Gå til innhold

oyvindlw

Medlemmer
  • Innlegg

    65
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av oyvindlw

  1.  

    Mye rør her.

    Må nesten be bortimot samtlige lese seg opp på læreplan for VG2 og VG3 Dataelektroniker som bygger på VG1 elektro. Disse to årene kan fint levere det bransjen trenger. Det faller i grunn på læreren. I Hedmark fylke har Dataelektronikere radert ut IKT-faget i lærlingerekruttering. Det er knapt en bedrift som tar inn IKT-lærlinger. Hovedårsaken er kompetanse og helhetsforståelse.

     

    17-åringen som uttaler seg vet ikke bedre, og har heller ikke sett et treårig løp på elektro fra innsiden men han uttaler seg likevel. Han har i hvert fall mot.

    17-åringen her, vg1 løpet mitt tok jeg elektrofag vg1, derfor er jeg kritisk, det er ikke mye felles faglig slektskap mellom IKT-servicefag vg2 og elektrofag vg1 etter min mening og mange andre ink lærerne mine og andre elever

     

     

    Du går kanskje ikke i Hedmark?

     

    Opplegget er forskjellig fra skole til skole og fylke til fylke. :-)

     

    Jeg gikk på Hamar Katedralskole og der var opplegget rundt dataelektronikerfaget veldig bra. 

    På VG1 Elektro lærte vi både grunnleggende IKT (Data- og elektronikksystemer) i tillegg til at det var valgfag (Prosjekt til fordypning(?)) Der vi kunne velge mer IT. Husker ikke om det var programmering eller Linux første året.

     

    Når jeg ser på timeoversikten var det 365 timer med Data- og elektronikksystemer + Prosjekt til fordypning og det var 280 timer med elenergi og automatiseringssystemer på VG1 elektro. Så en mye større andel "IKT relaterte" emner enn hva man skulle tro (hvis man velger IT i prosjekt i fordypning så klart).

     

    Edit:

    Omfang i timer pr programfag på VG1 Elektro (på mitt vitnemål)

    140 Elenergi

    140 Automatiseringssystemer

    197 Data- og Elektronikksystemer

    168 Prosjekt til fordypning

    • Liker 1
  2.  

    [Om Hamar katedralskole]

    Det er som du sier veldig stor forskjell, og noen dataelektronikerlinjer er veldig bra, andre er direkte dårlige. Det samme gjelder naturligvis IKT-servicefaget - det du skriver de gjør/gjorde på Hamar, gjør også vi på IKT-servicefag på Bleiker vgs, bare at vi gjør det i løpet av ett år. Vi har en del elever fra Vg1 elektro (både fra egen og andre skoler), men det er ytterst varierende hva de kan, og jeg har ikke noe grunn til å tro at det er elektrolinjen som har gitt de som kan noe kompetansen de har - de er stort sett selvlært (og ville kunnet like mye om de hadde gått Restaurant og matfag)...

    Poenget mitt er først og fremst - elektrofagene og automasjonen dere hadde på Vg1, har man ytterst lite bruk for i IKT-bransjen - og man ville fått mye mer igjen for å bruke denne tiden til _mer_ IT. Samtidig erkjenner jeg også at elektrobransjen trenger mer IKT-kompetanse i sin utdanning - men hvorfor skal det gå på bekostning av IT-bransjen - som tross alt er om lag tre ganger så stor?

     

     

    Bra hvis dere klarer å putte alt inn på et år i tillegg til fellesfagene  :thumbup:  Noe av elektro og automasjon kunne jeg vært foruten, men elektronikken og matematikken på 2. året har kommet godt med.

     

    Det jeg ikke skjønner er hvorfor man skal pushe så mange elever igjennom IT / data på yrkesfag. De fleste som har vært lærling får ikke jobb med fagbrevet og utdanner seg videre uansett. Det er veldig dårlig arbeidsmarked for folk med fagbrev utenfor Oslo. Jeg jobber i en statlig institusjon som har IKT lærlinger. De få gangene det er utlyst faste stillinger hos oss med samme arbeidsoppgave som lærlingene har, er det minimum bachelorgrad i kvalifikasjonskrav. Andre steder der de søker etter fagfolk er det som regel 1. linje brukerstøtte. Da man som oftest ikke får bruk for det interessante man lærte på skolen  :)

