Vetzeman

Jeg har jobbet i samme bedrift i salg og servicebransjen i litt over 2 år, og jeg har nå begynt i en ny stilling der. Han som hadde ansvaret tidligere var veldig flink og han har fått et annet større ansvarsområde, men han er fortsatt i min avdeling til tider. Jeg har nå bestillingsansvaret hans, men jeg gjør det ikke like bra. Jeg bestilte først for mye varer og fikk såvidt fortsette med det ansvaret, mens nå tørr jeg ikke å bestille mye varer og jeg er redd for at det blir for lite imorgen. Jeg tenker ikke så mye over det på jobb, men på fritiden så tenker jeg på det hele tiden. Jeg går rundt og bekymrer meg og gruer meg for å gå på jobb. Før tok jeg ekstravakter på fridagene mine fordi jeg ville, mens nå tørr jeg såvidt å møte opp. Jeg kan ikke ta fri heller, ettersom jeg er blitt "viktig". Jeg vil dagene skal gå så sakte som mulig, fordi jeg vil ikke legge meg og stå opp og få kjeft imorgen. Dette går utover min samboer.

Jeg snakket med henne om dette idag, og hun mener jeg har depresjon. Hun har tidligere jobbet der og sagt lenge at jeg trenger et miljøskifte. Hun mener jeg må gi det et par uker til, og hvis ikke må jeg slutte og finne en ny jobb i samme bransje, fordi hun mener jeg er flink nok. Det som holder meg tilbake er en gjenganger: penger. Men så er også sjefen min streng, og ser på alle grunner til oppsigelse som oppspinn. Jeg er redd for å ikke få referanse fra han, den er ekstremt viktig for meg å få en ny jobb i samme bransje. Hvis ikke jeg får det har jeg kastet bort tiden min og må evt. bruke tidligere kollegaer. Jeg er også redd for å ikke få ny jobb raskt eller i det hele tatt. Oppsigelsestiden er ut januar om jeg sier ifra i desember. Jeg har ikke så mange å snakke med dette om, så derfor så spør jeg her.

Hva skal jeg gjøre? Lege, psykolog, slutte, fortsette? Link til relevante innlegg?

Hjelp

Har noen et løsningsforslag? Det ville vært til stor hjelp!

Flere råd?

Det er ikke lett å gi råd om hva du skal gjøre, for i bunn og grunn er ingen av valgene feil

 

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men jeg mistenker at du har gått på skole sammenhengende siden barnehagealderen, og jeg skjønner at det frister å hoppe av for en bedre betalt jobb. For å ta meg selv som eksempel, så er jeg nå 30 år og har jobbet siden jeg begynte i lære som 18-åring. Da startet min elektriker-karriere uten noen som helst grunn til å tro at utdanning noen gang kom til å bli interessant.

Spol en del år fremover i tid og du har meg nå: 110% jobb, kone, barn og studier.

 

Jeg kom plutselig frem til at jeg har lyst på mer utdanning og en annen type jobb. Problemet er at det er jævla krevende å gjøre det samtidig som man skal følge opp alle de andre tingene også. Mitt råd til deg er da å tenke over om denne bacheloren er nok, eller om en master er det som trengs for å komme dit du vil. Dersom bachelor ikke er godt nok er det bare til å få seg masteren med en gang.

 

Tenk langsiktig. Helst lenger enn du tror du noengang kommer til å ha behov for. Det er lettere å gjøre det nå når du ikke har 3,5 mill i gjeld og en familie som krever sin del av oppmerksomheten.

Takk for svar!

Dette er en stor avgjørelse for meg, og jeg skjønner det er vanskelig å gi meg råd når svaret ville muligens vært forskjellig fra person til person, og dere ikke kjenner meg personlig. Det stemmer det du sier, og det hadde vært fint å ha et annerledes år.

Tenk lansiktig var vel det som virkelig fikk meg til å tenke. Jeg forstår din situasjon, og det er godt mulig at jeg ikke har mulighet til å ta en master senere. Nå er jeg fri og frank og kan studere fulltid. Som sagt så har jeg ikke mulighet til å søke før neste vår pga. mangel på økonomifag, og selv om det føles lenge til, så går årene fort, det har ihvertfall de tre til bacheloren. Plutselig innså jeg forrige uke at "jeg er ferdig om 6-7 uker, hva gjør jeg da?"-situasjon og fikk litt angst for det.

Tilbake til det å tenke lansiktig så tror jeg det er mulig å jobbe 5-6 dager i uken og studere et fag per semester, og da får jeg jo de 15 poengene jeg trenger for å søke. Da har jeg jo alle kveldene og 1-2 helgedager i uken til rådighet. Jeg kan også studere 4 fag og få full støtte eller jobbe fullt og studere 1 fag, det går opp i opp økonomisk. Men jeg tror jeg har godt av å jobbe et år, og studere max 1 fag slik at jeg ikke faller helt ut. Det høres det mest fornuftige ut for meg da, så jeg ikke blir helt skolelei. Eller hva?

Flere som kan gi meg noen tips?

Tar selv en bachelorgrad i markedsføring, men har ikke på langt nær kommet like langt i studieløpet som deg enda.

 

Jeg kommer dog til å komme i samme problemstilling som deg antar jeg, så litt har jeg tenkt, men jeg har fortsatt ikke blitt helt klok på dette selv.

 

Hadde jeg vært i din situasjon nå, tror jeg nok jeg ville tatt heltidsjobben og jobbet et år i det minste, før jeg ville begynt å se meg om etter andre jobber med høyere lønn. Det avhenger riktignok litt av hvor mye studielån jeg ville hatt osv. Regner med at det er snakk om en eventuell mastergrad ved Handelshøyskolen BI?

 

 

Kan jeg tillate meg å spørre; hva slags jobb er det snakk om? :-) Og ellers, hvordan ser jobbutsiktene dine ut tror du?

Takk for svar!

Jeg har dessverre mye i studielån, og er da på lengre sikt avhengig av å få en bra betalt jobb for å kunne nedbetale det og spare mye mer til bolig samtidig. De poengene jeg mangler har jeg fått tilbud om å ta på BI. Dette er snakk om jobb i varehandel, så lav lønn i noen (mange?) år så forhåpentligvis en meget bra toppstilling på sikt. Jeg har også bra sjanse for å finne en jobb allerede nå selv om jeg må starte i bunnen som er bedre betalt. Økonomisk trygghet holder meg tilbake. Det handler egentlig bare om å hoppe i et av de...

Det det står om nå tror jeg er å enten studere fulltid i et år til før jeg søker på master neste sommer, eller å gå rett i arbeidslivet, altså om jeg vil studere videre.

Jeg er en mann som er bosatt i Oslo. Om 3 måneder har jeg (antageligvis) fått en bachelorgrad i markedsføring. Jeg har fått tilbud for både jobb og skole fra høsten av:

I jobben på min nåværende arbeidsplass med deltid får jeg mulighet til å jobbe heltid, men da med en årslønn langt under det norske snitt.

På skolen tar jeg 15 stp. økonomi som jeg mangler for å kunne søke master sommeren 2015. Må da ta flere fag for å bli fulltidsstudent.

Da er mitt store, avgjørende spørsmål med flere alternativer: skal jeg ta jobben, skal jeg finne ny heltidsjobb som er bedre betalt, skal jeg studere (deltid/heltid) for å få manglende poeng?

Takk for svar på min viktige avgjørelse!