Gå til innhold

Kjoi

Medlemmer
  • Innlegg

    18
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Kjoi

  1. Du må i stor grad selv kjenne etter hva du har mest lyst til. Man kan sikkert modne, få andre nyttige erfaringer og tjene litt penger på et friår, men samtidig er det, som du sier, slik at man blir ferdigstudert senere og taper fremtidig inntekt. Og selv om det er godt med en god pause etter mange år med skole, er det kanskje ikke så kult å ha ferie eller gjøre en drittjobb i et år, spesielt ikke hvis alle vennene dine utfører verneplikten, går på folkehøyskole, begynner å studere eller av andre grunner er utilgjengelige. Da kan man fort bli lei når sommerferien for de fleste er over.

     

    Selv hadde jeg planlagt å avtjene verneplikten, men siden jeg ikke ble tjenestedyktig, begynte jeg rett på studiene. Det er kanskje ikke vanlig å angre på et friår heller, men jeg angrer i hvert fall ikke på at jeg droppet friåret. Tre år senere har jeg fått en bachelorgrad og skal ta et pauseår fra studiene nå. Men jeg har fått en relevant praksisplass som jeg kan ha nytte av karrièremessig senere. Jeg kunne ikke fått en relevant jobb for en økonomistudent for tre år siden. Og jeg synes ikke de studentene på kullet mitt som utsatte studiene er nevneverdig mer modne enn de yngste studentene.

     

    Det er kanskje ikke hensiktsmessig å studere med en gang hvis man er dritlei skolen eller er usikker på hvilken vei man vil gå. Men samtidig er det ikke lurt å ta et friår uten å være sikker på at man har jobb, slik at man ikke bruker lang tid på å søke jobber og kanskje forblir arbeidsløs. Siden du er motivert for et skoleår, er det kanskje mest fornuftig å begynne med en gang og heller ha litt tid til gode hvis du får lyst på en pause senere.

     

    Når det gjelder reising i studietida, har man tid til det hvis man vil og klarer å planlegge studiene. Det står mer på hva du har råd til enn hva du har tid til. Man har ikke veldig mye fritid, men som student er du mer fleksibel enn i arbeidslivet. Det er også en mulighet å reise på utveksling. Selv var jeg på en studietur i Paris dekket av skolen og dro senere på utveksling til Tyskland under studiene.

    Takk for svar! Det er mye som må overveies merker jeg.

     

    Jeg regner med at det første året på øk.ad studiet på HiB er rimelig likt som på NHH, tror du at det vil være gjennomførbart å ta opp 1P, og S1 matematikk samtidig som man studerer? Vil matematikken man lærer dette første året hjelpe til som repetisjon av 1P og S1 pensum eller er det mye nytt stoff som krever mye oppmerksomhet? Det vil også naturligvis være mye nytt når man starter på skolegangen etter VGS, er det bedre å holde sterkt fokus på fagene på studiet, eller er det mulig å ta opp fag slik jeg beskriver?

     

    Jeg har nemlig to leie treere fra 1p og s1 som omgjort til femmere kunne oppfylt kravet til NHH i 2016. Jeg fikk forøvrig 4 i S2 og er en person som må jobbe mye med matematikk for å skjønne det.

  2. Hei!

    Da var VGS overstått og tiden er kommet for å bestemme seg for studiested. Jeg endte til slutt på 50.9 poeng. Og jeg ser nå for meg to muligheter for den nærmeste fremtiden. Jeg setter stor pris på om dere kunne kommet med noen helt subjektive meninger om hva dere synes er best av de to mulighetene

     

    1 Begynne på HiB i år og mest sannsynlig komme inn på NHH tredje året ved hjelp av fritak fra fag som overlapper på NHH og HiB.

     

    2. Ta et år med jobbing i sykepleien, ta opp et par fag og reise på en lengre reise på 2-3 måneder til våren for deretter å begynne på HiB i 2016 og NHH i 2017.

     

    Det jeg lurer på er hva dere tenker om et slikt jobbeår/friår. Tok dere selv det, eller er det overflødig og tapt fremtidig inntekt? Jeg føler meg forøvrig motivert for et skoleår, men hører stadig vekk hvor bra det er å gjøre noe helt annet et år for å modnes. Stemmer dette, eller kan man like gjerne reise mens man studerer? Opplever dere for eksempel mye fritid som studenter?

     

    Som nevnt setter jeg stor pris på svar og jeg er mest ute etter egne erfaringer, på forhånd takk!

  3. Godt innlegg over meg her. Personlig ville jeg ikke betalt for en hel bachelor på BI, for deretter søke meg over på NHH. Jeg hadde gått for:

    1. Ett år på gratis høyskole/universitet, for deretter søke NHH og få fritak for fag. Dette setter deg nesten garantert ikke mer tilbake enn ett semester. Jobber du godt kommer du trolig unna med det på normert tid. Ettersom jeg kommer fra Bergen hadde jeg trolig valgt dette. Nettverk og studentforening interesserer meg ikke fryktelig mye, og fordelen av å starte likt med resten på kullet hadde ikke vært fryktelig viktig for meg. Hvis du derimot er ny i byen og ønsker å ta stor del i foreningen er det nok enklere å begynne fra scratch samtidig som kullet ditt. Får du en rekke fritak, havner du plutselig opp i fag med folk som allerede har dannet klikker og vennegjenger. Er det umulig å infiltrere de? Nei, men det er nok vanskeligere. Er man en supersosial type får man det til å funke uansett, men det kommer som sagt litt an på deg som person.

     

    2. Bachelor på gratis høyskole, for så å hoppe over på master på NHH. B-snitt bør absolutt være mulig om man jobber litt for det. At det er normalfordeling vil ikke være noe problem dersom du anser deg selv som tett oppunder eller like flink som den gjengse NHH-student (hvis vi antar at NHH-studenter holder jevnt over høyere nivå - noe inntakskravene tyder på). Gjør du det solid på XXX-skole og leverer en solid NHH-master tviler jeg på man står tilbake for noe. Eneste minuset med denne løsningen er kortere tid på å opparbeide seg nettverk og tiden man får i NHHS. Mange verdsetter det høyt.

     

    Når studentgrupper fyller på blir det alltid en avveining hvilket kull man skal ta fra. Som regel tar man litt forskjellig, men det er også viktig å fylle på blant de ferskeste slik at man ikke blir få i fremtiden. Jeg vil derfor anta at det er enklere å komme med om man er ny og har lang tid igjen på skolen. Å fylle på med bare masterstudenter er lite produktivt for levetiden til studentgruppen.

     

    Som sagt, det kommer helt an på deg selv og hvordan du ser for deg tiden på NHH. Noen foretrekker korteste og enkleste vei til arbeidslivet (XXX-bachelor og NHH-master), mens andre foretrekker fem hele år på skolen for å ta til seg alle inntrykkene. Ingen av løsningene er rett eller galt. Jeg tror derimot ikke du får igjen for alle studiepengene du evt. skulle legge ned på BI, så det ville jeg slått fra meg. Om du vet du ikke klarer B-snitt etter bachelor kan vi begynne å snakke siv.øk på BI Oslo.

    Tusen takk for godt og kjapt svar, dette er til stor hjelp.

     

    Jeg er helt enig med det du skriver og jeg synes det er spesielt interessant at du mener at man ikke får studiepengene fra BI igjen i form av en bedre utdannelse eller nettverk, det er den samme oppfatningen jeg har. Kan du likevel utdype litt mer om BI kontra HiB? Har du noe kjennskap til studiemiljø eller kvaliteten på foreleserne på de to stedene og ikke minst "BI stempelet" på en bachelor er bedre enn HiB, eller har bachelor noe særlig å si for en arbeidsgiver når man har master fra NHH?

     

     

    Igjen, takk for svar.

  4.  

    Hei!

    Beklager for å komme litt på siden av tema, men jeg så at denne tråden er den mest levende om siv.øk akkurat nå.

     

    Jeg går nå vg3 og ender mest sannsynlig på rundt 50 poeng på førstegangsvitnemålet. Jeg ønsker å studere økonomi og administrasjon og har vel sett at en bachelor på NHH ikke vil være mulig med mine poeng ved mindre jeg tar opp fag og venter ett eller to år. Planen min er å ta en bachelor ved enten BI eller HiB og deretter søke meg inn på masterstudiet ved NHH.

