Synny92

Hvorfor gir det mening at sjelen skal til verdenen etter døden?

 

Jeg klarer ikke å se meningen med sjelen og heller ikke at sjelen skal reise noe sted. Jeg vet ikke hvor verden etter døden er, når jeg ikke vet det vil det være meningsløst for meg å tro at det gir mening å si at noen eller noe skal dit.

 

Jeg vet ikke om det gir mening at mennesker i hele sin historie har vært her, på jorda. Men om vi skal fortsette å være noe sted så blir det vel her på jorda.

For det første, så syns jeg det er useriøst av deg å rakke ned på troen min. Får jeg regner med at det var det som var poenget, med at du skrev du trudde merkelig nok det stikk motsatte som meg. Men det stemmer vist ikke likevel? For nå i denne meldingen trur du jo ikke på sjeler i det hele tatt?Eller du ser ikke meningen med det. Å diskutere tro er en ting, du trenger ikke å være nedlatende mellom setningene.

Og hvis det er jeg som er for nærtagende eller har missforstått deg her nå, så ber jeg på forhånd om unnskyldning.

Men jeg skal svare det for det om, selv om jeg ikke føler at det er så mye å svare på det du skrev. Som jeg har nevnt flere ganger her, det hele kommer ned til tro. Hva man tror på. Det er ikke en tro som passer for alle, og det må man bare respektere. Jeg har ikke noe indre behov for å overbevise deg om at det jeg tror på stemmer. Jeg tror det stemmer, jeg tror det er slik, og det er alt jeg trenger.

Men jeg kan jo nevne at innlegget til " Ankh" over her, beskriver mye av det jeg tror på, og hvorfor jeg tror. Eller, hvorfor jeg mener at min tro gir mening da.

 

Vel, ja.. jeg ser poenget ditt, hvis man trur at alle mennesker, uten unntak blir til gjenferd. Da hadde det blitt tetttåke ja. Men jeg trur jo ikke det. Alle blir ikke igjen her, det er ikke det som er meningen. Jeg trur jo på det alternative, så jeg trur på en sjelverden, en verden etter døden, som sjelen din drar til. Meningen er jo at alle sjeler skal dit, det er bare et få tall av alle mennesker som dør på jorda, hvor sjelen får problemer på vei "opp". En traume, noe uoppgjort, forvirring etc andre ting som får sjeler til å bli hengende igjen i glippen mellom vi som lever på jorda, og sjelverden utenfor oss.

Interessant.

 

Hvordan har du kommet fram til hva som er meningen og ikke?

 

Jeg tror at alle mennesker blir til gjenferd uten unntak. Det fører til ekstrem tåke. Det er det som mer meningen. Jeg tror også på livet etter døden etter livet. Meningen er jo at alle skal bli igjen her. Om et fåtall er så forvirrede at de siger opp så har de et problem, men de faller vel ned igjen før eller siden.

 

 

Hehe. Jeg vil vel kanskje tørre å påstå at det å skulle begynne å diskutere meningen bak en alternativ tro, det er ganske dødfødt. Det er ingen( ihvertfall ikke som jeg vet om) som kan fortelle deg den virkelig meningen bak alt. Det er hva man velger å tro. Jeg har valgt å tro at det er sånn, du har valgt å tro noe annet.

Så det er det eneste svaret jeg kan gi deg, Det er det jeg tror på. Men jeg har ingen bevis. Jeg har heller ikke " hjulpet noen over til den andre siden" slik man leser og hører om at andre gjør, så jeg kan ikke bruke det som et arg, for jeg har aldri opplevd det selv. Men det er det jeg tror på.

Jeg klarer ikke tro at det er meningen at vi skal være igjen her. Hvorfor det i så fall? Det er vanskelig for meg å kunne forestille meg at det er slik det skal være, men jeg er veldig interessert i høre hvorfor du tror det? hva du mener er grunnen til at vi skal bli værende igjen her?

Det skjer uforklarlige ting ja, som vi ikke har forklaring på. Spøkelser er en forklaring, og forklaring er det vi ikke har. Så vi har ikke spøkelser. Med en gang vi har spøkelser så har vi en forklaring.

 

Det er mer mellom himmel og helvete enn man vet om. Jeg tenker at det har levd flere titalls milliarder mennesker på jorda. Idag lever det 7 milliarder mennesker. Skulle blitt en kokende spøkelstetthet. For hvert levende menneske du ser så kan du gange det med et tall omkring 10-15 så har du antall spøkelser det ville tilsvart.

