piemouri

Gode og interessante svar til TS. Jeg legger til at tenkte problemer er ofte større enn de ekte. Det virker som du har grodd deg fast i et spor som er ganske overveldende å komme ut av. Jeg er ingen terapeut, men i noen faser av livet tror jeg mange har godt av å snakke med noen profesjonelle, i hvert fall om man ikke har nære relasjoner/familie, eller venner man kan lufte seg for. Hva om du senker forventningene til deg selv, og bestemmer deg/erkjenner at fortiden er et lukket kapittel (en lukket bok du kan bla i av og til), fremtiden har du ikke en anelse om hvordan blir, mens øyeblikkene og tiden du er i nå, kan du alene gjøre dine valg og velge hva du skal gjøre. Det er gjennom trening på det ubehagelige at man vokser. Vær uredd og ta sats. Ikke analyser for mye, og gjør mikro-endringer i livet ditt. Et lite steg om gangen, og du vil over tid se at det endrer seg. Den beste følelsen er å kunne stå sterkt i seg selv, helt uavhengig av hva andre mener, har ment, eller kommer til å mene. Mål deg kun med deg selv, og ingen andre. Vi andre kan godt gi deg uendelig med tolkninger og råd, men til syvende og sist er det du som må gjøre jobben.

Håper det går rette veien for deg. Hva med å gjøre en liten mental vri og gå inn for å bare gjøre det du har lyst til, uten å overanalysere det hele? Legge bort hva andre mener og tenker, hva om at, dersom atte osv. Det blir fort et evig tankespinn for å prøve å finne løsninger i ditt eget hode. Som ikke fører noe sted, uten aktiv handling. Jeg tenker "Just do it" holder i massevis. Og så står du i det, og tar det derifra. Det som følger er mange nye opplevelser, enten positive eller negative, og de vokser du på. Uten at du har lagt en plan på det hele i forkant. Lykke til!

Etter å ha vært innom en del forskjellige arbeidsmiljøer opp gjennom årenes løp, både fra verksted, anlegg, m.m. til å slutt ende opp på kontor, tenkte jeg det kunne være interessant å høre med andre hvordan arbeidsmiljøet er i dag rundt om i vårt landstrakte land. Det kommer jo an på type stilling selvfølgelig, men etter at Teams kom inn i bildet, og spesielt etter korona gjorde sitt innhopp har jo det blitt mer hjemmekontor for enkelte yrker. Merker selv at det er ikke akkurat så mye sosialisering som tidligere, selv Teams og andre har gjort arbeidet mer "effektivisert". Om produktiviteten har økt er kanskje gjenstand for en annen diskusjon.

Ordet mening og hensikt er konstruert av menneskers tanker, som med mye annet vi har konstruert og har gjort i løpet av vår tidsepoke. Derav er det et inspirerende blikk å se til menneskeheten og hva vi har fått til. Mennesker er en avart av en hel rekke pattedyr. Vi lever på en spinnende jordkule i "ingenting". Å se ut av sin egen lille atmosfære en gang i blant og løfte blikket kan gi litt kontrast, alt ettersom hvordan man subjektivt betrakter det. Vi har fått tildelt et liv, av mor og far. Så skal vi dø. Prøv å nyt reisen så godt du kan. Så, for meg er der ingen mening som er nedfelt i en tankegang eller teorier, enten det er religiøse syn, eller oppfunnet narrativer før meg. Men det er spennende å få andre perspektiver for å nyansere. Jeg har blitt født. Av mor og far. Derfra har jeg blitt oppdratt til å bli et selvstendig individ i menneskeflokken. Deretter har jeg selv valgt min vei. Om det har vært mening i noe av det jeg har gjort og gjør, kommer an på om jeg selv har gitt det en mening, som f.eks. når jeg hjelper andre. Da gir det meg selv en mening. Jeg tillegger det en mening ut i fra mitt behov om mening. Andre kan jo betrakte det på andre måter. Kort oppsummert, sett fra mitt enkle perspektiv: "Ikke vær et ettall på jorda. Bry deg om flokken din." og "En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen."