apollo4

Nyhet: Det straffer seg å være dum!

Medier elsker negative nyheter om Bitcoin. Digi skal likevel ha skryt for å ikke følge klisjeen med å bruke bilder av fysiske "bitcoin-mynter" som illustrasjonsfoto. 

Ingen troverdighet overhodet.

Man kan si at det er sjeldent at økt konkurranse slår negativt ut for forbrukerne, men det gjør det i dette tilfellet. Et mer fragmentert marked vil igjen øke andelen av folk som laster ned ulovlig, siden det snart kreves ti ulike abonnement for ti like tjenester hvis man ønsker å fylle inn store hull i film og serie-samlingen sin. Man ender opp med å betale 1000 kr i mnd for noe som i utgangspunktet skulle få folk til å droppe kabel-TV, men nå er vi altså her igjen. 

 

Personlig holder jeg meg kun til Netflix, HBO, NRK TV og YouTube. Disney, eller monopolistkåte musen, kan dra til... Får ikke et blankt øre fra meg. 

Fordi dette strengt tatt ikke er fri konkurranse.

På musikk har vi ganske fri konkurranse mellom Spotify, Apple Music, Tidal, Google (Play/Youtube) osv. da du kan velge mellom ulike tilbydere av musikken, og velge den du foretrekker. På samme måte som du kan velge om du skal handle melk og brød hos Rema, Kiwi eller Coop. Disse konkurrerer på mange ulike måter, bl.a. om pris på de samme varene, bonusordninger, osv. Det er forskjeller i vareutvalget, men det er ikke slik at Tinemelk kun kan kjøpes på Kiwi, og Coca Cola kun på Coop-butikker.

På Netflix, HBO, Disney+, Apple+ osv. så er det bare i veldig liten grad overlappende innhold. De har monopol på hvert sitt innhold. De som tegner abonnement på Disney+ og HBO Nordic vil ikke gjøre det fordi disse har en så god teknisk løsning, men fordi det kun er slik man lovlig kan streame deres innhold. Netflix har i økende grad satset på egenprodusert innhold, delvis fordi det er lønnsomt, men også fordi det har blitt helt nødvendig for å overleve slik markedet har blitt. Til nå har jo Netflix hatt ganske mye innhold fra Disney, men skal man ha det framover og fortsatt ha tilgang til Netflix sitt materiale må man da ha minst to abonnement. Hadde tjenestene kunnet tilby det samme innholdet og måtte konkurrere på pris og å levere innholdet til deg på best mulig måte, så hadde det vært en reell fri konkurranse.

Spotify o.l. musikktjenester har i stor grad gjort ulovlig nedlasting av musikk helt avlegs. Spotify er så mye mer praktisk, og du har så og si all musikk i samme tjeneste. Musikk som ikke er der blir ikke hørt på. Nedlasting av film og serier derimot kommer til å fortsette helt til vi får forbrukervennlige tjenester for dette. Slik utviklingen går nå tror jeg heller nedlasting av serier vil øke i omfang enn å minske. 

Jeg kommer til å fortsette å abonnere på Netflix, og så har jeg HBO via fiberleverandøren. Tjenestene jeg bruker desidert mest derimot er Youtube og Spotify. Det er lite aktuelt å abonnere på Disney, Amazon, Apple+, Viaplay, Sumo osv. Er det en film jeg veldig gjerne vil se finnes den som regel på Blu-ray (nei jeg har ikke behov for å se film på mobilen).

Det er ikke MS man skal ha sympati for, men la oss lære av bl.a. hva som ikke var så bra da MS hadde markedsdominans med IE. Det er ikke bra for web-en, ikke for oss brukere, ikke for utviklere, ikke for noe.

Det er det jeg også mener.

Det var en ekstremt negativ situasjon som følge av at Microsoft ikke bare hadde total dominans, men også stoppet all utvikling. Det satte weben langt tilbake, og tvang fram løsninger som Flash o.l. Situasjonen vedvarte så lenge (5 år mellom IE6 og IE7) at programvarebransjen baserte seg nesten helt og holdent på "IE6 på XP" som plattform. Viktige applikasjoner holdt derfor igjen bedriftene og kommunene på denne plattformen lenge etter at IE7 og nyere Windows kom.

Det er selvfølgelig veldig lite bra for weben dersom Google kommer i en liknende situasjon.

