Gluestick

Hehe, hadde satt pris på litt mer konkrete lister, men er enig at man bør unngå å drasse på unødvendig last. 

*Sengetøy

*Håndklær

*Kjøkkenutstyr

*Tørkestativ (er det normalt at dette allerede finnes på vaskerier via studentsamskipnaden?)

*Skittentøyskurv

*Leselampe

*Førstehjelpsskrin

*Toalettsaker

*Støvsuger (finnes dette i hybler av studentsamskipnaden?)

Føler derimot at dette er litt mye? 

Hei, noen som har noen gode råd/anbefalinger på hva jeg bør ta med meg når jeg skal flytte ut for første gang? 

* Husholdningsartikler

* Klær

* Bytte fastlege

* osv...

? 

Hei, vurderer også å kombinere en utdanning med andre. Jeg begynner nå til høst og vil det være lurt å allerede melde seg på  andre enkeltemner fra start, eller burde jeg først gå et par år før jeg vurderer det?

 

 

 

Mr. Glue, JakobTennis, Gluestick gratulerer for 6! Så flinke dere er! 

Jeg skal ta eksamen i kjemi 2 dette året. Kan dere gi meg noen tips av det dere har gjort for å få 6?

For eksempel, kan dere si meg hvilke bok brukte dere og eventuelt om dere har gjort ekstra oppgaver hvor kan jeg finne dem?

Tok dere kjemi 2 på vanlig skole elle på privat skole?

Hvor mye tid brukte dere på dette faget (timer/dag/uke osv  ). Beklager for så mange spørsmål men jeg fikk høre fra alt for mange at det er nesten umulig å få 6 og dere gir meg håp. Derfor vil jeg gjerne vite så mange detaljer så mulig - hva er viktigst, hva er vanskeligst, hvordan jeg skal planlegge alt og sånt. Jeg ønsker meg så mye å få 6! Jeg håper at dere kan hjelpe meg.

 

 

Hei, først og fremst er det viktig at teorien i boka sitter på plass. Elektrokjemien (dette er ikke så vanskelig, men kan for noen virke litt overveldende pga. nye konsepter (egt. skal du allerede kunne de fraNaturfag VG1, men går som sagt litt mer i dybden), analyse kapittelet (organisk/uorganisk) - dette er et veldig praktisk kapittel hvor du er mye på labb og påviser stoffer gjennom kvalitative og kvantitative dataer (krever egt. bare at du husker de ulike testene + litt forståelse rundt klorometri/vannanalyser + buffere). Videre har vi organisk kjemi  kapittelet som er ett stort og vesentlig kapittel hvor det er viktig å forstå hva ting handler om (stoffgrupper, seperasjonsmetoder, reaksjonstyper, reaksjonsmekanismer, påvisningsreaksjoner (kvalitativ), NMR og MS (veldig kjekt å holde på med - nesten som et puslespill hvor du setter brikkene på plass  ) og til slutt næringsstoffer, enzymer, energibærere og steoroisomere (en den ting å sette seg inn i, men absolutt mulig å komme gjennom). Siste kapittelet pleier å være materialer hvor du lærer om ulike typer plast, herde/termoplast, hva plast er laget av, monomerer, PVC. polypropen, addisjonspolymerer/kondensasjonspolymerer/polyamider osv. (Egt. et puggekapittel).

 

Hva som er vanskeligst er jo svært subjektiv, men jeg vil kanskje si kapittelet om organisk kjemi fordi det var så mye å sette seg inn i. Men til gjengjeld er det desidert kjekkeste å holde på med. Tror kapittelet om redoksreaksjoner, materialer bør iallfall gå rimelig planke. 

 

Når det kommer til eksamen, så burde du for all del gå gjennom tidligere eksamensoppgaver. Eksamensoppgavene er nokså ulike innlæringsoppgavene som pleier å være "rett frem". Jobbet jevnt og trutt med faget gjennom hele året slik at jeg slapp å ta et skippertak rett før eksamen. Tror jeg kanskje gikk gjennom 4-6 tidligere eksamener. Det pleier ofte å være emner som går i igjen, så repitisjon av eksamensoppgaver kan være lurt. 20 flervalgsoppgaver på del 1 (burde egt. vær ren plankekjøring hvis du kan stoffet - men av og til holder ikke "overfladisk kunnskap" her. Kortsvarsoppgavene - pleier å være forskjellige fra år til år, men som oftest konsepter som du bør kjenne til. Del 2 inneholder 3 store oppgaver som kan handle om alt. I år var organisk kjemi sentralt. 

 

Hvis du har gjort alle eksamensoppgavene/føler at du har kontrollen vil jeg på det sterkeste anbefale å gjør "Kjemiolympiaden (bare til å søke på google) - runde 2 oppgaver. Nivået på disse oppgavene er et par hakk over eksamensoppgavene og kan karakteriseres som "nøtter". Viktig å gjøre slike oppgaver fordi det er ofte en "nøtt" som kan ødelegge 6eren. 

