Førkja

 

 

 

 

Kjører samme stil som deg og svarer ett og ett. Er ikke religiøs selv, faktisk. Diktet ble inspirert av en setning i en Terry Pratchett bok, av alle ting. Husker ikke helt hvilken, eller hva setningen var, men sånn var i det ihvertfall=)

 

 

Åh, elsker Terry Pratchett! Har akkurat lest ferdig Jingo for ørtende gang.

Kan det har vært The Last Hero? Jeg leste diktet på nytt med Terry Pratchett-bøkene i bakhodet, og det var boken som vakte flest assosiasjoner hos meg.

 

 

Ble selv litt nysgjerrig nå. Ser ut til at det er Small Gods inspirasjonen er hentet fra, og da slutten som er bedre beskrevet av andre enn meg:

 

The last moments of the book see Brutha's death a hundred years to the day after Om's return to power (part of a deal they brokered) and his journey across the ethereal desert towards judgement, accompanied by the spirit of Vorbis, who Brutha found still in the desert and took pity on.

 

Lenge siden jeg har lest den, må kanskje legge den til leselista.

 

Takk takk. Settes pris på=)

 

Jeg er inn i en solid skrivetørke, så vi får se om det finnes en ende på den. Begynte på en roman (fantasy) her om dagen, så hvis jeg er heldig blir det noe av den.

 

En roman? Spennende! Skriver du på engelsk?

Jeg skriver selv, uten at noe er blitt utgitt, og har akkurat laget grunnlaget for en fantasy-roman selv, så hvis du har lyst på noen til til å ide-myldre med og gi kritikk må du bare si fra.

 

 

Kjører samme stil som deg og svarer ett og ett. Er ikke religiøs selv, faktisk. Diktet ble inspirert av en setning i en Terry Pratchett bok, av alle ting. Husker ikke helt hvilken, eller hva setningen var, men sånn var i det ihvertfall=)

 

Åh, elsker Terry Pratchett! Har akkurat lest ferdig Jingo for ørtende gang.

Kan det har vært The Last Hero? Jeg leste diktet på nytt med Terry Pratchett-bøkene i bakhodet, og det var boken som vakte flest assosiasjoner hos meg.

Jeg fant bildet, håper det kan inspirere deg.

Spennende tattovering, skal du innkludere selve sitatet?

Jeg ser for meg at figuren står på en vei eller sti, der både utgangspunkt og destinasjon er ukjent.

Jeg har et bilde et sted, som sitatet ditt virkelig minner meg om, la meg se om jeg finner det.

Heisann,

Jeg har akkurat oppdaget epla.no, og lurte på om noen har erfaringer derfra de kan dele? Det virker jo som en fantastisk samling av lokale butikker, men er LITT skeptisk siden mange som selger ting er privatpersoner, og jeg vil være sikker på at det drives seriøst.

Takk for hjelpen!

90s sitcoms var helt konge. Friends, King of Queens, Fresh Prince, Step by Step, Pizzagjengen, og jeg tør også nevne Mot i Brøstet og Keeping Up Appearances.

 

Gode sitcoms i 2014: kommer ikke på noen

Joda, det er endel. How I Met your Mother var bra, helt til den siste episoden (IKKE SE DEN!), The Big Bang Theory har og vært veldig bra, selv om den siste sesongen ikke var den beste. Chuck Lorre har en ny sitcom ute, Mom, den er veldig bra! It's always sunny in Philadelphia er god. The IT crowd var FANTASTISK (britisk)... De finnes. Men, Friends var noe helt spesielt, det er ikke til å komme bort ifra.

Om du vil gjennomføre et slikt prosjekt, er det bare å sette i gang. Det hadde vært konge.

 

Har dessverre ikke skrevet noe i nærheten av "There is pleasure in the pathless woods", men ønsker gjerne å gjøre det. Forsøker å påbegynne et dikt utifra følgende dikt/sang/musikk , og håper det kan bli noenlunde bra, men vi får se. Skriver du selv?

 

 

 

Deler et nytt dikt, siden det settes pris på av en hel person;)

 

What sound can stir this silence?

The hush before the storm.

Horizons struck with panic.

The clouds have lost all form.

 

The sound of thunder, roaring

across this sullen field.

A flash of lightning renders

a crushing wrath, revealed.

Its hatred overtakes me

I could have run, but nay!

Amidst this tameless chaos

My tears are swept away.

 

The winds thus leave me shattered,

of tears and pain bereft.

Upon this lifeless meadow,

I stand with nothing left.

 

Veldig spennende dikt, vakkert skrevet!