Vel, ja.. jeg ser poenget ditt, hvis man trur at alle mennesker, uten unntak blir til gjenferd. Da hadde det blitt tetttåke ja. Men jeg trur jo ikke det. Alle blir ikke igjen her, det er ikke det som er meningen. Jeg trur jo på det alternative, så jeg trur på en sjelverden, en verden etter døden, som sjelen din drar til. Meningen er jo at alle sjeler skal dit, det er bare et få tall av alle mennesker som dør på jorda, hvor sjelen får problemer på vei "opp". En traume, noe uoppgjort, forvirring etc andre ting som får sjeler til å bli hengende igjen i glippen mellom vi som lever på jorda, og sjelverden utenfor oss.

Vi er en vennegjeng på 4, som bor sammen og deler husleie. Vi har 4 nydelige katter; Terror, Spanky, Morgan og Flikkflakk.

Og i går skaffet vi oss hund, en blanding av Grandanoa og Ridgepack.

Noen som har noen kreative tips til å få katt og hund til å leve harmonisk sammen, eller er det bare å vente til kattene blir vant med han?

Hva er det du ser og hvordan har du fått visshet om at dette er gjenferd?

Hva jeg ser... skygger, kontraster i lys eller mørke.. konturer.

Og 100% sikker på at det er gjenferd kan vi egentlig aldri bli, men det er det jeg trur det er. Og uansett de som ikke trur på sjeler, må også innrømme at det skjer uforklarlige ting vi ikke har noen forkalring på. At det finnes mer mellom himmel og jord enn vi er klar over, det er vel ganske sikkert, nesten uansett hva man trur på.

Men.. jeg fikk forklart at det var sjeler/gjenferd jeg så og enset for mange år tilbake... Jeg var vel.. 14 år eller noe sånn. Det å se og ense ting som ikke er der, kan være skremmende. Man vet ikke hva det er, og da blir det skummelt.

På den tiden var jeg mye redd, og jeg trudde jeg var spikspenna gal! Så jeg ble tatt med til, vel en psykolog. Også en såkalt klarsynt person. Psykologen sjekket vel at jeg faktisk ikke var gal... Gikk mye på det om de "personene" jeg så og hørte.. på hvilken måte det foregikk. Og psykologen kunne til min glede fortelle at jeg ikke var syk. Ingen flerpersonelighet eller psykose. Og den klarsynte forsøkte å lære meg litt om hvordan å kontrollere det. " Brette ned antennene" som hun selv forklarte det med.

Og vel, ja, det overbeviste meg. Men til syvende og sist er det bare tro. Jeg kan ikke legge frem fysiske bevis på at det er gjenferd jeg enser.

Har denne høyere allmektige kraft skapt den første deg?

Slik det står beskrevet i Bibelen? Vel, nei, jeg personlig trur ikke det.

Akkurat når det kommer til begynnelsen av alt og alle, så heller jeg nok mer mot vitenskapen igjen.

Som jeg sa.. Det jeg trur er sammensatt av veldig mye rart, hehe.

 

Jeg er vel det man så fint kaller klarsynt. Jeg enser, hører, ser, føler og kommuniserer.

Men det er ikke en gave jeg har brukt mye eller utforsket. Jeg aksepterer bare at den er med meg.

Det er en gave som kjennetegner det å være menneske. Alle mennesker som ikke er døve, blindre og lamme kan gjøre det samme.

 

Hehe. Ja, det er jeg klar over. Jeg mente i forhold til "folk" du ikke kan se slik vi ser mennesker rundt oss. Gjenferd da.

Ja til legalisering.

 

 

 

 

Du sier jo selv at vi umulig kan vite hvordan en legalisering vil påvirke samfunnet vårt. Det har du helt rett i, og det jeg konkluderer med er jo at det kanskje er det beste å være på den sikre siden. Det er for mange ubesvarte spørsmål og for mange risikoer rundt en eventuell legalisering, mener da jeg.