 

Jeg kom opp i eksamen . Hadde boken "kjemi 2 fra lokus (kan anbefales på det sterkeste), for all del så burde du holde deg unna "kjemien stemmer 2" (helst nyeste utgaven). Den gamle utgaven inneholder flere feil (f.eks. at du kan lage en buffer ved kun en amfotær forbindelse + inneholder ikke alle detaljer som Lucas reagens, Cerium(IV)nitrat - påvisningstest for alkoholer med liten karbonkjede osv..

 

 

Ønsker deg lykke til! 

 

 

Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å gi meg alle disse opplysningene   Du er så snill! Det er bra at du sier det om "Kjemien stemmer 2". Dessverre, jeg kjøpte akkurat den da læreren min skal bruke den. Men jeg skal kjøpe den fra Lokus som du anbefaler. Er det fasit i boka for alle oppgavene?

 

Jepp, og i tillegg er det løsningsforslag for enkelte oppgaver på nettstedet til læreverket kjemi 2 lokus. Det spiller egt. ikke noe stor rolle at du har "kjemien stemmer 2", men bare vær oppmerksom på at den kan inneholde feil. 

f.eks.

Hentet fra wikipedia

Metode 1: Løse to stoffer i vann

Ønsker man en buffer med pH<7, løser man en svak syre og et lettløselig salt av denne syren i vann. Ønsker man en buffer med pH>7, løser man en svak base og et lettløselig salt av denne basen i vann.

I begge tilfeller får man en løsning med en sur komponent og en basisk komponent som utgjør et syre-base-par. Løsningen blir dermed en buffer, så lenge forholdet mellom konsentrasjonene av de to komponentene er mellom 0,1 og 10.

Metode 2: Svak syre + sterk base eller svak base + sterk syre

Dette kan man se på som en syre-basetitrering. I halvtitrerpunktet er konsentrasjonen av den sure komponenten lik konsentrasjonen av den basiske komponenten. Blandingen fungerer som en buffer rundt halvtitrerpunktet. (Den delen av titrerkurven som er tilnærmet flat før man nærmer seg ekvivalenspunktet).

OBS: læreboken "Kjemien stemmer 2" oppgir i den første utgaven en tredje metode: å bruke et salt med et amfotært ion. En slik løsning er IKKE en buffer.

 

Mr. Glue, JakobTennis, Gluestick gratulerer for 6! Så flinke dere er! 

Jeg skal ta eksamen i kjemi 2 dette året. Kan dere gi meg noen tips av det dere har gjort for å få 6?

For eksempel, kan dere si meg hvilke bok brukte dere og eventuelt om dere har gjort ekstra oppgaver hvor kan jeg finne dem?

Tok dere kjemi 2 på vanlig skole elle på privat skole?

Hvor mye tid brukte dere på dette faget (timer/dag/uke osv  ). Beklager for så mange spørsmål men jeg fikk høre fra alt for mange at det er nesten umulig å få 6 og dere gir meg håp. Derfor vil jeg gjerne vite så mange detaljer så mulig - hva er viktigst, hva er vanskeligst, hvordan jeg skal planlegge alt og sånt. Jeg ønsker meg så mye å få 6! Jeg håper at dere kan hjelpe meg.

 

Hei, først og fremst er det viktig at teorien i boka sitter på plass. Elektrokjemien (dette er ikke så vanskelig, men kan for noen virke litt overveldende pga. nye konsepter (egt. skal du allerede kunne de fraNaturfag VG1, men går som sagt litt mer i dybden), analyse kapittelet (organisk/uorganisk) - dette er et veldig praktisk kapittel hvor du er mye på labb og påviser stoffer gjennom kvalitative og kvantitative dataer (krever egt. bare at du husker de ulike testene + litt forståelse rundt klorometri/vannanalyser + buffere). Videre har vi organisk kjemi  kapittelet som er ett stort og vesentlig kapittel hvor det er viktig å forstå hva ting handler om (stoffgrupper, seperasjonsmetoder, reaksjonstyper, reaksjonsmekanismer, påvisningsreaksjoner (kvalitativ), NMR og MS (veldig kjekt å holde på med - nesten som et puslespill hvor du setter brikkene på plass  ) og til slutt næringsstoffer, enzymer, energibærere og steoroisomere (en den ting å sette seg inn i, men absolutt mulig å komme gjennom). Siste kapittelet pleier å være materialer hvor du lærer om ulike typer plast, herde/termoplast, hva plast er laget av, monomerer, PVC. polypropen, addisjonspolymerer/kondensasjonspolymerer/polyamider osv. (Egt. et puggekapittel).

Hva som er vanskeligst er jo svært subjektiv, men jeg vil kanskje si kapittelet om organisk kjemi fordi det var så mye å sette seg inn i. Men til gjengjeld er det desidert kjekkeste å holde på med. Tror kapittelet om redoksreaksjoner, materialer bør iallfall gå rimelig planke. 

