rpgn

@dag1234

Vi er nok i grunn ganske enige. Men der du mener at man ikke kan redusere mennesket og den såkalte psyken til dets bestanddeler, mener jeg at man kan det, eller rettere sagt at det ikke fins noen teoretisk grunn til at man ikke skulle klare det. Praktisk er det nok umulig, bl.a pga. kompleksiteten.

Hvis dette er noe vi skal fortsette å diskutere kan du i fortsettelsen trygt anta at jeg har like mye kunnskap som deg om nevrobiologi, -fysiologi og -anatomi - du kan gjerne skrive "synapse" i stedet for "de små mellomrommene mellom nervecellene i hjernen", og du trenger ikke poengtere at "psyken" ikke sitter et bestemt sted i hjernen. Men som nevnt, i de store trekkene er vi enige, så for min del kan vi godt sette strek

rpgn@ Korrelater sier ingenting om kausalitet, at noe følger av noe annet. Kun at fenomener samvarierer.

 

Jeg tror derfor ikke det er dekning for å si at opplevelser er et resultat av kjemi, det kan like mye være opplevelser som påvirker kjemien. Slik som f eks ved læring, miljøendringer eller annen ytre påvirkning.

 

At opplevelser påvirker kjemien har vi aldri vært uenige om.

Du har allerede skrevet at psyke kun er et teoretisk hjelpebegrep, og det er jeg selvsagt med på. Men når du skriver "...Da endrer vår psyke hjernens kjemi og dens måte å fungere på", gjør du psyken til noe mer enn et teoretisk hjelpebegrep.

Jeg mener at psyken ikke kan endre hjernens måte å fungere på uten at dette skjer gjennom kjemi (mer korrekt enn kjemi er vel "biologiske endringer"). Man kan etter mitt syn fjerne psyken fra ligningen, all den tid endringer som induseres av "psyken", egentlig er endringer indusert av kjemi (som selvsagt induseres av ytre stimuli).

Sitat dag1234:

"En annen måte å vise psykens effektive væremåte er ved å vise at vi lærer av erfaring. Ytre og indre opplevelser gjør at vi endrer oss; forstår bedre, ser ting på en annen måte, føler annerledes overfor. Det er nært beslektet med vår tilpasningsevne til endrede miljøbetingelser. Da endrer vår psyke hjernens kjemi og dens måte og fungere på."

Vi er allerede enig om at alle opplevelser er resultat av kjemi. For ellers er det bare magi og overtro. Vår psyke er altså et resultat av kjemi. Når vi har ytre og indre opplevelser som gjør at vi endrer oss, så har jo også disse opplevelsene kjemiske korrelater. Da er det vel vår kjemi som endrer vår kjemi?

 

For å gå tilbake til spørsmålet ditt, så må du øke funksjonsnivået hvis du vil ha en karriere.

 

Men har jeg lavt funksjonsnivå, eller er det bare en feil med viljen?

 

Det blir for lett å tenke enten lavt funksjonsnivå eller "feil med viljen". Problemet er nok sammensatt, uten at jeg har noen forutsetninger for å uttale meg om dette i akkurat ditt tilfelle.

Dette med vilje er i alle tilfeller et komplekst og vanskelig tema.

Det er helt klart at man kan manipulere hjernen via kjemi, så langt er jeg enig - men om det forklarer at vår opplevelse basical er resultatet av kjemi, det tror eg neppe.

Selvsagt kan en ikke forestille seg en opplevelse uten en organisme, men på den andre siden er kun en hjerne uten også resultatet av hjernens aktivitet like vanskelig å forestille seg. Du kan likesom ikke ha rein kjemi, eller rein psyke - begge deler hører sammen.

En tenker seg i dag at det ikke lar seg klart skille hva som er kjemi og hva som er opplevelse, da disse gjensidig påvirker hverandre. Dette er mest sannsynlig komplekse feedbacksystemer som vi enda ikke har innsikt i.

Vi er altså enige om at kjemi har en sentral plass. So far so good. Hva er psyke?

 

 

Du gir deg ikke Tåkelur, men jeg orker ikke denne flisespikkingen du støtt setter igang. Det slår nesten aldri feil.

 

TLLM @ Et slikt syn er du ikke alene om å hevde, men det er langt fra det rådende synet når det kommer til psykiske lidelser. Du vil likevel møte massiv motbør i å hevde et slikt syn, som er ytterliggående somatisk.

