E_A

Her har jeg ikke vært på en stund, men så kos at det er mange andre som har vært

Har lest gjennom det dere har skrevet og alle minnene om egen opptrening og alt det slitet det har vært veltet bare frem igjen...fy faen, det var et ork!

Ikke for å være selvgod, men jeg har ikke smerter i kneet nu...og jeg har ikke vært på SATS på 8 uker...har løpt en del med sekk på grusvei da i stedet.

Det blir bedre!

Den mil.øvelsen som jeg var så usikker på gikk knallbra, merket ikke så mye til kneet egentlig, bare litt på skytebanen da det var opp og ned i knestående (men det var fordi jeg ikke har gjort det på kjempe lenge).

Har jo satt meg en del nye mål. Har begynt å delta på saltimer + steptimer på SATS med knestøtte-sak: det holder det varmt og jeg føler meg tryggere når det kommer til vridninger. Trener fortsatt masse styrke (dog ikke så ofte/mye som før...det er ikke bra, husker det hun PhD på NIMI har sagt....må begynne igjen). Hadde en lett treningsøkt med alle styrkeøvelsene (dog ikke like mange repetisjoner) med sjefen min i sommer, h*n kunne ikke gå etterpå

Status her er at det humper og går egentlig. Etter at jeg begynte å være på saltimer på SATS (hopp og alt det der, som før skaden), så kjennes det som at jeg går normalt igjen, mens før så "helte jeg over til siden"..høres spesielt ut. De første gangene var kneet litt stivt, men etter 7t gåing på jobb, så gikk det over av seg selv, trengte ikke å ise det ned når jeg kom hjem en gang.

Er mer tilbake til det gamle mindsettet som før skaden og kjenner ikke noe forskjell i kneet når jeg går. (Mens før så kjentes det "tomt" ut, fysio bare lo av meg, men det gjorde det.) Så ja, løper en del, har lastet ned 5k runner app som jeg følger. Har også løpt med marsjstøvler og sekk på grus, men kjenner at jeg må ta det litt med ro akkurat der, kneet blir grettent. Så får prøve igjen litt senere. Løpe med joggesko og sekk går fint.

Trener egentlig mer og mer "vanlig" som "normal person" uten å tenke på kneet og uten smerter, det trodde jeg aldri ville skje. Innimellom så kan jeg kjenne noe ubehag når jeg øker belastningen, men jeg lar meg ikke skremme av smerter. Jeg tar det bare med ro og prøver igjen senere.

Bank i bordet, så har jeg ikke opplevd noe glipp på snart 2 år (ikke operert). Gikk i oppoverbakke på mølla en gang for en stund siden, og da kjentes det litt rart og som om kneet gikk bakeover i 1 sekund da jeg strakk det ut. Og så forsvant det. Men uansett, sånt skal jeg ikke ha noe av! Løping, sykling, knebøy. Her er det faktisk jeg som bestemmer, og kneet er på lag...enten hun vil det eller ikke. Vi skal nok komme dit jeg vil

Knebøy kan man alltids gjøre hjemme foran tv'en og en løpetur kan man også alltids få til  - det er bare å sprette ut døra. Og vipps, så har man trent kneet sitt.

Hei! Jeg har vært gjennom en korsbåndsoperasjon som gikk fryktelig galt, og sliter både fysisk og psykisk etter det som skjedde. Håper noen fortsatt er aktive på denne tråden og kan hjelpe meg!

 

Opererte kneet for 1,5 år siden, ca et år etter skaden skjedde. Alt gikk veldig bra de første ukene, og overrasket både leger og fysioterapeuter med framgangen min. Jeg jobbet hardt, og begynte endelig å slappe av etter et veldig tøft år før operasjonen. Men, 3 uker post-op våknet jeg på natten med 40 i feber og et ben som var rødt og helt ubevegelig. Etter en hasteoperasjon og 10 uker med en hestekur antibiotika var almenntilstanden min bra igjen.

 

Nå, 1,5 etterpå har jeg et kne som ikke funger som det skal og som er en stor plage og hindring i hverdagen. Etter en dag på jobb er kneet rødt, varmt, hovent og stivt. Å sette seg på huk er helt UAKTUELT, og komme seg opp fra dype sittestillinger som fks lave biler eller gulvet går ikke uten hjelp. Det knepper og smeller i kneet, og av og til når jeg beveger meg ser det ut som om kneet "går ut av ledd". Sliter også en del psykisk, spesielt med motivasjonen. Hver gang jeg kjører forbi fysioterapeuten vrenger det seg i magen. De dagene som er ekstra vonde i kneet, har jeg fryktelige mareritt på natten. Det kan være alt fra at jeg amputerer benet til at skruene stikker ut.

 

Jeg poster dette innlegget i frykt for å høres ut som en pyse og oppmerksomhetssyk, men jeg trenger virkelig hjelp. Helsevesenet er ikke mye til hjelp, da de "ikke kan finne noe fysisk galt med meg, og at dette er noe jeg må lære meg å leve med".

 

Anonymous poster hash: a89d3...801

Gud, så kjedelig!! Jeg får helt vondt i hjertet når jeg leser dette! Føler så med deg!!!

Hvor i landet bor du? Jeg tør ikke å gi deg noen råd fordi jeg ikke er helsepersonell.

Det eneste som jeg kan komme på er at her må du begynne fra scratch igjen, og igjen og igjen frem til du får det resultatet du ønsker?

Hva ønsker du med kneet ditt? Hva er drøm-sluttresultat (med utgangspunkt i det at skaden er skjedd og du var operert)?

Har du tatt noen nye MR-bilder i det siste for å utelukke slitasje/nye skader? Jeg ville ha begynt med det og dersom fastelegen sier nei, gått og skaffet MR privat. Med nye MR-bilder i hånda og med et klart mål/sluttresultat for kneet, så må du bare begynne og gjøre research for fysio som er spesialister på korsbåndskader. Bor du i Oslo, er jo Nimi Ullevål - et naturlig valg der. Bor du andre steder, så er det kanskje litt verre og da må du "veilede" dem litt - altså diktere litt mer hva du vil/hvor du vil. Du kan jo også ta kontakt med Nimi og høre hva de sier. Snakk også men en ortoped der du bor (ikke bare fastlegen, men også privat for å få a second opinion).

Trener du noe nå eller? Ut ifra det du beskriver, så høres det ut som at du ikke gjør det.

Jeg vil anbefale deg å begynne å sykle (helst på en spinningssykkel - ikke spinningstime) på et treningsstudio. Dette for å smøre brusken i kneet og vekke i livet alle senene og musklene. Deretter, blir det nok noen styrke- og balanseøvelser, men det må fysio stå for. Jeg har posta en del av de øvelsene som jeg gjorde selv her i tråden et sted.

Vil også anbefale deg å trene hele kroppen (styrke f.eks.) og sykle/gå ute for å få opp humøret. Trening og frisk luft hjelper på motivasjonen. Det viktigste er jo å ØNSKE å ønske å bli motivert.

Er kneet rødt, varmt, hovent og stivt, is det ned når du kommer hjem og prøv å få til en treningsøkt før jobben.

Er du utrent, så er det å sette seg på huk helt uaktuelt, selvfølgelig, men hvis du ønsker det selv, kan du komme deg dit med tiden og styrketrening.

Du skriver at "det ser ut som" at kneet går ut av ledd, eller at det kjennes sånn ut? En dyktig fysio må jo se på det, men det høres ut som at senene rundt kneet er for svake/utrente og du har svak benmusklatur (forside/bakside lår) generelt. (man kan tro at man er sterk, men klarer man ikke å ta knebøy når som helst hvor som helst og komme seg opp fra dype sittestillinger, så er du for svak, rett og slett).

Jeg anbefaler deg sterkt å ta kroppen din og dens signaler om smerte på alvor - kroppen sier ifra at den trenger hjelp fra deg til å mestre hverdagen, og at dersom du ikke gjør noe, så vil det bare bli vondere med tiden. Du må bare bestemme deg og gå over denne "dørterskelen" og jobbe på. Jobber du på og trener, så vil smertene gradvis forsvinne, men vil komme tilbake igjen hvis du slutter å trene. Et dårlig kne med all den smerten er bare din egen personlig trener som pisker deg ut for å trene og være i god form. Sett deg noen langsiktige mål som du kan jobbe mot. Begynn med det jeg skrev innledningsvis her og begynn å sykle. Hovner det opp, iser du det ned frem til det ikke lenger hovner opp etter at du har trent. Men skaff deg ny MR for å utelukke noen nye skader. Lykke til!

Takk for svar, og beklager for sent svar selv....

Har igrunn blitt ganske så positiv til Garden    Jeg fikk også tak i en som sa han kunne flytte meg over til sjøforsvaret, men jeg har ingen anelse om hva som skjer der... Har egentlig kun fått med meg at man kan havne på en fregatt. 

Noen her inne som kan fortelle meg hva man kan bli om man har førstegangstjenesten sin i sjøforsvaret, og hva man må kunne prestere på rekrutten for å komme inn på de forskjellige stedene?

Hej. så bra at du har blitt mer positiv! =)

Hater å være "party-pooper", men faktum er at man kan aldri vite hva som vil skje enten i Garden eller i Sjøforsvaret. Og i mine (kjedelige øyne) ikke noe vits i å spørre, fordi av erfaring vet jeg at så lenge man er forberedt og mentalt innstilt på alt (det vil si at du vet ingenting om hva som venter deg, men du vet du takler det) så kan du havne overalt og ha det bra.

En ting som er sikkert med Forsvaret er at ingenting er sikkert, og det er det som er poenget fordi man må være forberedt på alt og takle det meste. Man vil bli kastet ut på dypt vann uten å vite noe som helst og måtte takle det, uansett om du er i Sjøforsvaret eller ei. Se på dette som din "dannelsesreise" Tiden i Forsvaret vil endre deg og utvikle deg som menneske, hvis du er åpen for det.

Mitt tips til deg er å være selvstendig. Med dette mener jeg at du gjør research selv, og begynner med www.forsvaret.no og stiller spørsmål til Forsvaret direkte enten på tlf eller mail, da de har egne folk til å besvare slike spørsmål. Poenget med å gjøre dette på denne måten - å gå direkte til kilden - er at dette er den eneste måten du vil få rett og tidsriktig kunnskap om det du lurer på. Nettsidene til Forsvaret er bra og omfattende og du kan finne ut myyye på egen hånd En annen ting ved å ta ansvar for dette er å "tenke selv" og ta intj, da vil du få mest utbytte av tjenesten og alt av kunnskap og tilbud som Forsvaret har å by på. Det er bra at du stiller spm, ta det et hakk videre og vær "din egen leder". Hvis du ikke tenker selv, så vil Forsvaret gjøre tenkningen for deg. Forsvaret har mye bra i form av tjeneste (UB, Befalsskole mm), men det er der for dem som kan gripe muligheten og styrer sin egen skjebne. Mye av det du spør om, kan du finne ut på egen hånd og ikke trenger hjelp fra oss det vil være forventet at du kan løse dette og mange andre spm på egen hånd når du er inne i tjenesten.