Når det kommer til eksamen, så burde du for all del gå gjennom tidligere eksamensoppgaver. Eksamensoppgavene er nokså ulike innlæringsoppgavene som pleier å være "rett frem". Jobbet jevnt og trutt med faget gjennom hele året slik at jeg slapp å ta et skippertak rett før eksamen. Tror jeg kanskje gikk gjennom 4-6 tidligere eksamener. Det pleier ofte å være emner som går i igjen, så repitisjon av eksamensoppgaver kan være lurt. 20 flervalgsoppgaver på del 1 (burde egt. vær ren plankekjøring hvis du kan stoffet - men av og til holder ikke "overfladisk kunnskap" her. Kortsvarsoppgavene - pleier å være forskjellige fra år til år, men som oftest konsepter som du bør kjenne til. Del 2 inneholder 3 store oppgaver som kan handle om alt. I år var organisk kjemi sentralt. 

Hvis du har gjort alle eksamensoppgavene/føler at du har kontrollen vil jeg på det sterkeste anbefale å gjør "Kjemiolympiaden (bare til å søke på google) - runde 2 oppgaver. Nivået på disse oppgavene er et par hakk over eksamensoppgavene og kan karakteriseres som "nøtter". Viktig å gjøre slike oppgaver fordi det er ofte en "nøtt" som kan ødelegge 6eren. 

Jeg kom opp i eksamen . Hadde boken "kjemi 2 fra lokus (kan anbefales på det sterkeste), for all del så burde du holde deg unna "kjemien stemmer 2" (helst nyeste utgaven). Den gamle utgaven inneholder flere feil (f.eks. at du kan lage en buffer ved kun en amfotær forbindelse + inneholder ikke alle detaljer som Lucas reagens, Cerium(IV)nitrat - påvisningstest for alkoholer med liten karbonkjede osv..

Ønsker deg lykke til! 

Kan jeg spørre om hvordan opptaksbrevet starter?

1. Logg inn på samordna.no

2. Gå inn på meldinger

3. Trykk på meldingen med emnet "Svar i hovedopptaket 2017"

4. Bla ned til du ser en vedlagt PDF-fil. Dette er "beviset"

Du trenger ikke toppkarakterer for å komme inn på førsteårsstudiet, men for å komme inn på profesjon må du ha bare A-er og litt flaks.

Men akkurat dette trenger du ikke å bekymre deg for enda, bare tenk på VGS-karakterene dine så lenge. Gode karakterer er kjekt å ha uansett.

Er ikke profesjonsstudiet noe man søker seg inn på utelukkende basert på VGS-karakterer? 

Sitter fast:

 

Vi har gitt vektorene a=[2,1,-3] og b=[1,-2,1]. Finn c vektor når |c|=5*sqrt(3), og c står vinkelrett på a og b.

 

Svaret er [5,5,5], men hvordan går man frem?

 

Om man omgjør |c| til sqrt(75) ser man at [5,5,5] passer fint men det er jo ingen løsning i seg selv. Og jeg synes jeg mangler noe til å finne c gjennom at skalarproduktet mellom vektorene blir 0.

kall c=[x,y,z]

abs©=5*sqrt(3) ==> x^2+y^2+z^2=5*sqrt(3)

[x,y,z]* [2,1,-3]=0

[x,y,z]=[1,-2,1]=0

Løs disse tre likningene med tre variabler. 

 

 

 

Fikk også 6, var jo ikke all verdens av vanskelighetsgrad...

Var ikke ekstremt vansklig nei. Er likevel irriterende med oppgaver som ikke handler om det vi har lært i timen og som det heller ikke står om i kjemi 2 boken...

Hva mener du? Kom med konkrete eksempler. Mener at man iallfall kunne bruke teorien i boken til å resonnere seg frem til riktig svar.

Jeg tenker helst på oppgavene om brusmaskinen og gull/sølvbelegg på piller. Det jeg svarte på disse oppgavene hadde ikke mye med det vi har lært i kjemi i år. Stod heller ingen ting i boken om dette. Har derimot hørt rykter om at det stod en del i Aqua boken. Kjipt at de ikke har en felles bok de baserer eksamene på.

 

Tja, står vel ikke noe direkte om det i boken min heller. Men sånn generelt sett så må man belage seg på å tenke litt utenfor boksen ved eksamener. 

R2 eksamen var derimot en skam og et ran!. Absolutt alt var ren plankekjøring!

 

Fikk også 6, var jo ikke all verdens av vanskelighetsgrad...

Var ikke ekstremt vansklig nei. Er likevel irriterende med oppgaver som ikke handler om det vi har lært i timen og som det heller ikke står om i kjemi 2 boken...

 

Hva mener du? Kom med konkrete eksempler. Mener at man iallfall kunne bruke teorien i boken til å resonnere seg frem til riktig svar. 

Fikk også 6, var jo ikke all verdens av vanskelighetsgrad... 

 

Håper jeg ikke spammer forumet nå, men har et lite spørsmål:

 

Hvor stor grad av frihet har man ved f.eks. medisinstudiet? Jeg liker ikke tanken på å ekskludere matte og fysikk hvis jeg begynner på medisinstudiet, og lurte derfor på om jeg kan ta ekstra fag? Er det mulig at jeg tar mange ekstraemner i matematikk allerede fra første semester? Det er egentlig mest for egen interesse, men vil kanskje være godt å ha dersom jeg skal forske videre ... ?

Jeg syns vi har masse frihet på medisinstudiet - de to første årene er det bare PBL og utplassering i allmennpraksis som er obligatorisk, mellom 3 og 6 timer i uka. I tredje og fjerde er det desto mer. Antall obligatoriske timer varierer alt ettersom hvor man har uketjeneste, men man bør regne med rundt 10-12 timer. Jeg forsker ved siden av studiene og tar rundt 20 ekstra stp hvert semester. Går helt fint avhenger selvfølgelig mest av deg og hvor effektiv du er

 

Kult! Hvordan er det å gå forskningslinjen på medinstudiet? Er det vanskelig å bli tatt opp av de 100+ aktuelle søkerne (studieplassene) ? Eller er det slik at de som søker seg til linjen blir som regel tatt opp? For nysgjerrighetens skyld; hva er det egt. du gjør når du forsker på siden av studiet? 

Tror ikke det gjør så mye hvis du finner ut på 3. året at tannlege ikke var noe for deg. Da kan du søke på medisin på vanlig måte, og så søke opprykk til 2. studieår. Det er mange som begynner på et studium for så å finne ut at det ikke var noe for dem, og så starter på noe annet Men du må selvsagt ha i bakhodet at lånekassen ikke gir støtte for mer enn 8 studieår. Det var mange i klassen min på medisin som hadde studert hele eller deler av andre studier, og måtte finansiere noen av årene selv.

Blir litt vanskelig å kunne finansiere studielån selv dersom jeg bytter. Jeg er så usikker..

tl.dr. Kunne du lest det jeg skrev ovenfor og ev. komme med en høvelig kommentar? Hadde satt pris på det! 

Håper jeg ikke spammer forumet nå, men har et lite spørsmål:

Hvor stor grad av frihet har man ved f.eks. medisinstudiet? Jeg liker ikke tanken på å ekskludere matte og fysikk hvis jeg begynner på medisinstudiet, og lurte derfor på om jeg kan ta ekstra fag? Er det mulig at jeg tar mange ekstraemner i matematikk allerede fra første semester? Det er egentlig mest for egen interesse, men vil kanskje være godt å ha dersom jeg skal forske videre ... ?

 

Hei Gluestick, her skal jeg komme med noen tips til deg jeg vi du skal tenke nøye igjennom.

 

Jeg studere selv medisin, og er snart ferdig på studiet. Studiet er fantastisk, det er spennende og jeg angrer ikke på at jeg valgte medisin. Jeg har ikke gått odontologi, så jeg kan ikke sammenlikne selve studieløpet med dem, men jeg antar at det er relativt likt og at vi skal igjennom de samme fagene pre-klinisk. Dette er spennende.

 

Medisin er et langt studie - hele 6 år. Dette er år hvor man skal tilbringe veldig mye tid til lesing, lesing, lesing og atter lesing. Selv liker jeg medisin så godt, at det å sitte 6-8 timer å lese en dag bare er moro. Det er fantastisk mye å lese! De første årene lærer man kroppen fra A til Å. I tillegg havner man i et godt studiemiljø og får mange venner. Alle dine venner kommer i samme situasjon som deg - at hverdagen er preget av mye lesing, så man blir ikke en "kjiping" om man sitter mye å leser.

 

Det som slår meg på mine siste år på studiet, det er at jeg ikke er ferdig "lege" når jeg er ferdig med studiet. Først venter 1,5 år turnus, deretter venter 5 års spesialisering  - som vi må gjøre på et offentlig godkjent sykehus.

 

Etter embetseksamen i 6. klasse, så skulle man tro at man var ferdig lege og kunne sette i gang å jobbe! Det som er realiteten er at det venter 1,5 turnusår hvor vi må være villige til å flytte på oss, og ta turnus et helt annet sted i Norge enn der vi hadde tenkt. i år var det nesten 950 søkere på 450 stillinger, og det sier seg selv at funker veldig dårlig. Alle kommer før eller siden til å få turnus, men etter 6 år på skole er man ganske gira på å komme ut i arbeid og bli ferdig med denne turnusen. Jeg er en person som verdsetter fritid like mye som jobben, derfor ønsker jeg å bli ferdig med turnusen innen så kort tid jeg kan, og deretter sette i gang med spesialisering, slik at jeg slipper å vente unøvendig lenge før jeg kan slå meg til ro. For meg er legeyrket fantastisk, jeg kunne ikke drømt om annet - og derfor studerer meg medisin. Jeg er villig til å ofre en del for legeyrket, men ikke ALT. Jeg føler akkurat nå at det skal bli deilig å bli ferdig på skolen snart, men allikevel venter jeg en hel masse arbeid. Jeg vet at dette kommer til å bli noen spennende år, men det er samtidig noen usikre år - fordi jeg aner ikke hvor jeg får jobb hen. Som sagt, jeg er villig til å leve med denne usikkerheten for at jeg kan bli lege, men det er ikke alle som trives under så dårlige rammer.