 

Det er vel riktig å si at du her legger opp til et nevrologisk syn på psykiske lidelser, psykiske lidelser er 'feil' i kroppen.

I dag tenker vi at psyke og soma, sinn og kropp, eksisterer, tett sammenflettet og gjensidig i kontakt og utveksling med hverandre.

 

Hei dag1234!

Hva tenker du om påstanden om at enhver følelse/tanke/sinnstemning har biologiske korrelater i hjernen?

 

 

Se over.

Klart det ellers ville det jo vært overtro og magi.

 

Alt vi opplever har også fysiske prosesser i hjernen.

 

Hehe, ja Men det at vi faktisk sanser og tenker er ganske fantastisk, og man kunne nesten kalle det magisk.

Nå blir det litt off-topic her, men det tåler vi; Jeg tolker det slik at disse fysiske prosessene i hjernen er det primære, og vår opplevelse av dette er det sekundære. Mao. at f.eks glutamat i den riktige synapsen gir oss en følelse av glede, for å forenkle det grovt. Enig?

Du gir deg ikke Tåkelur, men jeg orker ikke denne flisespikkingen du støtt setter igang. Det slår nesten aldri feil.

 

TLLM @ Et slikt syn er du ikke alene om å hevde, men det er langt fra det rådende synet når det kommer til psykiske lidelser. Du vil likevel møte massiv motbør i å hevde et slikt syn, som er ytterliggående somatisk.

 

Det er vel riktig å si at du her legger opp til et nevrologisk syn på psykiske lidelser, psykiske lidelser er 'feil' i kroppen.

I dag tenker vi at psyke og soma, sinn og kropp, eksisterer, tett sammenflettet og gjensidig i kontakt og utveksling med hverandre.

Hei dag1234!

Hva tenker du om påstanden om at enhver følelse/tanke/sinnstemning har biologiske korrelater i hjernen?

Edit: Ja, vet at det brukes medikamenter mot PF, men hadde inntrykk av at effekten var skrøpelig

 

TLLM@ Da misforsto jeg deg.

Diagnosene skal være teoriløse, men bygge på empiri. Om de alltid gjør det, er en annen sak. DSM har tradisjonelt vært mer teoriløse enn ICD-systemet, som er mer teoriforankret.

 

Hvordan skaper man en diagnose da? Ser man på sammenfall av symptomer bare?

 

Visst finnes det psykiske lidelser. Det er kunnskapsløst og useriøst å hevde noe annet.

Psykiske lidelser er vår tids folkesykdommer, og mange av oss vil bli rammet en eller flere ganger i løpet av livet. Å avdekke hva disse skyldes og dempe de store skadevirkningene av psykiske lidelser er en av vår tids største helseutfordringer. Både når det gjelder forebygging og behandling av psykiske lidelser har vi en lang vei å gå.

Noe av vanskene er at det vi i dag kaller psykiske lidelser, f eks angst, depresjon og schizofreni, nok er ulike tilstander som kun til forveksling er like. Vi må bli enda bedre til å diagnostisere slik at vi kan finne hvilke pasienter som har nytte av hvilken behandling. I dag er kategoriene for grove og derfor virker behandlingen for dårlig og tilfeldig.

 

Nei, det finnes ikke "psykiske" lidelser. Lidelsene eksisterer de, depresjon og angst etc, men de er ikke psykiske. Det er bare kjemiske feil. Hele ideen med psykofarmaka støtter da opp om dette.

 

"Psykiske" lidelser kan du dra på Alternativmessen i Lillestrøm med.

 

Hvis du med "kjemiske feil" mener at enhver sinnsstemning/tanke/følelse har et biologisk korrelat i hjernen (dvs. et "kjemisk" korrelat), har du nok et poeng. Men kan alle psykiske lidelser forklares slik? Hva hvis en gruppe nevroner samarbeider dårlig med en annen gruppe nevroner - er det da en "kjemisk feil"? For øvrig finnes det mange lidelser der psykofarmaka har meget begrenset effekt, f.eks depresjon (50-70% har effekt av SSRI, for å nevne noe) og en rekke personlighetsforstyrrelser (ingen psykofarmaka har så vidt meg bekjent dokumentert effekt på personlighetsforstyrrelsen i seg selv, men kan selvsagt ha effekt på komorbide lidelser).

