samsonicks

Hei dere som studerer medisin, jeg trenger råd om hvilke bøker jeg må ha på modul 1 i oslo. Og hvilken anatomi ok som anbefales. Jeg har studert før og sjelden kjøpt bøkene som anbefales, er det slik på medisin også? Hvilke bøker er must haves? Noen som ikke er på listen men som er smarte å få seg? Podcasts/apper som anbefales? Jeg skal jobbe frem til vårstart og liker og forberede meg:)

Angående anatomibok er det et poeng at bøker har enten engelsk eller latinsk nomenklatur. Latinsk er nok førstevalg da dette ligger noe nærmere opp mot "stammespråket" i helsevesenet i Norge.

 

Anbefaler Thieme Atlas of anatomy. Merk at det finnes to verk her: en bok hvor all anatomi er samlet, men med noe mindre detaljer, og ett verk i tre bind. (For sistnevnte er de tre bindene: 1) general/musculoskeletal, 2) internal organs, 3) head/neck/neuroanatomy).

Hvis du vil begynne å se på litt anatomi er det veldig fint å støtte seg på litt videoundervisning i tillegg, og da vil jeg særlig anbefale Acland Anatomy på nett. Det er mulig å lage gratis 2-dagers prøvebruker her.

 

Ellers er en fin norsk podcast til introduskjon "Sykepleiepluss". Angående app vil jeg anbefale 3D 4medical sin "Complete Anatomy Platform '20". Her kan du ha gratis prøveversjon, men når denne utgår må du kjøpe lisens - anbefaler da individuell lisens (engangsbetaling).

 

Feilmelding: The specified file or directory cannot be written to because it is read-only or does not exist.

Save the file with another name or to a different location or change the access permissions first.

 

Jeg har prøvd å endre navn på fil, endre plassering OG endre tillatelser til filen. Får det fortsatt ikke til. Det har gått å lagre før uten at jeg måtte gjøre noe spesielt. 

 

Forsøkt dette?

https://answers.microsoft.com/en-us/windows/forum/all/read-only-folder/1806c9a6-8ad9-47f7-a3a3-fa41d6a662f4

 

Mulig mappen du lagrer i er "read-only" og at du må høyreklikke på den, gå inn i innstillinger og skru av dette.

 

Annen ting du kan forsøke når du starter SPSS er å høyreklikke på ikonet til programmet og velge "kjør som administrator".

Forsøker et punktvis svar:

1) Ikke stol ene og alene på råd du får her eller finner andre steder på internett. Snakk heller med fastlegen din.

2) Det virker som spørsmålet ditt delvis handler om det er mulig å ha en lesjon på leveren som synes på f.eks. CT, men ikke på ultralyd, og svaret på dette er "ja". CT vil vanligvis være en mer sensitiv undersøkelse. At man venter en tid og gjøre en ny CT for å se om størrelsen har endret seg høres fornuftig ut, men dersom man ser at den ikke endrer seg noe kan man nok konkludere med at den er godartet og ikke har noen betydning.

3) Det virker som du er bekymret for å være alvorlig syk, og at du ikke helt har slått deg til ro med svar angående lymfeknuter på halsen og lesjonen i leveren. Jeg vil foreslå at du går til fastlegen og uttrykker at du er bekymret for dette og at du og legen kanskje får oppsummert og gjort en gjennomgang av historikken her - hva som er gjort hittil, hva man har funnet, og hvilken plan man har videre. Jeg får inntrykk av at du oppfatter situasjonen som litt kaotisk og at det derfor er lurt å la fastlegen se på alle svarene han har fått hittil, og oppsummert litt. Siden det er flere ting du har å ta opp og gå gjennom, er det kanskje lurt å  be om dobbeltime.

Lykke til!

Til dere som jobber med studentlisens. Hvilken tittel presenterer du deg som til pasienter? Medisinstudent, lege med studentlisens, legevikar, lege? 

 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1379

 

Se under §4: "Lisensen gir ikke innehaveren rett til å kalle seg lege. Kun stud.med. kan benyttes som tittel."

 

Dermed burde dette være ganske klart. Man skal ikke kalle seg "lege". "Legevikar" vil jo gi inntrykk av at man er lege, så dette bør man nok også unngå. Man bør nok bare si "medisinstudent".

Til dere under, men også etter endt utdanning i Norge. Har dere satt mange venefloner/tatt blodprøver? I studielandet mitt er det relativt lite fokus på det, siden det ikke er noe en lege gjør (Med mindre det er snakk om sentralt venekateter). Jeg har fått tatt noen blodprøver av pasienter på eget initiativ. Men hvor relevant føler dere denne kunnskapen er?

Kan svare for NTNU: Vi har hatt ett kurs for blodprøvetaking. Akkurat dette er såpass enkelt at man skulle kunne klare seg greit ved å bare se en youtube-video eller noe, tenker jeg. Ellers sjelden/aldri at lege tar blodprøver.