  3. Jeg jobber ikke på Heimdal, jeg jobber på Bleiker vgs, og jeg har lest læreplanene grundigere enn de fleste - både på Vg2 Data og elektronikk og Vg3 Dataelektronikerfaget - i tillegg til IKT-læreplanene. Har vurdert fagprøver og eksamensoppgaver i både Dataelektronikerfaget og IKT-servicefaget, i tillegg til at jeg har undervist både på Vg1 Elektro, Vg2 Elenergi, Vg2 Data og elektronikk og VG2 IKT-servicefag. Har også jobbet med Faglig råd for elektrofag (FREL) for å utvikle innholdet i elektrolæreplanene - som de ganske åpent innrømmet at dette var fag de ikke hadde nok innsikt i - bare det er jo et kjempeproblem. Nok om det.

     

    Vet utmerket godt at både aktuatorer, motorstyringer og kortslutningsstrømmer ikke ligger i Data og elektronikk-faget - det var i grunn poenget. Data og elektronikkfaget er dessuten mange steder tungt preget av alarmsystemer og ringeklokkesystemer, og de toucher bare så vidt borti PCer og hjemmenettverk. Ikke alle steder - men mange steder. Vg1 Elektro har faktisk ikke noe nærmere forhold til IKT-bransjen enn Vg1 Service og samferdsel, det er rett og slett alt, alt for dårlig veldig mange steder. Med kompetansen til FREL tatt i betraktning, og deres "interesseområder", har jeg dessuten ikke mye tro på at de kommer til å klare å få nok faglig innhold i IKT-faget til at det gir mening - og ikke ta bort nok av de andre elektrofagene til at det blir noe å hente for IKT - for det er en utfordring allerede i dag at det er stor drakamp mellem elenergi og automasjon om hva som er de viktigste fagene for dem. Alle vil ha mer, det er det ganske enkelt ikke plass til.

     

    Jeg har aldri påstått at datadelen av dataelektronikerutdanningen er dårlig, men relevansen du trekker til IoT og mikrokontrollere er ikke spesielt stor. Det er uansett ting man utmerket godt kan jobbe med uten å ha kjennskap til beregning av tverrsnitt, motorer og andre elementer fra elektroteknikken, og man vil faktisk ikke tjene spesielt mye på å ha den kjennskapen heller. (Dette er forøvrig hovedområder i _min_ utdanning, så noe jeg absolutt vil påstå jeg har grunnlag for å uttale meg om.)

     

    Rekruttering av gode kandidater til IKT-bransjen er en utfordring allerede i dag, enten de går via dataelektroniker eller IKT-servicefaget - og problemet er i stor grad at det ikke er noen opplagt vei fra ungdomsskolen for de som ikke vil ta høyere utdanning. Vg1 IKT-fag vil løse dette, det vil være mye lettere å rekruttere jenter til et slikt fag enn til Vg1 Elektrofag, som er overfullt av gutter allerede. Utdanningsdirektoratets forslag med Vg1 IKT- og mediefag som beskrevet over, vil gjøre det enda lettere å "lokke" jentene inn i bransjen, selv om det faglige innholdet nødvendigvis blir noe mer utvasket. Det er likevel gode argumenter for at disse fagene har en naturlig connection, og det er definitivt deler av "IKT-domenet" som har like stor tilknytning til mediefagene som IKT-bransjen forøvrig.

     

    Et siste poeng - det er ingen som ønsker å beholde dagens ordning - alle ønsker å gjøre endringer. Udirs forslag er som sagt av de bedre, selv om det ikke er det IKT-bransjen _egentlig_ ønsker seg, mens KDs forslag er det bare elektrobransjen som har noen interesse i, alle andre vil tape på det...

    Hei,

     

    Jeg gikk dataelektronikerfaget på Hamar Katedralskole og der var planen ca sånn her:

    Vg1 elektro

    - elektrofag

    - IT intro (datamaskin, OSI, OS(windows og linux)

    - Automasjon og PLS

    Vg2 data og elektronikk

    - datakom (typ lag1: TP, Wifi, antenne, fiberskjøting)

    - bittelitt alarmsentral

    - assembly programmering

    - html og php

    - En del matte

    Vg3

    - Windows Server

    - nettverk

    - multifunksjonsmaskiner osv

     

    Det har nok endra seg noe etter jeg gikk der. Var første kull med dataelektronikerfaget.