Artikkelen jeg kommenterte fokuserte imidlertid på Microsoft Edge og påstander fra internt i Microsoft, og de får ingen sympati av meg.

Hovedproblemet er at selve nettstedet sjekker om du bruker Chrome, og så velger de å gi deg litt mer funksjonalitet.

 

Og så er det slik at chrome støtter en god del funksjonalitet som ikke er standard. Når google sine tjenester bruker disse funksjonene, så blir opplevelsen dårligere for nettlesere som følger standarder.

Akkurat slik Microsoft har holdt på i 20 år altså.

Hvor mange intranett og "webapplikasjoner" i bruk i bedrifter og kommuner de siste ti årene rundt omkring er det ikke som KUN fungerte i Internet Explorer? Ikke bare det, men gjerne kun en spesifikk versjon av IE, som attpåtil var delvis låst til hvilken versjon av Windows du brukte.

Dette er kjedelig for konkurransesituasjonen og for Mozilla m.fl., men Microsoft er det umulig å ha noe som helst sympati med når det gjelder nettlesere og webstandarder. 

PAL spillene er laget for å kjøre i 50Hz, men vil her kjøre i 60Hz. Vi får se om det fører til timing-issues.

Det er en haug av måter å spille PS1 spill på, så ser null behov for denne. Og jeg har kjøpt begge Nintendos minikonsoller.

Slik det virker som slike selskap kommer til å operere, hvor mye får man egentlig tilbake? Jeg tror Haakon Bryhni her også bør komme med mer detaljete begrunnelser knyttet til samfunnsverdien. Bygget det at man miner bitcoin direkte eller indirekte opp om annen bruk av blokkjedebruk, som er viktig nok til at man skal sløse bort enorme mengder energi?

 

I praksis er det utenlandske selskaper som ei heller kommer til å skatte til Norge. Det de vel finner av bitcoin, selges vel om så med tap til moderselskaper eller bare direkte overføres uten at det har regnskapsteknisk verdi for den norske delen av selskapet. Marginene virker vel også såpass små at selv uten avgift, er det fort at dette ikke lønner seg og de pakker sammen. Mengden arbeidsplasser ser er lovet virker også utopisk. Ser man på hvordan rene bitcoin-operasjoner egentlig kan driftes, og bruken av spesialisert maskinvare som ikke er egnet til spesiell annen bruk (miljøregnestykke med dette også?) er det potensielt ikke spesielt mange som trengs.

 

Spørsmål er vel også hvordan myndighetene da i våre naboland også stiller seg til dette. Er det et tidsspørsmål før de innfører lignende regler som Norge?

Alle hadde jublet hvis Amazon, Google eller Apple hadde etablert seg i Norge, men hvor mye betaler disse selskapene i skatt?

Det er bare tull å redusere blokkjede til å kun handle om bitcoin. Dette er ny teknologi i etableringsfasen.

Dere nisser i denne tråden høres ut som dem som dømte Internett nord og ned på midten av 1990-tallet.

Politisk stabilitet har vært en veldig viktig fordel for de nordiske landene. Med dette fremstår Norge som et umodent og risikabelt land å etablere seg i, langt utenfor "mining"-bransjen. Hvorfor skal noen velge å etablere seg i Norge framfor Sverige eller Danmark?

Jeg tror Nintendo ser at skal de lage N64 Mini nå så blir den for dyr, og vil ikke selge så godt som NES og SNES Classic Mini.

-N64 har større roms, så krever mer NAND-minne

-N64 kontrolleren har analog og er dyrere å produsere

-N64 har 4 kontrollerporter

-N64 emulering er tyngre, så krever sprekere hw

-Mens NES og SNES var markedsledere ble N64 forbigått av PlayStation, så trolig mindre målgruppe

-3D spill i lav oppløsning kunne hatt nytte av oppskalering og antialiasing, som vil gjøre det enda tyngre å drive

-Utfordringer med rettigheter til flere bestselgere

Når single-board maskiner blir kraftigere, nand billigere osv. så kommer det nok en N64 Classic. Nintendo trenger sikkert også tid til å utvikle en bedre N64 emulator. Nintendo vil ikke slippe en mini N64 før de har et skikkelig produkt. Det har kommet nok retrokonsoller av lav kvalitet.

