lordfatherinheaven

Virkelig? Det er ikke krav om at jeg må betale leie el.?

Takk.

Hei.

Hvis jeg bor hos broren min og betaler leie, for jeg lån omgjort til stipend da? Hva ja; må vi ordne kontrakt etc.?

takk!

Stiller du høye krav til deg selv? Vel, da begynner du på MIT. Du kommer til å angre hvis du ikke gjør det... Jeg gikk høyskole først.. så MIT på UiO... det himmel og hav i forskjell. Du lærer mye mer og det er tyngre, men mye mer givende. Og du føler at du faktisk lærer noe jo. Og det er ingen problemer å bytte over til fysikk, elektronikk eller matematikk og økonomi! Bare får gode karakterer første semester så flytter de deg internt. Lykke til! Gå UiO nu! MIT-programmet er jo også det mest fleksible av dem alle! Anvendt matematikk f. eks. kan du jo nesten velge halve gradens emner selv jo...

Men... møt opp på forelesninger å grupper... du er kanskje smartere enn meg... men du får så mye gratis på forelesninger etc.. Små ting de sier om hva du kanskje ikke trenger å fokusere så hardt på til eksamen som du ikke får vite ellers...

send meg pm om du lurer på noe!

Bor i Oslo... og skal være ærlig nå...

Er det noen som er dårlig på hygiene så er det mange invandrere fra midtøsten. Spesielt damene som er pakka inni det tøyet... wtf... jeg holdt på å stryke med på bussen

Også er det noen realister som er så fjerne og så lukka inni seg selv at jeg tror ikke de vet hva en en dusj er engang. Hadde eksamen en gang... duden satt kanskje 3 pulter siden av meg og han stinka helvete, at jeg klarte å fullføre var et under! Han MÅ jo ha lukta det selv?!!

Dere som kunne programmere før dere begynte på UiO, og har tatt dette emnet.

Kan dere med hånda på hjertet si at dette ga dere mye tilbake?

Har en del sånn bukser, de holder faen meg sikkert 15 år til. Uslitelig!

Men idag tenkte jeg skulle kjøpe flere... og fant ikke en butikk som hadde det jo....

Disse treningsbuksene fra adidas, total strech, slækk! og silke aktig!

Takk for tips!

må ha nye nuuuuuuu

 

 

Jeg syntes ikke du trenger å tenke på det en gang Valget er veldig enkelt.

Lykke til!

 

 

Hehe. Såpass?

 

Selv med kun en bachelor?

 

Det er vel også viktig med gode karakterer for å få jobb og jeg har snakket med en jente som gikk MIT og hun skremte meg litt i forhold til nivået og sa at hun knapt visste om noen som fikk A og selv hadde hun slitt hardt for å få middelmådige karakterer.

 

Men jeg er i hvert fall supermotivert for å stå på og jobber alt nå mye med skole, så håper at det kan gå.

 

Tror jeg kommer til å gå for det jeg altså.

 

PS: Håper dette ikke ble en for drøy avsporing EchoMaker.

 

Selv med bachelor

Du må utnytte deg av hjelpen. Møte på grupper, gå på plenum. Hvis du behandler det som en vanlig arbeidsdag 8 timer daglig + litt i helger og du er normal går det greit. Vil du ha bedre karakterer må du gi mer... Men du lever bare en gang! Tror jeg..

 

 

 

Jeg har gått MiT og master computational science på UiO. Før jeg begynte på UiO gikk jeg bygg på HiO 2 semester.

 

Starta helt på nytt på UiO. Stor forskjell!

 

Går du MiT så har du så mange muligheter! Hvis du ikke ikke føler mekanikk er noe for deg, så kan du studere anvendt matematikk, matematisk finans, aktuar, biomatematikk, dataanalyse. Du ser på siden deres, det er mange flere muligheter, og hvis du fortsatt ikke liker det så kan du i mange muligheter flyttes over til fysikk eller matematikk og økonomi etc.

 

 

Interessant! Hvorfor byttet du? Og hva vil du si forskjellen er?