 

Anleggelse av PVK har vi også hatt ett kurs arrangert ved studiet, og ett frivillig kurs årlig ved studentorganisasjon (TrAMS). Er også en del fokus på det ved utplassering i sykehus, når man er på anestesiavdelingen, så da pleier de fleste få øvd seg en del. Dette er en ferdighet som i større grad krever litt erfaring, og som er svært aktuelt i akutte situasjoner, så det er absolutt lurt å få øvd seg mer på dette.

Ayo!

 

Målet er medisin-studiet i UIO/NTNU år 2020

 

Jeg har valgt R1, etter to 6ere i matte, en i 1T og en i eksamen 1T. Valget var altså veldig klart, det måtte bli R1. 

 

Men, etter studiestart for kullet som har medisin i år, der to bekjente startet, kom det fram at R1-matten deres ikke var til nytte, at de måtte lære bl.a Sannsynlighet på nytt. Dette trengte ikke studentene som hadde hatt S1. De hadde allerede lært det. 

 

Så spørsmålet mitt er; burde jeg velge S1 (+S2) nå, eller fortsette med R1, (spørsmålet gjelder kun når det gjelder hva som er nyttig til medisinstudie. Karaktermessig går nok begge bra (hopefully)). 

 

Må bytte asap, ettersom at prøver og lignende nærmer seg, så håper på svar fort!

 

Tusen takk på forhånd

I praksis har dette ingenting å si. Du trenger ikke kunne noe særlig matematikk ved medisinstudiet. Det er ingen statistikk i R1/R2, så mulig det er dette de sikter til at de kom over på studiet (og ikke sannsynlighet, som etter min husk dekkes greit i R1) ? Men uansett, det statistikkpensumet du møter er såpass enkelt at det har i praksis ingen betydning. Du klarer lett å lære deg dette senere uansett.

 

Dersom du liker/er motivert for matematikk ville jeg valgt R1/R2. Dersom du vil slippe billigst mulig unna så kunne du jo vurdere å bytte. (Min erfaring er at dersom du mestret 1T så godt at du fikk 6-er, så er R1/R2 null problem å få til). Husk også at du mister muligheten til å senere velge siv.ing dersom du ikke har R2. Husk også at du får et helt ekstra karakterpoeng for R2 (men du makser kanskje poengene uansett?).

 

Et siste poeng er at dersom du også har Fysikk 1 + 2 så er det kanskje litt ekstra overlapp mellom dette og R1/R2, sammenlignet med S1/S2. Viss du bare har fysikk 1, tror jeg ikke det har noen betydning.

Tror dere kriteriene for å få turnuslegevikariater er basert på tidligere erfaring som lege, hvor lenge man har stått uten turnus eller en blanding av disse? Tenker liksom en cand.med som ikke har fått jobbet som lege og hvor entry level legestillinger krever tidligere erfaring som lege er i en ond sirkel?

I mitt hode vil det være selvsagt for en arbeidsgiver å vektlegge bl. a. de momentene du nevner.

Hvorvidt det er reelt at en ferdigutdannet faktisk kan havne i en slik situasjon hvor han ikke får jobb, blir bare spekulasjoner, med mindre noen kjenner til undersøkelser som har tatt for seg arbeidsledighet hos nyutdannede leger. Har personlig vanskelig for å se for meg at en ferdigutdannet lege ikke skal kunne klare å skaffe seg et turnuslegevikariat, eller i det minste en medisinstudent m. lisens-stilling, så lenge han aktivt kontakter mulige arbeidsgivere. Jeg har inntrykk av at svært mange vikariater ikke lyses ut, dersom de er av kort varighet.

Hei,

 

Kan noen hjelpe meg? Er teksten som jeg har lagt til en essey? Hvis den ikke var det, hva er den da?

 

 

Link til teksten:

-Artikkel- Frp og deres LoVe politikk Erik (1).docx

Nei, dette er en artikkel (noe også kanskje tittelen på filen avslører?).

 

Kort oppsummert:

- Artikkel-stilen er preget av saklig, mest mulig objektiv diskusjon, gjerne med kildehenvisninger, og appellerer til fornuften. Man bør belyse alle relevante sider av et tema i en artikkel.

- Essay er en langt mer fri tekst hvor man kan trekke inn egne erfaringer eller fremstille et tema på en mer spennende måte enn hva man kan i den "saklige" artikkelen. I et essay trenger man altså ikke belyse saken fra alle relevante sider. Man kan gjerne skrive et essay på en mer muntlig, mindre formell form. Et essay som er skrevet på en muntlig form og som gjerne inneholder humor, blir ofte kalt "kåseri". Mens artikler skal apellere til fornuften, kan gjerne essay appellere både til fornuften og særlig følelsene hos leseren. Et essay er gjerne ment å være underholdende og ikke bare rent informativt, slik artikkelen er.

 

 

Les mer om tips for å skrive artikler her: https://studieweb.no/hvordan-skrive-en-artikkel/

Og her finner du tips for hvordan stilen til et essay bør være: https://studieweb.no/hvordan-skrive-et-essay/

 

Hei!

Fikk vanskelig oppgave, tenkte om noen kunne hjelpe meg

 

"Vis at hvis n er delelig med 4, kan n skrives som differansen mellom to kvadrattall."

 

 

Hva jeg har skrevet allerede (betyr ikke at det er riktig xD):

 

n=p-q           p, q er kvadrattall

n=4m    p=s^2    q=t^2

 

4m=s^2 - t^2

Kanskje litt enklere og "inn med teskje" slik:

 

Si at "n" er delelig på 4, dermed eksisterer det et heltall "m" slik at n = 4m

 

Dersom "m" er et heltall, vil både m+1 og m-1 også være heltall.

 

(m+1)² - (m-1)² = m² + 2m + 1 - (m² - 2m + 1) = m² + 2m + 1 - m² + 2m -1 = 4m = n

 

Altså kan n alltid skrives som differansen mellom kvadrattallene (m+1)²  og (m-1)² hvor forholdet mellom n og m er at  n = 4m.

 

 

Hei, jeg var hos legen i går for en sjekk av noe jeg trodde var varicocele. Og legen trodde også det kunne være det, men sa at det var så lite. Dette betyr at sædkvaliteten min er helt normal, og man trenger ikke ta en sædkvalitetstest, ifølge legen. Jeg sa også at siden pungen ikke var så varm da legen kjente på den, så fikk hun kanskje ikke kjenne mine åreknuter på det største. Tror jeg sa tydelig i fra om dette på forhånd, men usikker på hvor klart jeg fikk det frem etterhvert. 

 

Men jeg leser at min type varicocele ligner mest på grad 1, dvs at man kan kjenne den i oppreist tilstand. På nett står det at denne behandles dersom man har lite "sperm count". Nå vet ikke jeg om jeg har lite av dette, siden jeg ikke har tatt noen test. Burde jeg ta det allerede nå? Jeg og dama har bare prøvd å få barn i 3-4 måneder. Eller kan jeg vente med en sædtest til det har gått lenger tid med prøvingen? Er det noen mulighet for at min varicocele kan utvikle seg så negativt hvis jeg ikke gjør noe med den nå at jeg kan bli ytterligere infertil? Har også lest at operasjon kan være risikofylt også. Så dette synes jeg er vanskelig. Jeg bør kanskje stole på at legen har rett?

 

Legen sa også at alkohol ikke var så mye å bekymre seg over for mannens del når det gjelder kvalitet på sædceller. Ei heller varme der nede som badstu, stillongs, tepper osv. Har dere noen formening om det? Hva med kaffe for kvinnen, er to kopper dagen ok i prøvingen og under graviditeten? Hva med hasjrøyking for mannens sæd en gang i blant?

 

Anonymous poster hash: b881d...9d6

 

Vanligvis er det lite aktuelt med en fertilitetsvurdering før etter et par har forsøkt å få barn i ett år. Etter ett år vil det være aktuelt å utrede både deg og kjæresten din for årsaker til infertilitet, og det vil da være aktuelt å utføre en sædanalyse fra deg.

 

 

Varikocele er i noen grad assosiert med infertilitet, men samtidig er det viktig å huske at varikocele er svært vanlig blant ellers friske menn (rammer rundt 15-20% av alle menn)! De aller aller fleste menn med varikocele er altså fertile!

På spørsmålet ditt om det å la varikocelet stå ubehandlet vil være negativt for fremtidig fertilitet, er det lite konkret kunnskap på, såvidt jeg kan se. Det finnes noe forskning på at behandling kan bedre fertiliet hos par der man ikke har funnet noen annen forklaring på fertilitetsproblemene annet enn at mannen hadde lav sædkvalitet OG samtidig varikocele. (Kilde). Man bør merke seg at resultatene her er noe usikre, og at behandlingen ikke gir oppsiktsvekkende resultater (man måtte i snitt operere 17 menn, før ett par oppnådde graviditet som følge av operasjonen, i følge denne kunnskapsoppsummeringen. Dermed hadde de aller fleste mennene her lite/ingen nytte av inngrepet, hva gjelder evnen til å få barn).

 

Noen andre generelle råd for å oppnå best mulig fertilitet:

- Ikke røyke og nyte minst mulig alkohol. Ingen øvrig stoff(mis)bruk. Anabole steroider vil også virke negativt på fertiliteten.

- Optimal BMI er 18,5 - 25. (BMI over og under dette, særlig hos kvinnen, er assosiert med infertilitet). Hos mannen vet man bare at høy BMI er negativt.