     

    Jeg var innom der for noen år siden og snakka en del med faglærerne der og de lærer nå bort mye mot cisco ccna sertifisering. De la også opp løp mot sertifisering hvis det var motiverte studenter.

     

    Det er nok veldig stor forskjell hva man lærer bort fra skole til skole. Virker som skolene står fritt til å tolke læreplanen sånn de vil. Jeg lærte ihvertfall aldri noe om brusautomater, pantemaskimer ol...

  4. Du får både bredbånd og mobilt bredbånd fra telenor uten binding.

    Når du bestiller uten binding koster det penger for oppkobling (bredbånd) eller utstyr (bredbånd og mobilt bredbånd). Mener oppkoblinga på bredbånd koster ca 899. 

     

    Hvis du bryter bindingen får du bruddgebyr på gjenstående pris av de 899. 

     

    Hvorfor ikke bare ringe å snakke med en kundebehandler? 05000 / 09000

  5. Hva med denne?

     

    Bilisten er en gjennomført idiot, men syklistene bidrar ikke akkurat til en god trafikkavvikling? Og her kan man virkelig snakke om unødvendig hinder når de i tillegg benytter venstre felt.

     

    http://www.oblad.no/Jeg_tenkte___Herregud__n__g_r_det_galt_-5-68-49503.html

     

    Sykelistene ligger i 50 km\t som er relativt raskt. Hadde sjåføren ventet 15-30 sekunder så skal jeg vedde en snickers på at han kunne gjort en trygg forbikjørsel.

  6.  

    Jeg ville ikke gjort det så veldig avansert. Det er snakk om 4 husstander, ikke en bedrift.. Ønsker de privatliv kan de f.eks bestille seg egen internett..

     

    Trekk ledninger fra multimodemet til hver av leilighetene og gi de ansvar for å kjøpe en egen ruter. Så gir du dem tilgang til multimodemet hvis de eventuelt vil åpne porter / restarte modem ved feil.

     

    Det er akkurat det man strengt tatt vil unngå.. Sikkerheten og privatlivet til hver enkelt = 0

     

     

     

    kan trådstarter svare på dette :)

  7. Jeg leter etter en jobb, startet i oktober, november, og hadde fast jobb intill 31. desember.

     

    Nå har jeg gått arbeidsledig og søkt på stillinger i hytt og pine.

    Jeg er lei av å danke hjem og titte her og der etter jobb.

     

    Jeg bor i trondheim, og vil helst bli her.

     

    Så da håper jeg på svar her om hvor og hvilke bedrifter jeg kan søke stillinger.

     

    Noen som har noen gode forslag?

     

    Setter enormt stor pris på det!

     

    Kjeder meg sykt for tiden...

     

    Arbeidsmarkedet er hardt i Trondheim (Bor her selv). Bodd her i snart 2 år og har ennå ikke fast stilling (Går i vikariat).

     

    Du kan

    - Fortsette å søke jobber.

    - Henvende deg til forskjellige vikarbyråer. Det er uansett bedre å ha en jobb enn å ikke ha en jobb. Det er også lettere å søke jobber når man jobber.

    - Studere mer. Forkurs, Y-veg, IT-fag, privatist osv!

  8. Hei.

    Jeg skal ut i lære som bussjåfør. Det er til neste år. Nå går jeg på transport og logistikk. Jeg har læreplass og ønsker jo og beholde den og begynne å kjøre til neste år.

    Jeg ønsker samtidig å ta påbygg slik at jeg kan få generell studiekompetanse til å utføre drømmen min i de neste årene også.

     

    Har søkt litt rundt på sonans osv. Men det er dyrt. 58900 kr for påbygg. Står ingenting om når på døgnet osv. Jeg må ha det samtidig som jeg går lærling som bussjåfør. Altså at jeg får satt opp slik at det passer.

     

     

    Har dere tips angående dette ? (har brukt om min rett for skole) Har allerede fått 1 år utvidelse. Dessuten kan jeg ikke gå VG3 påbygg ettersom jeg skal ut i lære.

     

     

    Hei,

     

    Jeg kjenner flere som tok påbygg hos privatist som lærling :) Jeg har dog ingen tips, men det var visst ikke noe problem :)

  9. Du bør høre på skolen hva de faktisk driver med. Det er veldig stort spekter i hva man faktisk lærer skole til skole. Så velger du det du synes høres best ut for deg :-)

     

    Jeg gikk selv Data og elektronikk så Dataelektronikerfaget. Da går du et år til på skole mot 1/2 år mindre læretid.

