Garden snake

Norge har lav skatt, og vi får masse igjen.

Edit: nå bor ikke jeg i Norge, men i et land med like høy skatt (kanskje litt bedre offentlig helsetilbud), hvor mange har ekstra helseforsikring.

Man slipper billig unna i Norge.

Jeg har tankløs bereder nå, som går på gass. Fantastisk!

Uansett, jeg ville dradd den ut, du bruker mye strøm på å holde den varm.

Utrolig mange som ikke skjønner det med feriepenger.

Det vanlige, for alle med fastlønn, er at man blir trukket for ferie i juni (man har ikke lønn i ferien). Regnestykket blir i praksis feriepenger + junilønn - (lønn for 4/5 uker) = utbetalt

http://pengevett.blogg.no/1401020064_full_forvirring_rundt.html

Dvs. at det eneste man får "når feriepengene kommer" er skattetrekket (det trekkes ikke forskuddsskatt på feriepenger).

Her I Spania kan jeg ikke kjoere en spanskregistrert bil med norsk foererkort. Da må jeg foerst registrere det hos 'Biltilsynet' i Dpania --med mindre det er leiebil.

Selvfølgelig ikke, har du satt noe på førstevalg og får det så kan du ikke velge andrevalget (siden dette er noen andres førstevalg). Du kan vente til studiestart, og høre om du kan bytte da.

Kjøper du deg inn med millionen på feil tidspunkt, så kan det fint gå 5 år før du får noen realavkastning-- mer enn det òg -- skal du ta ut 10 000 i måneden i 5 år da?

Å regne med 15% i året over tid er hinsides. En vanlig "rule of thumb" er å å regne 7--8%, så kommer skatt of inflasjon.

Har du 5-10 millioner fungerer nok planen din.

Trodde 3300 var salg utenfor avgiftspliktig område, dvs. utenfor Norge og at 3100 var for varer som ikke er momspliktige (i.e. bøker) ... Det er bare å sjekke i Norsk Standard Kontoplan, har den ikke her nå.

Agiotap og -gevinst er fordi salget er ditt når det er levert, uavhengig av når det ble betalt. Pengene er dine (de står som en eiendel på konto 1500, eller en kundereskontro som er en underkonto av 1500).

(I noen land kan små bedrifter gjøre "cash accounting", dvs. bare føre inn- og utbetalinger).

Valutaen svinger, så når du har ført salg for 1000$ dollar i februar, som ved sine respektive dagskurser er summert til 6100 nok, og du får betalt 1000$ i mars, som da bare er 6000, så mangler du en hundrelapp for at det skal gå opp.

Dette er en finanskostnad, det er penger du har tapt-- du ble "short changed" av valutamarkedene ... Den tapte hundrelappen må forklares, på samme måte som et transaksjonsgebyr. Du kan ikke lukke posten før du fører opp den hundringsen, siden det må balansere.

K....#1500....6100......Innbetaling fra Hansen AS

D....#1920....salg 1....Oppgjør salg 1

D....#1920....salg 2...Oppgjøre salg 2

D....#1920....salg n...Oppgjør salg n

D....#8160...100.......Agiotap salg 1-n

+ evt gebyr etc.

Beløp på debit og beløp på kredit går opp, og ting balanserer.

Hvert salg er ett billag ja, så lenge du ikke kan dokumentere at de er sluttlevert til samme kunde. Dvs. ett billag for salg 1, ett for salg 2, ett for salg n ...

Når pengeoppgjøret kommer, blir dette pengeoppgjøret for salg 1-n ett billag. Da krediterer du hver post på kundereskontro, som jeg har vist over i posten du quotet, debiterer bankkonti, fører opp gebyr og agio.

Det letteste, dersom du har en del salg, er å få en CSV-fil fra leverandør, så henter du en annen csv med valutakurser, bruker vlookup i Evcel og regner om hver transaksjon til NOK med dagskurs, fører på en serie med billagsnummer, kontonummer, billagstekst (nesten lik på alle), så mater du den til regnskapsprogrammet.

Jeg har aksjesparing på jobb, og har hatt papirgevinst på rundt 60000 i år. Jeg har òg overtid, men har aldri opplevd å blande konseptene sammen.

I et enk. er din økonomi=firmaets økonomi. F.eks. tar du ikke ut lønn, eller utbytte, som i et AS (en kostnad), men du skal føre hva du "tar ut", for at det du har på konto stemmer med det du har bokført -- da kan du enkelt sjekke at balansen i regnskapet = hva du har på konti.

Uttak til privatkonto bokfører du slik:

K: 1900 D: 2060, 40 000, Privatuttak

Legger du ut for noe, så fører du:

D: 5xxx, K: 2060

D: 2060, K 1920

Bruker du firmakortet på byen, så fører du motsatt ....

PayPal bare lager du som konto 1901 f.eks. eConomic regner i hvert fall om valuta automatisk. Har jeg 400 salg til 25$ en måned, som er x kroner summert i sine respektive dagskurser, og får 10000$ dollar i innebtaling som igjen er y kroner ved sin bokføringsdato, så vil den regne om slik at jeg kan føre resten på agiotap/-gevinst for å lukke posten.