- Medikamenter av typen NSAIDs (Ibux, naproxen og mange flere) bør ikke brukes av kvinnen. Dersom kvinnen bruker dette i forbindelse med sykdom/smertetilstander bør vurdering av bruken gjøres med lege. Det enkleste medikamentelle rådet vil da trolig være å heller bruke paracetamol, men igjen - ta det med legen!

 

Hva gjelder badstu, stilongs o.l. finner jeg lite overbevisende forskning/kunnskap om dette. Kaffe kan muligens virke negativt for mannens fertilitet (kilde), men resultatene er usikre. Overvekt og røyking er nok langt viktigere enn kaffe. For hasjrøyking finner jeg litt sprikende resultater - noen studier mener å påvise negativ effekt på fertilitet, mens andre mener det ikke er noen sammenheng. Finner uansett ikke noe som tyder på at det skulle virke positivt på fertiliteten, så jeg ville hvertfall holdt meg unna for å være på den sikre siden.

 

Og en liten disclaimer til slutt: stol mer på legen enn på hva tilfeldige folk på internett påstår!

Tenker du ørepropper eller hodetelefoner?

Disse øreproppene har hvertfall fått mye skryt, men er blant de dyrere modellene: https://www.tek.no/artikler/test-jabra-elite-sport/398847

Og dersom du vil litt ned i pris: http://www.lydogbilde.no/test/hodetelefoner/syv-tradlose-orepropper-til-trening/jbl-reflect-mini-bt

Jeg trenger å printe ut en bue som er en del av en sirkel på 395,8mm radius som vist på bildet.

 

 

 

Jeg klarte dette med Sketchup, men buen blir ikke jevn. Det ser ut som buen består av flere ca 4,5 cm lange rette streker.

 

 

Finnes det noen programmer som klarer det riktig?

I mitt hode burde dette gjøres i et program som baserer seg på å printe vektorgrafikk i stedet for å omgjøre det til bitmap (piksler) før du printer. Du kan forsøke f.eks. Adobe Illustrator eller Adobe Photoshop (helst Illustrator).

 

Alternativt vil kanskje resultatet bli bedre dersom det er mulig å øke oppløsningen  til filen i Sketchup? Jeg er ikke særlig kjent med Sketchup, men har du sjekket om ikke sirkelen blir fin når du printer den, og at det kanskje bare er når den skal vises som et bilde på din skjerm at den ser veldig lavoppløseslig ut?

 

 

Prøvde å lage et eksempel i PDF i Illustrator: https://www.scribd.com/document/372445175/forslag-sirkelbue

(Nå vet jeg jo ikke hvor mange grader av sirkelbuen du ønsket å ha med, eller hvilket format printen skal være i, så nå er det bare så mye jeg klarte å få med på et standard A4-ark-oppsett)

Jeg håper dere er klar over hvor tøft arbeidsmarkedet er for nyutdannete leger/medisinstudenter med lisens. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få turnus, også for de som har tatt utdanningen sin i Norge. Jeg har hørt at det ved siste runde var under 60% av søkere med norsk utdannelse som fikk turnus. Siden jeg ikke har noen kilder på dette, legger jeg heller ved en link som viser statisikken fra våren 2017: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1413/statusrapport-soknadsrunde-vaaren-2017.pdf

 

Bare for å presisere: dersom man ser på statistikken for 2017 fikk 66% av norske medisinstudenter som har studert i Norge og som søkte på våropptaket, turnus.

At det nå skulle være mindre enn 60% vil jeg gjerne ha konkret statistikk på.

 

Samtidig: hvor mange av dem som søkte turnus for første gang (altså de som ble ferdig med utdanningen mellom april 2017 og august 2017) ble tilsatt?  Altså uavhengig av utdanningssted: tallet er 67%.

 

Annen interessant statistikk fra denne rapporten:

Hvor mange nordmenn har ikke fått turnus etter tre søknadsrunder (vår '16 + høst '16 + vår '17), uavhengig av studiested?

-----> 25 personer (samtidig som 1370 personer fikk turnus i denne perioden).

 

Dersom man tenker litt forenklet, kan man kanskje tro at dette utgjør 2-4% av de ferdigutdannede?

(Vanskelig å vite helt nøyaktig for det er ikke sikkert alle ferdigutdannede har søkt turnus i det hele tatt, men kanskje gått videre til stipendiater eller annet).

 

Det er altså tilsynelatende svært få som går over lengre tid uten å få turnus. I mitt hode er det ikke helt urimelig at 25 personer blant nesten 1400 ansettelser har utmerket seg såpass negativt ved søknad eller intervju at de ikke har blitt ansatt.

 

 

Det er riktig at man ikke er garantert turnus etter utdannelse lenger, men at det altså er et visst press. Samtidig bør man ikke svartmale situasjonen bare fordi man tidligere ikke var vant til dette presset i arbeidsmarkedet.