 

 

Skulle vi tenkt slik, at det er best å være på den sikre siden. Holde seg til det som er kjent fordi det er trygt, så hadde vi fremdeles levd i hver våre huler og og forsvart oss fra rovdyr med treklubber ( Dårlig eks kanskje, men var bare for å illustrere et poeng)

Verden hadde aldri hatt en slik utvikling som den har hatt hvis vi skulle " holdt oss på den sikre siden" hele tiden. Trur du ikke de som oppfant elektrisitet var litt redde? For hvordan følger det ville få? Eller det første flyet, bilen, Internett. Eller andre ting, sånn som kvinners rett til å stemme, barnas rettigheter. Når dette først ble brakt på bane, trur du ikek at det var noen som sa nettopp det du sier nå. " Vi vet ikke hvordan utslag noe sånt vil få, bedre å holde seg på den sirke siden"?

Jeg beklager, men for meg blir det der en veldig bakvendt tankegang. Ihvertfall akkurat det utsagnet der.

 

 

 

 

 

 

Jeg stemte og er for legalisering av cannabis.

Fordi jeg mener ikke at cannabis er så farlig og fælt som mange skal ha det til. Ja, missbruk over lang tid kan være farlig, men som det er sagt ved flere anledninger her: All missbruk er farlig. Uansett hva det er, så kan for mye av noe være farlig i en større eller mindre grad. Så det argumentet faller litt bort syns jeg.

 

Også vil jeg bare påpeke en siste ting. Det er en del som er redde for at full legalisering av cannabis vil virke inn negativt på arbeidsplassen, og Norges økonomi fordi folk vil ruse seg mer enn å jobbe.

For lenge, lenge siden var også alkohol ulovlig i Norge. Og som det er bevist ved flere anledninger, så er alkohol mer skadelig for kroppen og kroppens organer enn det cannabis er. Mitt spørsmål lyder da som følger:

Har Norges tapt noe på å gjøre alkohol lovlig? Trur du det er flere alkoholiker på sosialstønad nå i dag, enn det ville vært hvis alkohol forble forbudt? Er arbeidskraften og dermed økonomi svekket fordi alkohol ble lovlig? Nei! Så hvordan kan da cannabis gjøre det?

Hvis du hadde sett ett fåtall tråder ned fra toppen burde du ha fått øye på denne:

Bør vi legalisere cannabis?.

En tråd fra 2007 med over 9000 innlegg.

Ahh, beklager det.

Veldig ny her, så har ikke helt lært meg å finne frem overalt her inne enda:)

http://www.an.no/nyheter/article7418971.ece

Linken leder til en artikkel fra juni 2014. Litt gammel, men forsatt like aktuell spør du meg.

Her er det to karer fra Troms som har startet sitt eget firma for å importere cannabis til Norge, når det blir lovlig ( noe de begge så klart er overbevist om at er like rundt hjørnet)

Hva mener du? Gjorde disse gutta rett i å være det første og eneste firma i Norge som belager seg på å importere cannabis, eller må de bite i det sure eple og legge ned?

Og mener du at Norge burde legalisere cannabis, eller skal det fremdeles forsette å være kriminalisert. Hva er din mening?

 

Jeg tror på et liv etter døden.

 

Jeg tror at når jeg dør, vil sjelen min leve videre i etterverden. Å sjelen er tidløs. Den aldres ikke, den dør ikke. Den utvikler seg bare for hver gang du lever, for hver kunnskap du tar til deg, for hvert feiltrinn du gjør og hver lekse du lærer.

Av og til ønsker jeg at jeg fortsatt gjorde det, men det toget har gått.

 

Et spørsmål: Snakker du om reinkarnasjon?

 

Ja, det blir jo det. For jeg trur jo at man kan bli gjenfødt tilbake hit på jorda, i en annen kropp, tid og sted. Men jeg har aldri helt klart i feste min tro opp mot en trossetning. Det er alltid noe på en måte, som ikke stemmer for meg. Derfor har jeg bare kommet dit hen at jeg trur det jeg trur, og det får væra bra:)

Jeg trur jo for eks også på en Gud. Eller, en høyere allmektig kraft, som finnes i alt rundt oss. Men jeg trur ikke at Jesus gikk på vannet, eller gjorde vann til vin.. og jeg trur ikke på Gud slik han er fremstilt i Bibelen. Det nærmeste jeg kommer er at jeg kan tro på den samme kraften folk kaller gud.

Jeg trur på det alternative. Jeg trur på villfarne sjeler. Eller spøkelser, om du vil kalle det det.

Og jeg trur på buddhismen, for jeg trur at alt rundt oss, at naturen lever. Og jeg elsker virkelig det faktum at buddhistisk tankegang går på å være det beste du kan være, at de ikke har noe frelse, noen eller noe du må " imponere" eller " ta i mot" for å få frelse. Men at alt du trenger for å nå Nirvana har du alt i deg, det er bare skjult av egne lidelser i sinnet. Vakkert!