Dersom PayPal tar gebyr, så gjør du slik (hvor dollarbeløp er regnet om til dagskurs):

K.....3300.....D.....1500.....10$.....Salg (ett bilag)

K.....3300.....D.....1500.....10$.....Salg 2 (ett bilag)

K.....3300.....D.....1500.....10$.....Salg 3 (ett bilag)

K.....3300.....D.....1500.....10$.....Salg n (ett bilag)

K 1500 D 7-8xxx 5$ Gebyr, paypal

D 1901 K 1500 10$ Innbetaling, salg 1

D 1901 K 1500 10$ Innbetaling, salg 2

D 1901 K 1500 10$ Innbetaling, salg 3

D 1901 K 1500 10$ Innbetaling, salg n

K/D Agiotap/-gevinst

Alt dette i bolken over er ett billag (ett pengeoppgjør)

Jeg er ikke regnskapsfører ... jeg er oljeingeniør ... så mulig andre kan gi deg mer teoretisk ...

Fått svar. Kan stenges.

Det er ligningsverdien av huset, og videre er det nettoformuen din (dvs. hvis du har lån utenom f.eks. studielån, så teller det i din favør).

Gå i banken og få lån, og kjøpt et hus til (eller en leilighet) som du leier ut.

Noen som vet?

Du kan ikke bokføre i USD ... Du må regne om til NOK (du bruker dagskurs fra Visa, Tollvesenet, DNB ..)

Du må føre hver transaksjon som et salg, du kan ikke bare føre innebtalinger. Når transaksjonen er gjennomført, og varen er levert, så er salget "ditt".

F.eks. driver du med affiliatesalg, så vil hvert eneste salg føre til en transaksjon.

F.eks:

Transaksjon 1 1$: 6.1 kr K: 3300 D:1500

Transaksjon 2 1$: 6.13 kr K: 3300 D:1500

Transaksjon n x$: omregnet til kr K: 3300 D:1500

.............

Så får du pengene innbetalt, for transaksjon 1 til n

K: 1500 Kundefordringer transaksjon1

K: 1500 Kundefordringer transaksjon2

K: 1500 Kundefordringer transaksjon n

D: 1920 Bankinnskudd

K/D 8000-og-noe agiotap/-gevinst

Agiotap (valutatap) eller agiogevinst (valutagevinst) kommer inn i bildet fordi valutakursen svinger ... Du tjener 200$ en dag, når dollaren er verdt 6.01, så tjener du 500$ en annen dag når dollaren er verdt 5.95 ... Når du får oppgjøret (penger på konto), så er dollaren i 6.13. Da har du "tjent" penger på at valutaen gikk opp.

Får du betalt for hvert salg på PayPal, så blir det noe slik:

K 3300 Salg 1000 NOK

D 1500 Kundefordringer 1000 NOK

K 1500 kundefordringer 1000 NOK

D 1901 Paypal 1000 NOK

K 1901 Paypal 20

D 7700 Gebyr 20

Det siste er hvis gebyrene regnes som på en vanlig bankkonto. Får jeg betalt inn 10 000€ til min konto, så trekker banken kanskje 20 kroner, men det er to billag (fordi jeg mottok 10000€, og deretter ble trukket 20 kr).

#yolo

Selv om jeg alltid har kjøpt biler cash, så ser jeg ikke noe problem i billån så lenge du er inneforstått med at du kommer til å betale en del for herligheten når alt skal summeres opp. Det er snakk om prioriteringer.

 

Det er det jeg gjoer, bare at jeg jobber 2-4 turnus. Men du ender fortsatt opp i skatte- og trygdeutfordringer-- faktisk mer enn om du jobbet lokalt.

Hvordan mener du? Du står vell fritt til å skatte som normalt til Norge?

 

Du skatter i utgangspunktet der du tjener pengene -- dvs. jobber du offshore i Norge, så skatter du til Norge. Dette gjelder òg folk fra Storbritannia eller Polen som jobber på norsk sokkel.

Derimot, dersom du oppholder deg mer enn 183 dager i året i Spania, så blir du skattemessig bosatt også der; du må fylle ut selvangivelse der, og blir slik de ser det globalskattepliktig til Spania. Det har ikke noe å si om du formalt tar ut NIE-nummer (à la D-nummer i Norge), og du kan da risikere at du får en skattemsell selv om du ikke formelt har bodd i Spania (vet ikke om dette blir håndhevet).

Ser du problemet? Du havner mellom barken og veden, og da kommer skatteavtalene (double tax treaties) inn i bildet. Du betaler skatt til Norge på din norske inntekt, og fører opp denne med kredittfradrag i din spanske selvangivelse.

Du kan òg risikere formueskatt, boligskatt, skatt på aksjer og annet, avhengig av landets regler. Nå har Spania generelt lavere skatt for normale inntekter, og har lavere selskapsskatt og kapitalskatt enn Norge.

Når det gjeler trygd, så skal du normalt betale trygdeavgift til folketryden i det landet du jobber, men du vil ha bruk for fastlege, skole mm. i det landet du bor. Da må du få en blankett fra HELFO, som viser at du betaler trygd til Norge, og får da trygderettigheter på lik linje med innbyggere i det landet du bor når du registrerer deg (pga. EØS-avtalen).