La oss si at man heller ble siv. ing.: tror du ikke tallet for antall som ikke blir ansatt i noen sivilingeniørstilling  etter 1,5 år er høyere enn 2-4%? Stilig om noen finner statistikk på dette :-)

 

Det finnes en Tekna-rapport for andel arbeidsledige sivilingeniører et halvt år etter endt utdanning, og her er andelen 16% ved høsten 2016 (kilde: https://www.tekna.no/globalassets/filer/rapporter/arbeidsmarked/arbeidsmarkedsundersokelsen-2016.pdf)

 

Dette blir jo ikke egentlig en rettferdig sammenligning uansett, for selv om noen få prosent av de ferdigutdannede legene ikke får turnus selv om de har søkt i 1.5 år, vil jeg tro disse står lengst fram i køen mtp. turnuslegevikariater. Hvor mange får hverken turnus eller turnuslegevikariat i en periode på mer enn 0.5-1 år? Jeg vil anta det er svært få, men igjen: vil gjerne se statistikk på dette dersom noen kjenner til noen slike undersøkelser.

 

Jeg har stor forståelse for at mange føler presset på å få turnus rett etter endt utdanning, og at det dermed blir konkurranse rundt det å utmerke seg på diverse måter mens man studerer. Medisinstudenter er stort sett flinke, ambisiøse folk. Men samtidig: hvor mange nyutdannede leger er faktisk arbeidsledige? For min egen del har jeg inntrykk av at fremstillingen av dette problemet er overdrevet.

 

Kan man hente ut C-preperat fra apoteket med studmed lisens? Det holder med ID og HPR nummer? (Så på story på snap at noen gjorde det, men med resept lapp på pakken hvor det stod til eget bruk, trodde ikke det var ok som student)

Under forskrift om lisens til helsepersonell, kan du finne informasjon om hvilke regler som gjelder for medisinstudenter med lisens: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1379

 

Dersom du ser under kapittel 1, §4 ser du at "Lisensen gir innehaveren rett til å forskrive legemidler i gruppe B og C i sammenheng med arbeid som nevnt i første ledd."

 

Det vil si at i teorien skal medisinstudenter med lisens IKKE ha adgang til å forskrive legemidler til seg selv, slik jeg tolker det. Man har kun lov å gjøre det i sammenheng med arbeid. Det å "arbeide" som helsepersonell vil i mitt hode ikke inkludere det å "behandle seg selv".

(Som en analog til dette: man har hverken som lege eller medisinstudent, såvidt jeg kjenner til, IKKE adgang til å se eller føre sin egen journal, selv om man skulle ha tilgang til den via journalsystemet på jobben din.)

 

Kan også legge merke til at det under merknader i forskriften er gjort en presisering til §4 om at "at medisinsk student utenfor arbeid ikke har adgang til å forskrive legemidler."

 

Selv om medisinstudenter i teorien ikke har adgang til å forskrive til seg selv, vil jeg tro dette er mulig gjennom e-reseptformidleren så lenge man har tilgang via jobb, og dermed vil mange i praksis få dette til. Hinderet blir da om man skulle møte en apotektekniker som har inngående detaljkunnskap i regelverket, og som da vil avslå resepten.

 

Altså: ikke lov i teorien, men man får det til i praksis.

Jeg har jobbet i litt forskjellige kommuner. I den ene fikk personer som hadde påbegynt relevant utdannelse mer enn ufaglærte (som er den lønnen du får, ser det ut til). Der jeg jobbet sist fikk man ingenting ekstra med mindre man hadde en grad av noe slag.

 

Jeg tror ikke du har rett på mer i lønn utifrå hovedavtalen i KS, men noen kommuner kan kanskje tilby mer, særlig til studenter innen relevant utdanning, som feks sykepleierstudenter. Jeg har aldri vært borti medisinstudenter, men jeg antar at de vil få samme goder som studenter innen helse og omsorg.

Ja, det stemmer. Dette varierer mellom kommuner, slik jeg har forstått det. I min kommune gikk jeg fra ca. 155 (vanlig ufaglært assistentlønn) til 190 grunnet to års helsefaglig utdanning. Smilsmilja bør spørre noen i kommunen han jobber, om det er en tilsvarende ordning der, da arbeidsgiver gjerne ikke informerer om dette (eller ikke vet om det). Selv sendte jeg bare en mail til kommunens generelle e-post, og den gikk videre til noen som satt med administrering av lønn, hvor jeg da måtte sende inn karakterutskrift.

Jeg begynner på medisinstudiet nå i Januar og har ikke hatt Biologi i videregående. Jeg lurer på om jeg burde lese meg opp på dette før studiestart eller om det er unødvendig? )

Det er ikke nødvendig.

