Seigmann99

Gjest f2c43...1ed skrev (1 time siden):

Jeg gikk i kognitiv terapi i ett og et halvt år til behandler fortalte meg at det ikke var lenger hensiktsmessig å fortsette terapien. Vi hadde gått igjennom alt relevant fra barndommen og hele veien opp til nåtiden og repetert ting flerfoldige ganger, men det hjalp ikke noe. Prøvde også eksponeringsterapi for å kartlegge angsten og finne ut hva som utløste den, men det ga ikke noe konkrete resultater som kunne brukes til noe. Jeg vet fortsatt ikke hva som utløser angsten og det vet ingen av behandlerne mine heller. 

Anonymous poster hash: f2c43...1ed

Kanskje du kunne prøve å ta dette opp med fastlegen din (om du ikke alt har gjort det), og fortelle h*n hele historien. Det kan være andre typer samtaleterapi enn kognitiv terapi kan hjelpe mot angsten. Kanskje er "sykdomsbildet" også litt mer komplekst enn bare angsten?

Leste for eksempel en artikkel om en ny behandlingsform, metakognitiv terapi, som visstnok skal fungere langt bedre enn kognitiv terapi. Kanskje det kunne vært noe å prøve ut?

Håper du ikke føler en slags håpløshet rundt akkurat dette, for det er kanskje den aller største fienden. Selv om jeg skjønner veldig godt at den følelsen fort kommer når man føler man har prøvd alt. Mange har kommet seg gjennom det samme før deg, og jeg er helt sikker på at du også kan klare det!!

Det jeg ville gjort er å først bare ha en kort intro, der du bare nevner hva du skal snakke om i presentasjonen, og ha en kort forklaring på hva religiøse ritualer er sånn generelt - noe du også gjør her

Jeg tenker også at når du først har valgt å presentere dette gjennom en fortelling, så kan du bruke fortellingen i enda større grad enn du gjør. Gjerne gi navn til de ulike karakterene, ta med sitater de sier, og prøv å bak faktakunnskaper inn i dette. Selvfølgelig kan det være lurt å ta noen stopp i selve fortellingen der du kommer med ren fakta, men prøv så godt som mulig å få så mye av dette inn i selve fortellingen som mulig. Dette kan virke utfordrende, men tror det kan bli veldig bra om du får det til!

Bruk gjerne elementer fra norsken om hvordan man bygger opp en fortelling og gjør handlingen spennende/levende - det gjør det også mer engasjerende å høre på. Samtidig er det jo også viktig å ikke fokusere for mye på akkurat dette, det er tross alt religionskunnskapene som skal frem.

Dette ville jeg absolutt gått til legen med, ja, så fort som mulig. Enten bestille en hastetime hos fastlegen eller dra til legevakten. Symptomer som brystsmerter og uregelmessig puls kan være veldig alvorlig, selv om det absolutt ikke behøver å være det.

Dette høres ikke bra ut, nei. Vil også tro at det er en viss helsefare ved å besvime med vilje gjentatte ganger, så jeg vil anbefale deg å slutte med dette.

Jeg er interessert i å høre hvor lenge du prøvde kognitiv terapi? Hva følte du at du fikk ut av det, og hva var grunnen til at du sluttet med det? Har selv hørt at dette er en svært effektiv behandlingsform mot angst/stress.

Selv har jeg går jeg i psykomotorisk fysioterapi mot min angst, og føler at dette hjelper, men er samtidig innstilt på at dette er noe jeg må gi mye tid før det vil ha en god effekt. Hvis du i tillegg til angsten har fysiske plager/smerter, er dette noe jeg kan anbefale på det sterkeste!

Kan jeg spørre deg hvordan type angst det er - hva er det som fremkaller angsten?

Hei!

For en kreativ måte å løse oppgaven på - høres gøy ut!

Har du tenkt noe på hvilke ritualer du vil fokusere på? Og hvordan du vil bygge opp dette?