 

For meg ville det nå vært en drøm hvis jeg hadde studert odontologi. Ikke nødvendighvis på grunn av faget, men på grunn av rammene. Studiet er ett år kortere, altså 5 år, og når man er ferdig, så er man FERDIG. Man kan begynne å jobbe, og slå seg til ro. Det kreves ingen turnus. Jeg har naturlig nok en del venner som studerer odontologi, og jeg er passe misunnelig på at de slipper hele turnusopplegget, uteksamineres ett år før meg, og kan få jobb med gode rammer etter endt studie.

 

Så, hvor sterkt ønsker du å bli lege? Det er 6 år studie + 1,5 år turnus (LIS1) + 5 år spesialisering (LIS2 + LIS3). Det skal sies at etter endt studie, og som turnuslege, så tjener man penger som lege, så man jobber ikke gratis. Man er ansatt som en lege, og har autorisasjon. Alliekvel, så må man følge dette systemet for å bli spesialist innenfor et fagfelt, noe alle gjør.

 

Som sagt, jeg digger medisinstudiet. Studieperioden er fantastisk, man får mange nye venner, mange nye opplevelser  - en tid man ikke får tilbake. Det som er minuset er igrunn rammene rundt selve legejobben fra man er ferdig student til man er ferdig spesialist.

 

Du får tenke nøye gjennom dette. Dette er den erfaring jeg har gjort meg med studiet. Jeg velger å ofre litt ekstra for å bli lege, fordi jeg elsker legejobben og synes dette er innmari interessant. 

 

Takk for et informativ innlegg! 

 

 

Heller kanskje mer mot odontologistudiet pga. de nevnte rammene som du beskriver. Jeg tenker midlertidig å gå forskerlinjen hvis jeg går medisin eller odontologi slik at det blir hhv. 6 og 7 år. Jeg liker tanken på at man er "ferdig" etter 5 år på odontologistudiet i motsetning til medisin som har turnus + masse vikariater. I tillegg til at man har et mer balansert sosial liv og normal arbeidsdag fra 8-4. 

Medisin virker også veldig kjekt nettopp pga. stor interesse for humanbiologien og pasientkontakten man får. Den økende grad av byråkratiseringen er derimot jeg ikke så giret på, men dette er vel generelt et aber i helsevesenet. 

 

 

 

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli lege?

- Grunnutdanningen tar seks år, deretter er det obligatorisk turnustjeneste.  Jeg har spesialisert meg innen allmennmedisin og det tar fra fem til syv år. Jeg har også en sideutdanning innen psykiatri.

Det er et krevende valg å bli lege. Grunnutdanningen er på mange måter bare begynnelsen, i og med at det stilles stadig større krav til spesialisering. En stor faglig interesse, å være glad i og nysgjerrig på mennesker, samt å se det sosialmedisinske aspektet er viktig for å bli lege.

 

Dette kan jeg med hånden på hjertet si at treffer meg som person.

 

 

 

 

Personlige egenskaper 

Tannlegen har interesse for helse og velvære. Du har et godt håndlag og er nøyaktig. Som tannlege er det svært viktig å ha gode kommunikasjonsegenskaper og du må ha evne til å skape tillit og kontakt med pasientene.

 

Jeg vil si at jeg har greie kommunikasjonsegenskaper, er forholdsvis nøyaktig, men er usikker på om jeg har godt håndlag? 

 

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg tok mange omveier før jeg bestemte meg for å bli tannlege. Jeg begynte å studere til hortonom, deretter til kjemiingeniør. Men det var ikke det jeg egentlig ønsket. Jeg ville jobbe med mennesker og på en utplassering på et sykehus i Teheran, observerte og veide jeg alle typer helserelaterte yrker for å finne ut hva jeg ønsket å bli.

Jeg er veldig sosial, glad i å jobbe med hendene, liker kjemi og matte, men ville ikke bli lege og kjempe med liv og død. Situasjonen min i hjemlandet Iran, gjorde at jeg flyttet til Sverige. I Malmö kom jeg inn på tannlegehøyskolen til tross for at jeg ikke hadde toppkarakterer.

Det er en av få skoler som vurderer om du er egnet til yrket og ikke bare ser på karakterene. De fant meg egnet og det er jeg glad for.

 

Jeg elsker realfag (kjemi, fysikk, matte og biologi), har ikke noe særlig formening om å kjempe med liv og død (iallfall pro-aspekt) og er vel glad i å jobbe med hendene mine vil jeg si. 

 

 

 

Dette ble noe kunstig, men for meg virker det som at jeg har interesse i begge fagfelt, men lener kanskje mer mot odontologi pga. rammene. Men samtidig er jeg usikker på det praktiske aspektet. Usikker på om jeg duger til dette, om finmotorikken er på plass og om min manual dexterity er på plass. Den kliniske fasen kommer ikke før i 3. år, og det hadde vært utrolig kjipt om jeg måtte bytte fra odontologi til medisin etter 3 år. Hva bør jeg gjøre?? 