Hadde selv ikke biologi på vgs. før jeg startet, og det har ikke vært noe problem overhodet. Dersom du likevel føler deg motivert/inspirert til å lese på noe før du starter, og du foretrekker norsk, ville jeg anbefalt å bla litt i "Menneskets fysiologi" (O. Sand m.fl.). Boka er nærmest et "must" for alle som vil bruke norske bøker, og er noenlunde passe detaljert, så du kan uansett skaffe den først som sist. Bare les på noe som interesserer deg.

 

(tips: brukte bøker kan skaffes på ibok.no, hvor man ofte kan spare mye, og man som regel kan få tak i bøker som ser tilnærmet nye ut)

Nå må jeg bare få kommentere at det er hinsides min enkle forstand, hvilke åpenbaringer man kan få ut av å lese om ting som mikrotubuli og vesikler.

 

Diffusjon derimot - der er jeg mer med, men dette er vel egentlig kjemi/fysikk og ikke cellebiologi, om jeg skal kverulere?

 

Synd at faddere kan være så slibrige. Har heldigvis ikke opplevd sånne faddere selv.

 

For er ordentlig svar! Mange takk.

 

Litt komisk da jeg måtte søke opp på hva thorax var

IKKE bruk tid i sommerferien til å forberede deg. Drikk deg dritings, rot med damer og ha det morro nå i sommerferien. Du får mer enn nok tid til å lese når studiet starter. Nyt ferien!

 

Kunne ikke vært mer uenig! Nysgjerrighet er en dyd som bør dyrkes, så viss du føler for å se litt på pensum allerede nå - slå deg løs! Jeg synes det er en ukultur at folk skal måtte skjule glede og interesse for faget. Folk som spiller på at de er så "laid back" at de ikke trenger lese noe særlig utenom eksamenstiden, kan ta seg en (skole)bolle, etter min mening.

 

Ville anbefalt å kjøpe "Menneskets fysiologi" (2 utg. av O. Sand m.fl.) Denne er veldig grei og oversiktlig, og er en sikker vinner, som svært mange bruker. Den er også ganske spennende. Les litt på noe som interesserer deg!

 

_________________________________________________________

 

 

 

Hei.

 

Jeg skal forhåpentligvis studere medisin til høsten. Sommerferien går sakte, og jeg merker at jeg må holde meg opptatt. Jeg vil bruke anledningen til å forberede meg til studiet. Til det har jeg et par spørsmål:

 

-Er studiet på norsk men bøkene på engelsk?

-Hvilke bøker bruker dere første semester?

-Er det noen apper som kan hjelpe meg til å lære?

-Hvordan skal jeg best mulig forberede meg?

-Hvilke fag har dere første semester?

-Hvilken del av anatomien begynner dere med?

 

Takk til alle svar

 

 

2. Hvilke fag du har første semester avhenger av studiested. Generelt kan jeg si at bøker er mye mer unødvendig enn du først tror. Jeg har kjøpt 25 helt nye bøker og er ikke engang ferdig med andre året. Jeg har kanskje brukt 2-3 av de aktivt, og mest egentlig for å slå opp. De fleste forelesningene holder massevis. Har snakket med andre som føler nøyaktig det samme. IKKE gå i fellen (ihvertfall på UiO) og kjøp alle de unødvendige bøkene om samfunnsmedisin, atferdsfag osv. i starten. Foreleserne vil at dere skal kjøpe de... fordi eh, de har skrevet de selv. Trist, men sånn er det overalt. 

 

4. Protip: Don't. Det er virkelig ikke nødvendig. Husker jeg gjorde det samme tabbe. Kunne nå heller ønske i ettertid at jeg brukte tiden på noe mer fornuftig, som å reise eller feste. Du får massevis av tid til både sosialt liv og lesing når du først begynner. Men hvis du absolutt føler det er noe du vil gjøre, så kan du kanskje lese på litt cellebiologi? Tror førsteåret på de fleste studiestedene er stort sett dette faget. Det å følge læreplansmålene er ofte håpløse, så beste tips jeg kan gi er å få forståelsen, ikke pugg håpløse detaljer som du kommer til å glemme om noen dager/uker uansett. 

 

 

 

2) Jeg er enig i at man burde vente litt med å kjøpe bøker. Faddere har som regel gode råd her, så hør på dem. Man trenger ikke ha bøker allerede første dagen, så man har god tid. Når det er sagt, vil jeg likevel slå et slag for lærebøker. Det er riktig at man kommer seg fint gjennom eksamen uten dem, fordi forelesere stort sett lager eksamensoppgaver ut fra sine forelesninger - men bøkenes fordel er at de ofte er langt mer oversiktlige og presise enn surrete forelesere. Uansett: det viktigste for læringens skyld er tid og energi inverstert - og ikke hvilken kilde man bruker. Det finnes nok av videoforelesninger, bøker, sammendrag, forelesningsslides og diverse annet der ute, og det meste er bra uansett

 

4) Ikke les cellebiologi! Kanskje nyttig for eksamen 1. året, men ellers grusomt kjedelig og nærmest totalt irrelevant senere i studiet og som lege. Les på noe du synes virker spennende. (Slår igjen et slag for "Menneskets fysiologi" som en fin intro-bok).

