Lars fra Mars

Til trådstarter, beklager på forhånd hvis dette er mer ærlig enn det du spør etter.

Er det noen menn her inne som har erfaringer med "slike jenter som meg"? Er spørsmålet på slutten av innlegget ditt. Det er vanskelig å tolke hva du egentlig mener. Hvem er «slike jenter som deg»? Ut ifra det du selv skriver kan det virker som om du spør om:

- Noen liker/tenner på jenter som er lubben?

- Noen liker/tenner på jenter med en veldig negativ tankegang?

Svaret er helt sikkert ja i begge tilfeller, men hvor de eller den personen befinner seg er vanskeligere å si.

Jeg personlig har ingen problemer med jenter som er lubne, men jeg er ikke så tiltrukket av jenter som hele tiden snakker negativt om seg selv. Det er ingen fordeler med å ikke bli trodd på når man forteller partneren sin, om at man liker kroppen dens. I tillegg kan man selv få en slik tankegang når man omgås slike personer.

Om du selv ønsker å være en slik person er bare du som vet noe om. Spør deg selv om du kunne tenkt deg å ha en partner med en veldig negativ tankegang. For meg høres det veldig slitsomt ut i lengden. Jeg har selv vært skyldig i å tenke negativt om meg selv, men jeg har brukt mye tid av livet mitt til å forbedre meg selv, og det eneste jeg kan si er at jeg er veldig fornøyd med der jeg er i dag sammenliknet med der jeg var for 5 år siden.

Beklager hvis jeg har såret deg på noen måter, men dette er mitt ærlige svar. PM meg hvis du ønsker å prate mer om dette på et litt mer privat nivå. J

Et samboerskap er absolutt ikke en dum ting, men vær klar over at det kommer med både fordeler og ulemper. Man ser hverandre hele tiden og dette kan føre til at ting ikke blir like spennende som tidligere i forholdet. Siden man bruker så mye tid sammen kan man også oppdage nye egenskaper/ulemper med partneren sin, men forhåpentlig vis blir det noen fordeler også.

Jeg syns det å flytte sammen er en viktig del i et forhold. Det er da man finner ut hvem partneren sin egentlig er, og man lærer nok noen ting om seg selv også. Det kan jo være en fordel å finne ut om man passer i lag på denne måten før man eventuelt tar forholdet videre (Gifter seg, eller får barn).

Hvis dere finner ut at dere ønsker å flytte sammen, så er dette noen ting som kan gjøre det å bo sammen litt enklere.

• Kjøp oppvaskmaskin. Ingen liker å vaske opp for hånd.
• Opprett en felles konto der begge setter inn et likt beløp i måneden for å bruke til husleie, mat og andre huslige ting.
• Lag en plan over hvor ofte man skal rydde og støvsuge for å holde det rent. Viktig med fastsatt dato slik at begge er klar over det.
• Sett av noen dager i måneden for å finne på noe nytt sammen.
• Sett også av noen dager i måneden til aktiviteter man gjør hver for seg.

Dette er hvordan jeg ville løst situasjonen.

Du kan fortelle henne at du har sett på telefonen og at du vet hun har hatt mye kontakt med exen. "Let the shit hit the fan" og ved å gjøre dette vil du få to utfall.

- Hvis hun ikke liker situasjonen kan det hende hun gjøre det slutt, og da slipper du å ta det valget.
- Hvis hun synes det er greit får dere en god anledning til å ta en lang samtale om temaet, og kanskje finner en løsning på det. Det kan hende forholdet blir sterkere ved en slik samtale.

Målet mitt ville ha vært å fått henne til å ta avgjørelsen av hvordan utfallet av situasjonen kommer til å bli. Slik at jeg slipper å angre på et valg man i utgangspunktet er usikker på.

Ikke stress med å tenke på om han liker deg eller ikke. Det er viktig å bruke litt tid fra hverandre, slik at man kan nyte tiden man deler.

At han ikke tar kontakt trenger ikke å bety at han ikke er interessert i deg. Det kan jo hende han er opptatt med jobb, skole eller har tankene en annen plass.

Når det er snakk om forpliktelser er det ikke at hun vil flørte med andre gutter, men heller det at hun vil ha muligheten til å prioritere seg selv og ikke måtte "låse" seg til regler selv om jeg er ganske laid back. Skjønte egentlig ikke helt hva hun mente.

Jeg er ganske sikker på at hun mener det hun selv sier. Med andre ord kan det være at hun føler det ubehagelig når det kommer til å knytte seg til en person. Løsningen kan være at hun kanskje trenger litt ekstra tid for å venne seg til denne følelsen.

Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

Spør henne om hva hun mente med at hun vil ha muligheten til å prioritere seg selv og ikke måtte "låse" seg til regler. Få henne til å gi noen eksempler slik at det blir enklere å forstå.

Ta vare på den ærligheten hun viser deg med å være ærlig tilbake. Dette kan være en fin egenskap å bygge et forhold på.

Hvis det du skriver stemmer, så har jeg full forståelse for at du sitter med de følelsene du selv beskriver. Jeg kan ikke løse situasjonen for deg men her er noe ting du kan tenke på.

Er det riktig at du må kutte kontakten med de rundt deg?

Hva er mer verdt av 10 venner eller 1 kjæreste?

Har ikke vi mennesker et behov for å være sosiale/snakke med andre? Hva vil skje hvis man ikke får dekket dette behovet?

Hvis det er han som er sjalu. Hvorfor prøver dere å løse problemet med at du må kvitte deg med vennene dine? Ligger ikke problemet hos han? Hadde det ikke vært bedre om dere finner ut av grunnen til at han er sjalu? Eventuelt profesjonell hjelp?

Kjempeflott at du tar saken i egne hender og gjør noe med den. Jeg er helt sikker på at du gjorde det riktige valget. Det kommer kanskje til å ta litt tid før ting er tilbake som normalt, men trøst deg med at du kommer til å se tilbake å være glad for valget du tok.

Det er utrolig skummelt å lese en tråd som beskriver sin egen situasjon. Selv om jeg ikke er gift er jeg utrolig gla i jenta det er snakk om (kjærester i 4år) og det er kjipt at man har kommet opp i en slik situasjonen. Jeg sitter med mange av de samme spørsmålene, hva er kjærlighet? Hvordan kan man fikse dette? Er tiden inne for å gå videre?

Det er flott at du forteller din partner om følelsene din. Jeg mener det er viktig å fortelle om hvordan man har det, og det er kun slik man kan vokse med hverandre. Hvordan dette ble gjort vet jeg ikke men det er utrolig synd at utfallet ble slik det ble. I en slik situasjon mener jeg det er viktig å være der for hverandre og det er litt rart at man ikke blir møtt med trøst eller forståelse, jeg mener det var galt å forlate partneren sin når den trenger deg som mest.

Når det kommer til å føle seg utro, selv om man ikke har vært det, er helt normalt. Selv om følelsen ikke forsvinner er dette noe man må leve med. Vær heller glad for at du ikke har vært utro. Det er sikkert mange som har hatt de samme følelser/lyster men ikke klart å holde seg.

Jeg skjønner at dette innlegget ikke løser problemene dine, men håpet er at det kanskje får deg til å tenke nye tanker du ikke har utforsket tidligere.