Tenker kanskje at du kan bruke denne fortellingen som en rød tråd gjennom presentasjonen, der du beskriver selve praksisen/gjennomførelsen av ritualene, men det er kanskje viktig å også få med litt historie og religiøs betydning? Er en liten stund siden jeg har hatt dette faget, så er det flere elementer du tenker det er lurt å ha med så vet du det bedre enn meg!

Har du mer du lurer på, er det bare å spørre, skal gjøre mitt beste for å svare - og ønsker deg masse lykke til på eksamen!!

Hei!

Synes det er veldig merkelig å ikke skulle gi halvårsvurdering når man har hatt to vurderinger allerede, spesielt med tanke på at du har vært syk. Egentlig har ikke halvårsvurderingen veldig mye å si, i og med at det er helårsvurderingen som teller. Men læreren skal jo se hele året under ett når hen setter karakterer til sommeren. 

Har du prøvd å forklare situasjonen din (at du har vært syk og har mange andre vurderinger) ovenfor læreren din?

Hvis oppharkingen av blod kun var et engangstilfelle, og du ikke har noen andre symptomer, ville jeg nok ikke tatt det så alvorlig. Da kunne det sannsynligvis vært, som du sier, kun neseblod som har rent ned i halsen.

Gjentar dette seg, eller du får andre symptomer i området (f. eks. smerte, utslett eller andre ting), ville jeg tatt kontakt med lege. 

Jeg vil absolutt anbefale å klage på dette, i og med at det kan være det som vipper deg opp om du står mellom 5 og 6 i terminkarakter. 

Ofte kan det vær viktig med gode rutiner, som gjør at kroppen ikke stresser så mye. F. eks. det å ha god tid, spesielt om morgenen, slik at man får en god start på dagen. Det å få nok og god kvalitetssøvn er også essensielt. Andre faktorer som vil roe ned kroppen og gi det parasympatiske nervesystemet styringen er det å spise plantebaserte varer (frukt og grønnsaker) over brødmat/karbohydratholdige varer og regelmessig trening (gjerne jogging). 

Det som kan hjelpe når du er i selve situasjonen, og som har hjulpet for meg er å fokusere på pustingen din. Pust inn gjennom nesa, og helt ned til magen, ryggen og sidene. Bruk helst lengre tid på å puste ut enn på å puste inn. Det kan ta en stund å venne seg til dette, hvis man ikke har gjort det før, å faktisk lære seg å kjenne etter og å føle at man puster helt ned. Det jeg kan anbefale er å kanskje bruke ca. 10 minutter hver dag der du legger deg ned og fokuserer på akkurat denne pusteteknikken (gjerne bruk hender for å kjenne at pusten kommer ordentlig til på rygg/mage/sidene). Selv har jeg opplevd at det etter hvert kom mer naturlig til meg når jeg var i stressa situasjoner, og at det hjalp til å roe meg ned. 

Som allerde nevnt kan det være lurt å ta noen realfag, for å øke snittet. Men det er lurt å være forsiktig med hvilke fag du velger, i og med at det fort kan ende opp med å ha motsatt effekt om det går dårlig i faget - realfagene er jo de tøffeste fagene på videregående. 

Så finnes jo også faget psykologi, hvis de tilbyr det på din skole?

Både wraps, salater og liknende er jo matretter som går veldig fort å lage - og her finnes det jo veldig mange kombinasjoner og muligheter for å lage det akkurat som man vil.

Jeg kan også anbefale å sette av f. eks. en kveld til å lage en god porson av en rett (f. eks. suppe, gryterett, eller noe annet), som du fryser ned i porsjoner. Da er det kun oppvarmingen som gjenstår når du skal spise

Skulle ikke dette være ganske enkelt å google da?  (eller lese om i læreboka?)

Kort fortalt er det vel at makten i samfunnet er fordelt mellom tre instanser: en lovgivende (Stortinget), en utøvende (regjeringen) og en dømmende (domstolen). Du kan også lese mer her: https://snl.no/maktfordelingsprinsippet. 

