Ambisiøsamøbe

Jeg er ikke interessert i hva dere synes er rettferdig. Vi er begge fornøyde med løsningen og det er langt billigere enn hva hun betaler for ett rom i kollektiv i dag. Hun får også bo der alene et halvår mens jeg er på utveksling. Jeg er ikke interessert i at hun skal eie noe av boligen.

Jeg har forøvrig snakket med skatteetaten, og svaret på spørsmålet mitt var at jeg ikke behøver skatte, heller ikke mens jeg er på utveksling.

Edit: det er forøvrig bare snakk om 2 år til jeg har fullført master. Deretter kommer jeg trolig til å flytte fra byen, så blir hun enten boende eller så leier jeg ut til et par

Jeg skal kjøpe bolig og planen er at kjæresten skal bo hos meg og betale en del av låneavdraget mitt. Må jeg skatte på noe av dette? Jeg tenkte at hun kunne betale kr 5 000 per måned + sin andel av strøm, internett og mat. 

Dette må være feil. Med mindre noe annet er særskilt avtalt, så følger også arbeidsavtaler ytelse mot ytelse-prinsippet: Hvis det er angitt en viss arbeidsmengde, og en viss lønn, men du jobber mer enn avtalt, så skal du ha mer betalt. Hvis arbeidsgiver protesterer får du si at du tar deg fri de neste månedene, men antar du får samme lønn siden denne tydeligvis er uavhengig av hvor mye du jobber.

Jeg har snakket med både leder og HR (jeg jobber i et stort internasjonalt selskap) og de sier det er slik det fungerer i finans. Man har fastlønn, og jobber man utover stillingsprosent får man betalt mertid. I følge dem betaler selskapet 60% for lørdagsvakten, og jeg kan ikke velge bort vakten ettersom kontrakten min sier det vil være ekstravakter

Dei fleste som har "fastlønn" har ikkje ekte fastlønn, det dei har er ofte ei årslønn med utgangspunkt i at ein får betalt for 1950 timar i året.

Basert på dette så er det enkelt å rekne ut timeslønna som ein då bruker som tillegg/fråtrekk ved meirarbeid eller skulk i løpet av året.

 

 

Ekte fastlønn er stort sett forbeholdt leiarar og tilsette i særleg uavhengig stilling som får ei bestemt betaling for å oppfylle ein funksjon, uavhengig av kor mykje arbeid som må leggast ned.

 

 

Når du har ei 40% stilling med "fastlønn" så er den vannligvis berekna utifrå 780 arbeidstimar.

Så dersom du har avtale om at du får 200 000 kr i året som "fastlønn" for ei 40% stilling, så har du i realiteten 200 000 kr / 780 timar = 256 kr timen.

Så jobber du ein ekstra arbeidsdag så blir du vanligvis kompansert 256 kr x 7,5 timar = 1920 kr for ein ekstra dag.

Det er tydeligvis ikke slik det fungerer der jeg jobber. Jeg har 40% stilling med fastlønn, men jobber jeg en ekstra lørdag får jeg kun betalt tillegget for den lørdaget, altså 60%. Jeg har timelønn på 191 kr etter lønnstabellen, altså får jeg betalt kr 115 for å ta en ekstra lørdagsvakt. Veldig teit system for min del

Jeg går nå inn i et vikariat på 40% med fastlønn. Jobben er i finans med tariffavtale. 

Det vil være muligheter for å ta ekstra vakter (jobbe ekstra dager) og jeg lurer på hvordan det er vanlig å kompensere dette ettersom jeg ikke har timelønn?

Jeg går tredje året på NHH og kunne tenkt med å bytte over til INDØK i Trondheim, men lurte på om jeg da vil måtte ta 5 ny år, eller om jeg vil kunne få noen år godkjent for økonomidelen? Har noen erfaring med det? Jeg har snakket meg fagleder på NTNU, men de kunne ikke si noe om det på forhånd

Jeg tror du bør poste en anonymisert versjon av kontrakten.