Har du tenkt på at kanskje du tenker for smått?? Og at kanskje du kunne ha klart deg/det ville ha vært plass til deg hos marinejegerne, fallskjermjegerne, på Krigsskolen, på Befalsskolen? Når tiden går så angrer man på at man ikke har tenkt større og turt.

Hva man må prestere på tester, finner du ut av på nettet og ved å henvende deg til VPV. Uansett krav, så må man nesten begynne nå der man er med det man har og det man kan (uten å undervurdere en god slagplan, selvfølgelig).

Lykke til!

Fant denne idag, den gir meg så fred i hjertet, en velskrevet sang. Du kan låne den av meg hvis du blir klaus på fregatten https://youtu.be/cI0wUoCLnLk

Jo, det bar rett på step-time på SATS igår. Hadde trent litt styrke (6 x 12 benpress - 3 sett med to ben, 3 sett med 1 ben, per bein), løpt en del dagen før. I går var det også løping og litt sykkel, og så kjentes det bare - hvorfor ikke?

Var på Dance-step 60min. som er en ren kondisjonstime med koreografi-bulker som alle settes sammen til 1 stor bulk mot slutten av timen. Timen foregår på 2 stepkasser plassert i 90 graders vinkel. Det var så gøy å være tilbake, at jeg nesten begynte å grine! Jeg holdt ut i 22min før kneet begynte å bli irritert, men jeg hadde sagt ifra til instruktøren om skaden på forhånd, så hun visste hvorfor jeg dro tidlig. Det er bare en slik lys i tunnelen! For dette betyr at jeg kan ta en pause og så prøve igjen om noen dager!!!!!  !!!! og forhåpentligvis holde ut i noen minutter lenger

Da kirurgen sa at folk er aktive på steptimer uten operasjon, så trodde jeg ikke på henne. Da korsbåndet revna, så trodde jeg at jeg kom til å være en sofagris resten av mitt liv. Jeg var så usikker på om det kom til å gå, men så gjør det det bare!! Når alt er dritt og man bare står på og står på uten ende, for så å plutselig at alt blir bra igjen..og man tenker hva skjedde nå? hvor kom det fra??

Jeg har begynt med idrett, for jeg tenkte at når man først har en idrettsskade, så mangler man bare en idrett. Har joinet et idrettslag der jeg studerer, har vært med på noen økter, samt gjort litt research på lokallagene der jeg bor. Da jeg først begynte hos fysio, så sa jeg at jeg hadde lyst til å begynne med idrett (....på høyt nivå......... :-/ ). Fysio'n bare lo av meg, og sa at det kanskje er litt sent.....men jeg tenker, hvorfor ikke??? Bare sånn på trass....

Lykke til alle sammen! Nå skal jeg ikke skrive noe mer, herregud, klarer jo ikke å holde kjeft

Hei. Fikk nylig et brev fra Forsvaret, der det står at jeg er blitt flyttet fra KESK og til garden grunnet at de ikke trenger så mange i KESK. Jeg hadde gledet meg noe helt sykt til å være i KESK, men er nå usikker på hva jeg har i vente i Garden. Noen som kan fortelle meg litt? Har ikke funnet det jeg lurer på på nett.

 

Finnes det evt en måte å bytte? Ringte 03003, men fikk beskjed om å ringe til 62 51 58 11. Har prøvd å ringe i tre dager, men har ikke fått svar. Har også prøvd å sende mail for 3 dager siden, men får ikke svar

Når dette er sagt, så har jeg funnet litt ut om garden, og stiller meg mer positiv til det nå, en da jeg fikk brevet.

Hei,

Det er vel ikke så mye å få gjort med tanke på forflytningen. Det er Forsvaret som bestemmer, og akkurat nå så hadde de ikke behov for deg på KESK, men de har kanskje mer behov for deg i Garden. Man vil jo helt være der det er behov for en, ikke sant?

Bare aksepter det og prøv å gjøre det beste ut av din tid i Garden. Det betyr ny erfaring, nye venner, ny kunnskap, og plutselig så dukker det opp en ledig plass der du helst vil være. Og det kan også hende at du ikke vil ha lyst til å flytte fra Garden. Hvordan din tid kommer til å være er det du som bestemmer, ingen andre. Lykke til!

Jeg var til knetest på NIMI. Testen varte rundt 1t, kostet rundt kr.1200,- og bestod i måling av styrke (for- og bakside lår) av begge ben, sittende på en apparat som er koblet mot en datamaskin. Vi fant ut at mitt skadde ben er 13% svakere enn det friske, noe som er lett å rette opp i med mer styrketrening. Deretter var det hopptester: å hoppe lengst og fortest mulig på 1 ben i mange omganger (mistet tellingen). Det var på 92% av det jeg klarte å hoppe på det friske benet. Å hoppe slik var ubehagelig og noe vondt til å begynne med, men det gikk seg til i løpet av testen. Kneet ble, derimot, stivt og noe vondt dagen etter, men det gikk over etter noen dager.

Testen ble utført av Hege som har PhD i rehabilitering av korsbåndskader, og hun sa at god styrke i forside lår er veldig viktig av 3 grunner.

1) God styrke i forside lår i forkant av en kneoperasjon har mye å si for hvordan kneet er opptil 2 år etter operasjonen.

2) Husker ikke.

3) God styrke i forside lår påvirker om man utvikler artrose eller ikke.

Jo, hun sa også at det er veldig viktig å trene opp det skadde benet til likt nivå som det friske. Dette for å bruke det skadde benet på lik linje som det friske, å få opp koblingen i hjernen om at "benet er bra igjen - bruk det". Grunnen til det er - forskning viser at dersom man går på "automatikk" om at benet er skadd, man har trent det opp, men det er jo en permanent skade, så man er litt tilbakeholden og forsiktig, ikke er like aktiv som tidligere. Hege fortalte meg at dersom man ikke bruker benet for fullt etter opptreningen, så vil de forskjellene i bena vokse seg større over tid (og bli en tilbakevirkende prosess). Derfor kan det være lurt med en slik styrketest for å se om man mangler det lille ekstra for å ha lik styrke i begge beina etter en korsbåndskade.

For min del, må jeg trene mer på hopp, for har aldri hoppet så mye på 1 ben i hele mitt liv som på denne testen. Hater å ha det vondt, så må trene litt mer på det og minske forskjellene i styrke til 0% (hvis det går) og ta en ny knetest. Tenkte også å begynne å hoppe i tau, koble hjernen tilbake til "gamle baner", og gå senere over til steptimer på SATS. Når det gjelder mil.øvelse, så tror jeg at det kommer til å gå helt fint Hejdå!

Så bra!! Så godt å høre!!! Herlig! Stå på!

For min del, så har knetest blitt bestilt i samråd med fysio. Øvelser frem mot testen er å hoppe opp og ned på step på 1 ben og hoppe opp trapper på 1 ben, samt skøyting side til side (noe som var ganske ubehagelig bare for 6mnd siden, men er a piece of cake i dag), og roterende hopp på bosu på 1 ben. Fysio mener at det ser bra ut og at mye sitter i hodet, da den siste delen av rehabiliteringsprosessen er å gjøre mer av de tingene man gjorde før og å bli trygg på det. Har lagt merke til det selv også: tenker jeg for mye på det - har jeg mer vondt, bestemmer jeg meg for at alt er bra - så har jeg ikke vondt/mindre vondt og kan trene mer og mer. Det blir spennende å se med den testen! Kjenner meg trygg på løp & hopp, men ikke helt 100% (som at det er noe som holder meg tilbake), selv om jeg klarer alt av øvelser uten problemer, har ikke opplevd glipp på 1 år...tror nok jeg må jobbe mer med den mentale biten - visualisering & pep-talk, målsetting. Fysisk klarer jeg alt, det er bare hodet som ikke har klart å følge etter

Fant ut at Nimi har knetester: https://www2.staminagroup.no/nimi/vart-behandlingstilbud/tester/styrke--og-funksjonstester/knetest-pa-nimi/ for å vurdere om man er klar for å drive med idrett/krevende aktivitet.

Har vært i kontakt med dem, de sier at prisene deres ligger på kr.1.590,- for 90 min., kr. 1.170,- for 60 min., og kr. 720,- for styrketest på 30 min.

Det er oppført 2 kontaktpers. på nettsiden, men Hege Grindem har PhD i rehabilitering av fremre korsbåndskader, samt master i idrettsfysioterapi. https://www2.staminagroup.no/nimi/om-oss/vare-behandlere/fysioterapeuter/hege-grindem/

Tenkte å sjekke det ut.

.

publisert 13/09-15 denne oppsummerer alt (hvis man ser bort fra frierbrev og alt det der, og leser gjennom hele) http://www.tv2.no/2015/09/13/underholdning/jakten-pa-kjaerligheten/jakten-pa-kjaerligheten/jakten-2015/7296917

Dette er min siste post (bank i bordet!). Det er ikke noe mer av erfaring som jeg kan dele, the circle is complete

Alt jeg finner av info er det samme som kommer om igjen, og som allerede ligger her. Den siste konsultasjonen hos ortopeden har jeg avbestilt. Det blir heller ikke noe operasjonsbooking på meg (bank i bordet! ), da jeg har bestemt meg for å ikke operere. Og jeg trenger ikke at de vrir leggen min i nesten 360grader (slik det kjennes ut som) bare for "å se hvordan det står til". Det står bra til!

Om 1 mnd, så har det gått 1 år siden skaden, og jeg må si at det målet som jeg har satt meg (og som jeg skrev om her) med å komme meg tilbake slik jeg var før skaden - det har jeg nådd Ingen kan se at jeg mangler et korsbånd. Jeg går helt normalt, småløper ned trapper. Hadde min første løpetur, "langkjøring" på 20min uten pauser siden skaden. Og det gikk helt fint. Løper nå mer og mer. Når og hvis jeg kjenner noe ubehag rundt kneet, eller bak, så anerkjenner jeg smerten/ubehaget og går bare videre, da dette ikke er farlig. Det ubehaget kommer og går, og så lenge man trener, så går det bra. Bedre kondis fikk jeg óg (enn det jeg hadde før jeg ble skadet), gikk også ned 4kg. Så må nok finne på en eller annen belønning for å ha oppnådd det første målet for kneet...

Det er fremdeles en lang vei å gå til å være så aktiv som jeg ønsker, og typen av aktiviteter som jeg har lyst til å gjøre, men det er bare å prioritere hva man ønsker å fokusere på - sette seg et mål og jobbe mot det (gjerne sammen med en dyktig fysio). Det går i sirkler

Her er flere øvelser som jeg fant som skal hjelpe på styrken/stabilitet for kneet: http://www.menshealth.com/fitness/best-glutes-exercises?slide=2

Lykke til, alle sammen! <3 Detta vil "make u feel better" https://soundcloud.com/klingande/alex-adair-make-me-feel-better-klingande-remix

og til alle rivjern der ute, en mer space'a miks https://soundcloud.com/spydnb/alex-adair-make-me-feel-better-spy-remix

Break a leg Takk for all hjelp!!