Liker måten du bygger stormen, du føler kreftene personifisert og reflektert internt og gjennom bruken av ord som "panic" og "hatred". Men favorittdelen var måten de eksterne kreftene overtar den interne konflikten (jeg høres SÅ pompøs ut, men blir så ivrig fordi jeg likte diktet så godt!), og du står tom igjen. Så smerten og sorgen, så tung som den var, var iallefall NOE, og nå har du ingenting igjen, mens stormen har beveget seg videre. Det er et utrolig kraftfullt bilde. Jeg fikk gåsehud av dette diktet, virkelig. Som en person som har lidd meg gjennom klinisk depresjon, kjenner jeg meg veldig igjen i ordene dine. Ikke at det nødvendigvis var det du forsøkte å beskrive, men det er de assosiasjonene du vakte i meg.

Nydelig dikt! Takk for at du delte det med oss.

 

Publiserer to nye, siden det ble ytret et ønske om å lese litt mer (av den ene personen som faktisk ser ut til å lese dette=) Det første kalte jeg "Of secret and shadow", og er et kaos av et dikt jeg skrev for mange år siden.

 

Twilight creeping across this field.

It whispers of shadows, yet revealed.

Fainter is truth than nigh the hour,

when sorrow shall poison this rootless flower.

Should the cold winds of winter lastly blow hither

then surely I`d wither.

 

Simple am I, but something is hidden,

darkly it wanders the depths of this mind,

slowly slaying the hope, that time

and distance will keep us no longer entwined.

 

But sadly, your voice, it lingers in me.

Far deeper than I, in my blindness, can see.

 

Leaves are whispering things unsaid,

(strange how they echo inside my head),

and trees are swaying, as if they knew

all the things that I should too.

Not ever should we have come thus far.

This twilit meadow where shadows are.

 

And so, as this darkness deepens within,

I betray the one thing I perish in.

 

"Nothing, my love, can forever sustain,

but truly, I loved you never in vain"

 

 

Det neste er et godt gammeldags tapt-kjærlighets-klisje-dikt. Skrevet flere år etter bruddet, idet jeg endelig innså hvorfor det meste jeg gjorde gikk rett vest.

Denial of the fantastic,

and impossible height,

of a past that took the shape,

of a mountain in my sight,

now has chained me in its shadow,

where I almost touch the light,

thus reminding me forever,

how this mountain reached its height.

 

Takk for oppmerksomheten. Vit at det settes pris på (vanskelig å finne motivasjon).

 

Oi. Det første diktet er, som du selv sier, ganske kaotisk. Jeg tror det kunne hatt godt av litt innstramming, kanskje spesielt innledningen. Liker det likevel svært godt.

"But sadly, your voice, it lingers in me.

Far deeper than I, in my blindness, can see."

-den kommer til å sitte i minnet ganske lenge. Jeg har hatt endel forhold som dette.

Og som den enorme nerden jeg er, "This twilit meadow where shadows are." fikk meg til å tenke "in the land of Mordor, where the shadows lie", hehe.

Det siste diktet er nydelig, og nok en gang vakte det assosiasjoner hos meg. Det er utrolig hvor blinde vi kan være i et forhold. Man ser ikke fjellet når man står på toppen av det.

Noe laber interesse for poesi her inne ser jeg. Men sånn er det. Slenger ut et til som jeg skrev for 5 år siden eller noe, og håper det faller i smak hos noen. På forhånd takk for feedback og forslag.

 

 

A horizon enflamed by trembling light

brightens our path, now as day turns to night.

Our eyes have longed for what we now behold.

The Havens, in mist, before us unfold.

Vaguely echoed in my mind, is the voice,

whose tale of the Havens rendered no choice.

"There, what thou seeketh, and longed for, shall be,

there resteth truth, `tween the hills and the sea."

"The Moment thine eyes beholdeth the shore

Thine dreams shall not be of her anymore."

The words that were spoken glowed in the night,

and I turn to her in the failing light.

Hath she not seen that the end draweth nigh?

I break it thus; "leaveth thou, stayeth I."

 

 

Dette ble skrevet i de dager jeg fremdeles hadde troen på at det går an å skrive gode sonetter. Denne troen har jeg altså ikke lengre=)

 

Jeg må ærlig si at dette ikke er det beste du har skrevet... "brightens our path" gir inntrykk av soloppgang, ikke solnedgang som du fortsetter med. Jeg tror så at "through mist" ville fungert bedre enn "in mist". "Through mist, the Havens before us unfold" for eksempel?

I neste vers sier du "IS the voice" - nåtid, mens i neste strofe sier du "rendered", - fortid.