Man kunne ta utgangspunkt i år 628, da den kristne tidsregningen ble innført, da fortsatt basert på den julianske kalenderen. Eller man kunne satt starttidspunktet til år 1700, da de fleste europeiske landene innførte dagens gregorianske kalendersystem. Eller ta en råsjanse og sette startpunktet ved universets begynnelse, for ca 13,8 milliarder år siden (omtrent slik kelvin-skalaen begynner ved den lavest mulige temperaturen). Problemet blir selvsagt å definere når universet egentlig startet, på året. Og et annet problem ville vært å skrive årstallenes navn, f.eks 13.800.000.018. Kanskje vi kunne forenklet det til '018 i det daglige.

Mitt poeng var at det kristne 2018 i likhet med det jødiske 5779 og islamske 1440 har religiøs begrunnelse, som jeg tenkte var en stor ulempe for utredelsen av kalenderen. Men hvor utbredt den gregorianske kalenderen faktisk er idag var jeg ikke klar over.

Nesten alle land utenfor den muslimske del av verden bruker den gregorianske kalenderen, inkl nesten hele øst-Asia. Noen har riktignok et annet system for årstall, slik at de er på samme dato som oss, men har et annet "år 1". Nord-Korea har ikke overraskende Kim Il-Sungs fødsel som sitt år 1. Japan og et par andre land har også alternative system for årstall. Det er også flere muslimske land som bruker den gregorianske kalenderen som sin offisielle, som Indonesia, Tyrkia og Libanon. I en del av de andre muslimske landene er bruk av den gregorianske kalenderen utbredt selv om den ikke er offisiell, det samme gjelder i Israel.

Det kanskje mest overraskende for meg er at det mildt sagt konservative Saudi-Arabia visstnok helt nylig har bestemt seg for å ta den gregorianske kalenderen i bruk. Så får vi se om denne reformen fra kronprinsen blir varig.

https://www.economist.com/middle-east-and-africa/2016/12/15/saudi-arabia-adopts-the-gregorian-calendar

At vi har 10 fingre er langt nede på listen over grunner til å bruke base10

Virkelig? Fortell.

Først vil jeg si meg enig i at det har lite for seg å endre på antall dager i uka og timer i døgnet. Det er ikke verdt det. Men jeg mener at det er feil å påstå at det har ingen fordeler. For eksempel ville en 5-dagers uke gitt en årslengde på nøyaktig 73 uker i normalår slik at man hadde fått samme kalender tre år på rad og kun flyttet kalederen 1 ukedag hver skuddårsdag. Det kunne muligens vært en fordel å endre på skuddårsoppsettet uten at jeg gidder å grave mer i den saken nå. Men jeg må bare gjenta at jeg ikke synes det er verd innsatsen å gjøre noe med ukelengden. Det samme gjelder antall timer i døgnet. Et 10-timers døgn har sikker noen fordeler uten at jeg kommer på noen i farta. Poenget mitt er bare at man bør være forsiktig med ord som ingen, aldri, alle og alltid.

Det er jeg enig i. Jeg burde formulert meg annerledes. Det jeg mener er at fordelene er mikroskopiske sammenliknet med ulempene, for ikke å snakke om de enorme kostnadene.

Til tross for at det er ulike kalendere i bruk i verden, med forskjellige årstall, nyttår på forskjellig tid, og ulike systemer for måneder, så er 24-timers døgnet noe verden idag er samlet om. Joda, engelskspråklige bruker som regel 12x2 (AM/PM), men det blir også 24 timer, og de kan bruke 24t angivelse der det er viktig å unngå tvetydighet (f.eks. i militæret). Det er slik at den samme sveitsiske luksusklokken kan selges og brukes i både New York, Tokyo, Moskva, London, Shanghai, Dubai og Mumbai, og det er en veldig stor fordel.

Jeg ser faktisk en fordel med en veldig begrenset innføring av desimalsystem, og det er om man delte timer inn i hundredeler. Man kunne lettere regnet ut tidsforskjellen mellom to klokkeslett, eller plusset på en tidsforskjell i en kalkulator hvis man kunne bruke vanlige desimaltall. Ulempen er at en tredjedel av en time ikke lenger er 20min, men 0,33333333333333333333 osv. Titallsystemet er usedvanlig dårlig til noe så banalt som å dele på 3. Et annet hinder er at det allerede er sekundet som er SI-enheten, og det passer ikke med 1/100 time.