 

Det du sier om MIT er nettopp det jeg har tenkt også. Mulighetene er svært mange. Det som bekymrer meg mest kanskje er vel det at en bachelor i ingeniør gir bedre jobbmuligheter enn en bachelor i MIT, men vet ikke om det stemmer. Master er vel planen på sikt uansett, men kan bli vanskelig å ta 5 strake år nå ettersom jeg er 30 år til sommeren.

 

Forskjellen føler jeg ligger svært mye at de går mer i dybden i ting og rett og slett krever mer av deg! Jeg følte det var dobbelt så hardt på UiO enn HiO... selv stoff jeg kjente fra hio var vanskelig når jeg møtte det på uio, de krevde mer av meg.. Men! En viktig ting! Selv om det er mange studenter på UiO så er det også svært dyktig folk der som kan hjelpe deg! Men du må komme å spørre! Og du må utnytte deg av hjelpen! De kommer ikke til deg. Tabbe jeg gjorde i starten at jeg nølte med å spørre når ting ble vanskelig. Annen fin ting på UiO er jo at du har mer emner av ting du faktisk syntes er interessant, du må ikke ha så mye junk emner, du blir ikke påtvunget så mye kjedelig emner som ikke har så mye med yrke du er ute etter. + ikke så mye gruppearbeid, lite rom for at noen skal komme å rasere livet ditt.

Du får garantert jobb... dessuten er utdanning en plattform. Du har bevist at du evner å lære ny og kompleks informasjon.

Jeg syntes ikke du trenger å tenke på det en gang Valget er veldig enkelt.

Lykke til!

 

Du gjør lurt i å prøve å komme deg på MIT, det er tyngre men du vil tjene på det på alle plan! Du skal ta utdanning forhåpentligvis en gang i livet. Ikke ta den lette veien når det teller så mye resten av livet. Du vil tjene på det, og du vil aldri angre et sekund.

 

Jeg har vært innom høyskole og universitet. Jeg kommer aldri til å sette min fot i en høyskole lenger. Nivået er enklere og mindre rigorøst...

 

Lykke til uansett hva du velger! Gi alt

 

Har du selv gått MIT?

 

Må innrømme at jeg svært sterkt vurderer det, ja, selv om det sikkert er tyngre. Nå tror jeg ikke akkurat at ingeniør nødvendigvis er den "lette" veien heller da.

 

Dessverre er det ikke nødvendigvis slik at man tjener mer ved å gå den tyngre veien heller. Går nå et studium jeg vil si er ganske enkelt (økonomi) og tror nok jeg har vel så gode lønnsutsikter der, om ikke bedre, men jeg synes MIT/ingeniør er mer interessant.

 

Jeg har gått MiT og master computational science på UiO. Før jeg begynte på UiO gikk jeg bygg på HiO 2 semester.

Starta helt på nytt på UiO. Stor forskjell!

Går du MiT så har du så mange muligheter! Hvis du ikke ikke føler mekanikk er noe for deg, så kan du studere anvendt matematikk, matematisk finans, aktuar, biomatematikk, dataanalyse. Du ser på siden deres, det er mange flere muligheter, og hvis du fortsatt ikke liker det så kan du i mange muligheter flyttes over til fysikk eller matematikk og økonomi etc.

Hvorfor kjøper du deg enn en laptop og en stasjonær? Kjør en helt OK laptop og svi av resten på stasjonær? Det er vel uansett mer behagelig å jobbe på en stasjonær?

Du gjør lurt i å prøve å komme deg på MIT, det er tyngre men du vil tjene på det på alle plan! Du skal ta utdanning forhåpentligvis en gang i livet. Ikke ta den lette veien når det teller så mye resten av livet. Du vil tjene på det, og du vil aldri angre et sekund.

Jeg har vært innom høyskole og universitet. Jeg kommer aldri til å sette min fot i en høyskole lenger. Nivået er enklere og mindre rigorøst...

Lykke til uansett hva du velger! Gi alt

 

Er det en god egenskap? Tror det faktisk har kosta meg å ikke ta "hevn" eller vært rasshøl tilbake.

Det er ikke det at jeg er sterk at jeg gjør alt jeg kan for å ikke ta hevn, det bare ligger ikke i naturen min. Jeg føler det ikke engang... kun i rene øyeblikket også forsvinner det like fort som det kommer. Det vedvarer ikke. Jeg møter andre mennesker som går med hevn hele livet jo...