     

    Jeg hadde satt stor pris på om noen kunne hjulpet meg litt med noen spørsmål jeg har.

    1)

    Er det verdt å ta en bachelor på BI og bli satt tilbake 150-180k i studielån eller teller en bachelor fra HiB like godt som en fra BI? Jeg tenker på forelesere, kvaliteten på studiet og rykte i bransjen.

    2)

    Snittet for å ta master ved NHH ligger rett under ren B i snitt. Er dette et meget vanskelig krav? Med hard jobbing er dette oppnåelig uten å ta opp for mange fag?

     

    3)

    Er det verdt å bruke 8-10k på å ta opp fag fra videregående for å ta bachelor på NHH eller er de to andre alternativene like gode?

     

    På forhånd takk for svar!

     

    1) Det er et vanskelig spørsmål, men mitt inntrykk er at det er mye viktigere hvor du tok mastergraden din, hvis det er viktig i det hele tatt. Studenter fra NHH og BI får typisk høyere lønn enn studenter fra andre skoler, men det er vanskelig å finne noen forskjeller som ikke kan spores tilbake til eksterne faktorer. Min vurdering er at den eventuelle fordelen du får hos BI mer enn utjevnes av prisen på utdannelsen.

     

    2) Det står mye på dine forutsetninger. Jeg synes at B-snitt er vanskelig, men som tidligere nevnt, vurderer NHH karakterene strengt. Grunnen til at bachelorstudentene er garantert overgang til master på NHH, er at statistikk viser at eksterne søkere presterer dårligere på masterstudiet når man kontrollerer for karaktersnittet på bachelor. En kompis av meg som nå tar master på NHH, sa at det var lekende lett å få et godt karaktersnitt på bacheloren på NMBU. Men karakterene er antakelig normalfordelt også på NMBU og andre skoler, så det står nok mye på dine forutsetninger. Hvis du klarer å få 50 poeng fra videregående, er nok B-snittet fullt oppnåelig.

     

    3) Jeg vet at det finnes en del studenter som gjør det slik, men jeg er tvilende til om det er verd pengene og tida. Hvis du har et ønske om å studere på NHH fordi skolen har et fagtilbud som du har lyst på eller du tror at du kommer til å trives ekstra godt i studiemiljøet eller liknende, kan det være verd det. Men hvis du vil gå på NHH kun fordi du har lyst på høy lønn og skolen har den høyeste stjerna i boka, er det nok fornuftig å satse på å gjøre det bra på en bachelor et annet sted og så søke seg inn på masteren.

     

    En annen ting som enkelte gjør, er å begynne på et annet studium først, fortrinnsvis i økonomi eller noe annet som har mye overlapp med økad på NHH. Deretter søker de seg inn på bacheloren på NHH og får fritak fra noen kurs fordi de har vært gjennom emnene tidligere. En kompis av meg kom ikke inn på NHH etter videregående, så han tok først et årsstudium i psykologi. Da han kom inn på NHH, fikk han godkjent 15 studiepoeng fra årsstudiet. Ex.phil. ble godkjent som et VOA-valgfag og diverse psykologiemner ble godkjent som SOL020 (Psykologi og ledelse), slik at han ikke må ta disse kursene på nytt på NHH.

     

    For å vende tilbake til trådens spørsmål, ble jeg oppmerksom på noe som man kan ta med i vurderingen av hva som er best av NHH og BI. NHH er en veldig internasjonal skole. NHH har Norges høyeste andel utvekslingsstudenter (22,8 % mot landssnittet på 5,8 %). NHH har Norges høyeste andel engelskspråklige emner. NHH har også massevis av utvekslingsavtaler med mange gode skoler i utlandet og tilrettelegger godt for å gjøre det lett å søke og få godkjent emner på utveksling. Da jeg søkte om utveksling på bachelor, tror jeg vi kunne velge i 55 skoler. Mellom 40 % og 50 % av studentene på kullet mitt fikk tilbud om utvekslingsplass, hvilket var tilnærmet alle som hadde søkt. På master er det enda flere muligheter.

     

    Tusen takk for et fyldig og godt svar, det setter jeg stor pris på!