Slutten overrasket meg, jeg hadde bygget dette bildet i hodet mitt, veldig "camelot møter middle earth", og så plutselig gikk det fra å handle om the Havens, til å handle om bruddet mellom forteller og "her". Siste strofe er nok favoritten min i hele diktet, veldig smart og velformulert.

Takk for trivelig kommentar. Tar meg friheten til å slenge ut et til. Et jeg virkelig hater. Ikke fordi jeg syns det er dårlig, men fordi jeg har prøvd i 1 år å rette på et vers uten å lykkes nevneverdig. Teite diktet.

 

 

All that man hath

Lord, I regret to disturb you.

There appears to be some mistake.

Your creation is either imperfect,

or perhaps you meant to partake.

For surely, you never intended

your children to wander thus far,

with naught but a promise to lead them.

You know not how tired we are.

`Tis all we require; a whisper

to affirm that this path that we tread

is greater than all of the many

our feet could have suffered instead.

They once did evoke such calm, Lord,

those dreams of your golden Hall.

Now, but a vanishing silhouette

in the haze of all time we recall.

Your memory slowly eludes us,

and the sum of all doubts we suppress,

shadows the hope that you watch, Lord.

Should we cling to it nevertheless?

For what can we tell our children?

When embarking that fateful night,

there surely must have been something

our fathers mistook for a light?

Or was their mistake to follow

a deity they dared not refuse?

Then Lord, I regret to have followed.

Your sins are without excuse.

Our only fault was to trust you.

For that, we must all atone.

Ahead there awaits a desert

we all must wander alone.

 

 

 

 

Se der ja, ser mye bedre ut når man skifter skrift-type. ¤Noterer¤

Kommentarer og tips mottas med stor takk

 

Veldig kraftig dikt! Jeg er ikke religiøs, men kjente det likevel i magen. Det minnet meg litt om Andre Bjerke (Ah, Andre Bjerke!) sitt dikt "Mesteren", men sett fra en annen vinkel. Gleder meg til å lese resten av det du har postet!

Tenker å slenge ut noe av det jeg har skrevet de siste årene i denne tråden, for å se om noen syns noe særlig om det. Skrev en del dikt for en tid tilbake, men har dessverre mistet litt interesse. Tilbakemeldinger settes pris på. Prøver med et først nå, så får vi se om noen i det hele tatt leser dette.

The Eyes, confined

How my eyes now long to witness,

gentle breezes stirring dust

in this room I never opened,

to a world of painted rust.

How the faintest glimpse of sunlight,

makes their hopes ascend anew,

given nothing but the presence,

of a shadow in my view.

How content they would surrender,

where the sunlight wars with night,

on a vast, enflamed horizon,

to the rich and trembling light.

How they gladly would betray me,

one whom wrongly has confined,

and enslaved them in the service,

of a vain and sightless mind.

Dette var helt nydelig! Fantastiske bilder, språket ditt er feilfritt. Dette er et dikt jeg kunne tenkt meg å printe ut og putte på "diktveggen" min. Jeg håper du ikke gir opp på diktingen, for du har virkelig et talent for det.

 

Heisann. Ønsker å dele noe jeg skrev i dag!

 

 

 

"The precious fault in me"

 

My eyes are in a wandering trance, giving a critical glance over the rugged terrain that is me.

Oh my soul of fury and dust, is it not better to let me die with a segregating lust?

Because to comprehend myself in a wholesome glance, the pain of it all lends me no chance.

I dont want to know where the dead people go, but I have a feeling they will never show.

Is this the legacy from my mother of tears, the yearning and greeving that my soul bears.

So let it be easy for me as i ponder my execution, as I lay may head down on the pillow of pollution.

Now I see the solution to every filthy letter that had been engraved in my forehead with extrution.

Written with only capital letters, why did I not let myself be with this in peace and just settle?

Hate has an odour that reepes of that segregating lust, now I will name it, its just.

Just like I will never have a chance to love the precious fault in me.

 

Jeg likte det, spesielt "now I will name it, its just." "Bare" er et forferdelig ord, av og til.

Men for at meningen din skal komme frem, iallefall slik jeg forstår det, så har jeg noen kommentarer:

"I dont want to know where the dead people go, but I have a feeling they will never show"

Denne setningen er svak, og har en følelse av nødrim.

Du sier senere "engraved in my forehead with extrution", her tror jeg du mener et annet ord. Excruciating, kanskje?

Du snakker dessuten om segregating lust, jeg tror ikke jeg forstår hva du mener med det. Lyst som adskiller? Separerer?

