvator?

     

    c) Sydlige breddegrader?

     

    10) Hvorfor er det slik, og hva kaller vi en slik luftbevegelse (type vind))

     

     

    11) Hva er «isobarer»

     

     

    12) Hva betyr symbolet, ring rundt en pil med to lange og en kort fjær, i et værkart?

     

     

    13) Hva kalles vind styrke 5 på Beauforts skala, hvilken hastighet har den og hvordan kan den gjenkjennes i virkningen den får på sjø?

     

    14) Hva kalles vind styrke 11 på Beauforts skala, hvilken hastighet har den og hvordan kan den gjenkjennes i virkningen den får på sjø?

     

     

    15) Hva kalles de 13 vindstyrkene som Beauforts skala er inndelt i?

     

     

    16) Hva indikerer, angående vind, at isobarene på er værkart ligger tett?

     

     

     

    17) De fleste kyststrøk har----især på varme, klare dager----- det vi kaller «solgangsbris»

    Hvordan oppstår fenomenet og hvilke andre benevnelser har vi for dette?

     

     

     

    18) Gi en kort forklaring på hvordan en sky blir til?

     

     

     

    19) En benevner skyer med ord som: Cirrus, cumulus, stratus og nimbus. Hva forteller de respektive ord om en sky?

     

     

     

     

     

    20) Hva er oseanografi?

     

     

    21) Hvor lang tid er det mellom flo og fjære?

     

     

     

    22) Hva er «spring tid»?

     

     

    23) Hva er «nipp tid»?

     

     

    24) Hva er de forutsigbare og viktigste årsakene til tidevannsstrøm?

  11. Dersom du er fornøyd med karakterene dine fra de ordinære fagene (norsk, engelsk, samfunnsfag osv) kan du droppe disse. De fleste programfagene er ikke mulig å ta som privatist. Du må da møte på en videregående skole i programfagene. Det er lurt å snakke med arbeidsgiver å prøve å få til at du kan delta på disse timene (som forøvrig ikke er så mange i uken, for å finne ut hvor mange må du kontakte din lokale VGS) og samtidig jobbe. Disse må dessverre taes (sålangt jeg vet, mulig det går an å gjøre noe annet) over 2 år, som ved en vanlig VGS.

     

    I TIP-klassen min i fjor hadde vi en som var 19 og en som var 23, det er strengt tatt ikke uvanlig å gjøre dette, men er ikke akkurat vanlig å ha folk på denne alderen i klassen. Forvent å komme i klasse med andre på 16-17 års alderen. Hvordan dette utspiller seg kommer veldig an på din oppførsel og personlighet. Andre voksne i parallellklassene mine, samt 19-åringen hadde ett bra miljø med oss, men hun som var 23 i min klasse likte ikke at vi var ''småbarn,'' og holdt seg stort sett for seg selv. Fyi likte ingen henne, du kan gjøre lurt (ha en bedre skoleopplevelse selv) ved å være hyggelig. Tror dessverre du må betale denne utdannelsen selv og, da du ikke lenger har ungdomsretten.

  12.  

     

     

    Jeg har hatt kontakt med NHH ang. hvordan de forskjellige poengene påvirker førstegangsvitnemål, og ifølge de skal førstegangstjeneste-poengene inngå i førstegangsvitnemål-kvoten. Det er dog mulig at dette er fordi jeg søker meg inn med fagbrev, som gjør at jeg regnes i førstegangsvitnemåls-kvoten (selv om jeg ikke har førstegangsvitnemål) så lenge jeg er under 21 år.

    Nei. Dette stemmer ikke, og om de sier noe annet til deg så er det helt hårreisende.

     

    Dette stemmer hvis du har fagbrev, men bare da. Så er vel ikke relevant for TS.

     

    Det står det ingenting om på samordna opptaks sider, og det er ingen fornuftig grunn til at dette ksal være forskjellig. Du bør med andre ord komme med en kilde som er bedre enn "noen sa det da jeg ringte NHH".

     

    Har anntatt at dette var riktig info etter mange telefonsamtaler og mail med inntaksansvarlig på NHH. Men skal dobbelsjekke dette.

  13.  

    Jeg har hatt kontakt med NHH ang. hvordan de forskjellige poengene påvirker førstegangsvitnemål, og ifølge de skal førstegangstjeneste-poengene inngå i førstegangsvitnemål-kvoten. Det er dog mulig at dette er fordi jeg søker meg inn med fagbrev, som gjør at jeg regnes i førstegangsvitnemåls-kvoten (selv om jeg ikke har førstegangsvitnemål) så lenge jeg er under 21 år.

    Nei. Dette stemmer ikke, og om de sier noe annet til deg så er det helt hårreisende.

     

    Dette stemmer hvis du har fagbrev, men bare da. Så er vel ikke relevant for TS.

  14. Ved en økonomisk-administrativ utdannelse, vil det være en fordel å ta hele studieløpet i utlandet, dersom man ønsker å jobbe i dette landet? Tenker spesielt på USA. Hvilke fordeler vil man ha av å ta utdanningen i USA? Er studiene lagt opp annerledes, eller er de så å si like?

    Er det noen som har erfaring med fult studieløp i USA som kan fortelle litt?

  15.  

    Går du VG3 nå?

    Ja, det stemmer

     

    Du kan prøve å ta opp ett eller 2 fag fra tidligere som du har fått dårlig karakter i. Hvis du gjør dette må du dog forberede deg på at dette siste halvåret blir veldig hardt.

    Klarer du å presse deg opp i 52 studiepoeng kan du ta folkehøyskole ett år. Da får du ett år fri til gøy, som kan være veldig givende etter 13 år i skole, før du begir deg ut på 5 nye år. Da kan du få tid til å dyrke hobbyer og skape motivasjon.

  16. Hvis du tar opp fag mister du førstegangsvitnemålet og må søke i ordinær kvote (ca 57 studiepoeng). Derimot, hvis du tar førstegangstjeneste (2 studiepoeng) og deretter venter 1 år (2 alderspoeng) vil du ha 54 studiepoeng (hvis du har 50 fra førstegangsvitnemålet) som er tilstrekkelig for å komme seg inn på NHH. I løpet av de siste 3 årene har kravet på NHH gått stødig fra 5.22 i snitt til 5.3, så med 5.4 skal du mest sannsynlig klare å komme deg inn uten problemer.

×
×
  • Opprett ny...