Kontrakten er en bildefil, så er et slit å måtte skrive av hele dokumentet, men kan ta de viktige delene. 

Den lister først navn og kontaktinfo på leietakere. "er kommet overens om leie av bolig i eiendommen ADRESSE som kun skal brukes til beboelse.

1. Leieobjektet

Leieforholdet omfatter en 5-roms leilighet.

3. Leie og sted for betaling m.m.

Leier har tilbudt å betale kr 19.200 i leie pr måned. Hovedleietaker blir fakturert forskuddsvis for husleien som skal betales i et beløp av hovedleietaker med forfall den 01 i hver mnd.

KONTO FOR LEIE

4. Leieforholdets start og opphør

Leieforholdet starter den 01.07.2016 kl. 1400 og opphører uten oppsigelse den 01.07.2019 kl 1400. 

Leieforholdet kan av leietager sies opp hvert år i leieperioden med den 1. Juli som opphørsdato. Det er enighet om en oppsigelsestid på 2 måneder og denne skal sendes skriftlig senest 30. April.

...

5. Depositum

Leietakere skal betale inn ett depositum hver for seg på kr 4.800,- pr. leietaker. Totalt kr 19.200 betales inn av hver leietaker innen 30. 06.2016 til KONTO.

6. Fremleie og Tinglysning

Leietaker må søke utleier skriftlig for å kunne fremleie. Dersom tillatelse til fremleie blir gitt, vil både leietaker og fremleietaker bli solidarisk ansvarlig for leietakers plikter. 

Leietaker vil dekke direkte kostnader med kredittopplysning av fremleietaker, samt betale kr 500 pr time til utleier for tidsforbruk ved utarbeidelse og inngåelse av fremleiekontrakt, visninger etc. Dersom utleier nekter fremleie uten saklig grunn kan leietaker si opp leieforholdet med 3 mnd skriftlig varsel regnet fra månedskifte etter at oppsigelse er sendt. Kontrakten kan ikke tinglyses uten utleiers skriftlige samtykke."

Det er alt jeg kan se som er relevant i kontrakten. 

1) Utgangspunktet er at du er ansvarlig overfor utleier med full husleie uavhengig av hvem som bor der sammen med deg, fordi du er part i avtalen med utleier. Fremleieklausulen du har sitert er for øvrig ulovlig, jf. husleieloven § 3-8. Utleier har ikke saklig grunn for å kredittvurdere fremleietaker (det er derfor ikke lovlig). Utleier kan kreve å få utarbeide fremleiekontrakt selv, men kan ikke ta seg betalt for det, jf. husleieloven § 3-8.

 

Hvem som er ansvarlig overfor deg igjen kommer an på avtalen mellom deg og de andre. Har du en leieavtale med dem? I så fall er det reglene i den leieavtalen som må følges dersom hun ønsker å si opp. Bryter hun leieavtalen kan hun bli erstatningsansvarlig for økonomisk tap hun påfører deg/andre.

 

2) I utgangspunktet kan det være grunnlag for oppsigelse av leieavtalen (heving i alvorligere tilfeller), men ikke mer. Du får ikke en gang krav på forsinkelsesrente, fordi et depositum aldri er dine penger, de er fremleietakers penger helt til du eventuelt gjør krav på dem.

 

3) Hvis det du siterer er fra din avtale med utleier er det du som leietaker som har påtatt deg disse pliktene, men klausulen er som nevnt over ulovlig. Du vil derfor ikke kunne kreve dette av fremleietaker like lite som hovedutleier kan kan kreve det av deg som hovedleietaker.