 

Kan du forklare hva som skjer i bevisstheten din når ting skjer og "temperaturen går opp", hva er det du konkret tenker som gjør at den temperaturen går så kjapt ned?

 

Tenker ingenting, det bare daler bort?

 

Det er jo bra at vi ikke går rundt og skal hevne oss på alt og alle. Men det handler om hva som har skjedd. Hadde noen gjort noe mot mine barn av alvorlighet. Da hadde hevnen vært søt og jeg ville tatt min straff med glede etterpå.

 

Hehe. Denne har jeg grublet en del på selv. Hvis noen drepte ungen min... hva hadde jeg gjort da tro? Da jeg vokste opp, var det en syk faen av en unge i nabolaget... han drepte faktisk tre kaniner jeg hadde i bur utenfor huset. Han hadde rett og slett knekt nakken på den med egne hender.. 10 år gammel bare. Syk faen. Jeg fant dem, skjønte ingenting, trodde de sov til jeg løftet dem opp og så at noe var helt galt med dem. Jeg var knust! Jeg forsto ingenting, ikke trodde jeg de var drept. Selv om de var helt rar så trodde jeg faktisk at det var "naturlig" død. Foreldrene mine trøsta meg og vi gravde dem ned, de visste den gang, men sa ikke noe da. Noen dager senere så begynner denne syke faenen på skolen og gi bemerkninger som antyder at han har gjort det... Jeg følte absolutt ingen hevnlyst, spilte ingen rolle for meg! De var allerede død. Men dette er bare kaniner. Kan kanskje ikke en gang sammenlignes? Jeg var svært følelsesmessig knytta til disse kaninene. Men jeg var liten, så vanskelig for meg å forstå hva slags følelser jeg virkelig hadde da. Du er jo i en utvikling som barn..

Så si noen drepte en ungen min.. La oss si jeg i øyeblikket var der! Jeg så han gjorde det for 10 sekunder siden. Da vil jeg tro jeg hadde mista kontrollen. Men hadde det gått noen dager så er jeg faktisk redd jeg har mista hevnlysten. Noen skrev latskap! Kan det virkelig være det?!

Jeg føler det samme som OP, men kanskje ikke 10 minutter etterpå, et par timer muligens. Og har alltid følt det har noe med latskap å gjøre, det du oppnår ved å ta hevn er rett og slett ikke verdt tankene, tiden og energien du putter inn i det å faktisk ta den.

Når du skriver det... seriøst begynt å gruble selv... er dette bare latskap?

 

Ikke undervurder den gode følelsen man får etter hevnen. Greit og være PK i disse dager. Men hevn er også viktig i enkelte situasjoner.

 

Det tror jeg du har rett i. Derfor jeg måtte poste dette.

Kjærsten min gjør noe jeg vet hun vet at jeg blir forbanna over. Hun gjør det, umiddelbart tenker jeg jævla faen, hun skal få med samme mynt. 10 min etterpå så lurer jeg på hva jeg var så sur over. Ah! Det? Whatever...

Jeg begynner å seriøst tro det er latskap på...

Er det en god egenskap? Tror det faktisk har kosta meg å ikke ta "hevn" eller vært rasshøl tilbake.

Det er ikke det at jeg er sterk at jeg gjør alt jeg kan for å ikke ta hevn, det bare ligger ikke i naturen min. Jeg føler det ikke engang... kun i rene øyeblikket også forsvinner det like fort som det kommer. Det vedvarer ikke. Jeg møter andre mennesker som går med hevn hele livet jo...

De fleste for meg skal alltid ta hevn over ditt eller datt.

Eller de har gjort det.

Opp igjennom hele mitt liv kan jeg aldri huske å tatt hevn.

Jeg føler umiddelbart for å ta hevn i øyeblikket jeg lider, men 10 minutter etterpå så går det helt bort!

Og jeg sitter faktisk å irriterer meg mer over hvorfor jeg ikke vil ta hevn... hvorfor jeg ikke føler hevnlyst.

Irriterer meg ikke kanskje akkurat, men blir vel forundra hvorfor ikke?

Hva feiler det meg?

Er jeg svak?

Animals don't scare me...