Korsbånd-tune https://soundcloud.com/antoniogiacca/sugarstarr-ft-alexander-hey-sunshine-antonio-giacca-remix

Fant denne på tv2.no tidligere i sommer 19.07.2015 (men kom aldri så langt med å poste den her): http://www.tv2.no/a/7056513.

Det er om kneoperasjoner (menisk), resultater av en forskningsstudier. Det var visst ingen forskjell mellom placebokirurgi og alminnelig kirurgi. ? :-/ Kom over dette her i samme slengen: http://www.tv2.no/v/759984/.

Det som jeg egentlig ville skrive var at knebøy av alle slag er gull for knær! I oktober i år er det snart 1 år siden jeg rev av korsbåndet. Er fremdeles ikke operert (om jeg blir det eller ikke, vet jeg ikke har ikke lyst). Har ikke trent med fysio i sommer fordi det har vært tull med jobben og jeg har vært i ekstrem sparemodus. Men jeg har trent på egenhånd (både fysio-program som har bl.a. 2 varianter med knebøy: på en opp-ned bosu med vektball, etterfulgt av knebøy med vektstang) og "Strength training anatomy"-boken som jeg har trukket frem her tidligere. Her er link til den på amazon hvor man kan "bla gjennom den" (innholdsfortegnelsen, first pages & surprise me) http://www.amazon.com/Strength-Training-Anatomy-3rd-Edition/dp/0736092269. Boken har bl.a. nærmest 50 sider bare med styrkeøvelser for ben & rompe. Det som jeg synes funker som f er: Dumbbell squats (som vist her) http://www.bodybuilding.com/exercises/detail/view/name/dumbbell-squat.

Begynte å gjøre dem pga den boken og merker stor forskjell med tanke på knærne. Anbefales! (Har du lange ben, pass på å ha små vektskiver under hælene, for ellers blir det feil utførelse av knebøy-øvelser.)

En annen øvelse som jeg har begynt å gjøre nylig er nedtrekk i kabelmaskin med strakt ben. Det er en øvelse som ingen gjør på treningssenter, men kanskje mest i rehab? Men so what? Det er litt vanskelig å forklare, men jeg skal prøve fordi den øvelsen er veldig effektiv. Hele poenget med den er at du gjør den liggende på ryggen, slik at du drar det strake benet nedover og vekten løftes bak hodet ditt. Slik at når du er i start-posisjonen, så ligger du på ryggen, løfter benet ditt rett opp, kabelen er festet rett til ankelen (Sats pleier å ha sånn ankelfeste-sak), du har på litt vekter, og så bare senker du benet ditt (strakt) i en kontrollert bevegelse og så opp igjen. Og det gjør du ørten ganger. Uvant øvelse til å begynne med, men kjempeeffektiv - musklene i benet strammes skikkelig og du gjør bevegelsen kontrollert med strakt ben. Samtidig som du avlaster resten av kroppen, så det er bare benet ditt som jobber.

Så den øvelsen kombinert med diverse knebøy (og dumbbell squats) = kanon! (+ sykkel selvfølgelig og gåing).

Kan tipse om de styrkeøvelsene for ryggen i den "Strength training"-boken. Kjører så mange styrkeøvelser for ryggen rett etter hverandre som jeg klarer først, etterfulgt av styrke for ben (eller dagen etter) = klarer mer styrke for ben. Ryggen først, så ben, så mage, så armer - kjempekombo.

Ellers så har jeg begynt å løpe intervaller 30-20-10 (30 sek. gange, 20 sek. løping, 10 sek. sprint). Det har gått greit. Har begynt å hoppe opp på sånne store trekasser på treningssenteret (det har også gått greit i 3 sett frem til kneet sa ifra). Har vært på en spinningstime (ok), dance aerobic (greit frem til man plutselig skulle raskt snu 180grader og løpe/danse tilbake :-/ ), power step (kondis & stryke på step) - har også gått greit frem til et visst punkt så ja, jaja

Fant dette på Norsk Helseinformatikks nettsider: "Hvor effektivt er knekirurgi? Er kirurgi den beste behandlingen av knesmerter?" (23.06.2015) http://nhi.no/forside/hvor-effektivt-er-knekirurgi-46144.html. Riktignok er dette et studie av middelaldrende og eldre mennesker, men det gjelder bruk av artroskopi (kikhullskirurgi for kneet) som er den metoden som brukes ved en korsbåndsrekonstruksjon.

"Artroskopi var assosiert med bivirkninger som inkluderte:

• Dyp venetrombose (4,13 forekomster per 1000 prosedyrer) - blodpropp som vanligvis utvikles i blodårene i bena.
• Lungeemboli (1,45 forekomster per 1000 prosedyrer) - en blodpropp som forflytter seg til lungene.
• Infeksjon (2,11 forekomster per 1000 prosedyrer).
• Død (0,96 forekomster per 1000 prosedyrer)."

"National Health Service , som har analysert studien, skriver at før du samtykker til noen form for kirurgi, anbefales det at du spør legen om en forklaring på risiko og fordeler, slik at du kan ta en informert beslutning."

NHI har også denne artikkelen: "Skal du operere en korsbåndskade?" (12.08.2010) http://nhi.no/trening/skal-du-operere-en-korsbandskade-35470.html

NHI sender ut gratis nyhetsbrev pr. epost med info om nyere forskning og diverse andre helseinfo. Det er veldig nyttig og anbefales, for plutselig blir du oppdatert på noe som er relevant for deg (som f.eks. kneskader) uten noe spes. egeninnsats. I med at NHIs nettsider blir brukt som oppslagsverk av helsepersonell, så har den siden litt mer kred når det gjelder anbefalinger og råd om helse enn en random artikkel med "råd" i VG eller i et dameblad.

Grunnen til at jeg ville dele artikkelen "Hvor effektivt er knekirurgi?" (23.06.2015) er i tilfelle det er noen som tenker på å ta en korsbåndoperasjon en gang i fremtiden. Jeg har selv tenkt at siden det passer så dårlig med en operasjon nå (og dessuten, så tør jeg ikke ), at kanskje en korsbåndoperasjon er noe jeg kanskje kunne ta om 20 år?? ... :-/ Men når man risikerer slike bivirkninger, samt at det er mer risikabelt å operere seg når man er over 50+, samt at det ikke er noe garanti for at kneet vil bli bra...er det egentlig noe vits i å operere seg? Mitt forsikringsselskap har sagt at dersom jeg klarer å jobbe i 2 år med min korsbåndskade (uten sykemeldinger), så kan jeg søke om en uføreforsikring på nytt (uførerente dvs. månedlige utbetalinger i tilfelle man blir ufør). Den forsikringen fikk jeg avslag på da skaden skjedde og jeg ikke hadde tegnet noe forsikringer tidligere (ikke smart). (Det er ikke dermed sagt at får jeg innvilget uførerente, så er det party og rett på sykemelding. Men om det er noe denne korsbåndskaden har vist meg, så er det at det både er dumt og dritt å være uforberedt på dårlige ting.) Det sier seg selv at sykemeldinger ikke "lønner seg" [sykemeldt blir man hvis man opereres og dersom operasjonen ikke er vellykket og man må opereres flere ganger, inkludert den tiden det tar å trene seg opp etter hver operasjon]. Man vil jo leve og fungere normalt uten å bruke flere år på dette her. Det er jo selvfølgelig noen som opereres og er helt fine, men hvordan kan man noen gang vite om man kommer til å bli en del av den vellykkede-statistikken? Man "vinner mer" på å være frisk i dagens samfunn, enn syk(meldt). Og er man informert, forberedt, tar ansvar og initiativ, stiller de rette og kritiske spørsmål så får man helt andre resultater enn når man ikke gjør det. Om det er et møte med helsevesenet eller det å få godkjent en forsikringssøknad. Det er mye jobb, men ansvar for seg sjæl må man ta, eller hur?

Det kan også være lett å synes synd på seg selv når man ikke lenger stoler på benet sitt - om det vil svikte eller ikke når man tar det løpesteget eller går ned en trapp. Og så kan man tenke på hvor bra alt var før skaden, at man slapp å tenke på og forholde seg til knær i det hele tatt. (Jeg tar meg selv i å tenke slik.) Da er det greit å lese dette: http://www.nrk.no/norge/ble-lam-for-to-ar-siden_-_-jeg-er-blitt-toffere-1.12412809 og dette http://www.nrk.no/mr/_-livet-er-ikkje-over-1.12423157. Så stikker man plutselig fingeren i jorda og innser at alt ikke er så ille og at man egentlig har ingenting å klage over .

Jeg har ikke trent på 1 uke (for jeg gidder ikke det er sommer og det er deilig å late seg), men kneet har gitt seg til kjenne de siste par dagene. Litt stivt, litt irritabelt, det kjennes at det er litt mindre "stramming" av musklene/senene rundt (og da tenker jeg "vil det svikte eller ikke?"), det er ubehagelig å sitte med kneet bøyd, for ikke å snakke om å sitte på gulvet i "indianer-posisjon" med bøyde knær. Det er noe man slapp å tenke på og forholde seg til før. Men nå må man bare se på dette som at kneet er ens "indre personlige trener" som tvinger en til å trene bort ubehaget i form av sykling og styrkeøvelser for ben (kombinert med styrkeøvelser for mage og rygg, så hjelper det faktisk masse!). Og så kan man ta seg selv i å tenke over hvor heldig man egentlig er - å kunne gå, løpe, trene, bevege seg fritt, være aktiv og faktisk ha et kne å klage over. Det er priceless og setter ting i perspektiv!

[PS: jeg ser at det blir j****g lange posts når jeg skriver........ :-/....men hey, no excuses! :-P ]

I dag prøvde jeg meg på en sprint rundt en sving etter en buss, for 1.gang siden oktober 2014. Det gikk forsåvidt greit, kom meg på bussen, og kneet kjentes stabilt, dog ikke 100% trygt (men det tror jeg vil komme med tiden da om jeg stoler på kneet avhenger av min egen treningsinnsats og hva jeg forteller meg selv/om jeg tør eller ikke tør å ta steget (bokstavelig talt )).

Selv om kirurgen har anbefalt meg å teste kneet i sommer, så har jeg tatt et par runder med meg selv og bestemt meg for å ikke forhaste meg. Har man en korsbåndoperasjon, så anbefales det å vente 1 år, før man er tilbake i full idrett. Så jeg tenkte noe av det samme, selv om jeg ikke er operert. Jeg har satt meg et mål for kneet, og prøver å tenke baklengs fra det målet. Det er bra at kirurgen er keen på å operere (det ville ha vært rart om en kirurg ikke likte det), men jeg vil ikke utsette meg for noe unødvendig, og heller ta det i mitt eget tempo. Om det går og hvordan det går finner man jo ut av i det lange løp, uansett.