Har dere hørt noe mer eller har tanker om å gi kjønnspoeng for menn?

Det virker ikke for meg som om det er aktuelt å innføre kjønnspoeng ved studiestedene. F.eks. på NTNU ble de såkalte "jentepoengene" fjernet fra 6 siv.ing-studier høsten 2016. Det er mitt inntrykk at kjønnspoeng av mange anses som urettferdig, og at det ikke er en løsning man ønsker å innføre.

 

Derimot har det nylig i media vært snakk om å heller innføre kvoteordninger. Dette vil f.eks. kunne være at minst 30% av plassene skal være det underrepresenterte kjønnet. Det er nylig lagt ut forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov og her åpner regjeringen for en slik mulighet.

 

Les mer f.eks. her: https://www.nrk.no/hordaland/na-kan-det-bli-lov-a-kvotere-menn-inn-pa-hoyere-utdanning-1.13461766

 

Nøyaktig hvor man skal sette kvotegrensen blir nok en litt vanskelig diskusjon. Jeg mener likevel selv at dette høres ut som en mer rettferdig ordning da kjønnspoeng, slik det tradisjonelt har vært praktisert, har vært et likt antall poeng til det underrepresenterte kjønnet uavhengig av hvordan søkertallet og opptaket blir til slutt. Dermed kan man jo risikere at det underrepresenterte kjønnet faktisk kommer i flertall til slutt, noe jeg tenker blir direkte urettferdig.

Du stiller mange gode spørsmål, og de fleste av dem har ikke noe entydig svar. Det er selvsagt du selv som må ta ansvaret for hva du velger, og selv om dette er skummelt bør du huske på at det ikke er verdens undergang å prøve noe, og deretter ombestemme seg.

Jeg vil her gå litt i forsvar mtp. påstandene dine:

1 ) Din påstand: Medisin er et ugunstig studium mtp. lang utdanning etterfulgt av praksis og spesialisering som gjerne tar minst 5-7 år:
- Medisin tar bare ett år lengre enn en mastergrad. I den store sammenhengen har ett år svært lite å si. Når man er i turnus og videre spesialisering er man jo hovedsakelig i "vanlig" jobb. Forhåpentligvis er man da i en jobb man synes er givende, og at det da tar en del år før man kan kalle seg spesialist i et fagfelt burde jo være en selvfølge. Du fremstiller det som om at du er opptatt av at det tar lang tid før man kan kalle seg "ferdig". Fakta er at man kan aldri bli "ferdig" utlært (gjelder særlig innen medisink kunnskap som stadig forandrer seg), så jeg vil påstå det er meningsløst å tenke på det på denne måten.

2) Lite legejobber i fremtiden?
- Det er svært vanskelig å si hvor mange leger det vil være behov for i fremtiden. Helsedirektoratet mener det er for mange som utdannes, men sier samtidig at det er og trolig vil fortsette å være betydelig mangel på spesialister. Legeforeningen mener etter sine analyser at det generelt er for få som utdannes (og særlig for få turnusplasser) etter fremtidens behov. Hvem som får rett gjenstår å se.
Du påpeker også at etterspørselen muligens vil falle som følge av ny teknologi som "overtar" for legene (da antar jeg du tenker på automatisering). Dette er jo noe man kan si om alle yrker, dersom automatisering etterhvert fortrenger store andeler av arbeidsplassene. Yrker innen helse er etter mitt syn noen av de minst utsatte her da den viktigste jobben man gjør er det å kommunisere. Dersom du tror at man som lege i hovedsak "tenker medisin", altså diagnostikk og utredning, må du nok tro om igjen. Det å kommunisere adekvat med pasienter og kolleger er svært vanskelig å reprodusere i en robot.

3) Vanskelig å skaffe fast jobb som nyutdannet?
- Slik situasjonen er i dag, er det svært vanskelig å få seg fast jobb som nyutdannet. Mange går i vikariater til de er 35-40 år gamle. Om dette er ønskelig eller om man må forandre på dette blir mest et politisk spørsmål, og det er vanskelig å si hvordan dette vil se ut når du eventuelt kommer inn i dette arbeidslivet.

4) Vanskelig å kombinere med familieliv?
- Som lege har man en del muligheter. Man MÅ ikke jobbe på sykehus med lange vakter og innimellom ugunstige tider. Det finnes mange eksempler på folk som klarer å balansere dette bra, også selv om de jobber på sykehus. Du nevner jo selv også akademiske ambisjoner om ph.d. og forskning.