 

 

Bump! Ska søke i morgen og begynner å bli desperat :/ 

Hei Gluestick, her skal jeg komme med noen tips til deg jeg vi du skal tenke nøye igjennom.

 

Jeg studere selv medisin, og er snart ferdig på studiet. Studiet er fantastisk, det er spennende og jeg angrer ikke på at jeg valgte medisin. Jeg har ikke gått odontologi, så jeg kan ikke sammenlikne selve studieløpet med dem, men jeg antar at det er relativt likt og at vi skal igjennom de samme fagene pre-klinisk. Dette er spennende.

 

Medisin er et langt studie - hele 6 år. Dette er år hvor man skal tilbringe veldig mye tid til lesing, lesing, lesing og atter lesing. Selv liker jeg medisin så godt, at det å sitte 6-8 timer å lese en dag bare er moro. Det er fantastisk mye å lese! De første årene lærer man kroppen fra A til Å. I tillegg havner man i et godt studiemiljø og får mange venner. Alle dine venner kommer i samme situasjon som deg - at hverdagen er preget av mye lesing, så man blir ikke en "kjiping" om man sitter mye å leser.

 

Det som slår meg på mine siste år på studiet, det er at jeg ikke er ferdig "lege" når jeg er ferdig med studiet. Først venter 1,5 år turnus, deretter venter 5 års spesialisering  - som vi må gjøre på et offentlig godkjent sykehus.

 

Etter embetseksamen i 6. klasse, så skulle man tro at man var ferdig lege og kunne sette i gang å jobbe! Det som er realiteten er at det venter 1,5 turnusår hvor vi må være villige til å flytte på oss, og ta turnus et helt annet sted i Norge enn der vi hadde tenkt. i år var det nesten 950 søkere på 450 stillinger, og det sier seg selv at funker veldig dårlig. Alle kommer før eller siden til å få turnus, men etter 6 år på skole er man ganske gira på å komme ut i arbeid og bli ferdig med denne turnusen. Jeg er en person som verdsetter fritid like mye som jobben, derfor ønsker jeg å bli ferdig med turnusen innen så kort tid jeg kan, og deretter sette i gang med spesialisering, slik at jeg slipper å vente unøvendig lenge før jeg kan slå meg til ro. For meg er legeyrket fantastisk, jeg kunne ikke drømt om annet - og derfor studerer meg medisin. Jeg er villig til å ofre en del for legeyrket, men ikke ALT. Jeg føler akkurat nå at det skal bli deilig å bli ferdig på skolen snart, men allikevel venter jeg en hel masse arbeid. Jeg vet at dette kommer til å bli noen spennende år, men det er samtidig noen usikre år - fordi jeg aner ikke hvor jeg får jobb hen. Som sagt, jeg er villig til å leve med denne usikkerheten for at jeg kan bli lege, men det er ikke alle som trives under så dårlige rammer.

 

For meg ville det nå vært en drøm hvis jeg hadde studert odontologi. Ikke nødvendighvis på grunn av faget, men på grunn av rammene. Studiet er ett år kortere, altså 5 år, og når man er ferdig, så er man FERDIG. Man kan begynne å jobbe, og slå seg til ro. Det kreves ingen turnus. Jeg har naturlig nok en del venner som studerer odontologi, og jeg er passe misunnelig på at de slipper hele turnusopplegget, uteksamineres ett år før meg, og kan få jobb med gode rammer etter endt studie.

 

Så, hvor sterkt ønsker du å bli lege? Det er 6 år studie + 1,5 år turnus (LIS1) + 5 år spesialisering (LIS2 + LIS3). Det skal sies at etter endt studie, og som turnuslege, så tjener man penger som lege, så man jobber ikke gratis. Man er ansatt som en lege, og har autorisasjon. Alliekvel, så må man følge dette systemet for å bli spesialist innenfor et fagfelt, noe alle gjør.

 

Som sagt, jeg digger medisinstudiet. Studieperioden er fantastisk, man får mange nye venner, mange nye opplevelser  - en tid man ikke får tilbake. Det som er minuset er igrunn rammene rundt selve legejobben fra man er ferdig student til man er ferdig spesialist.

 

Du får tenke nøye gjennom dette. Dette er den erfaring jeg har gjort meg med studiet. Jeg velger å ofre litt ekstra for å bli lege, fordi jeg elsker legejobben og synes dette er innmari interessant. 

Takk for et informativ innlegg! 

Heller kanskje mer mot odontologistudiet pga. de nevnte rammene som du beskriver. Jeg tenker midlertidig å gå forskerlinjen hvis jeg går medisin eller odontologi slik at det blir hhv. 6 og 7 år. Jeg liker tanken på at man er "ferdig" etter 5 år på odontologistudiet i motsetning til medisin som har turnus + masse vikariater. I tillegg til at man har et mer balansert sosial liv og normal arbeidsdag fra 8-4. 