Selv om jeg har gjort mitt beste for at kneskaden ikke skulle gå utover hverken studier eller jobb, så har det faktisk det. Jeg har brukt 8 mnd på å behandle skaden og trene meg opp. Hatt full fokus på det, og det har vært på bekostning av lesing . Så skulle jeg operere, så vil det være minst 8mnd til med akkurat det samme, og på bekostning av resten av livet/hverdagen.

Så mitt standpunkt akkurat nå er dette: forebygging.

Man står ovenfor 2 ting:

- potensiell artrose om x-antall år

- ustabilitet i kneet (kneet svikter når du går ned en trapp f.eks., ikke klarer å fungere i det daglige)

Jeg har lest på andre forum om folk som trente seg opp etter en ACL-skade uten å operere, men sluttet med øvelsene og kneet ble ustabilt, og det endte med en operasjon. Jeg møtte også på en for et par uker siden, på krykker med et bandasjert kne, som fortalte at h*n opererte ikke på 2 år, kneet ble ustabilt (de samme symptomene som jeg hadde da skaden skjedde, som fysio sa skyldes svak muskulatur), og det endte opp en operasjon på h*n.

Så mitt fokus er forebygging av en operasjon og artorse, ved hjelp av daglig trening.

Dette har jeg gjort i.l.a 1 treningsøkt:

- 20min sykling 50-60% av makspuls (restitusjon/oppvarming) for å myke opp kneet og "smøre brusken"

- 16-24min gåing på tredemølle <73% av makspuls, incline 12% og nedover, mens speed begynner på rundt 4km/h og oppover.

- masse styrketrening & balansetrening for ben i regi av fysio på Nimi

- 10 min sykling på slutten

- har også begynt på Yoga-timer for å komme "tilbake" sakte, men sikkert (hørte noe som var fint: "har man ikke trent på en stund, så skal kroppen tines opp sakte som et stykke frossent kjøtt")

Tilbake til løping. Fysio ville jo at jeg skulle teste kneet mitt på denne måten. Men, ulempen når man er utrent (8mnd), så klarer man ikke å løpe "ordentlig" (langt og lenge). Det er viktig å få opp kondisen først. Jeg har syklet mye siden skaden, men må nok krype til korset og innrømme at jeg har vært i veldig dårlig fysisk form enn jeg har villet innrømme overfor meg selv tidligere. Denne "denial" har jo bidratt til at jeg skadet meg in the first place - too much too soon. Man leser også stadig vekk om folk som ender opp på legevakta etter "muskelforgiftning" eller hva det heter, når de tar av med crossfit, men er utrente. Det er litt farlig tankegang å tro at man kan alt, mens kroppen ikke er enig.

Jeg har funnet noe som virker veldig kjedelig, men som faktisk fungerer:

- 1.mnd gå hver dag i 30min, ca 72% av makspuls, 2% incline (som samsvarer med "nivået" når man går ute), har man mindre enn 2% på tredemølla, så er det tilsvarende likt som å gå i nedoverbakke

- 2.mnd fortsette å gå (som i måned #1), men gjøre coreøvelser for hele kroppen

- 3.mnd først da begynne med styrketrening

- 4.mnd begynne med anaerob trening med makspuls >83% og oppover, som løping/sprint, saltimer på SATS

(Opplegget er for å forberede kroppen til trening.) [Det er tatt fra en bok skrevet av en amerikansk lege. "The Real Age Workout" som kan kjøpes i paperback eller Kindle på pc/nettbrett/mobil http://www.amazon.com/The-RealAge-Workout-Maximum-Minimum/dp/0060009381/ref=tmm_pap_title_0?ie=UTF8&qid=1433839997&sr=1-1.] Grunnen til at jeg vil anbefale denne boken & treningsmetoden/fremgangsmåten for å komme tilbake i form etter noen slappe mnd med en korsbåndskade, er fordi dette funker! For maaange år siden (før den boken til og med), gjorde jeg dette selv fordi jeg bodde langt ut i gokk med nærmest 0 busser, så jeg gikk til byen 45min hver vei og også til skolen uansett vær. Det bygger jo aerob kondis. Så fikk jeg meg sykkel, sykling uansett vær hver dag (det er litt høyere puls enn gåing, men også aerob). Deretter (ca. 1 år etter) begynte jeg med styrketrening, ca.1år etter det igjen var det saltrening på SATS som jeg ikke syntes jeg ble så sliten av, selv om jeg ga alt. Så var det #, og opprettholdelse av den fysikken derfra. Det fulgte en laaang periode uten trening (flere år), men med den gamle mentaliteten om at jeg var godt trent, at det var bare å slenge seg på en saltime og så var man "tilbake igjen". Rett på satimer på SATS (med >90% av makspuls gjennom hele timen), dødssliten og uten å skjønne hvorfor det ikke ga noen resultater. PT-timer med anbefalt intervalltrening på tredemølle, som også ikke fungerte. Og så en kneskade, fordi "jeg skulle ta i skikkelig". Poenget er, at dersom du er/har vært i samme situasjon hvor du trener slik som du leser om/blir "anbefalt av" i avisene/blader og ellers på nettet (og da er det som regel av type: kjør hardt ut og få resultater fort), og du merker at det ikke funker helt, prøv denne treige og "kjedelige" metoden over.

Det høres så enkelt ut at det virker kjedelig. Men å gå fort hver dag i 30min etter mange delvis aktive måneder, mens man trener opp kneet, det klarer jeg ikke (selv om jeg går mye i jobben). Jeg har måttet krype til korset og begynne på 16min hver dag, med mål om å øke med 1min pr/uke. Men det virker, jeg merker at det er enklere for meg å puste (selv om jeg har normalvekt), og jeg tåler å løpe lengre. Samtidig, så leste jeg at dersom man går/løper i motbakke på tredemølla, så er det skånsommere for sener og ledd enn om man gjør det på flatt underlag eller i nedoverbakke.

I den siste posten, så løp jeg 2x30sek. med en opplevelse av at kneet sklei ut. Den samme uken som jeg løp for 1.gang, ble jeg så giret at jeg tok 2 løpeøkter ute, med intervaller 30sek løp og 30sek. gå i ca.40min per gang. Det gikk greit, men den første løpeturen kjentes bare feil, som om hele kroppen bare vare en sekk med ristende knokler. Og i løpet av de 40min, fikk jeg bare 3 -TRE - ordentlige løpesteg, resten var bare tull. Den neste løpeturen gikk mye bedre og lignet mer på løping, og den løpeturen jeg tok nå nylig, ca 3-4 uker siden sist, funket alt normalt, normale løpesteg og alt mulig. Men de siste 4 ukene har vært rent helvete! Hele kroppen kjentes feil, kneet levde sitt eget liv. Det eneste som fikk meg gjennom var at jeg visste at det gjelder å ikke gi seg, for plutselig så løsner det. Jeg joinet en treningskompis som trener hver dag, det fikk meg opp av sofan og jeg sleit meg gjennom hele treningsopplegget som jeg fikk av fysio. Nå er alt tipp topp Men man er jo aldri ferdig utlært

En annen ting, fant denne om idrettsutøvere med ACL-skade uten operasjon:

http://www.complex.com/sports/2014/10/athletes-without-acls/

Og en ting til - man vet aldri hvor viktig det er å være på hugget når det gjelder helse, gjøre research ang skade/sykdom og de rette behandlere, for plutselig så er det dine nærmeste som trenger din hjelp og "ekspertise"/erfaring. Det fikk jeg erfare selv i forrige uke, og "takket være" min korsbåndskade, så kunne jeg hjelpe min mor med alt det jeg har lært/for å kunne takle ACL-skaden. Surprise, surprise, så visste hennes offentlig fastlege ingenting, men siden jeg har vært gjennom alt dette før med min skade, så visste jeg hva jeg skulle gjøre for å hjelpe moren min, og sørge for å få best mulig behandling. Så pass på, plutselig så er det dine nærmeste som vil trenge din kompetanse/erfaring. Så når du tar din helse på alvor, er du i stand til å yte bedre bistand til andre, ikke bare til deg selv. Lykke til så lenge!

Jeg var på nok en konsultasjonstime på Martina Hansens Hospital (MHH). Det var en «oppfølgings-konsultasjonstime» som ble satt opp i vinter på min forespørsel for å ha litt mer tenketid på meg ang. operasjon. Denne timen har jeg da forskjøvet helt frem til nå for å ha mer tid til opptrening.  (Altså, ikke vær redd for å spørre legen din om det du trenger, f.eks. mer tid, det kan hende at du vil få nettopp det du ber om.)

Vel, «first things first» - artrose som 80-åring i min siste post var litt vel optimistisk.  Etter samtale med kirurgen (som bekreftet det jeg hadde lest et sted, men nektet å tro) er at i det øyeblikket ACL (fremre korsbånd) ryker, begynner det å skje endringer i «floraen» inne i kneet (selv om du ikke har noen andre skader i kneet, som f.eks. meniskskader).  Og i det øyeblikket ACL revner, så settes det i gang en prosess, som i løpet av 10-15-20 år kan føre til at man kan utvikle kneartrose (slitt brusk, vondt for å gå).  Og det eneste man kan gjøre selv er å trene (sykle + styrketrening) og passe på vekten (å ikke bli overvektig da det fører til økt belastning på knær).  MHH har faktisk en artoseskole som går over én dag, hvor en revmatolog, kirurg, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og sykepleier står for undervisningen.  Det de snakker om der er diagnose og behandling, råd om trening og smertemestring, trygderettigheter, råd om hjelpemidler og ortoser, kirurgi, kosthold og alternativ behandling.  Man betaler en egenandel for dette, dersom du er pasient på MHH og har fått diagnosen artrose av lege der.  Jeg fikk da ikke lov til å være med på dette (for å skaffe meg litt info) da det er et tilbud for «gamlinger», fikk jeg beskjed om.  

I med at jeg fremdeles er usikker på om jeg skal operere, ble jeg rådet til å teste kneet mitt i sommer (dvs. prøve å gjøre de aktivitetene som jeg ønsker å drive med i fremtiden for å se hvordan kneet reagerer/takler dette).  Kirurgen fortalte meg at noen klarer å leve helt fint uten å operere, mens andre merker det med en gang at det ikke fungerer (at det glipper, etc).  Når det gjelder fotball- og håndballspillere, så har de erfaring med at dersom disse ikke opereres, så skader de menisken, og ender opp med en menisk- & korsbåndoperasjon. Så er du glad i å spille fotball eller håndball og ønsker å fortsette med det etter skaden, så må du nok operere. Men det er viktig å huske på at man ikke kan komme tilbake til idretten før det har gått 1 år etter operasjonen, hvis ikke så kan du rive opp det nye korsbåndet og må operere på nytt.  Og det er ikke de mange senene å ta av for en korsbåndsrekonstruksjon, så det er best å ikke ta noen sjanser.  Jeg har møtt en som skulle bare jobbe litt med ballen stående, 8 mnd. etter operasjonen, og rev av det nye korsbåndet.