5) Er medisin "verdt det", mtp. at man må jobbe hardt på vgs.?
- Dersom det å sette seg et mål om å studere f.eks. medisin gjør at du jobber hardere, så vel bekomme. Kommer du til å jobbe noe mindre om du setter deg mål om å komme inn på noe med lavere snitt? Hva om du i så fall skulle ombestemme deg?
Gjør heller det beste du klarer, også får du heller ta utgangspunkt i det.
Apropos fag: du kan jo evt. erstatte biologi med matematikk R2 for å få mer realfagspoeng? Det er ikke særlig nødvendig med biologi på videregående før man begynner, selv om det er greit å ha litt kunnskap fra før. 

Alternative studieretninger med høye snitt og gode jubbmuligheter?
- Industriell kjemi og bioteknologi (siv. ing. NTNU).
- Master i farmasi
- Master i bioteknologi

Finnes selvsagt flere, men er de første som faller meg inn.

Lykke til med valget!

Hei Er det noen som vet om en nettside man kan bruke for å forberede seg til muntlig eksamen i anatomi og histologi?

Nå vet jo ikke jeg hvordan det foregår der du studerer, men på muntlig histologi-eksamen er de gjerne opptatt av at man skal kunne beskrive det man ser, og gjerne klare å resonnere litt om hvor man er.

 

http://histologyguide.org/slide-box/slide-box.html

 

Her kan man finne høyoppløselige histologi-slides. Jeg ville anbefalt å gå sammen med en annen, finne tilfeldige utsnitt av slides som er relevante og beskrive for hverandre + prøve å resonnere og gjette på hvor snittet er fra.

 

______________

 

http://library.med.utah.edu/WebPath/HISTHTML/HISTO.html

 

Her kan man også finne slides og diverse ressursser på anatomi. Her har de særlig makroskopiske "snitt" gjennom kroppen, dersom det er aktuelt for dere. Ellers vil jeg jo påstå at det er best å se på fysiske modeller eller preparater som universitetet stiller til disposisjon, heller enn å bare se på bilder/plansjer i makroanatomi.

 

Jeg synes det er litt vanskelig å ordlegge meg på en måte som får fram poenget, men jeg prøver allikevel: Til dere som studerer eller har studert medisin, i hvor stor grad har du/dere inntrykk av at pensum fra kjemi 1+2 kommer til uttrykk i studiet? I hvor stor grad har forkunnskaper fra kj1 +/- kj2 vært til nytte for forståelse av pensum på studiet?

 

Jeg spør fordi jeg mangler kj2 og på et tidspunkt blir nødt til å ta dette faget for å kunne søke meg inn på studiet

Man kommer sjelden borti noe som helst som krever forkunnskap fra kjemi 1/2. De gangene dette skjer (f.eks. i forbindelse med pH i blodgass, mol-begrepet, konsentrasjon, navn på organiske stoffer) er det alltid på et veldig overfladisk nivå, og nesten alltid kvalitativt, og ikke kvantitativt slik man lærer mest om på vgs.

 

Kjemi 1 er det greit nok at kreves, bare for å ha litt basic kunnskap om pH, mol, og konsentrasjon, men ellers er det rimelig meningsløst at kjemi 2 kreves, etter min mening.

 

Det samme kan sies om fysikk 1 og matematikk R1/S1+S2. Det mest avanserte man kommer borti er litt kraft x arm og å regne ut BMI.

(NTNU her. Vet lite om det er mer innslag av disse basale tingene andre steder, men tviler på det.)

 

Edit: Jeg husker Bernoullis ligninger bli litt nevnt (ikke sentralt pensum) også er det jo såvidt litt matematikk-innslag i statistikkundervisningen, men også her er det mest kvalitativt som undervises og lite konkret regning.

Ja, stemmer.

 

Tabellen er på DNA-nivå, men man kan selvsagt like så gjerne snakke om mRNA-nivå.

https://en.wikipedia.org/wiki/DNA_codon_table

I følge denne er TAC også tyrosin, mens TGC er cystein. Det skulle trolig også stått i den tabellen, så det er nok bare en feil.

At det er nettopp de spesifikke kodonene som betyr stopp er nok bare en evolusjonsmessig tilfeldighet, vil jeg tro. Jeg tipper også at det er tilfeldig at første nukleinsyre i stoppkodonet er motsatt av startkodonet om det var det du ville fram til.

De mener bare at det er én spesifikk triplett som kan starte (ATG), mens det er tre mulige tripletter som kan bety "stopp". Se tabell - den viser hvilken aminosyre (eller start/stopp) hvert kodon koder for.

Men det er ellers riktig, såvidt jeg vet, at man bare trenger ett stopp-kodon, selv om man har tre mulige.

(Og forresten så er vel kanskje foklaringen på dette at noen tripletter/kodoner ligner såpass på hverandre at de i praksis blir "tolket" som det samme. Du ser at alle de tre stopp-kodonene er ganske like, med litt forskjell i guanin og adenin. Disse to nukleotidene er veldig like hverandre, så er vel derfor det blir samme resultat  .)