Jeg tror på et liv etter døden.

Jeg tror at når jeg dør, vil sjelen min leve videre i etterverden. Å sjelen er tidløs. Den aldres ikke, den dør ikke. Den utvikler seg bare for hver gang du lever, for hver kunnskap du tar til deg, for hvert feiltrinn du gjør og hver lekse du lærer.

Nei, jeg har nok ingen evne til å flytte på ting med tankene, selv om det kunne vært skikkelig kult å ha.

Jeg er vel det man så fint kaller klarsynt. Jeg enser, hører, ser, føler og kommuniserer.

Men det er ikke en gave jeg har brukt mye eller utforsket. Jeg aksepterer bare at den er med meg.

Min personlige oppfatning er at jeg helt klart ser det som en fetisj. Men dette er definisjoner som kan variere mellom personer.

 

Det oppleves kanskje mer som en legning om en person ikke er tiltrukket av sex overhodet om det ikke er et innslag av SM?

Det er din siste setning som fikk meg til å lure på dette her. Fordi, for meg er det slik. Altså, det er klart.. hvis jeg lot en kar pirre meg, så ville kroppen min reagert på den måten kroppen er skapt for.

Men der stopper det. Jeg blir ikke opphisset blir ikke tent på samme måten uten SM.

Kan hende mange syns dette er et unødvendig tema, men det for så være. Det er viktig for meg.

Hva er din mening?

Seksuell fetisjisme er seksualitet der konkrete gjenstander, handlinger eller ideer blir tillagt seksuell tiltrekningskraft. Slike seksualiserte objekter og personlige, seksuelle særinteresser kalles seksuelle fetisjer. Hos et fåtall personer er fetisjen eller fetisjene helt nødvendige for at de skal føle lyst, tenne seksuelt eller oppnå seksuell tilfredsstillelse, mens andre anser fetisjen som en foretrukket metode for å føle størst mulig seksuell nytelse.

Eller:

Seksuell orientering, også kalt seksuell legning eller bare orientering eller legning, er en persons seksuelle og romantiske preferanse, for eksempel heterofili, homofili og bifili.

Vanligvis vil man identifisere personer som primært heterofile eller homofile, eventuelt også bifile eller aseksuelle. Å definere en persons orientering kan være komplisert. For eksempel kan en føle tiltrekning til ett kjønn, men av grunner som frykt eller skam likevel ikke leve dem ut. Det er også et spørsmål om en hovedsakelig føler seg tiltrukket av ett kjønn, men også ha seksuelle forbindelser med det andre kjønnet. Det er et spørsmål både om adferd, følelser, livsstil og selvidentifisering.

Senere forskning tyder på at det er glidende overganger mellom ytterpunktene på orienteringsskalaen (heterofili og homofili), snarere enn at de står som fastlåste motpoler.^[1] Bifili kan sies å beskrive hele spekteret mellom disse ytterpunktene.

Min mening er at BDSM faktisk blir stående litt mellom de to. Jeg er selv SM`er og har vært åpen om dette mesteparten av livet mitt. For meg er ikke SM`en et valg jeg tok, det er ikke en vei jeg kan hoppe av når jeg måtte ønske det. Det er ikke en bryter jeg kan skru av og på som jeg vil. BDSM er en del av meg, ikke bare en del av min seksualitet men en del av meg. For meg er det ikke mulig å leve et liv uten SM, eller å være i et forhold uten SM.

Så får meg, blir det en legning. Får det er like vanskelig for meg å leve et liv uten, som det er for homofile og skulle leve med det motsatte kjønn.

Men jeg vet også at for alle er det ikke slik som jeg beskriver. For mange er BDSM en ren sengelek. Det er et spennende avbrekk. En ting, eller handling man får seksuell nytelse av, men som ikke er en nødvendighet for å skulle føle seg hel.

Så hva er BDSM?

Hvis du vil komme i kontakt med andre, og få en vei inn i miljøet er så er faktisk Nonna en god plattform å begynne på.

Hvis du ikke bor milvis unna, ta deg en tur inn til Oslo en tirsdag hvor Nonna har åpen kafe med info.

Nonna er forsåvidt festlokalene til Oslo BDSM, og befinner seg i breigata 10, Oslo.

Jeg har ihvertfall utelukkende hatt gode erfaringer fra både stedet og folka der:)