Jeg var også på Nimi og har blitt gitt et nytt, tøffere treningsprogram.  Skal faktisk begynne å hoppe på 1 bein, hoppe frem og oppå en bosu-ball.  Vi testet løping på tredemølle, 2 x 30sek.  Det gikk mye bedre enn da jeg prøvde på det hjemme.  Det var ikke vondt, kneet ble ikke stivt.  MEN jeg opplevde at leggbeinet «sklei ut» 2 ganger mens jeg løp.  Ekkelt, men det «hentet seg inn igjen». 

For å være ærlig, så er jeg drittlei av alt som har med knær å gjøre!  All opptreningen, usikkerheten om det er best å operere eller ikke, hvilke konsekvenser det vil få om jeg velger det ene eller det andre.  Jeg har bakgrunn fra " og hadde ikke tenkt å si meg ferdig med det – om jeg kan nøye meg med et uoperert kne i en slik situasjon, eller om det er best å operere?  Jeg er så lei!  Er det noen andre som også er lei?  Jeg har bare lyst til å reise på ferie og komme tilbake med et stabilt og funksjonelt kne, si meg ferdig med den her problemstillingen og bare gå videre. Argh!  Det verste er at man kan ikke gi seg heller, for da går det utover fremgangen med kneet og hvor mye det tåler / «levenivået».  Hardt arbeid pays off, det var bare skryt å få både hos kirurgen og på Nimi. (Selv om kirurgen mente at jeg burde ha løpt, hoppet og sprettet for lengst, og er litt treig m/fremgangen. Men folk er forskjellige.)  Så det er bare å fortsette å bite tenna sammen og stå på!  Å overføre innsatsen over på andre prosjekter/mål, bare sånn på pur faen, slik at den her opplevelsen ikke blir så kjedelig.  Til alle dere som også trener dere opp, og er i samme båt, bare stå på som f!  Det er bare å fortsette å jobbe på!

Det er visst slik at med en korsbåndskade (og uten også, forøvrig), så er man på lang sikt utsatt for slitasje i kneet (kneartrose). 

Norsk Helseinformatikk http://bit.ly/1zDIbvP beskriver artrose slik: «Artrose er en kronisk leddsykdom som tiltar med tiden. Den starter med tap av brusken som dekker og beskytter beinendene som møtes i leddet. Uten denne beskyttende bruskflaten vil bein gnisse mot bein, forårsake irritasjon og betennelse. Resultatet blir smerte og stivhet i leddet og ofte smerte også i omgivende muskler og leddbånd. […] Artrose kan ikke helbredes, men mye kan gjøres for å bremse utviklingen av tilstanden, minske smertene og opprettholde og bedre funksjonen.»

Kirurgen på MHH har fortalt meg at uansett om man velger å ha en korsbåndrekonstruksjon eller ikke, så er man like utsatt for slitasje i kneet i begge tilfellene. Og jeg har lest at pga en korsbåndskade, får man slitasjeforandringer i kneet. (Man har jo SÅÅÅ lyst til å unngå å være en del av DEN statistikken!!!)

Logikken er jo slik at man mister muskelmasse når man blir gammel. Siden musklene i låret bidrar til å holde lårbenet "oppe", og senene rundt kneet + musklene rundt holder benet "sammen" (at man ikke opplever ustabilitet i kneet, og at man klarer å bøye og strekke det ut). Da tenker jeg at med tiden/årene når man mister den viktige muskelmassen pga alderen, at man kan oppleve gnissing, som på lang sikt kan føre til slitasje i brusk som igjen kan utvikles til kneartrose? Og er det vondt i kneet, så er det som regel jævlig vondt å gå også. Å leve på smertestillende er heller ikke noe optimal løsning (i hvertfall ikke på lang sikt, da disse har sine bivirkninger). Og man har jo lyst til å være så frisk og fysisk aktiv som mulig når man er 80 år.

Hvordan skal man løse dette, da? For å få bra utbytte av knærne når man er 80 år, begynner man med investeringen i helsa/knærne allerede nå, flere tiår før.

Er det noen som vet om noe bra råd? En fysio har sagt til meg at for å forebygge slitasje i brusken, så er det viktig at brusken smøres. At brusken smøres ved trening - sykling spesielt. (Hvis du klikker inn på videosnutten i linken nederst, så ser du at det er væske rundt kneskålen/inne i kneet/rundt.)

Det er jo en idé å gå til fysio også fremover, når man har blitt ferdig med opptreningen etter korsbåndskaden, for å drive med forebyggende trening! Jeg har lett for å tråkke over/ankelforstuing. Min fastlege anbefalte meg å drive med forebyggende trening/balansetrening og jeg har gått til fysio en gang i blant for nye øvelser (forebygging). Så egentlig, siden man har dette kneet for resten av livet, og man vil jo være så aktiv og frisk som mulig når man blir gammel og for å unngå forverring av kneplagene (spes. når man er 80 og ikke har lyst til å sitte inne hele dagen), må man prioritere dette og tenke forebyggende. Det er egentlig en god idé for da har man noen som "tar deg i nakken" på om man fortsetter med øvelsene eller ikke. Det er så fort gjort å skli ut på egen hånd. Jeg kjenner en som rev av menisken på en fotballkamp 1 år etter korsbåndskaden (var ikke operert, men slurvet med treningen). Det ble en menisk- & korsbåndoperasjon og krykker og opptrening på nytt igjen.

Norsk Helseinformatikk har noe info og råd om artrose: http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/muskel-skjelett/artrose-trening-26711.html?page=1. 

Jeg vil gjerne dele mer av det som har hjulpet meg:

- "Anatomi og styrketrening" (Boken er nå på salg på Ark https://www.ark.no/ark/boker/Manocchia-Pat-Anatomi-og-styrketrening-din-personlige-treningsguide-9788281730519#.VUKlfJMWavk). Grunnen til at den er hjelpsom er fordi den har en omfattende del med benøvelser. Det er de samme øvelsene som jeg har gjort på Nimi i de siste 4 mnd (med noen variasjoner og tilpassninger.) (Den fysio'en som jeg går til på Nimi er fysio for landslaget i alpint.) Det er de øvelsene som har hjulpet meg masse og gitt mest utbytte. Trener du med en fysio, så bruk den boken som et referansepunkt om du har den nødvendige fremgangen. Det er stor forskjell på fysio og vi kan vel alle si oss enige i at vi ønsker oss de beste resultatene og funksjonelle knær. En annen ting som også er bra med den boken er at den beskriver hvordan alle musklene er som en slynge rundt kroppen, og f.eks. for å ha sterk benmuskulatur må du trene ryggen, og for å ha sterk rygg, må du trene ben. Det er veldig fine omfattende grunnleggende øvelser, boka er på rundt 190s.

- En annen fin bok er "Core" (http://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Sport-og-fritid/Core/I9788281735712).

- Å gå tur med marsjstøvler, de belaster senene rundt kneeskåla på en annen måte enn en vanlig joggesko. Etter 4mnd med styrketrening (uten operasjon) har jeg begynt å gå turer som vanlig (helt smertefritt ) og har våget meg på en veldig forsiktig skogstur med boots. Har du marsjstøvler liggende, eller en annen type boot som gir en litt annen belastning på kneet/senene enn en joggesko/vanlig sko, så kan det være lurt å vurdere å teste de på tur.

Ellers, så har jeg løpt etter bussen idag uten å halte. Begeistret som jeg ble, ville jeg jogge litt - det gikk bra i 2 x 30sek. Så ble det vondt og jeg halteløp. Men det er fremgang Så det er bare å jobbe på!

Kan også nevne for de som er "nye" og leser dette, at det er stor hjelp å få å lese gjennom hele tråden fra side 1. Jeg synes det har vært veldig hjelpsomt å lese om andres erfaringer og hvilke spørsmål de satt inne med!! Det har vært gull verdt å vite hva jeg hadde i vente.  Det har vært veldig nyttig å kunne lære av hverandre! Lykke til til alle!

 

 

 

 

Hei,

kan noen hjelpe meg...

Jeg har korsbåndskade og skal ha rekonstruksjon ACL men jeg er veldig veldig redd.

I Haugesund Sykehus lege ville operere en mnd siden ikke ruptur ligaments-bra korsbånd MCL !!! men jeg har problem med ACL.Han sa til meg bare beklager at hun gjørt feil.Nå han skal snakke med kirurg og skal ringe til meg med nye dato. 

 

   Hvilket sykehus er beste ?Haugesund Sykehus eller Privatsykehus Haugesund AS.

Jeg vet at jeg kan velge sykehus i Norge.

Mvh Anetta

 

Hei,

 

Har du sett på frittsykehusvalg.no? Der står det at Haraldsplass Diakonale sykehus i Bergen har utført 150 korsbåndrekonstruksjoner i 2013 til sammenligning av 38 på Haugesund Sjukehus. Privatsykehuset i Haugesund er ikke ført opp med statistikk en gang.

 

Jeg ville ha forhørt meg med både Haugesund Sykehus og Privatsykehuset og spurt om antallet av korsbåndoperasjoner i løpet av 2013, 2014. Om de har mange ortopediske kirurger der eller bare 1 som er mest dreven. Om antall av pasienter som har hatt komplikasjoner etter operasjonen. Sett opp en konsultasjonstime begge stedene og snakk med de aktuelle kirurgene som gjør operasjonen (begge stedene). Still masse spørsmål og se hva de skiller seg på, med tanke på erfaring, kompetanse, "success-rate". Se om du kan lage en "handlingsplan" sammen med den kirurgen som du føler deg mest komfortabel med. Vær en "vanskelig kunde/pasient" og med det mener jeg still masse spørsmål og grav deg frem til svar. Det er din helse, så det er du som bestemmer. De skal bare hjelpe deg på veien!

 

Jeg ville ikke ha operert hvis du er veldig redd. Jeg ville ha ventet. Det er helt forståelig å frike litt ut når man er i en sånn situasjon, jeg har vært der selv, og ville operere med en gang. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke gjorde det rett etter skaden (er ikke operert, er under opptrening). Siden MCL er OK, så kan man fint jobbe med å trene opp kneet og fungere normalt i livet, mens du vurderer operasjon og finner ut av det beste stedet og de beste folka som kan hjelpe deg.

 

Alle de jeg har snakket med i helsevesenet har sagt at det er veldig bra dersom man kan få tilbake mest mulig av tidligere funksjon i kneet, samt styrke muskulaturen i benet, før man opererer. For da er man best forberedt til å operere.