Medisin virker også veldig kjekt nettopp pga. stor interesse for humanbiologien og pasientkontakten man får. Den økende grad av byråkratiseringen er derimot jeg ikke så giret på, men dette er vel generelt et aber i helsevesenet. 

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendige for å bli lege?

- Grunnutdanningen tar seks år, deretter er det obligatorisk turnustjeneste.  Jeg har spesialisert meg innen allmennmedisin og det tar fra fem til syv år. Jeg har også en sideutdanning innen psykiatri.

Det er et krevende valg å bli lege. Grunnutdanningen er på mange måter bare begynnelsen, i og med at det stilles stadig større krav til spesialisering. En stor faglig interesse, å være glad i og nysgjerrig på mennesker, samt å se det sosialmedisinske aspektet er viktig for å bli lege.

Personlige egenskaper 

Er det enklere å flytte over fra odontologi til medisin eller fra medisin til odontologi etter 1.året ? Jeg kommer inn på begge studier, men er svært usikker på hva jeg skal velge.. Lurer derfor på om det er lurere å først velge medisin og deretter bytte til odontologi pga. at man går litt dypere inn i stoffet på medisin og slipper dermed å ta igjen de andre studentene? 

 

Dere som skal studere medisin; er dere skråsikre på at dette er det rette valget, eller er dere også i tvil? Jeg har søkt bla. medisin, men er veldig i tvil om dette er noe for meg. Jeg kommer lett inn, men lener mer mot odontologi. Klarer aldri å bestemme meg...

Nei. Søkte medisin nesten bare for å gjøre det. Har egentlig ikke noe brennende interesse for medisin, men tenkte at et studie uten karakterer var deilig. Satser på å ta en spesialisering hvor jeg kan jobbe i privat sektor slik at jeg kan få lavere stressnivå, bedre arbeidstider og mer lønn. Må ærlig innrømme at jeg søkte litt pga status og pengene, men studiet skal visstnok bli bedre utover (starter på 4.året til høsten). Tror medisin ville vært bedre kontra odontologi. Medisin har du flere mulighter og mer mangfold for jobb; du kan jo forske, undervise, jobbe på private klinikker (plastikkirugi, indremedisin, røntgen), jobbe med akuttmedisin og noe med mer action osv. Samtidig slepper du å grave i kjeften til folk

 

Av en eller annen grunn så har jeg en følelse at du er en smule ironisk?  Uansett så trodde jeg at medisin på UIB og (UIO - skal angivelig innføre det til høst 2017)  har karakterer? Jeg vet iallfall at NTNU har avsluttende eksamen på hvert semester hvor man får bestått/ikke bestått.  Det med status/pengene er også noe jeg tenker på! 

Det jeg tenker på er:

I) Hvordan man trives i yrket. Begge yrker interesserer meg til de grader at jeg kan se for meg som en lege/tannlege.

II) Tilgjengelighet på jobber (må man flytte tvers over landet for å få seg jobb?) Hva sier prognosene/statistikken? Jo, det ser ut til å være i favør hos tannleger...

III) Lønn - Her er det nokså likt, selv om kanskje tannleger i snitt tjener mer. 

IV) Arbeidsbelasting/omveltning av sosial liv - Her skiller en lege klart fra en tannlege ved at tannlegen har normal arbeidsdag 8-4, mens legen har dag og natt (fastleger har derimot også normal arbeidsdag). 

V) Mulighet for forskning? Mer muligheter innen medisin. 

VI) - Skikket til yrket? Jeg veldig usikker på om jeg har de finmotoriske egenskapene som trengs for å bli tannlege. 

Hvis jeg betrakter punktene; 

I) - Her stiller medisin og odontologi likt. 

II) -Her er prognosene klare; mangel på tannleger i fremtiden, mens det angivelig blir overflod av leger. 

III) -Her "vinner" odontologi

IV) - Dette er et viktig punkt som jeg ikke vet svaret på. Liker som sagt action-aspektet ved legeyrket. 

V) -Her "vinner" medisin

VI) - Dette er også et viktig punkt. Selv om man bør velge ut i fra interesser, så må man også tenke på hva vedkommende duger til... 

Ut i fra disse punktene så vinner odontologistudiet klart. Men jeg vil ikke dermed si at det er det rette studiet for meg da punkt (IV) og (VI)  er essensielle.  

 

Dere som skal studere medisin; er dere skråsikre på at dette er det rette valget, eller er dere også i tvil? Jeg har søkt bla. medisin, men er veldig i tvil om dette er noe for meg. Jeg kommer lett inn, men lener mer mot odontologi. Klarer aldri å bestemme meg...

Jeg er hvertfall helt skråsikker. Fra jeg var 5 år var det enten jagerpilot, eller lege. Ettersom jeg ikke har perfekt syn blir det lege, og jeg er veldig sikker på at det er riktig valg. Kan prøve å konkretisere hvorfor jeg vil studere medisin. 

 

Mine grunner for å ville studere medisin, med mål om å bli kirurg (ikke prioritert rekkefølge): 

- Vanskelig.