Forandrer man på antall dager i uken så betyr det at all tidsangivelse bakover i tid fra det tidspunktet må regnes om etter en eller annen tabell. Benevnelser av ukedager, uker, helger osv. i all literatur, film og andre medier fra Mosebøkene og til idag plutselig blir noe framtidens lesere/seere ikke har det samme forholdet til. Det synes jeg vil være en så stor ulempe at jeg ikke kan tenke meg noe som kan komme i nærheten av å veie det opp, og jeg tror ikke det er gjennomførbart.

Det er veldig gode grunner for å beholde forholdet mellom dager, måneder og år fordi det har med solsystemets "tannhjulutveksling" å gjøre. Ting som til en grad styrer livene våre.

 

Men akkurat antall dager i uka og timer i døgnet har ikke noe slikt fysisk eller astronomisk grunnlag. Det er bare en gammel uvane som stammer fra gamle tallsystemer. Men jeg er enig i at det blir prinsipprytteri med liten reell nytteverdi om man skal legge dette om til 10-tallsystemet.

Det er riktig at det ikke må være 7 dager i uka, men det har vært praktisert i mange tusen år, omtrent siden sivilisasjonens begynnelse. Flere kulturer hadde riktignok andre kalendere, f.eks. hadde romerne 8 dager og kineserne 10, men så og si alle gikk over tid over til 7-dagers uke. Det er en lengde som passer veldig bra i forhold til fordeling av arbeidsdager og fri/helligdager. Dette er på en måte en slags standardiseringsprosess som er fullført for århundrer siden. 10 dagers uke gir ingen fordeler.

Det gir heller ingen mening å forandre på antall timer i døgnet, og heller ikke det vil gi noen fordeler. Sekunder er SI-enheten for tid, og selv om det nå er definert som 1/86400 av et døgn, så er sekundet naturligvis i praksis avledet av systemet med 24 timer á 60 minutter, og henger tett sammen med dette. Jeg er helt sikker på at døgnet kommer til å være inndelt i 24 timer á 60 minutter også om 1000 år.

Det er ikke noe astronomisk eller naturgitt grunnlag for å basere ting på 10 heller, utover det at vi mennesker tilfeldigvis har 10 fingre. Hadde vi hatt 12 fingre ville vi synes 12-tallsystemet var det mest naturlige i verden som vi hadde følt en trang til å basere alt annet på. Hverdagslig hoderegning ville trolig blitt enklere.

Skal man forenkle og standardisere noe utover det artikkelen nevner av sær-britiske/amerikanske mål, så kunne man kuttet ut sommer/vintertid, da det er en unødvendig kompleksitet som også har regionale forskjeller. For tid er den største kulturelle/regionale forskjellen at vi er i helt forskjellige årstall, med forskjellig utgangspunkt, ofte religiøst bestemt. Problemet er at det nok ikke finnes noe alternativt "år 0" som hele verden kan være enig om.

I hjemmene så har noen forskjeller mellom USA og Europa blitt mindre. F.eks. bruker mer og mer elektronikk 5v USB til strøm, og dermed kan man lage én lik modell for hele verden, og så er det bare adapteret i veggen som må være forskjellig etter 110/220v og ulike kontakter. Digital TV, digitale sendinger og HDMI kabelen har gjort at NTSC vs PAL ikke er aktuell problemstilling lengre.

Enig angående nautiske mil og knop, men på vinkelmål og klokkeslett er jeg litt konservativ. Der tror jeg det gamle 360-graders systemet er såpass mye mer praktisk og lett å hoderegne med sammenlignet med radianer at det vil bestå. Det samme gjelder klokkeslett i timer, minutter og sekunder. Døgn inndelt i 10-deler, 100-deler osv tror jeg blir en for stor overgang. Det sitter langt inne.

Det går en grense mellom det som har en konkret nytteverdi, altså unngå misforståelser og ha felles betegnelser på tvers av landegrenser, og det som ikke har en nyttverdi, men bare handler om å ha 10-tallssystem på alt bare for å ha 10-tallssystem på alt. 