 

Men uansett hva du velger å gjøre, vent med å operere til du ikke er redd lenger, for da er det lettere å ta gode beslutninger. Ikke bare med tanke på valg av sykehus/lege, men også info om narkose, forberedelser til operasjon, opptrening, hva man skal gjøre etter for å unngå komplikasjoner etc. Jeg har aldri tatt gode beslutninger da jeg friket ut og var redd. Det eneste frykt er godt for er som en spark i baken for å snu en situasjon der man er redd om til en situasjon du mestrer og har oversikt over. Og det skjer med info. Må du dra til Haugesund Sykehus/Privatsykehuset i Haugesund? Hvis de har lav statistikk på utførte operasjoner, vil du dra et annet sted i en annen by, der de er mest drevne og har utført flere operasjoner?

 

Du nevner din lege som har blingset, har du fått en "second-opinion" hos en annen lege??? F.eks. en ortoped?? Leger som blingser skal man styre langt unna.

 

Håper det ordner seg

         

 

Takk at du skrive til meg.

Jeg vet at i Haugesund Privatsykehuset de hadde omtrent 100 operasjoner i 2014-de fortalte meg det på telefonen.

Så kanskje velge Aleris Sykehus eller Universytetsjukehus i Stavanger ?

Jeh trenger noen meninger om disse sykehusene.Jeg vill kke tilbake igjen igjen på neste operasjoner hvis det vil være mislukket:(

Radiologer skrivet ACL ruptur MCL ruptur,andre lege skrivet : posteriori instability of th left knee,a lesion of ACL ,MCL without features of medical instability,the ultrasound imaging shows MCL with maintained continuity.ACL reconstruksjon necessary.

På hver mine spørsmål lege i Haugsund svarer: ved ikke, kanskje,ved ikke..

 

Selvfølgelig jeg har fisioterapi og jeg  trener opp kneet  men fungere ikke normalt fordi det smerter veldi.Jeg har problem å gå opp trappa og bøye benet mitt på knee:( jeg føler som bein gnisse mot hverandre.

 

 

Det høres ut som det ikke er så veldig lenge siden skaden oppstod, siden du har bein som gnisser mot hverandre og du har problemer med å gå i trappen og du har vondt?

Jeg har selv hatt det sånn i de 2 første månedene med opptrening, men det er bare å stå på og ikke gi deg! Som min fysio sier, man skal ikke være redd for smerten, for den vil gå over. Jeg har gått og jobbet uten smertestillende, med smerter. Da vi ble enige om å fokusere på opptrening og ikke tenke på operasjon, begynte jeg med smertestillende (Ibux/Paracet) da jeg var på jobb for der er det bare gåing. Ellers har jeg holdt meg uten smertestillende, bitet tenna sammen og har iset ned med isposer (som kan kjøpes på G-sport) - 1stk under kneet, og 1 stk over kneet, minst 3 ganger om dagen. Så det er bare å stå på og fortsette med fysio-trening! Se også på linker i denne "threaden", jeg har lagt ut det jeg har funnet. Det er mange øvelser som man kan gjøre. Det tar tid å bli bra, men det krever mye jobb. Da jeg snakket med en ortopedisk kirurg på Martina Hansens Hospital, fortalte hun meg at hvis man ikke klarer å bøye kneet før en operasjon, så kan man risikere å ikke klare det etter en operasjon heller. Generelt er det best å få tilbake mest muig bevegelse og styrke før en operasjon.

Nå du sier at du har problemer med å bøye kneet, er dette helt normalt. Men for at det ikke skal ende opp sånn, må du jobbe med dette på egen hånd - sykkling!! Hvis du har et treningsmedlemsskap på Sats eller likn., gå dit for å trene på egen hånd i tillegg til fysio! Fysioterapeut er bare veiledning, for å få til fremgang og endring må du jobbe på mye på egen hånd! Snakk med fysio. Jeg byttet fysio fra Ahus til Nimi, fordi jeg syntes hjelpen på Ahus var for dårlig ut ifra de målene jeg har satt meg for mitt kne.

Det viktigste er sykling (mye, hver dag), styrketrening, balansetrening. En god fysio vil lage en bra program for deg som du skal gjøre på egenhånd mellom timene og pushe deg!

Sykling daglig og strekkeøvelser hjemme hele tiden! Kjøp deg en strikk som du fester til et bord og presser kneet utover. Det er en del øvelser med linker her i "threaden" og snakk med fysio. Vis ham/henne noen av øvelsene og hør om det er noe du også kan gjøre. Merker du at du ikke er fornøyd med den hjelpen du får, så finn en annen fysio som er spesialist (helst spesialist på idrettsskader).

Jeg hadde bein som gnisset da benet var svakt, men etter ca. 2mnd med styrketrening, så hadde jeg det ikke lenger. Styrketrening vil gjøre at muskulaturen vil holde benet "på plass" og "løfte" det opp. Styrketreningen vil også gjøre at alt av sener rundt kneet vil holde kneet stabilt. Du skal vel ikke gå i trapper enda?? Det høres ut som at det er litt tidlig for det.

 

Når det gjelder MR-beskrivelser så er det slik at radiologer skriver beskrivelsen, og legen stiller en diagnose basert på beskrivelsen. Men du må gå til en ortoped for dette, for en ortoped er en knespesialist. Hvis du går til fastlegen, så er det ikke vits fordi de ikke er spesialister på knær. Fastleger er allmennleger som kan litt om alt. Så for å få bra hjelp må du til en ortoped.

Min fastlege sa rett ut at vedkommende ikke har kompetanse på dette. Og hadde jeg ikke gjort noe selv og bare hørt på vedkommende, så ville det ikke ha blitt noe MR på meg.

 

Så poenget er at, dessverre, så må du finne ut av alt selv på egenhånd og finne info og ta en beslutning som passer best for deg.

Hos fastlegen kan du be om en henvisning til en ortoped i det offentlige og betale en egenandel, må beregne en del ventetid. I det private kan du bestille time hos en ortoped og betale fra kr.2000,-, der er det kortere ventetid. Jeg har vært hos Aleris, både for MR og for ortoped, fordi det er fortere og jeg kunne planlegge videre behandling.

 

Det som har fungert for meg:

- MR + sykemelding, krykker og avlastning

- time hos ortoped

- bevegelsestrening, tøy og bøy flere ganger daglig, 1 gang hver time, ising

- fysikalsk behandling med en gang (og det er veldig viktig at fysioterapeuten og du deler samme mål), det er en link til en nettside som jeg har lagt ut her som forteller akkurat om det, hvor viktig det er å få en bra fysio.

- konsultasjonstimer hos ortopedisk kirurg for informasjon og vurdering

- opptrening, jobb, styrketrening, mye sykling, mye gåing

 

Når det gjelder de sykehusene du skriver om, så har jeg personlig ingen informasjon om det. Hvis jeg skulle ha gjort dette, så ville jeg først ha gått inn på frittsykehusvalg.no og sett på hvilke sykehus som utfører korsbåndoperasjon der jeg bor. Så, ser du hvilke har gjort mest ACL-operasjoner. Deretter, google dem, gå inn på deres nettsider, se om deres navn kommer opp i forum, i nettaviser, alt mulig, gjør research og les, ring, skriv epost, spør. Så ber du din fastlege om å skrive en henvisning til det sykehuset som du synes er bedre enn de andre for en konsultasjon, og snakk med kirurgen/bare et møte. De opererer deg ikke på det møtet, det er bare en konsultasjon/samtale. Hvis det er et privat sykehus du velger, tar du kontakt via nettsidene og booker et møte med dem. Private sykehus tar fra kr.30000,- for operasjon, men priser står på nettsidene.

 

Det er bare å fortsette å trene og stå på! Du trenger ikke å stresse med en operasjon, bare bruk god tid på treningen først! Men snakk med en ortoped, for da får du en klar beskjed om du har MCL-tear eller ikke, og da kan dere legge opp en videre behandlingsplan. MCL er noe som gror tilbake av seg selv, men hør med en ortoped om du trenger å operere den.

Har du tenkt på å kanskje ta nye MR-bilder siden det er så forskjellige tilbakemeldinger? Gode MR-bilder + beskrivelse er veldig viktig for å kartlegge hva som er galt, da vet du hva du skal gjøre videre. Aleris er flinke på det og har du en henvisning fra fastlegen, så betaler du en egenandel.

 

takk:) for svaret ditt.Venstresiding kneskade jeg hadde i oktober 2014.Hadde skinne i 6 uker.

5-6 episoder med. instabilitetsfølelse,på vei inn i bil,på snø,da jeg gikk på stranden.

Dr.fra Poliklinik Hsd,som svaret ''vet ikke,kanskje,vet ikke'' -   Kan du fortele meg om rekonstruksjon? -vet ikke -jeg er ortoped,ikke kirurg. Og var jeg 4 ganger hos ham. Det andre som skrivet til meg ACL reconstruksjon necessary er privat ortoped (koste mye).

 

 

Jeg har strikk ,hardhetsgrader  er medium og ''ispose'' med. blå gel inni-jeg bruker dem..I mårå har trening med. fysio.Jeg skal prøve å sykle og gå på tur hver dag.

Jeg er litt roligere etter det du har skrevet til meg.Takk igjen.takk for alle.

 

Ja, men hele poenget med å gå mye er etter at du har trent en del styrke med fysio og på egen hånd (i regi av fysio) på forhånd. For har du ikke nok styrke i benet, opplever gnissing og skal gå mye, risikerer du å rive av menisken inne i kneet og da blir det mest sannsynligvis en operasjon for da syr de menisken. Det er ikke noe bra å rive av menisken, for da er du utsatt for kneartrose (slitasje i kneet på lang sikt). Googler du kneanatomi, så er menisken de c-putene på hver sin side av leggbenet.

Jeg har trent i 4 mnd. Rev av ACL i oktober 2014 og var ca 8 uker på krykker og under behandling på Ahus først, men det skjedde ikke så mye, så da byttet jeg til en idrettsfysio som spesialiserer seg på bl.a. kneskader.

Jeg har skrevet tidligere i tråden hvilke øvelser jeg har gjort. Kombinert med link til video-øvelser. Poenget er at du følger et program som passer best for deg og at du kjenner etter på din egen kropp. For er du ikke klar og skal gå mye, så kan du gjøre det enda verre. Viktig å gå mye når du kjenner at du er klar for det.

Det viktigste for deg nå er tøying, ising, myyye sykling, styrketrening og balansetrening. Prøv også å gå på ellipse-maskin, for det trener benet uten å belaste kneet. På tredemølle kan man gå sakte, støtte seg og fokusere på å rette ut benet ordentlig mens man går.

Jeg trente styrke med fysio og på egen hånd ca. 3 ganger i uken i 3 uker før jeg gikk tilbake til jobb hvor jeg gikk mye (m/knestøtte). Før det, så gikk jeg uten krykker hjemme. Kan anbefale deg å kjøpe en rehband-knestøtte https://www.gsport.no/produkt/114161/rehband-core-line-knebeskytter-dame. De gir en følelse av støtte i kneet, holder det varmt, slik at kneet forblir mykt og ikke stivner. Så de er veldig fine å bruke når man går.