- Fin blanding mellom praktiske ferdigheter og teorikunnskap.

- Ok lønn. 

- Relativt høy status. 

- Tilfredsstillende å løse problemer. 

- Mye ansvar. 

- Uendelige muligheter for personlig og faglig utvikling. 

- Muligheter for å oppleve en del action. 

 

Prøv å se for deg hvordan du vil at livet ditt skal se ut, og ikke bare arbeidslivet. Dersom det betyr veldig mye for deg å ha normale arbeidstider, fri på helligdager osv. er jo det noe som heller mot odontologi. Dette kan du også oppnå som fastlege. Lønna er jo ellers brukbar begge steder, selv om du nok raskere kan komme opp i en god lønn som tannlege. 

 

Hva med arbeidsdagen, da? Vil du jobbe med tenner, eller hele kroppen? Vil du jobbe på sykehus, med akutt syke pasienter som trenger livreddende hjelp, eller vil du jobbe på en tannlegepraksis? Er det noe som fasinerer deg skikkelig i et yrke som det andre ikke kan gi deg? 

 

Lykke til med valget! 

 

Fremdeles svært usikker 

Mine grunner til å studere medisin/odontologi

- Elsker problemløsning (kan sitte timesvis bare på én oppgave) - Liker å se ting gjennom flere innfallsvinkler

- Lønn er litt viktig, men det er ikke så stor forskjell mellom lege og tannlege, selv om tannleger kanskje i snitt tjener litt mer som du påpeker. 

- Mulighet for å spesialisere seg i et område (selv om det er betraktelig færre muligheter kontra medisin)

- Liker også action aspektet og da er vel kanskje medisin veien å gå

- Vet ikke om jeg duger til praksis arbeid (vil ikke anse meg som noe kløpper), men dette kan uansett opparbeides gjennom studiet.(Dette er et veldig viktig punkt som jeg er usikker på)

- Hørt mye om vikariater, lang ventetid på turnusplasser, veldig stor konkurranse fra utlandet, kjipe arbeidstider, relativ lav lønn ift. arbeidstider, ugunstige arbeidstider (lege)

- Vil drive med noe forskning på fritiden (vurderer derfor å gå forskningslinjen i hvert av de respektive studiene) 

- Liker realfag kjemi/matte/biologi og fysikk.

Vet ærlig talt ikke om jeg har lyst at jobben skal bli en del av hele livet mitt. Normal arbeidsdag virker betryggende, men samtidig så er det noe med legeyrket som virker appellerende (kanskje rollen legen har?). Man skal heller ikke kimse av verdien til tannhelsen når det kommer til sykdommer i kroppen. 

Det er så ufattelig vanskelig å velge... Har holdt på snart i 2 måneder uten å bli klokere. 

Det finnes jo  en medisinsk spesialitet, påpekt av noen i tråden tidligere, som heter "maxillofacial kirurgi" hvor de fleste er både tannleger og leger   Kanskje jeg burde prøve noe i den duren   . 

Dere som skal studere medisin; er dere skråsikre på at dette er det rette valget, eller er dere også i tvil? Jeg har søkt bla. medisin, men er veldig i tvil om dette er noe for meg. Jeg kommer lett inn, men lener mer mot odontologi. Klarer aldri å bestemme meg...

Problemet er vel at man ikke kan føre delbrøkoppslatning siden telleren er samme grad som nevneren (begge har x^2 og x. Dersom man skal bruke delbrøkspaltning må telleren ha lavere grad enn neveren. 

Dvs: sjekk alltid graden av den respektive telleren og nevneren

Dessuten er det lurt å sjekke om delbrøkoppspaltningen i det hele tatt gir mening

x^2+x-1/(x^2-x) er ikke lik A/x+B/(x-1)=1/x+1/(x-1)

 

 

Hva ligger snittet deres på?

 

 

Ligger godt over 60 i konkurransepoeng, hvor i landet tenker du å studere? 

 

Oi, så bra! Ønsker å studere i Bergen, men må kanskje revurdere det.

 

Kult, har hørt at odontologistudiet er fremtidsrettet og sikrer deg jobb. Dette har folk flest skjønt ettersom planlagte studieplasser (UIB) var i 2016 og 2016 48 stk. I 2016 var det 134 med odontologi som førstevalg og i år er det 203!! dvs endring på 51.49 %!! Det er litt sykt.

Vil det ikke i realiteten være færre plasser for førstevalgssøkere ettersom en viss prosentandel av de 48 plassene er reservert for søkere i ordinærkvote? Vet ikke hvordan det blir fordelt (formoder at brorparten av plassene er for førstevalgssøkere) så kanskje 60 % 40 % - fordeling? 

Hva ligger snittet deres på?

Ligger godt over 60 i konkurransepoeng, hvor i landet tenker du å studere? 

Forhåndssensuren er ute!

Har du peiling på når forhåndssensur til kjemi kommer? 

Stiller et dumt spørsmål, men sant ett semester = ett halvår 

Dvs om jeg tar en master nå til høst, vil det bety at jeg er ferdig 2022 vår?