    Siste året var det Windows server, linux, nettverk, multifunksjonsmaskiner osv. :)

    • Liker 1
  10.  

    Hei,

     

    Ring 05000 og feilmeld linja.

    Hvis de ikke finner noe feil ringer du 05000 igjen og feilmelder. Dette gjør du helt til problemet blir løst.

     

    Dette virker i overkant tungvindt. Skal det være så vanskelig å få ting fikset hos Telenor? Hvorfor ikke prøve å fikse det første gangen så eg slipper å ringe inn 25 ganger?

     

    Telenoreksperten hjelper med ting 05000 ikke hjelper til med (Ut over tjenestenivået). Du betaler ikke hvis de ikke fikser problemet (ditt ansvar å sjekke faktura, har du blitt trukket for det så ringer du 05000 og sier ifra).

     

    Det vet eg. Betalte ingenting da eg fikk en gratis "kode" med abb som eg kunne bruke 1 gang.

     

    Det hjelper ikke noe å være sur og sint når du ringer for å feilmelde. Personen kan ikke trylle bare fordi du er fortvilet over situasjonen.

     

    Var ikke sur og sint heller. Eg er sur og sint nå for eg plutselig får beskjed via SMS omat problemet er løst. Løst ja...

     

    Ref: Tidligere Telenor ansatt.

     

     

    Ja jeg vet at det er tungvindt. Jeg har ikke peiling på hvorfor de gjør det sånn. De verste samtalene var kundene som ringte for 3. eller 4. gang.

    Da jeg jobbet der så sto det i SMS-en at saken er løst, men at man må ringe hvis det fortsatt er problemer. Antar at teknikerne tester en ting og sender lukkemelding for å få kunden til å teste.

  11.  

    Hvor mange ganger har de bedt deg ikke bruke andre enn telenors egen speedtest da? :D

     

    Haha, i hver setning. "Ikke bruk Speedtest, den er for unøyaktig" Jada... :p

     

     

     

    fra nettfart.no

     

     

    Om Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

    Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er et frittstående forvaltningsorgan som er underlagt Samferdselsdepartementet. Hovedansvarsområdet er å regulere og føre tilsyn med tilbyderne av post- og teletjenester i Norge. Nkom er finansiert av gebyrer fra dem etaten fører tilsyn med.

    Nkom skal sørge for best mulige post- og teletjenester over hele landet, til best mulig pris

  12. Hei,

     

    Ring 05000 og feilmeld linja.

    Hvis de ikke finner noe feil ringer du 05000 igjen og feilmelder. Dette gjør du helt til problemet blir løst.

     

    Telenoreksperten hjelper med ting 05000 ikke hjelper til med (Ut over tjenestenivået). Du betaler ikke hvis de ikke fikser problemet (ditt ansvar å sjekke faktura, har du blitt trukket for det så ringer du 05000 og sier ifra).

     

    Det hjelper ikke noe å være sur og sint når du ringer for å feilmelde. Personen kan ikke trylle bare fordi du er fortvilet over situasjonen.

     

    Ref: Tidligere Telenor ansatt.

  13.  

     

    Er ikke lederstilling og lønn viktig i saken om et likestilt samfunn? Gjennomsnittlig i Norge tjener menn 470500 kr, mens kvinner ligger på rundt 313000, tall per 2012.

    Men dette sier absolutt ingenting!

     

    Hvorfor er det forskjell i lønn? Fordi menn og kvinner har ulike yrkespreferanser? Ulike interesser og ambisjoner? Fordi de har ulike muligheter? Fordi menn og kvinner er diskriminert i arbeidslivet med grunnlag av kjønn? Fordi menn og kvinner tjener ulikt i samme stilling og stillingsprosent?

     

    Gjerne svar om du har et svar.

     

    Som et eksempel: lik utdanningslengde men ulik utdanning, gir ulik lønn. Eksempel sykepleier og ingeniør.

     

    Nå sammenligner du offentlig og privat sektor. Jeg jobber i "staten" som IT-mann og jeg kjenner mange sykepleiere som har 30-40 000 mer i årslønn enn meg på samme ansiennitet.

     

    edit: (Jeg klager ikke :) )

×
×
  • Opprett ny...