Er det noe mer spesifikt du lurer på, får du heller spørre

Jeg vil anbefale deg å dobbeltsjekke litt, ja. Bedre å være overtydelig enn å risikere at det er en misforståelse eller noe de ikke har fått med seg. Har selv hatt erfaring med å kanskje underkommunisere litt, og at det pga. det noen ganger har oppstått misforståelser - bare derfor jeg nevner det

Kan ikke si så mye når det gjelder problemet ditt, men ønsker deg lykke til med å finne ut av det!

Nevnte du denne bekymringen og denne nummenheten for legene du snakket med, og at du tenker at den eventuelle cysten kanskje er relatert til nummenheten du kjenner? Hvis ikke vil jeg anbefale deg å gjøre det, enten med legen du møter når du tar MR eller med fastlegen din. 

Er det en bakenforliggende årsak til at du føler at du må svelge så ofte, eller er det mer en ting du tilfeldigvis har hengt deg opp i?

Om det ikke er en slik bakenforliggende årsak, er ikke problemet veldig stort, bortsett fra en sår hals og irritasjonen over å måtte svelge hele tiden. Har du prøvd over en bestemt tidsperiode (f. eks. kveld) å bestemme deg for at nå skal jeg ikke svelge mer enn hvert 5. minutt (gjerne med nedtelling på tlf. f. eks.)? Kanskje det å aktivt motsi denne tvangstanken kan bidra til at den forsvinner litt? Jeg kan selv ha hatt liknende tvangstanker, dog i mildere grad enn jeg opplever at du har, der dette har hjulpet. Kanskje også en fysisk blokade kan hjelpe, som rett og slett fysisik hindrer deg fra å svelge så ofte som du gjør? 

Hvis det er en bakenforliggende årsak, at det er en eller annen oppfatning av virkeligheten som gjør at du føler at du må svelge så ofte som du gjør, vil jeg kanskje si at problemet er mer alvorlig, psykisk sett, spesielt hvis du har liknende tanker om andre områder av livet ditt. Nå vil jeg si at det høres ikke slik ut fra innlegget ditt, men tenkte at det burde nevnes. Uansett bør du ta svaret mitt med en klype salt - jeg er langt i fra å være noen psykolog overhodet. 

Hvis problemet ikke er psykisk, kan det jo være fysiologisk/miljømessig, som Taurean nevner ovenfor. 

Men det er jo kvinner man snakker om, ikke menn. Angående magefettet. fordi vi har dyrebare organer (livmor) som trenger ekstra beskyttelse. 

Personen du snakket om her var en mann, og uansett kjønn er det ikke undervekt å veie 67 kg og være 177 cm høy, noe du påstod. Legger ved en link til en BMI-kalkulator: https://nhi.no/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/diverse/bmi-kalkulator-kroppsmasseindeks/

Grunnen til at jeg viste artikkelen var for å fortelle at det ikke er farlig å gå ned 2kg i mnd. TS har litt mer kg å gå på, og det vil være langt i fra farlig at TS går på en streng diett på en tidsramme på 2 måneder.

 

Nå syns jeg det ble vel mye «oppsøke psykolog, kyndig person-overvåkning».

 

Det er en veldig kort tidsramme på 2 måneder med 2kg i uken. TS har det som ønske, og det er viktig at det kommer inn best mulig veiledning. Det er flere kyndige nok personer på et forum til å fortelle hva som er sikkert å å gjøre.

 

TS har et arrangement som er målet. Jeg syns ikke man burde oppsøke psykolog fordi man har et arrangement og en kjole man må komme inn i. Det blir for dumt.

 

Suppediett gir deg næring du trenger samtidig som du kan nå målet. Hadde det vært helseskadelig og usunt hadde det ikke blitt brukt verden over.

Det første jeg vil si er at det ikke er mulig å gi gode nok veiledning i slike spørsmål over et forum, og med den begrensede informasjonen man får her. Dessuten har man ingen garanti for hvem som er fagpersoner og hvem som ikke er det. 