Det kan selvsagt i fremtiden komme medikamenter som har frapperende effekt på både depresjon og personlighetsforstyrrelser, hvis tilstandenes patofysiologi kan reduseres til enkle "kjemiske feil", men dette er vel som nevnt ikke helt åpenbart enda?

Saltstraumen er vel det beste alternativet.

Ferskvann eller saltvann?

Trondheim er generelt kjent for å ha et veldig bra studentmiljø, fordi det er mange som kommer utenbys fra. I Oslo er problematikken visstnok at mange studenter kommer innenbys fra, og dermed holder seg til sine "eksisterende venner" slik at studentmiljøet for tilflyttende studenter ikke blir så bra som det kunne vært. Om dette stemmer er jeg ikke sikker på.

Når det gjelder selve medisinutdanningen er det relativt likt, UIB har vel den mest konservative varianten med fagterminer og tilhørende eksamener. Ved NTNU er man opptatt av "spirallæring", dvs. at man skal innom et emne flere ganger i løpet av studietiden, på et stadig dypere nivå. Det legges stor vekt på pasientsentrert medisin ved NTNU, og man har pasientkontakt allerede noen uker etter studiestart (dette med pasientsentrert medisin er nok viktig ved alle universitetene, men det er altså NTNU jeg har kjennskap til).

Avsluttende eksamen i Oslo (dette er jo lenge til, men likevel) tester mer breddekunnskap enn avsluttende eksamen ved NTNU, og kan nok sies å være en bedre eksamensform.

Fordi du viste tilstrekkelig kunnskap til å få karakteren 3. Du hadde mao. mer kunnskap enn det som forventes for karakterene 1 og 2, men mindre kunnskap enn det som forventes for karakterene 4, 5 og 6. Siden du tross alt fikk 3 har du sagt en del riktig, og jeg er enig i at du burde fått positive kommentarer på dette.

Du "trenger noe sterkt som kan hjelpe huden din"? Et par baller kanskje, så du slutter å vokse brystet? Slapp av, la det gå en uke så er dette overstått.

 

Jeg kan ikke så mye om økonomi, så hva kan årsakene til dette være?

Årsaken ligger nok i at du ikke kan så mye om økonomi, og dermed svelger det du får servert ukritisk.

Foreslår at du leser deg opp på tråden "Hva er årsak og virkning?".

Til TS: Richard Wilkinson har skrevet en del litteratur om temaet som kan være verdt å kikke på om du ikke allerede har gjort det.

Det kom vel fra en amerikansk lege som hadde spesialisert seg på det. Det er mange år siden nå.

Rasjonalia som jeg mener backer det det opp er at forhøyet basalstress skyller ut magnesium i tillegg til at jordsmonnet er utpint og dietten således gir folk lavere nivåer, i tillegg til at folk spiser mindre av sunn mat som inneholder magnesium og mer mat som forbruker det i fordøyelsen (tomme kalorier).

Hmm, mulig dette er rasjonalia for deg, men det er ikke rasjonalia for meg. Hva mener du med "forhøyet basalstress"? Du tenker kanskje på intracellulær shift ved adrenerg stimulering, som for kalium? Og hva mener du med "skyller ut magnesium"? Dette med at jordsmonnet er utpint og dietten er for dårlig - er dette noe du vet, eller er det noe du tror/tenker er logisk?

Legen kunne med letthet delt ut en boks magnesium til alle som kom på besøk og gjort mer godt enn skade, for rundt 50% har alt for lave nivåer.

Hvor har du dette fra?

ja den virkeligheten som eksisterer for mitt vesen stopper nok der ja.

Temaet for tråden er spørsmålet om den "virkeligheten som eksisterer for ditt vesen" (eller aller helst mitt vesen ) eksisterer utenfor tankene. Så det at den subjektive virkelighet forsvinner gir oss vel ikke svar på om det fins en objektiv virkelighet?

Filosofi, og det mest grunnleggende spørsmål "Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?"

 

Jeg vil gjerne høre hva mener om dette spørsmålet.

Meget interessant spørsmål som man kan tenke seg blå over. Det finnes så langt jeg kan bedømme ingen sikre metoder for å besvare dette spørsmålet. I utgangspunktet forholder jeg meg til at virkeligheten finnes