Sirkelen har vært inndelt i 360 grader siden oldtiden, og det er ingen grunn til å forandre på det. Det samme gjelder 12 måneder, 365 dager i året, 7 dager i uken, 60 minutter i timen osv. Dette er i praksis globale standarder allerede, og det er ingenting av dette som skaper misforståelser. Det er også gode grunner til å beholde disse enhetene, og bare dårlige grunner til å forandre på dem. Det har vært forsøkt også, etter den franske revolusjon. Det var ingen suksess.

Det er jo useriøst som enkelte https://mobel24.no/ driver, har vesentlig høyere pris i nettbutikk en på ikea og bonus og sheidar.

Ikke rart folk kjøper et annet sted.

En del lyver i butikker også så like greit å kjøpe på ebay eller utlandet.

 

Husk på lang leveringtid og dårlig reklamasjon er jo risikoen ved kjøp på ebay.

Så flest vil jo kjøpe i butikk hvis det ikke er for høye priser eller dårlig betingelser.

 

Blir jo feil å si man mister jobber, er vel heller snakk om folk finner en annen jobb.

Eller selger noe som har pantent. Som heller ikke er ulovlig.

 

At folk må finne en annen jobb er jo det samme som at de mister jobben! Hva tror du å miste jobber betyr?

Det er helt naturlig at møbler gjerne er billigere i fysisk butikk enn på nett, for i den fysiske butikken kommer du jo og henter sofaen selv. Det er ikke billig å drive og sende sofaer og vitrineskap i posten. Det er ingen regel som sier at nettbutikk skal være billigere, så det er ikke grunnlag for å kalle noe useriøst.

Takk for svar.

Jeg har funnet en måte å manuelt løse problemet på når det oppstår, altså at jeg ikke får musikk til å spilles av.

Går til bluetooth-innstillinger på telefonen og Sammenkoblede enheter. Ved siden av symbolet for bilstereoen er det et ikon med en "i". Klikker jeg på det så får jeg en liste med profiler. Hvis jeg slår profilen medielyd av og på igjen så løser det problemet, midlertidig.

Problemet er ikke løst, men det er mindre frustrerende når jeg vet det finnes en workaround.

Kanskje det kan komme til nytte for noen andre der ute.

Sannsynligvis kan det samme gjøres med telefoner, men hvis det ringer mens man er på farten er det jo ikke så veldig aktuelt å rote rundt i innstillingene på telefonen mens personen venter og man skal styre en bil. Så den biten er egentlig like langt.

Jeg er veldig fornøyd med P20 Pro bortsett fra én litt irriterende ting. Det er litt for vilkårlig om den vil snakke med bilens bluetooth eller ikke. Dette gjelder både handsfree-funksjon og musikkavspilling. Jeg har i flere år brukt Nexus-telefoner og Sony i samme bilen uten noen som helst problemer, og setter veldig pris på denne funksjonen. Veldig fornøyd med at telefonen kan ligge i lomma, og styring av musikk kan gjøres fra bilen. Når dette ikke fungerer med en telefon til 8 tusen kroner så blir jeg irritert.

F.eks. kan telefonen ringe, jeg tar den via bilen, men hører ingenting. Så viser det seg at lyden kommer fra selve telefonen, og ikke bilens høyttalere. Altså ingen handsfree og man må holde telefonen oppe, noe som hverken er lovlig eller praktisk. Ringedisplayet har valgmuligheter for dette, men ingen av alternativene gir lyd fra bilen når dette skjer. Noen ganger fungerer det akkurat som det skal, andre ganger ikke i det hele tatt.

Musikkavspilling via bilens høyttalere over bluetooth fungerer som regel på morgenen. Neste tur kan det være at lyden kun kommer fra telefonens høyttaler, og det er jo lite vits. Telefonen er koblet til bluetooth, for jeg får opp sangtittel på skjermen, kan skippe, pause osv fra bilen, men lyden kommer fra telefonen. Fryktelig irriterende. I irritasjon drar jeg opp AUX-kabelen før jeg kommer på at den heller ikke har minijack. Dobbel-arg! Nå har jeg usb-c-til-jack adapter klart, men jeg synes det er fryktelig mye mer tungvint å måtte bruke telefonen til å velge/bytte/pause sanger enn bilen, og hører ingen kvalitetsforskjell på lyden heller (det er en bil, ikke et hifi lytterom).