For det andre er det her snakk om en 17 år gammel ungdom som vil gå ned i vekt fordi h*n føler seg ukomfortabel med å skulle gå i en kjole. Jeg mener det er helt uansvarlig å da komme med råd til hvordan h*n kan slanke seg fortest mulig, når det kan se ut som personen sliter med syn på egen kropp og selvbilde (graden av dette blir det vanskelig å si noe om). Problemet er ikke i hovedsak vekta og dette arrangementet, men kan synes å heller være selvbildet til denne personen, sånn jeg ser det.

Hvis du kan finne et godt vitenskapelig grunnlag for denne suppedietten, har du overbevist meg. Det at den brukes "over hele verden" er ikke et godt nok argument. Det er mye rart, og blant annet dietter, som brukes verden over som verken er helsefremmende eller sunt i det hele tatt...

Er ikke mulig at du er så undervektig og har ekstra rundt magen. Men nice hyperbole. Synd du ikke turte å legge den kommentaren igjen med brukernavn så jeg vet hvem du er.

Er man 177 cm høy og veier 67 kg, er man absolutt ikke undervektig, men godt innenfor normalområdet ifølge BMI-skalaen (selv om denne ikke alltid gir en korrekt bilde). Det er også da fullt mulig å ha litt ekstra fett på magen, spesielt fordi magefett er noe av det fettet som er vanskeligst å kvitte seg med. 

Det er ikke farlig å gå ned rett under 2kg i uka i 8 uker. Ta vekten hennes i betraktning og. Hadde hun veid 60-65kg hadde det vært en annen sak.

 

https://www.nettavisen.no/nyheter/ned-tre-kilo-i-uka/3327088.html

 

Suppedietten brukes av sykehus i USA for å få folk kjapt ned i vekt. Spiser du kun suppe for dagen, går du ned 2kg i uka.

 

Men kjapp nedgang gir kjapp oppgang i vekt og, så det er viktig at man klarer å holde seg til «skjema» de ukene.

I artikkelen du viser til er det også tatt i betraktning at man trener en del, og det er derfor ikke kun basert på diett eller redusert kaloriinntak. I det store og hele er de ulike diettene man hører om i media for det meste oppskrytt, og kan være direkte helseskadelige. De gjør at kostholdet blir ubalansert, og øker risikoen for at man ikke får i seg nok av de næringsstoffene man har behov for. Jeg sier ikke at enhver diett er nytteløs, men at det bør skje etter rådføring fra en kyndig fagperson, og ikke pga. at man har lest etter eller annet på nettet. 

Uansett er det uansvarlig å gi en 17 år gammel ungdom som (åpenbart) har et dårlig selvbilde, råd om hvordan h*n kan gå ned 15 kg på 2 måneder. Man bør kunne kjenne seg komfortabel i egen kropp, og uansett bør ikke dette være motivasjonen for å skulle gå ned i vekt. 

Jeg vil anbefale ts å snakke med noen h*n stoler på, gjerne en psykolog. Dette vil man kunne få hjelp til via fastlegen, som også vil kunne gi deg helsefremmende råd om kosthold og trening, for å kunne gå ned i vekt på en sunn måte.

En vektnedgang på 15 kg på 2 måneder er en vektnedgang som skjer for raskt. Forskning har vist at det er mye lettere å holde på vekta når du går sakte ned i vekt. Går man fort ned i vekt, vil man fortere kunne gå opp igjen, og kanskje til et enda høyere nivå (såkalt jojo-slanking). 

Det å føle seg ukomfortabel i egen kropp er det mange som kan føle på, og skjønner godt at du har lyst å løse problemet. Men å bruke det som motivasjon for å skulle gå ned i vekt er ikke sunt - og vil nok ikke på lang sikt egentlig kunne løse problemet. Vil heller anbefale deg å jobbe litt mer med deg selv, dine tanker rundt egen kropp - gjerne snakk med noen. Les mer om hva som kan gjøres her: https://www.ung.no/oss/trening-og-idrett/181378.html. 