 

4) Det kommer an på avtalen mellom deg og henne. Hva slags avtale har dere? Hvis dere ikke har noen: Hvis det hele tiden har vært en felles forutsetning at hun skal betale 4800 kr til deg som sin andel av leien vil det fortsette å være avtalen ut oppsigelsestiden. Hvor lang oppsigelsestiden vil være kommer an på hva slags felles forutsetning dere hadde da dere flyttet inn. Her vil momenter som lovens hovedregel (alle kontrakter er oppsigelige med mindre noe annet er klart avtalt), hva slags leieforhold hovedleieforholdet er, og hva som ble sagt være sentrale.

 

5) Ja. Det vil kunne utvide hennes erstatningsansvar betydelig ved at tapsbegrensningsplikten deres blir redusert.

Vi har en felles kontrakt så det jeg ikke forstår er om det gjelder meg eller hver enkelt av oss. Hva er det som er ulovlig ved klausulen?

Det står i kontrakten at kontrakten kun kan sies opp ved 1. Juli hvert år med en oppsigelsestid på 3 måneder.

Vi har en kontrakt med huseier der jeg er hovedleier og stå ansvarlig for å betale inn husleien. Nå har imidlertid en av oss fire som bor i leiligheten bestemt seg for å flytte ut fordi hun ikke synes vi andre ikke har samme renslighet som henne. Hun har funnet seg nytt sted å bo fra midten av Januar, og mener at vi andre skal finne nye leietaker for henne. Kontrakten sier:

"Leietaker må søke utleier skriftlig for å kunne fremleie. Dersom tillatelse til fremleie blir gitt, vil både leietaker og fremleietaker bli solidarisk ansvarlig for leietakers plikter. Leietaker vil dekke direkte kostnader med kredittopplysning av fremleietaker, samt betale kr 500 pr time til utleier for tidsforbruk ved utarbeidelse og inngåelse av fremleiekontrakt, visninger etc. Dersom utleier nekter fremleie uten saklig grunn kan leietaker si opp leieforholdet med 3 mnd skriftlig varsel regnet fra månedskifte etter at oppsigelse er sendt. Kontrakten kan ikke tinglyses uten utleiers skriftlige samtykke."

Hun har ikke lov til å si opp kontrakten sin før 1. Juli, men ønsker altså å fremleie. Hun mener imidlertid at det er vårt ansvar å finne ny leietaker. 

Det jeg lurer på er:

1.Det står ikke eksplisitt at kontrakten at jeg er hovedleier, kun hovedleiers ansvar. Er det sånn at jeg må betale hennes husleie hver måned til det er funnet ny leietaker, og så kreve erstatning fra henne? Har jeg rett til å kreve erstatning? Hun har jo ikke rett til å bryte kontrakten. 

2. Hun har ikke betalt depositumet sitt slik kontrakten stadfester. Kan dette gjøre at hun mister rettigheter eller noe?

3. Når det står at leietaker skal betale utleier for å finne ny fremleietaker, er det da jeg som må betale for dette, eller er det hun som flytter ut?

4. Siden det kun står at hovedleietaker skal betale inn 19200kr hver måned, er det sånn at jeg ikke kan kreve at hun betaler sin leieandel på 4800? Siden vi ikke har noen romkameratskontrakt oss imellom? Eller fremkommer dette avtaleforholdet gjennom det av vi hele tiden har betalt 4800 hver tidligere?

5. Et annet forhold er at hun ikke ba oss hjelpe finne leietaker før 3. Januar. Dette er mindre enn ei uke før semesteret begynner, og i tillegg er utvekslingsmulighetene endret slik at alle drar nå på våren i stedet for spredd utover året. Følgelig er området (de fleste som bor i området studerer ved høyskolen ). Det er følgelig null etterspørsel her og stort tilbud fordi alle drar på utveksling samtidig. Når hun først begynner i Januar med å lete etter leieboer, når det nærmest er umulig, har dette noe å si for saken?

Jeg er veldig rett for å bli kjørt helt over her uten at jeg har gjort noe galt annet enn å ta på meg ansvaret for leiligheten. Det virker ikke rettferdig for meg at vi skal måtte betale fordi hun velger å flytte ut og ikke har funnet fremleietaker før hun flytter. Vi må dessuten betale strøm og internett siden begge disse står i mitt navn og vi ikke har noen avtale på det. 