     

    Jeg ble interresert i alternativet du beskriver ved å ta et årsstudium i psykologi eller noe annet og slik få rabatt på fag på NHH. Da går jeg ut i fra at man fortsatt søker seg inn med karakterene fra vgs på ordinærkvoten, stemmer dette? Jeg har regnet meg frem til at ved å forbedre 3 fag (til en pris på 6k) kan jeg ende på rundt 55 poeng, det vil fortsatt ligge under kravet for NHH. Jeg er redd for at denne metoden vil koste meg ihvertfall to eller tre semester. Dersom jeg har forstått systemet riktig tror jeg at denne muligheten ikke vil være mest gunstig for meg.

     

    Jeg tror at alternativ 2, bachelor ved BI eller HiB, virker mest interresant for meg akkurat nå. Etter din erfaring og mening, tror du en elev med bachelor fra HiB stiller like sterkt som en elev med en bachelor fra BI?

  5. Jeg har hatt kontakt med NHH ang. hvordan de forskjellige poengene påvirker førstegangsvitnemål, og ifølge de skal førstegangstjeneste-poengene inngå i førstegangsvitnemål-kvoten. Det er dog mulig at dette er fordi jeg søker meg inn med fagbrev, som gjør at jeg regnes i førstegangsvitnemåls-kvoten (selv om jeg ikke har førstegangsvitnemål) så lenge jeg er under 21 år

    Jeg har ikke satt meg inn i din situasjon angående førstegangsvitnemål og fagbrev, men for meg, som har tatt studiespsialiserende ved vgs, vil alderspoengene og tilleggspoeng fra forsvaret havne under ordinærkvoten. Jeg skal sjekke med studieveileder ved min skole for å være helt sikker, men jeg tror at beregningen er som under:

    Karakterpoeng

    + realfagspoeng

    + språkpoeng

    + kjønnspoeng

    + poeng for opptaksprøver

    = Skolepoeng

    + tilleggspoeng

    + alderspoeng

    = Konkurransepoeng

     

     

  6. Hvis du tar opp fag mister du førstegangsvitnemålet og må søke i ordinær kvote (ca 57 studiepoeng). Derimot, hvis du tar førstegangstjeneste (2 studiepoeng) og deretter venter 1 år (2 alderspoeng) vil du ha 54 studiepoeng (hvis du har 50 fra førstegangsvitnemålet) som er tilstrekkelig for å komme seg inn på NHH. I løpet av de siste 3 årene har kravet på NHH gått stødig fra 5.22 i snitt til 5.3, så med 5.4 skal du mest sannsynlig klare å komme deg inn uten problemer.

    Takk for svar!

     

    Er du sikker på denne poengberegningen? ifølge samordna opptak link: http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/poengberegning/så legges alderspoeng og tilleggspoeng fra førstegangstjeneste på ordinærvitnemålet, altså den kvoten der jeg trenger 57 poeng og ikke førstegangskvoten der jeg trenger ca 53. Noe som fører til at jeg ikke vil klare kravet uten å forbedre ihvertfall 3-4 fag fra vgs.

  7. Hei!
    Beklager for å komme litt på siden av tema, men jeg så at denne tråden er den mest levende om siv.øk akkurat nå.

    Jeg går nå vg3 og ender mest sannsynlig på rundt 50 poeng på førstegangsvitnemålet. Jeg ønsker å studere økonomi og administrasjon og har vel sett at en bachelor på NHH ikke vil være mulig med mine poeng ved mindre jeg tar opp fag og venter ett eller to år. Planen min er å ta en bachelor ved enten BI eller HiB og deretter søke meg inn på masterstudiet ved NHH.

    Jeg hadde satt stor pris på om noen kunne hjulpet meg litt med noen spørsmål jeg har.
    1)
    Er det verdt å ta en bachelor på BI og bli satt tilbake 150-180k i studielån eller teller en bachelor fra HiB like godt som en fra BI? Jeg tenker på forelesere, kvaliteten på studiet og rykte i bransjen.

    2)
    Snittet for å ta master ved NHH ligger rett under ren B i snitt. Er dette et meget vanskelig krav? Med hard jobbing er dette oppnåelig uten å ta opp for mange fag?

    3)
    Er det verdt å bruke 8-10k på å ta opp fag fra videregående for å ta bachelor på NHH eller er de to andre alternativene like gode?

    På forhånd takk for svar!