Øv deg på å like kroppen din som den er! Vektnedgang bør heller komme som et resultat av en sunn og aktiv livsstil, der ønsket er å bedre egen helse.

Læreren har nok ikke lov til å gi deg en vanskeligere prøve enn resten av elevene i klassen, nei. Du skal bli vurdert på samme grunnlag som resten av elevene.

Det finnes faktisk helsefordeler ved å faste, ikke lyv og si at vi må spise flere måltider daglig for det stemmer ikke. 

 

Edit: Det er faktisk det tullet som har ført til at folk overspiser. Er ingenting farlig med å gå sulten, du kjenner ikke egentlig ekte sult, du er bare smått sulten. Du kan få noe som minner om magevondt osv i starten fordi vi er vanedyr, det har ingenting med at kroppen din trenger mat NÅ å gjøre, den bare forventer det. De ''smertene'' er forbigående også, forsvinner om du ignorerer dem. Kan ikke si det samme om ekte sult og smerte. 

Når det gjelder forskning på faste og helsefordeler ved det er det fortsatt mye man ikke vet. Mye av forsøkene blir gjort på mus, og heller ikke her er svaret entydig. Om man kan overføre dette til mennesker vet man heller ikke. Men det må sies at det kan synes som det å faste har en positiv effekt på flere ting. Uansett er man langt i fra å vite om dette har noen effekt hos mennesker, og da bør det heller ikke være noe man skal eksperimentere på egen hånd.

Det er også et viktig prinsipp at endringer man gjør på kostholdet, i hvert fall i retning av mindre energirike molekyler, bør skje gradvis, slik at kroppen rekker å tilpasse seg. Et for lavt karbohydratinntak vil kunne føre til at kroppen ikke klarer å opprettholde blodglukose-konsentrasjonen, og kan resultere svimmelhet/hodepine osv., spesielt om man er mye fysisk aktiv i hverdagen. 

Jeg har aldri påstått (eller hvert fall ikke ment å si) at det å gå sulten er direkte farlig. Du nevner dette med overspising, men det er minst like viktig å ikke underspise. Begge deler representerer et usunt forhold til mat, og dette er ikke bra å ha i lengden. 

Her kommer det mye an på hva du kan fra før, og hvilken karakter du sikter mot. 

Ønsker du toppkarakter må du kunne gå i dybden i de ulike emnene, noe NDLA ikke alltid gjør. Ville i så fall anbefalt å lese bøkene, for å sikre deg at du kan alt det du skal kunne. Kanskje gjelder dette spesielt naturfag/kjemi, der en 6-er kan kreve at man kan de mest kompliserte emnene og der man må kunne langt flere detaljer. Når det gjelder engelsk, handler det jo mer om den språkfaglige kompetansen (uttale, setningsoppbygging, grammatikk osv.), og vil tro at det du skal kunne når det gjelder emnene man må kunne i engelsk-faget (ofte historie), så skal NDLA være nok (?).

Er du fornøyd med en ståkarakter bør NDLA være mer enn nok når det gjelder alle fagene. 

Generelt kan man si at en vektnedgang som skjer raskt i kroppen, vil like raskt kunne komme tilbake igjen, og gjerne på et høyere nivå enn det var tidligere (såkalt jojo-slanking). Grunnen til det er at kroppen ikke klarer å endre sine metabolske prosesser like raskt, og vil derfor lagre mye av energien man får i seg etter slankekuren som fett igjen. Den vektnedgangen som derimot holder seg er den som skjer gradvis, over lang tid. 

Måten å få til dette på er ved å spise variert, slik at man får i seg alle de ulike næringsstoffene kroppen trenger. Her er det lurt å følge Helsedirektoratets kostholdsråd; mye fisk, lite rødt kjøtt, helst plantebasert fett, lite sukker/mettet fett, osv. Det er viktig at kroppen får i seg måltider gjennom hele dagen - går man rundt sulten er det usunt/helsefarlig. 