Er det noen som har vært borti dette, og har noen forslag? Aux er ikke en løsning jeg er fornøyd med etter å ha blitt vant med god bluetooth-integrasjon gjennom 4 år.

Android (og iOS) har innebygget støtte for Exchange.

Du får da synket e-post til din e-postklient, Exchange-kalender til telefonens kalender, og Exchange-kontakter til telefonens kontaktliste. Veldig praktisk, og integrerer fint med hvordan mobilen ellers brukes.

Ved bruk av Microsofts Outlook app så lever e-post, kalender og kontakter fra Exchange kun innenfor denne appen, slik at man får to kalendere, to kontaktlister og to epostklienter (hvis man også bruker f.eks. GMail). Exchange-kontakter dukker da ikke opp i ringe-appen f.eks. Veldig tungvint.

Personlig kan jeg ikke skjønne hva en gjennomsnittsbruker skal med Microsoft Outlook for Android. For dem med mer avanserte behov blir det selvsagt noe annet.

Så snakker du også om telefonene som selges spesielt i Kina eller India og Afrika. Det er billige telefoner som ofte koster <1000 kroner. Det kan ikke sammenlignes med telefoner til 6-12.000 kroner og man kan heller ikke forvente at de skal få oppdateringer slik som nye og dyre telefoner får. Når det fins 2 mrd folk i Kina og India, og de fleste kjører billige Androidtelefoner sier det seg selv at det vil dra snittet betraktelig ned. I vesten er nok tallene noe helt annet. 

Det hadde vært interessant å se tall fra Skandinavia på dette.

 

Sånn er det nok hos Android brukere også. De har en telefon de er fornøyd med gjennom flere år, og bytter ikke den for at SMS er så fantastisk mye bedre på en modell med Oreo.

 

Og det er det ikke heller. Du kan kjøre Lollipop (5.x) eller KitKat (4.4) og kjøre nyeste versjon av de aller fleste appene, og dermed få all ny funksjonalitet det måtte være i Meldinger, Hangouts, Youtube, GMail, Maps, Play Music (/Film/Spill) og 96% av alle tredjeparts-apper. Utrolig nok er ikke en gang hvilke emojier du ser i meldingsappen avhengig av din Android-versjon.

Det disse brukerne går glipp av er forbedringer på slike ting som strømstyring/batteritid, appnavigering, oppgavebehandling/appstyring, notifikasjoner, låseskjerm, minnehåndtering, og native støtte for enkelte ting som tidligere var produsent-avhengig. Altså kjernefunksjonalitet som hovedsakelig er "under panseret".

Så ja, som du sier så fungerer det aller meste på den gamle telefonen, og folk har ikke veldig store grunner til å bytte den ut. De fleste leser ikke tek.no og bryr seg ikke om de tekniske detaljene vi henger oss opp i her.

Naturlig å sammenligne med iPhone/iOS?

Egentlig ikke. Android er et mye mer modulært OS, hvor du ikke trenger å være på siste versjon for å få de nyeste appene, få sikkerhetsoppdateringer, få de siste emojiene, de nyeste Google-appene osv.

Det aller meste av ny funksjonalitet som presenteres for nye iOS-versjoner er jo ting som på Android ikke er integrert i OS-et, og som man derfor like fint kan få med Nougat eller Marshmallow.

For meg som Android-bruker virker det like sprøtt at man må ha aller siste iOS-versjon for å få de nyeste emojiene, kamerafunksjonene og Appstore-oppdateringene som det sikkert virker for iPhone-brukere at så mange Android-brukere er på eldre OS-versjon. Det virker helt meningsløst for meg å bundle SÅ mye inn i selve OS-et. Da liker jeg mye bedre Googles tilnærming. Her ligger f.eks. veldig mye funksjonalitet i Google Play services og frittstående apper, og alle kan oppdatere disse til nyeste versjon. Du kan også fint få sikkerhetsoppdateringer uten å være på Oreo.

Sånn sett er det kanskje like naturlig å sammenlikne Android med Windows som med iOS. Som kjent er det uproblematisk å kjøre Windows 7, selv om det helt klart er forbedringer i Windows 10. Å sammenlikne med Apple hadde vært mer riktig hvis ny funksjonalitet i GMail, Google Maps, Keep, Chrome, Disk/Drive og Youtube var forbeholdt brukere på Oreo.