Følelse av ustabilitet er pga svakt muskulatur, så det forsvinner etter en del trening.

Ja, det stemmer at ortoped ikke er kirurg, og at kirurgen forteller om operasjonen. Det snakker man om på konsultasjonen. Men generelt så er den operasjonen standard, jeg kan fortelle jeg du kan også google det, finnes video på youtube. De tar en sene, enten hamstringsenen bak i benet, eller patella-senen (foran i benet, under kneskålen, men mange sier at de har vondt der fremover etter operasjonen). De går da inn i kneet ditt med små snitt, mens du er under narkose. De tar ut ACL-senen og fører inn senen for rekonstruksjon, borrer inn i legg- og lårbenet og fester senen gjennom hullene i benet og fester sammen med skruer. Andre sier at de opplever komplikasjoner i etterkant at skruene løsner, andre sier at senen har blitt satt feil og de ikke kan rette ut/bøye benet ordentlig. Derfor er det veldig viktig med en dyktig spesialist innenfor knekirurgi for hvordan jobben blir gjort avhenger veldig av hvordan senen blir satt inn. Noen sier at de opererer igjen, fordi den første operasjonen ikke gikk så bra. Det er samme rehabilitering etter operasjon som etter man fikk skaden. Så det er derfor at man generelt fraråder en operasjon, hvis man ikke trenger å operere og ikke har noe meniskskade i tillegg.

Nei, ikke noe vits i å gå mange ganger til ortoped, nei. Det høres litt rotete ut at de sier forskjellige ting. Private vil jo gjerne operere fordi de tjener penger på det. Mye bedre å fokusere på en god fysio som du kan jobbe sammen med. Og så gjør research på ortoped & kirurg, så kan du velge de beste for deg og spørre dem og få best mulig svar. Og hvis du bestemmer deg for å operere, så har du et bra team allerede klart.

Da jeg skadet meg, var mitt første fokus å skaffe meg best mulig team fordi jeg fikk dårlig hjelp av fastlegen, legevakta, Ahus og da var jeg bekymret. Men nettopp fordi det gikk så dårlig, gjorde jeg masse research og skaffet meg et team som jeg er fornøyd med: fysio, ortoped og kirurg. Heldigvis, så har all treningen lønnet seg og jeg har ikke lyst til å operere, men jeg vet hvem jeg skal gå til hvis jeg ombestemmer meg. Så det lønner seg å gjøre research nå, for da har du alt klart og slipper å stresse og være redd

Men hvis du skadet deg i oktober og har gnissing nå i april, ta en alvorsprat med fysio, for det er mange måneder siden, og det er noe som ikke stemmer. For jeg skadet meg på samme tid som deg, i oktober, men nå i april, går jeg normalt som før skaden, har ikke vondt, går helt fint i trapper, bruker ikke knestøtte osv. Min fastlege trodde at jeg hadde operert. Du må trappe opp treningen! Hvis fysio sier at det er umulig, vurder å bytte. Grunnen til at jeg gikk fra Ahus var fordi først anbefalte de meg å kaste krykkene og gå bare 1 uke etter at jeg ble med der. Gjorde bare knipeøvelser (ikke styrketrening) og da jeg gjorde som de sa og gikk, overbelastet jeg kneet. Men de sa nei til styrketrening, det gikk mest i knipeøvelser (det skjer jo ingenting!). Med en gang jeg byttet fysio, fikk jeg nærmest kjeft for å ikke ha begynt med balansetrening og tøffere styrkeøvelser mye tidligere. Poenget er jo lengre tid det går før man bruker musklene, jo lengre tid det tar å bygge dem opp igjen. If u don't use it, u lose it. Og muskulaturen i benet påvirker kneet: stabilitet, muligheten til å rette det ut og bøye det osv. Lykke til!

 

 

Hei,

kan noen hjelpe meg...

Jeg har korsbåndskade og skal ha rekonstruksjon ACL men jeg er veldig veldig redd.

I Haugesund Sykehus lege ville operere en mnd siden ikke ruptur ligaments-bra korsbånd MCL !!! men jeg har problem med ACL.Han sa til meg bare beklager at hun gjørt feil.Nå han skal snakke med kirurg og skal ringe til meg med nye dato. 

 

   Hvilket sykehus er beste ?Haugesund Sykehus eller Privatsykehus Haugesund AS.

Jeg vet at jeg kan velge sykehus i Norge.

Mvh Anetta

 

Hei,

 

Har du sett på frittsykehusvalg.no? Der står det at Haraldsplass Diakonale sykehus i Bergen har utført 150 korsbåndrekonstruksjoner i 2013 til sammenligning av 38 på Haugesund Sjukehus. Privatsykehuset i Haugesund er ikke ført opp med statistikk en gang.

 

Jeg ville ha forhørt meg med både Haugesund Sykehus og Privatsykehuset og spurt om antallet av korsbåndoperasjoner i løpet av 2013, 2014. Om de har mange ortopediske kirurger der eller bare 1 som er mest dreven. Om antall av pasienter som har hatt komplikasjoner etter operasjonen. Sett opp en konsultasjonstime begge stedene og snakk med de aktuelle kirurgene som gjør operasjonen (begge stedene). Still masse spørsmål og se hva de skiller seg på, med tanke på erfaring, kompetanse, "success-rate". Se om du kan lage en "handlingsplan" sammen med den kirurgen som du føler deg mest komfortabel med. Vær en "vanskelig kunde/pasient" og med det mener jeg still masse spørsmål og grav deg frem til svar. Det er din helse, så det er du som bestemmer. De skal bare hjelpe deg på veien!

 

Jeg ville ikke ha operert hvis du er veldig redd. Jeg ville ha ventet. Det er helt forståelig å frike litt ut når man er i en sånn situasjon, jeg har vært der selv, og ville operere med en gang. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke gjorde det rett etter skaden (er ikke operert, er under opptrening). Siden MCL er OK, så kan man fint jobbe med å trene opp kneet og fungere normalt i livet, mens du vurderer operasjon og finner ut av det beste stedet og de beste folka som kan hjelpe deg.

 

Alle de jeg har snakket med i helsevesenet har sagt at det er veldig bra dersom man kan få tilbake mest mulig av tidligere funksjon i kneet, samt styrke muskulaturen i benet, før man opererer. For da er man best forberedt til å operere.

 

Men uansett hva du velger å gjøre, vent med å operere til du ikke er redd lenger, for da er det lettere å ta gode beslutninger. Ikke bare med tanke på valg av sykehus/lege, men også info om narkose, forberedelser til operasjon, opptrening, hva man skal gjøre etter for å unngå komplikasjoner etc. Jeg har aldri tatt gode beslutninger da jeg friket ut og var redd. Det eneste frykt er godt for er som en spark i baken for å snu en situasjon der man er redd om til en situasjon du mestrer og har oversikt over. Og det skjer med info. Må du dra til Haugesund Sykehus/Privatsykehuset i Haugesund? Hvis de har lav statistikk på utførte operasjoner, vil du dra et annet sted i en annen by, der de er mest drevne og har utført flere operasjoner?

 

Du nevner din lege som har blingset, har du fått en "second-opinion" hos en annen lege??? F.eks. en ortoped?? Leger som blingser skal man styre langt unna.

 

Håper det ordner seg

         

 

Takk at du skrive til meg.

Jeg vet at i Haugesund Privatsykehuset de hadde omtrent 100 operasjoner i 2014-de fortalte meg det på telefonen.

Så kanskje velge Aleris Sykehus eller Universytetsjukehus i Stavanger ?

Jeh trenger noen meninger om disse sykehusene.Jeg vill kke tilbake igjen igjen på neste operasjoner hvis det vil være mislukket:(

Radiologer skrivet ACL ruptur MCL ruptur,andre lege skrivet : posteriori instability of th left knee,a lesion of ACL ,MCL without features of medical instability,the ultrasound imaging shows MCL with maintained continuity.ACL reconstruksjon necessary.

På hver mine spørsmål lege i Haugsund svarer: ved ikke, kanskje,ved ikke..

 

Selvfølgelig jeg har fisioterapi og jeg  trener opp kneet  men fungere ikke normalt fordi det smerter veldi.Jeg har problem å gå opp trappa og bøye benet mitt på knee:( jeg føler som bein gnisse mot hverandre.

 

Det høres ut som det ikke er så veldig lenge siden skaden oppstod, siden du har bein som gnisser mot hverandre og du har problemer med å gå i trappen og du har vondt?

Jeg har selv hatt det sånn i de 2 første månedene med opptrening, men det er bare å stå på og ikke gi deg! Som min fysio sier, man skal ikke være redd for smerten, for den vil gå over. Jeg har gått og jobbet uten smertestillende, med smerter. Da vi ble enige om å fokusere på opptrening og ikke tenke på operasjon, begynte jeg med smertestillende (Ibux/Paracet) da jeg var på jobb for der er det bare gåing. Ellers har jeg holdt meg uten smertestillende, bitet tenna sammen og har iset ned med isposer (som kan kjøpes på G-sport) - 1stk under kneet, og 1 stk over kneet, minst 3 ganger om dagen. Så det er bare å stå på og fortsette med fysio-trening! Se også på linker i denne "threaden", jeg har lagt ut det jeg har funnet. Det er mange øvelser som man kan gjøre. Det tar tid å bli bra, men det krever mye jobb. Da jeg snakket med en ortopedisk kirurg på Martina Hansens Hospital, fortalte hun meg at hvis man ikke klarer å bøye kneet før en operasjon, så kan man risikere å ikke klare det etter en operasjon heller. Generelt er det best å få tilbake mest muig bevegelse og styrke før en operasjon.

Nå du sier at du har problemer med å bøye kneet, er dette helt normalt. Men for at det ikke skal ende opp sånn, må du jobbe med dette på egen hånd - sykkling!! Hvis du har et treningsmedlemsskap på Sats eller likn., gå dit for å trene på egen hånd i tillegg til fysio! Fysioterapeut er bare veiledning, for å få til fremgang og endring må du jobbe på mye på egen hånd! Snakk med fysio. Jeg byttet fysio fra Ahus til Nimi, fordi jeg syntes hjelpen på Ahus var for dårlig ut ifra de målene jeg har satt meg for mitt kne.

Det viktigste er sykling (mye, hver dag), styrketrening, balansetrening. En god fysio vil lage en bra program for deg som du skal gjøre på egenhånd mellom timene og pushe deg!

Sykling daglig og strekkeøvelser hjemme hele tiden! Kjøp deg en strikk som du fester til et bord og presser kneet utover. Det er en del øvelser med linker her i "threaden" og snakk med fysio. Vis ham/henne noen av øvelsene og hør om det er noe du også kan gjøre. Merker du at du ikke er fornøyd med den hjelpen du får, så finn en annen fysio som er spesialist (helst spesialist på idrettsskader).