Du bruker det to ganger i diktet, den første gangen sier du: "die with a segregating lust", mener du kanskje "die of"?

Den siste gangen sier du "an odour that reepes of that segregating lust"

-her tror jeg du mener reeks, ikke reekes.

Jeg ville dessuten sagt "the legacy of my mother", istedet for "from".

Og favorittsetningen min, som faktisk fikk hårene til å reise seg på armene mine, der skal det være it's, ikke its. Its er eieform, it's er sammendragning av "it is". Den setningen er faktisk så kraftfull, at jeg ville kuttet den siste setningen fullstendig, men det er bare en subjektiv mening.

Jeg synes du har veldig bra engelsk, bare litt gramatikk-feil her og der, men diktet i seg selv er veldig bra! Gleder meg til å lese mer fra deg.

Her er et kort dikt jeg skrev for en evighet siden, diktet ditt minnet meg på det:

My Walls

You loved me

for real

forever

always

You gave me everything

until

there was nothing left

for you

I too

wanted to give

but

I was afraid

you would accept

so i kept

to myself

until

you left.

Når serien først ble sendt, så syntes jeg og at Phoebe var den svakeste karakteren, men i voksen alder har jeg fått mer og mer sans for henne! Scenene der hun parodierer Joey sin agent er geniale, og hun er den eneste som har et liv utenfor gjengen, så hun bringer inn litt liv og luft innimellom, noe som gjør at serien ikke blir klaustrofobisk og "innavlet". Jeg tror ikke at serien ville overlevd så lenge som den gjorde uten henne.

Jeg har mange favorittscener fra serien, men den eneste serien som fortsatt gir meg krampelatter selv idag, etter utallige visninger, er faktisk scenen med Ross og Mike. Når Ross skal ta telefonen og Mike kaster seg etter den... jeg flirer bare ved å tenke på den.

Siden Finn.no enda ikke har fått opp et rating-system slik som eBay har, vet du egentlig ingenting om selger eller kjøper. Jeg er for første gang svindlet på Finn.no, og lurer på om noen kjenner til et forum der man kan svarteliste kjøpere.

 

Idiotisk av meg, men jeg har gjennomført mangfoldige handler på Finn. Denne gangen skulle kjøperen betale når han mottok varen, og da umiddelbart etter at pakken var hentet. 10 dager senere og enda ingenting på konto. Han sier det har tatt lang tid å overføre pengene siden "han har overført via telefon". Kjenner ikke til at det skal gå mer enn 1 uke å overføre, så jeg tenker det er ren bullshit.

 

Tenker å spamme telefonen hans med anrop og sms et par uker, og kanskje ringe til et par naboer som bor i nærheten av ham og fortelle hvilken svindler som bor i nabolaget.

 

Men viktigst av alt, få svartelistet vedkommende og advare andre. Har søkt litt rundt men finner ingen databaser. Kanskje jeg bør gå over til eBay på heltid, som har et skikkelig ratingsystem.

Bruk postoppkrav neste gang, for kjøpers regning. Dersom han eller hun ikke vil forhåndsbetale så er postoppkrav bortimot eneste måte å forsikre at produktet blir betalt for. Men det er klart, det koster endel, så vil ikke lønne seg for hva som helst. Det er en vurderingssak.

Jeg ville nok også forsøkt et multi-stopp søk:

https://www.opodo.co.uk/opodo/flights/multistopFlights

http://www.expedia.no/Flybilletter?rfrr=Redirect.From.www.expedia.com%2525252FFlights

http://www.ebookers.com/flights/

-bare for å nevne noen steder som lar deg søke på flere destinasjoner. Du kan også i de fleste tilfeller søke etter slike billetter direkte hos flyselskapet, men av og til må du lete litt etter riktig sted for slike billetter.

Lykke til!

 

De senker/slukker lyset og du får utdelt maske, teppe, pute og øreplugger slik andre her sier. I alle fall fikk jeg det sist jeg tok nattoget. Det var Bergensbanen for omtrent ett år siden.

Ok.Får man det av kondoktøren når h*n sjekker billetten?

 

Det ligger på setet ditt når du når du kommer ombord.

Men ja, de senker lyset.

God tur!

Jeg tror ikke huseier nødvendigvis kan forlange utkastelse, men det kan nok være at de ikke fornyer kontrakten, dersom det er en ett års lease. Og huseier kan forlange å beholde depositumet siden leiligheten nok vil trenge ekstra grundig vask i tilfelle en ny leietaker har allergier, pluss at katter gjerne etterlater kloremerker rundt omkring, uansett hvor renslige og snille de er.