Min Nexus er på Oreo, og jeg kan ikke si at jeg merker særlig forskjell fra Marshmallow, bortsett fra at Google er helt på tur når det gjelder grafisk uttrykk:

http://www.androidpolice.com/2016/11/04/this-evolution-of-google-app-icons-graphic-is-funny-but-also-a-little-depressing/

Har noen mer info om hvilke VPN-løsninger som ikke fungerer med denne?

Antar det ikke er noe problem å kjøre en standard Windows VPN-klient (evt. Pulse o.l.) for hjemmekontor?

Haha, ja kanskje det.

 

Min 6P begynner å bli treg og slite litt den også. Usikker på om det er pga nye android og at de sniker inn kode som gjør de tregere eller om mobil CPU/RAM blir dårlig kjapt. Hatt min i straks 2 år og vært veldig fornøyd, men begynner å bli tide på en oppgradering. V30 frister mest. Per nå og ifølge ryktene til Pixel 2 så føler jeg at den blir en bedre telefon til tross for LG-skin på V30en. Stoler ikke spesielt på LG heller med tanke på bootloops, men heldigvis har vi gode forbrukerrettigheter så.

Hvis din Nexus ble treg med Oreo (min ble også det), så prøv dette 5X-tipset:

http://mobileinternist.com/nexus-5x-slow-android-oreo

Så langt er jeg ikke fornøyd med Oreo. Det eneste den har gjort er å gjøre telefonen mye tregere og mye styggere (hvite rammer rundt ikonene). Får håpe i alle fall tregheten blir fikset etterhvert. I mellomtiden fant jeg dette tipset hvis noen opplever det samme:

http://mobileinternist.com/nexus-5x-slow-android-oreo

Noen som vet hvordan man kan få bort den sykt stygge hvite rammen rundt Google ikonene på Oreo? (Hva tenkte de?)

Jeg har enablet developer mode, men finner ingen setting noe sted for dette. Vi har tydeligvis ikke de settingene som er på Pixel.

Jeg har lastet ned icon packs, og prøvd å kjøre Awesome Icons og Icon Changer, men ingen av dem støtter Google Now launcheren som er på Nexus.

Jeg er ikke interessert i å roote telefonen, og ville helst slippe å måtte bytte launcher.

Tror ærlig talt jeg ville ventet med å oppgradere om jeg hadde visst om dette. Sikkert noen som synes det er fint, eller ikke bryr seg, men jeg synes det ser helt for jævlig ut.

Ja, jeg er ikke uenig at man på mange måter kan definere en aktivitetsklokke som treningsklokke og motsatt, og som klokke er det ikke alltid like lett å se forskjell. Mye avhenger av programvaren som ligger bak og der er det en del forskjeller mellom f.eks Garmin og Fitbit. Jeg byttet ut f.eks ut min Fitbit Blaze til en Garmin Forerunner 735XT pga Blazen etterhvert ikke ga meg nok info under og etter trening. Jeg hadde Blazen i vel et år og den var strålende for å få meg opp av sofaen og komme igang, men etterhvert som formen ble bra og treningen ble mer "seriøs" så holdt ikke Blazen lenger. Pulsmålingen var unøyaktig, den var ikke vanntett og egnet seg derfor ikke til lange regntunge terrengløp, bare et par faste treningsprofiler som ikke kunne justeres nevnverdig og mindre info om hvordan treningen var i etterkant. For all del, Blaze fungerer jo som en treningsklokke, men litt mer begrenset. Kort oppsummert vil jeg si en treningsklokke er en treningsklokke med enkelte smartklokkeelemter, en smartklokke er en smartklokke med enkelt treningselementer og en aktivtetsklokken prøver å hente litt fra begge verdener uten å være best på noen av delene.

 

Men joda, jeg hadde ikke reagert dersom Fitbit var en del av denne oversikten, men en ren treningsklokke vil jeg ikke kalle dem, så får vi som Ionic endrer det synet:-)

Bra forklaring, og jeg kjøper den.

Min innvending går egentlig kun på Tek.no's formulering om "de fire største produsentene", og da fordi Tek.no selv som sagt ikke tidligere har skilt tydelig mellom aktivitetsklokker og treningsklokker. Kanskje ikke så rart da ordene fitness tracker og activity tracker ser ut til å brukes om hverandre på teknologinettsteder.