Jeg er ingen ekspert, problemet er at det blir en del baluba med papirarbeid, men det er flere firma som kan hjelpe deg, så ikke la det stoppe utenlandseventyret.

Men, ja, men lever fett i utlandet på norsk lønn. Har man 5000€ utbetalt, og bruker 1200€ på leilighet+strøm+vann+gass+internett, 200-300€ på dagligvarer (vi er to), så har man jo resten til piker, vin og sang. Blir ikke så mye piker lenger da ... men, selv etter vi og sang ender jeg opp med å spare over halve lønna, da vi har noen prosjekt på gang her som krever litt kapital.

Det er det jeg gjoer, bare at jeg jobber 2-4 turnus. Men du ender fortsatt opp i skatte- og trygdeutfordringer-- faktisk mer enn om du jobbet lokalt.

Ikke glem at dere faar et helvette med skatt og trygd. Ikke vaerre enn at det gaar, men litt aa vaere obs paa.

Tja, her i Barcelona er det vanlig å tjene 1000-1300€ i måneden som utlending, f.eks. i bar- og restaurantbransjen.

Glad jeg jobber i utlandet.

Jeg har merket lite til nedskjæringer. Det er vel helst de delene av oljeservice som går på vedlikehold og utbygging (f.eks. Aibel), evt. de som jobber kun når man borer (retningsborer, MWD, wireline), som merker det mest. Kanskje òg innen produksjon/brønnstimulering dersom produksjonen avtar, men jeg har knapt vært på produksjonsrigger.

Blir det dårlige tider, så er det bra med aktivitet i Nederland og Italia (m.fl), så jobb skal man alltids få.

Har ikke sett den som ebok, men det er mulig du finner den online hos NBD evt. i et tidligere opplag (NBD er også et ubrukelig format).

Jeg liker egentlig fagbøker bedre som "analogbok" ... Da kan man herje med markeringstusj, post-its og skrive i margen.

 

Min jobb, som er en ren teknisk feltingeniørstilling,

 

Er du siving som feltingeniør?

 

Hvilket firma jobber du for? (PM hvis du er sjenert)

 

Nei, jeg er bare en skarve bacheloringeniør, begynte på en master i ind.øk. -- men så begynte jeg å tjene bra, flyttet utenlands, fikk meg dame der ... og ja, det ble satt "litt på vent".

Jobber med en del som er sivilingeniører -- og vi har samme lønn (siden de ikke "får igjen" for mastergraden i felten) -- selv om de helt sikkert har flere karrieremuligheter om de vil over i operatørselskap, eller i mmer R&D eller lederstillinger.

Jeg jobber som borevæskeingeniør i ett av de tre store.

Nøkkelen er personalansvar/lederstilling. Det er ikke mange med en teknisk stilling som har en million i grunnlønn.

Som konsulent kan du fint komme oppi en slik årslønn. Min jobb, som er en ren teknisk feltingeniørstilling, betaler 2000$ dagen i konsulenthonorar, mer hvis du er veldig erfaren -- og alt etter hvor i verden. Jobber du 28/28 vil du da ha 56 000$ i inntekt, del på 2, og du har en månedlig inntekt på 28000$, så har du en del kostnader ift. regnskap, utlegg, forsikringer, pensjonssparing mm (ting en arbeidsgiver vanligvis betaler). I tillegg har du kanskje perioder med dødtid, evt. kan du risikere at en arbeidsgiver rett og slett ikke betaler deg -- eller betaler deg etter 3 måneder.

Jeg vurderer selv å gå over til å bli konsulent om noen år, men jeg trenger enda erfaring.

Jeg pleier å ta bort en røys av gamle pulvenner, "de det aldri ble noe mer med", folk som inviterer meg til teite spill og folk som poster babybilder med "Se mamma .. blabalbla" under bildene slik at det ser ut som babyen sier det, i ny og ne.

Skjønner ikke hvorfor folk skal ta det personlig.

Hei,

Jeg jobber i Norge, men bor i utlandet. For å få rettigheter som fastlege mm. må jeg søke om blankett S1 (tidligere E106) fra HELFO slik jeg skjønner det (det var politiet her som ba meg fremskaffe det for å fornye ID-kortet mitt).

Vil dette påvirke mitt medlemskap i norsk folketrygd på andre måter enn at jeg får rettigheter på lik linje med innbyggerne i bostedslandet mitt ift. helsetilbud? Regner med at jeg ikke kan få planlagt behandling i Norge -- selvfølgelig.

Tenker mer på ting som pensjonsopptjening mm.

Jeg får overaskende lite info når jeg ringer NAV internasjonal, de sier bare at jeg er pliktig medlem i norsk trygd (noe som er ganske åpenbart), og venter enda på svar fra HELFO ...

Alternativet er en privat helseforsikring, men ser ikke helt poenget så lenge jeg egentlig har trygderettigheter.

Takk for bra svar folkens! Da har jeg bestilt Knophs bok.