Det andre som er viktig er å balansere energiinntak med energiuttak. Dvs. at du må forbrenne minst like mye kalorier som du får i deg. Daglig fysisk aktivitet er viktig, og nødvendig om man ønsker å gå ned i vekt. Det viktigste å huske er at det er snakk om livsstilsendringer. Dette er ikke endringer som man bare kan ha i en periode igjen, før man går tilbake til gammel vane - da vil det ikke ha noen effekt.

Jeg vil anbefale deg å styre unna alle mulige dietter, med mindre du har fått det anbefalt av en (autorisert) ernæringsfysiolog. Det er så mange (til og med leger) som ønsker å tjene penger på å selge dietter, uten at det er godt vitenskapelig begrunnet at dietten faktisk virker.

Følger du denne linken finner du en oversikt over hvilke fysikalske institutter kommunen har driftsavtale med. Du kan velge å kun vise psykomotorisk fysioterapi i listen, og vil da få opp 6 ulike steder. 

Som allerede nevnt trenger du ikke henvisning fra lege - det er bare å ringe og ta kontakt selv.

Her var det mange gode råd mot depresjon; det å trene godt, spise sunt (helst mye plantebasert) og sove nok (og på riktige tidspunkt) veldig viktig under en depresjon, selv om det er kanskje akkurat da at det er ekstra vanskelig å opprettholde disse vanene. Men det hjelper definitivt, det kan jeg si av egen erfaring - samme for dritt det måtte føles å skulle ta den joggeturen, så vil det hjelpe (om ikke med en gang, så i hvert fall på lang sikt). 

Jeg håper ikke disse rådene høres ut som mas, eller kanskje de virker ganske ubetydelige? Det kan være lett å tenke sånn under en depresjon, og ironisk nok er det nok da man trenger disse vanene som mest. Depresjon går ofte ut på at ting føles litt meningsløst, det som før hadde betydning har det ikke lenger, man har ikke noe mål/fremtidsutsikter i livet, man har rett og slett mistet kontroll over eget liv. Ta en dag av gangen, øv deg på å være til stede her og nå, fokuser på ting du kan gjøre i dag.

Vil også anbefale deg å prate med noen. Enten noen i familien, eller en nær venn. Ikke tenk at det blir for belastende, at de ikke tåler det, folk tåler å høre at man er deprimert. For det er kanskje det største problemet med depresjon; at man går inne med en masse tanker, som på mange måter får leve sitt eget liv i hodet ditt. 

Nå vil jeg også bare si at jeg selvfølgelig ikke kjenner deg, eller vet hva du går igjennom (alle opplever det jo forskjellig), men håper i hvert fall at du kjenner deg litt igjen!

Et økosystem er et geografisk avgrenset området der alle biotiske faktorer og abiotiske faktorer påvirker hverandre. Abiotisk betegner det som er ikke-levende mens biotisk er det som er levende. Et økosystem kan variere mye i størrelse. Et økosystem kan for eksempel være en myr, skog eller et fjell. For å se nærmere på hvordan organisk stoff og energi passerer fra en organisme til en annen kan vi se på næringskjeden. Det er en serie organismer der hver art spiser det som ligger under i næringskjeden og blir selv spist av det over. Næringskjeder kan også kobles sammen til næringsnett som beskriver sammenhengen mellom forskjellige organismer i økosystemet. I et økosystem spiller alle organismer en rolle i oppbygning og nedbrytning av liv. Hvis en eller flere arter fjernes fra næringskjeden vil det kunne få store konsekvenser. Noen ganger vil økosystemet ”reparere” seg selv, men det kan også føre til at økosystemet rakner.  Slik kan vi se at alle faktorer i et økosystem er viktige.

 

 

er dette et godt svar?

Litt usikker på hva du mener med nest siste setning, om at et økosystem kan "reparere" seg selv?

Men ellers ser det veldig bra ut altså!