Juridisk hjelp?

Skrev 260 ord på Del 1 og 1900 på del 2, novelleanalyse. På sidemål skreiv jeg imidlertid 3000 ord på del 2, reklameanalyse, og rakk bare gå igjennom halve teksten *facepalm*

 

 

 

Jeg tolket novellen. Jo mer jeg analyserte formen, jo mer mening ga innholdet. Tror jeg naila den ganske greit. Har sjekket opp novellen på nettet òg nå. "Alle novellene i boka dreiar seg om korleis unge menneske er bundne til foreldre og venner, samtidig som dei er aleine med seg sjølve og prøver å leve eit sjølvstendig liv emosjonelt."I årets noveller for ungdom, som er samlet under tittelen "Nær nok", skildrer hun spesielt forhold mellom foreldre og barn. Og da er det ofte en tenåring som bor alene med mor eller far.

Vi møter også en lillebror som må passe på storebror, fordi det er han som er minst, mentalt sett. 

 

Trur den siste setninga peker på novella "veslebror og karlson", hvordan tolket du Mikke Mus-klokka?

 

Mikkemusklokka hadde my som foregikk rundt den. Først var den selvlysende og dermed et lys i mørket. Broren kalte gutten "vesle mus" elns, og dermed er det en klar forbindelse mellom gutten, som prøver å være lyset i brorens mørke, og klokka, som er selvlysende i mørket. Det er bare en personbeskrivelse i hele novellen, og det er i siste avsnitt. Der bli brorens hals beskrevet som smal, og guttens arm beskrevet som tynn. Dette beskriver også mikke mus, et klart nikk igjen mot klokka. Klokka er det som starter og avslutter fortellingen, det er tittelen på novella, og klokka nevnes hver gang, og kun når broren gråter. Hver gang vi får se klokkeslett nevnes tre klokkeslett, uten at det trenger å bety så my, men var litt interessant at broren gråt bare på tidspunkt mellom klokka 2 og 3. De gangene vi får oppgitt at klokka er mellom 2 og 3 gråter broren, de andre to gangene får vi oppgitt at klokka er over tre er broren normal. Tallet tre går igjen, både som antall tidspunkt oppgit hver gang, og klokkeslettet som endrer brorens humør. Vet ikke helt hvordan klokka skal tolkes i seg selv, men det er jo helt klart et symbol

 

Tenkte litt samme som deg, at lillebroren er lyset i storebrorens mørke. Jeg trakk også det at Mikke Mus prøve å glede andre og få andre til å le akkurat som det lillebror ønska. Kom ikke opp at brorens nakke var smal og guttens arm var tynn. Tenkte litt på det med varm og tynn varm arm som en hjelpende hand (dvs. varm metafor på kjærlighet). Men det handler vel om hvordan man selv tolker?

 

At Mikke Mus prøvde å glede andre på samme måte var smart, det skulle jeg gjerne kommet på selv Er jo som man tolker det selv

Er det riktig at novella "Mikke Mus" er postmodernistisk? Visste ikke helt hvor jeg skulle plassere den, læreren har bare sagt at omtrent all litteratur etter 1980 som ikke er realistisk er postmodernistisk.. 

Er vel litt vanskelig å si, så jeg satte det i allefall ikke inn i noen litteraturhistorisk sammenheng. Så heller litt kort på samfunnssammenhengen

Dessuten var det jo litt rart at først gangen gutten gikk inn til broren så snakket broren som om han var halvt i søvne, altså som om han våknet da, og ikke hadde grått. Og da broren kommer inn på slutten skjønner han ikke hvorfor gutten gråter. Dette får det til å virke som om broren egentlig ikke gråter, men at det bare er noe gutten innbiller seg. Noen tanker rundt dette?