  8. Når vi bruker regnearkmodellen kontér får vi opp nøkkeltallene totalrentabilitet, egenkapitalrentabilitet, gjeldsrente, arbeidskapital i kr, arbeidskapital i % av varelager, egenkapitalprosent, likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2.

     

    Når jeg slår opp en bedrift på proff.no får jeg nøkkeltallene totalrentabilitet, resultat av driften i %, egenkapitalensrentabilitet før skatt i %, likviditetsgrad, egenkapitalandel i % og gjeldsgrad.

     

    Er det noen som kunne hjulpet meg med å forstå hva som tilsvarer hva når man ser på kontér sammenliknet med proff.no? Hadde satt stor pris på hjelp

    Det beste er å bruke en egen modell for å regne seg frem til nøkkeltallene og bare fylle inn regnskapstallene fra proff.no i denne modellen. jeg tror den heter regnskapsanalysemodell, det gjør ihvertfall den vi fikk

  9. Er det noen av dere som har en bra mal til kommentering av likviditetsbudsjett? Hva er viktig å kommentere osv. ?

    En mal kan se slik ut: Først kommenter innbetalingsoverskuddet, deretter kommenter om de går i pluss eller minus ( de går stort sett alltid i minus) Deretter foreslå tiltak til forbedring, f.eks:

    1. Kutt kreditt tid til kunder, vanskeligere med leverandører
    2. Betal kun renter og ikke avdrag på lån
    3. Søk om økt kassekreditt
    4. utsett et stort varekjøp til en annen måned eller ikke kjøp det i det hele tatt
    5. Fullfinansiere det store varekjøpet med lån

      Dette er det jeg anser som det viktigste å kommentere

  10.  

    Vår lærer mente at fordi vi ikke har produktkalkyle blir det enten en lang regnskapsanalyse og kort budsjett oppgave, eller en lang budsjettoppgave og kort regnskapsanalyse. Hun anbefalte også å finne tall fra en ekte sykkelbutikk for å kunne sammenligne disse med tallene i oppgaven.

    Har du funne ekte tall noen sted? Jeg finner ingen steder...

     

    Søk etter en sykkelbutikk i Oslo og søk etter regnskapstallene for bedriften på proff.no. Når du har funnet bedriften trykker på regnskapstall og scroller til du kommer helt nederst vil du finne en regnskapsanalyse av bedriften med nøkkeltall.

  11.  

    Vår lærer mente at fordi vi ikke har produktkalkyle blir det enten en lang regnskapsanalyse og kort budsjett oppgave, eller en lang budsjettoppgave og kort regnskapsanalyse. Hun anbefalte også å finne tall fra en ekte sykkelbutikk for å kunne sammenligne disse med tallene i oppgaven.

    Mener du at vi skal finne regnskapet til en sykkelbutikk? Slik at vi kan sammenligne til regnskapsanalysen, slik som bransjetall?

     

    ja, sammenligne nøkkeltall. F.eks sammenligne resultatgraden til bedrfiten med en ekte bedrift for å undersøke om den er god eller ikke. Hun mente at sensor ville bli imponert om vi kunne sammenligne med en annen bedrift

  12. Hei! Jeg kom opp i skal også ha eksamen i økonomistyring i morgen! Vår lærer mente vi ikke kom til å få budsjettkontroll, siden da hadde det stått som et eget tema, men at vi kom til å få resultatbudsjett eller likviditetsbudsjett

     

    Men hva tror du de mener med det miljøtiltakene, har noen noe innspill til det temaet?

    Det høres ikke dumt ut at vi ikke vil få en budsjettkontroll. Likviditetsbudsjett er nok bankers.

     

    Vi hadde en lignende oppgave om miljøsertifisering på en heldagsprøve vi hadde tidligere i år, på den fikk vi en liste med krav der vi skulle velge ut de vi mente var de mest relevante og forklare hvorfor de var viktige for bedriften. Den oppgaven var egentlig veldig enkel. Jeg anbefaler å lage en innledning til miljøtiltaksdelen der du beskriver hva det er og hvorfor det er viktig. Jeg har bare kopiert og limt fra disse sidene: http://www.miljofyrtarn.no/detteer og http://www.energirad-innlandet.no/miljosertifisering

×
×
  • Opprett ny...