Jeg hadde bein som gnisset da benet var svakt, men etter ca. 2mnd med styrketrening, så hadde jeg det ikke lenger. Styrketrening vil gjøre at muskulaturen vil holde benet "på plass" og "løfte" det opp. Styrketreningen vil også gjøre at alt av sener rundt kneet vil holde kneet stabilt. Du skal vel ikke gå i trapper enda?? Det høres ut som at det er litt tidlig for det.

Når det gjelder MR-beskrivelser så er det slik at radiologer skriver beskrivelsen, og legen stiller en diagnose basert på beskrivelsen. Men du må gå til en ortoped for dette, for en ortoped er en knespesialist. Hvis du går til fastlegen, så er det ikke vits fordi de ikke er spesialister på knær. Fastleger er allmennleger som kan litt om alt. Så for å få bra hjelp må du til en ortoped.

Min fastlege sa rett ut at vedkommende ikke har kompetanse på dette. Og hadde jeg ikke gjort noe selv og bare hørt på vedkommende, så ville det ikke ha blitt noe MR på meg.

Så poenget er at, dessverre, så må du finne ut av alt selv på egenhånd og finne info og ta en beslutning som passer best for deg.

Hos fastlegen kan du be om en henvisning til en ortoped i det offentlige og betale en egenandel, må beregne en del ventetid. I det private kan du bestille time hos en ortoped og betale fra kr.2000,-, der er det kortere ventetid. Jeg har vært hos Aleris, både for MR og for ortoped, fordi det er fortere og jeg kunne planlegge videre behandling.

Det som har fungert for meg:

- MR + sykemelding, krykker og avlastning

- time hos ortoped

- bevegelsestrening, tøy og bøy flere ganger daglig, 1 gang hver time, ising

- fysikalsk behandling med en gang (og det er veldig viktig at fysioterapeuten og du deler samme mål), det er en link til en nettside som jeg har lagt ut her som forteller akkurat om det, hvor viktig det er å få en bra fysio.

- konsultasjonstimer hos ortopedisk kirurg for informasjon og vurdering

- opptrening, jobb, styrketrening, mye sykling, mye gåing

Når det gjelder de sykehusene du skriver om, så har jeg personlig ingen informasjon om det. Hvis jeg skulle ha gjort dette, så ville jeg først ha gått inn på frittsykehusvalg.no og sett på hvilke sykehus som utfører korsbåndoperasjon der jeg bor. Så, ser du hvilke har gjort mest ACL-operasjoner. Deretter, google dem, gå inn på deres nettsider, se om deres navn kommer opp i forum, i nettaviser, alt mulig, gjør research og les, ring, skriv epost, spør. Så ber du din fastlege om å skrive en henvisning til det sykehuset som du synes er bedre enn de andre for en konsultasjon, og snakk med kirurgen/bare et møte. De opererer deg ikke på det møtet, det er bare en konsultasjon/samtale. Hvis det er et privat sykehus du velger, tar du kontakt via nettsidene og booker et møte med dem. Private sykehus tar fra kr.30000,- for operasjon, men priser står på nettsidene.

Det er bare å fortsette å trene og stå på! Du trenger ikke å stresse med en operasjon, bare bruk god tid på treningen først! Men snakk med en ortoped, for da får du en klar beskjed om du har MCL-tear eller ikke, og da kan dere legge opp en videre behandlingsplan. MCL er noe som gror tilbake av seg selv, men hør med en ortoped om du trenger å operere den.

Har du tenkt på å kanskje ta nye MR-bilder siden det er så forskjellige tilbakemeldinger? Gode MR-bilder + beskrivelse er veldig viktig for å kartlegge hva som er galt, da vet du hva du skal gjøre videre. Aleris er flinke på det og har du en henvisning fra fastlegen, så betaler du en egenandel.

Hei,

kan noen hjelpe meg...

Jeg har korsbåndskade og skal ha rekonstruksjon ACL men jeg er veldig veldig redd.

I Haugesund Sykehus lege ville operere en mnd siden ikke ruptur ligaments-bra korsbånd MCL !!! men jeg har problem med ACL.Han sa til meg bare beklager at hun gjørt feil.Nå han skal snakke med kirurg og skal ringe til meg med nye dato. 

 

   Hvilket sykehus er beste ?Haugesund Sykehus eller Privatsykehus Haugesund AS.

Jeg vet at jeg kan velge sykehus i Norge.

Mvh Anetta

Hei,

Har du sett på frittsykehusvalg.no? Der står det at Haraldsplass Diakonale sykehus i Bergen har utført 150 korsbåndrekonstruksjoner i 2013 til sammenligning av 38 på Haugesund Sjukehus. Privatsykehuset i Haugesund er ikke ført opp med statistikk en gang.

Jeg ville ha forhørt meg med både Haugesund Sykehus og Privatsykehuset og spurt om antallet av korsbåndoperasjoner i løpet av 2013, 2014. Om de har mange ortopediske kirurger der eller bare 1 som er mest dreven. Om antall av pasienter som har hatt komplikasjoner etter operasjonen. Sett opp en konsultasjonstime begge stedene og snakk med de aktuelle kirurgene som gjør operasjonen (begge stedene). Still masse spørsmål og se hva de skiller seg på, med tanke på erfaring, kompetanse, "success-rate". Se om du kan lage en "handlingsplan" sammen med den kirurgen som du føler deg mest komfortabel med. Vær en "vanskelig kunde/pasient" og med det mener jeg still masse spørsmål og grav deg frem til svar. Det er din helse, så det er du som bestemmer. De skal bare hjelpe deg på veien!

Jeg ville ikke ha operert hvis du er veldig redd. Jeg ville ha ventet. Det er helt forståelig å frike litt ut når man er i en sånn situasjon, jeg har vært der selv, og ville operere med en gang. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke gjorde det rett etter skaden (er ikke operert, er under opptrening). Siden MCL er OK, så kan man fint jobbe med å trene opp kneet og fungere normalt i livet, mens du vurderer operasjon og finner ut av det beste stedet og de beste folka som kan hjelpe deg.

Alle de jeg har snakket med i helsevesenet har sagt at det er veldig bra dersom man kan få tilbake mest mulig av tidligere funksjon i kneet, samt styrke muskulaturen i benet, før man opererer. For da er man best forberedt til å operere.

Men uansett hva du velger å gjøre, vent med å operere til du ikke er redd lenger, for da er det lettere å ta gode beslutninger. Ikke bare med tanke på valg av sykehus/lege, men også info om narkose, forberedelser til operasjon, opptrening, hva man skal gjøre etter for å unngå komplikasjoner etc. Jeg har aldri tatt gode beslutninger da jeg friket ut og var redd. Det eneste frykt er godt for er som en spark i baken for å snu en situasjon der man er redd om til en situasjon du mestrer og har oversikt over. Og det skjer med info. Må du dra til Haugesund Sykehus/Privatsykehuset i Haugesund? Hvis de har lav statistikk på utførte operasjoner, vil du dra et annet sted i en annen by, der de er mest drevne og har utført flere operasjoner?

Du nevner din lege som har blingset, har du fått en "second-opinion" hos en annen lege??? F.eks. en ortoped?? Leger som blingser skal man styre langt unna.

Håper det ordner seg

Er det noen som har lyst til å bli med på en egen "korsbåndgruppe" i Oslo/Akershus-området?

Man kan møtes og dele tips og erfaringer og kanskje også trene sammen? Det finnes jo haugevis av styrkeøvelser, men det var det da å faktisk gjøre dem over lang tid... Å gjøre dem i gruppe gir jo boost, som med all annen gruppetrening. Det er jo sommer snart og man kan jo trene f.eks. i Frognerparken?

En korsbåndskade med alt som følger med er jo for resten av livet, så det er jo greit å ikke ende opp i statistikken - som den det har gått skjes med (med slitasje og alt som er).

https://www.ark.no/ark/boker/Delavier-Frederic-Strength-Training-Anatomy-9780736092265#.VSfuJpP96kJ

Fant denne på -30% avslag på Ark (kan også bestilles på ark.no og hentes i nærmeste butikk). Åpnet rett opp på "knee instability" med styrketrening for kneskader. Boken har også massevis av styrkeøvelser for resten av kroppen. Verdt å sjekke ut!

Bare sånn, "a fun fact", istedenfor å sitte her og lese, gå heller inn på http://live.ultramusicfestival.com/ ! Eric Prydz spiller live på Ultra Music Festival akkurat nå!! Det skal også Steve Angello, Armin, Guetta og norske Kygo!

Har lagt merke til de siste par dagene at jeg går helt normalt igjen, som før skaden, bare 3 mnd etter opptrening. Må innrømme at denne uken har jeg ikke trent en eneste dag, men har jobbet en del. Og jeg der går jeg veldig mye (14000 skritt målt med Polar Flow armbånd på en vanlig arbeidsdag).

Legger ikke merke til at korsbåndet er røket når jeg er i bevegelse. Den eneste gangen jeg kjenner at det ikke er der er når jeg ligger og er helt avslappet - da kjenner jeg at det mangler en "forbindelse" i kneet, som om noen har dratt ut "stikkontakten" i kneet og det er blitt et lite "tomrom" i motsetning til det andre kneet.

Husker ikke hvor jeg leste det, men det blir visst sendt signaler gjennom korsbåndet. Da mitt røk (ikke på midten, men øverst fra lårbeinet), så kjente jeg dette fysisk (og hørte ikke noe pop-lyd, som andre hører).

Og hvis jeg tar knærne inn til haka, så bøyer det skadde kneet seg mer enn det andre.

Ja, og så? Vel, ting kan ordne seg uten en operasjon også

Tenkte jeg skulle prøve meg på en full spinningstime på SATS og se hvordan det går.

Når jeg "lander" på kneet, (med dette mener jeg når man går av bussen og man lander på det skadde benet), så kjenner jeg ingen forskjell nå. Mens før, da jeg var svakere i muskulaturen, så landet lårbenet på leggbenet, ben mot ben, og DEN FØLELSEN - den er ubehagelig det!

Jeg lurer på om det er det som er årsaken til at folk utvikler artrose i kneet? Hvis det er det, så må man sørge for å vedlikeholde muskelmassen for resten av livet, for å unngå slitasje. Man kan tro at bare fordi man har en korsbåndskade, så kan man utvikle kneartrose, men man kan skade menisken og utvikle artrose med et helt korsbånd også. Har møtt på et sånt tilfelle også.

Ved grilling av fysio på Ahus, så var svaret at brusken i kneet må smøres for å unngå skader. Og den smøres ved trening, spes. sykling.

På Martina Hansens sa kirurgen at om man opererer eller ikke, så er slitasjeprognosene de samme.

Men man kan vel tro, at disse slitasjeprognosene kan man gjøre noe med ved aktiv målsetting og egeninnsats/trening???