 

Jeg tolket novellen. Jo mer jeg analyserte formen, jo mer mening ga innholdet. Tror jeg naila den ganske greit. Har sjekket opp novellen på nettet òg nå. "Alle novellene i boka dreiar seg om korleis unge menneske er bundne til foreldre og venner, samtidig som dei er aleine med seg sjølve og prøver å leve eit sjølvstendig liv emosjonelt."I årets noveller for ungdom, som er samlet under tittelen "Nær nok", skildrer hun spesielt forhold mellom foreldre og barn. Og da er det ofte en tenåring som bor alene med mor eller far.

Vi møter også en lillebror som må passe på storebror, fordi det er han som er minst, mentalt sett. 

 

Trur den siste setninga peker på novella "veslebror og karlson", hvordan tolket du Mikke Mus-klokka?

 

Mikkemusklokka hadde my som foregikk rundt den. Først var den selvlysende og dermed et lys i mørket. Broren kalte gutten "vesle mus" elns, og dermed er det en klar forbindelse mellom gutten, som prøver å være lyset i brorens mørke, og klokka, som er selvlysende i mørket. Det er bare en personbeskrivelse i hele novellen, og det er i siste avsnitt. Der bli brorens hals beskrevet som smal, og guttens arm beskrevet som tynn. Dette beskriver også mikke mus, et klart nikk igjen mot klokka. Klokka er det som starter og avslutter fortellingen, det er tittelen på novella, og klokka nevnes hver gang, og kun når broren gråter. Hver gang vi får se klokkeslett nevnes tre klokkeslett, uten at det trenger å bety så my, men var litt interessant at broren gråt bare på tidspunkt mellom klokka 2 og 3. De gangene vi får oppgitt at klokka er mellom 2 og 3 gråter broren, de andre to gangene får vi oppgitt at klokka er over tre er broren normal. Tallet tre går igjen, både som antall tidspunkt oppgit hver gang, og klokkeslettet som endrer brorens humør. Vet ikke helt hvordan klokka skal tolkes i seg selv, men det er jo helt klart et symbol

Jeg tolket novellen. Jo mer jeg analyserte formen, jo mer mening ga innholdet. Tror jeg naila den ganske greit. Har sjekket opp novellen på nettet òg nå. "Alle novellene i boka dreiar seg om korleis unge menneske er bundne til foreldre og venner, samtidig som dei er aleine med seg sjølve og prøver å leve eit sjølvstendig liv emosjonelt."I årets noveller for ungdom, som er samlet under tittelen "Nær nok", skildrer hun spesielt forhold mellom foreldre og barn. Og da er det ofte en tenåring som bor alene med mor eller far.

Vi møter også en lillebror som må passe på storebror, fordi det er han som er minst, mentalt sett. 

Jeg fikk også 0,4998 og skrev at jernet ikke var fullstendig rent, men tilnærmet. Får se hva dommen blir..

 

Jeg skjønner ikke utregningen på siste oppgave. Hva har forholdet 1:10 med noe å gjøre? Hvor kommer dette fra?

pKa +-1

 

Jeg er dum. Hvorfor vil pKa +-1 indikere et forhold på 1:10 mellom base og syre?

Jeg skjønner ikke utregningen på siste oppgave. Hva har forholdet 1:10 med noe å gjøre? Hvor kommer dette fra?

Faila greit på bufferoppgaven, ja. Trodde ikke at karbonat var en base??? Så antok at HCO3 reagerte med NaOH i flere instanser og dannet H2CO3 som da reagerte med med HCO3, men dette blir jo to syrer -.- Fælt til feil man kan gjøre under stress

Tror nok jeg rotet til del 2 en del. På utbytteoppgaven tenkte jeg først å gå om mol, men tenkte det ble for dumt og regnet bare at 100% ville si 1,05 kg. Utrolig teit når man tenker over det siden, men så er nå bare eksamensnervene. På bufferoppgaven tror jeg at jeg fikk 0,81 mol for å ødelegge buffer mot sur side. Dette er jo mye høyere enn det dere andre har fått. Noen som kan gå gjennom oppgaven?

