Gå til innhold

SlitsomType

Medlemmer
  • Innlegg

    53
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av SlitsomType

  1. Election (1999)

     

    Denne snubla jeg tilfeldigvis over en sen vinterkveld, og ble meget positivt overrasket over denne herlige satiren! En ung Reese Witherspoon må vel i denne filmen gjøre sin beste rolle noensinne? Likte henne bedre i denne enn som June Carter, faktisk. Matthew Broderick gjør også en god rolle som denne litt stusselige læreren som ser seg lei av disse menneskene som gjør alt for å nå til topps.  

     

    8/10.

  2. De jeg bor med i bokollektiv har reagert på hvorfor det ofte trekkes opp to ganger når jeg er på toalettet. Dette har medført en ytterst mild irritasjon for dem, fordi de tror jeg er ferdig ved første opptrekk, og forbereder seg altså i det øyeblikk til å gå på toalettet, men så blir jeg der en stund til.

     

    Jeg har forklart dem hvorfor det er slik, og nå tenker jeg å forklare det til resten av verden også, dersom fenomenet skulle forekomme andre steder:

     

    Når jeg må drite, så må jeg også nesten alltid pisse, ikke bare post-defekasjon, men også pre-defekasjon. Dersom jeg skulle pisset først, og det skulle vise seg at bæsjen kom i en helvetes fart, så er risikoen stor for at den lager et voldsomt plask i doskåla, noe som kan resultere i at vann blandet med min egen urin skvulper opp mot anus og rompeballer, noe jeg finner særs uappetittelig. Derfor pisser jeg først, trekker opp, så driter jeg, og trekker nok en gang opp. 

  3. Jeg bodde slik hos min skilte mor i en leilighet i ca. ett år etter videregående. Jeg hadde jobb, og tjente penger, men var en slabbedask. Gjorde null husarbeid, adlydet ikke min mor overhodet, og brukte alle mine penger på drit.

     

    Én dag var det nok. Min mor sa at jeg måtte flytte ut, hun gadd ikke ha meg der lengre. Jeg fant meg egen hybel, fordi jeg faktisk var nødt. Jeg er veldig glad for at hun faktisk hadde baller til å si at nok var nok, for det fikk meg til å våkne opp, og å begynne på en viktig modningsprossess I dag reiser jeg til min mor på besøk, og vi har et godt forhold.

    • Liker 4
  4.  

    Ok, var redd for det når jeg så hvem som sto bak. Det var synd, er et spennende "univers" som kunne blitt veldig bra som tv-serie med de rette folka bak.

     

    Angående spennende univers og det. Fortitude har det tilsynelatende. Har premiere om under 2 uker på 29. januar. Får god kritikk både fra amerikanske og britiske kritikere.

     

     

     

    Hva er greia med denne serien? Var mye som tydet på at det var i Norge. Har ikke lest eller sett noe om den.

  5. Mitt spørsmål til ikke-etniske nordmenn som er usikker på om de er "norske" er:

    Vil dere egentlig være "norsk"?

     

    For min del, hvis jeg hadde bosatt meg permanent i et annet land, ville jeg aldri til min grav kalle meg noe annet enn norsk. Nå er det jo umulig for meg å vite hvordan det føles å vokse opp i et annet land enn mine foreldre, siden jeg er født og oppvokst her, men burde man ikke være mere opptatt og stolt av sitt opprinnelige opphav? Jeg respekterer deg, uansett hvor du kommer fra.

  6. Har ikke vært svært aktiv på litteraturforumet her, men har lest veldig mye, og kikket gjennom mange tråder. Det virker som om ganske få leser mye norsk litteratur.

     

    Jeg ser at dere leser Jo Nesbø, Lars S Christensen, litt Erlend Loe, og tidvis en tidlig Hamsun-roman. Og noen ganger dukker det opp mere eller mindre ukjente romaner fra ukjente forfattere. Men alt i alt er helhetsinntrykket mitt at storparten som er aktiv på litteraturdelen stort sett leser utenlandsk litteratur.

     

    Så mitt spørsmål er til nettopp dere; som er klar over at dere har utforsket lite av det norske forfattere - gamle som nye - har å tilby: hva er årsaken til at dere i all hovedsak leser på engelsk, og leser utenlandske bøker?

  7. Det som er artig med denne trenden, er at foreldrene gir sine poder og prinsesser unike navn, for deres barn er spesielt og unikt, mens faktum er at de spiser like mange busemenn, og griner i matbutikker, og er generelle drittunger like ofte som alle andre barn.

     

    Folk legger mere merke til en uoppdragen "Noah Nathaniel" enn en uoppdragen Robin.

  8. Men ingen av disse altfor "stygge", nye navnene barn får i dag blir veldig populære, så trenden er jo ikke at noen få navn blir superpopulære, men at foreldrene strekker seg langt for å finne ubrukte varianter av vanlige navn. Ikke at jeg er i mot at folk ønsker et navn til sitt barn som er sjeldent, men gjør det med omhu, mener nå jeg. Grøsser av en del av disse navnene jeg ser på fødselsannonsene i lokalavisen.

×
×
  • Opprett ny...