Ja, da var det omsider over. Denne eksamen var vel helt grei? Del 2 i allefall. Flervalgsoppgavene var litt vriene, og del 1 der du skulle forklare hvordan man kunne anslå konsentrasjon av kobber i vann uten kolorimetri skjønte jeg ikke helt

Så jeg kan altså balansere uten oksidasjonstall? Ble veldig forvirrende når de gjorde det i to omganger. Ang. O2 forstår jeg ikke helt. Det blir redusert med -II, men så blir hele molekylet ganget med 2, så da må jeg også gange den med 2 for å få 4e-? 

Du må ha fire fordi du har 2 * O3 som hver skal ha 2 elektroner for å reduseres. Så 2 elektroner går til det den første O3en så den reduseres med -2, så går 2 elektroner til den andre O3 som reduseres til -2.

Oppgave 5d fra H11.

Skjønner rett og slett ikke hvorfor de har satt 2 foran FeO på reaksjonskammer 1 og 2 før de balanserer med oksidasjonstall etterpå. Også skjønner jeg heler ikke reduksjonen blir +4e^- på reaksjonskammer 1 (når det er blitt oksidert med -II? Kan noen forklare? 

De har vel ganget med 2 fordi man umiddelbart ser at det er 2 Fe på høyresiden, men bare ett på venstresiden av likningen. Det er reduser med 4 elektroner fordi det er ett O2 på venstresiden med en ladning på 0. På høyresiden har vi 2*O3. Da skal vi altså ha 2 elektroner for å endre ladning fra 0 til -2. Samtidig er det ganget med 2 på høyreside, altså må vi ha 4 elektroner for å få redusert alle oksygene

 

Vil du anbefale å gå etter studentbolig eller er det bedre å finne sted i byen?

 

 

Det er rett og slett et dilemma. Bor du i byen får du opplevelsen av å bo i en by (hvis du liker sånt, er også mye bråk og støy i enkelte gater). Du kommer bort fra NHH-boblen og du er nærme alt. Litt stress med nattbuss osv, som ikke går på hverdager tror jeg. En del jeg kjenner som bor i byen sliter litt med å komme seg til skolen, da det faktisk gjerne tar 60 min frem og tilbake (10 min til busstopp, turen 10-15 min, 5 til skolen fra busstopp osv). Det er en del underutvalg og interessegrupper som har møter på ettermiddag/kveldstid blant annet, som gjør at du enten må campe på skolen eller dra frem og tilbake to ganger. Rolig og fint i Ytre Sandviken, og du har alt du trenger. Hatleberg er veien å gå hvis du skal gjennom SiB, veldig mange bor der, det er billig og gøy. Blir nok kjent med mange ved å bo der. Synes ikke det er klart hva som er å anbefale. Hvis du vil ta NHH helt ut, er det kanskje greit å bo på Hatleberg. Men det spiller ingen stor rolle, kult i byen også. Sånn kjempegrovt estimat er at hvertfall halvparten bor nærme skolen, om ikke opp mot 2/3; det er ihvertfall mitt inntrykk.

 

Koster vel omtrent 3500 på Hatleberg, alt inkludert.

 

For øyeblikket bor jeg over gaten for skolen, og har 20 min buss til byen. Bussholdeplassen ligger forsåvidt rett ved skolen, så har kort vei over alt. Jeg ville nok foretrukket å bo nærme NHH og så heller ta den lengre turen til byen. Om jeg skal begynne på skolen August 2015, når burde jeg begynne å sikre meg privat leilighet? Og hvordan går man fram for å gjøre dette?

Jeg planlegger også NHH neste år, rett fra videregående. La oss flytte inn sammen <3 ^_^