lachica36

Har nå inngått avtale med kommunen som jeg ikke kan diskutere innholdet i,men jeg er fornøyd og kan endelig begynne å tenke fremover. Rettferdigheten har seiret.

Det med unnskyldning og en avslutning er ganske riktig og viktig, men er det kommunen du trenger en unnskyldning fra eller de som var skyldige i mobbingen..? Kunne det vært terapautisk for deg å prøve å nå frem til de som faktisk var mobbere og forklare din situasjon?

Enhver oppegående person burde skjønne at man burde gjøre opp for seg, og faktisk hjelpe deg med å komme deg videre fra det som skjedde.

Jeg har fått unnskylding fra flere av mine mobbere, og de har jeg tilgitt og det har jeg sagt til dem også.

De jeg ikke har tilgitt derimot var de voksne som ikke gjorde noenting med mobbingen eller svært lite.

Det aller viktigste er at kommunen tar ansvar for at de ikke gjorde jobben sin og at de ber meg om unnskyldning slik at jeg får en slags avslutning på saken. Penger kan ikke gi meg tilbake barndommen min, men de kan gjøre det lettere for meg å komme videre i livet ved å gi meg en sjanse til å fullføre en utdannelse og kanskje realisere noen av mine drømmer.

Klarer ikke å tenke på noe annet enn hva kommunen har tenkt seg å tilby av kompensasjon på rettsmøte 24 April. I og med at de ønsker rettsmegling betyr det at de vil betale erstatning, men gudene skal vite hva slags tilbud de kommer med.

Det som jeg går etter er standardisert barneerstatning med bakgrunn i min invaliditetsprosent på 25.

Det vil si en erstatning på 10 ganger G.

Selvfølgelig antar jeg at kommunen ikke kommer til å tilby i nærheten av dette, men jeg kommer aldri til på godta en skamtilbud heller. I tillegg vil jeg ha en skriftlig unnskyldning for hva jeg måtte gjennomgå.

Jeg håper for min egen del at jeg får til et forlik slik at jeg kan begynne å tenke på hvor veien går videre og få startet med behandling. Min drøm i fremtiden er å kunne hjelpe andre ofre med å finne frem til deres rettigheter og kanskje forelese ved skoler og fortelle om de enorme skadevirkningene mobbing kan føre til i fremtiden.

Fikk nettopp ordnet sykemelding til 27 april slik at jeg ikke trenger å streve med å holde ting skjult for kollegaene. Vil ikke at folk skal vite hvordan jeg har det.

Når det er en erstatningssak som pågår er det ikke en optimal situasjon for å drive behandling.

Det må først skapes tilstrekkelig trygghet i tilværelsen, og det bør ikke være ytre faktorer som påvirker bedringen i negativ grad.

 

Men om du i tillegg har en psykiater som har sagt at det ikke har noen hensikt å prøve behandling, så skjønner jeg du er ved dårlig mot. Det er ikke godt å si hva denne har lagt vekt på, men det er noen som ikek blir bra av sin PTSD.

 

Jeg antar at du skal ha med egen advokat i møte med kommunen.

Har kun gått psykolog i ca 1 år og etter at jeg ble utredet av en psykiater anbefalte han meg å ikke prøve behandling fordi han mente det ikke ville hjelpe meg. Skal ta kontakt med akutt dps imorgen,da jeg føler at jeg trenger å snakke med noen. Jeg sover ikke godt og har mye mareritt nå fordi jeg yenker på saken min hele tiden. Har bedt om sykemelding fra jobben nå også fordi jeg nesten ikke klarer å skjule hvor jævlig jeg føler meg for kollegaene mine lenger. Gruer meg til å høre hva kommuneadvokaten ønsker å tilby.

Jeg er en 36 år gammel kvinne med veldig plagsom PTSD etter mobbing i grunnskolen. I hele oppveksten blokkerte jeg alle vonde ting,men for 3.5 år siden knakk jeg sammen etter at en person fra barndommen kjente meg igjen og fortalte meg at hun kunne huske at jeg hadde hatt det jævlig på skolen. Plutselig kom det flommende minner fra hele barndommen i voldsomme bølger som lammet meg fullstendig. Jeg måtte ha krisehjelp fra DPS og etter ca 1 år fikk jeg diagnose forsinket PTSD etter traumer i barndommen. Det har nå gått 3.5 år og jeg har fortsatt ikke klart å begynne å bearbeide traumene mine. Det eneste som hjelper meg er å hele tiden ha noe å gjøre og jobbe meg halvt ihjel. Dette går ut over mine nærmeste fordi jeg ikke klarer å være den de trenger meg til å være. Om nøyaktig 2 uker skal jeg i rettsmegling etter at hjemkommunen endelig ønsker å se om vi kan komme frem til et forlik for min totalt ødelagte barndom og senskadene der har påført meg. Er det andre her med PTSD som kan fortelle meg hvordan de takler det å leve med det???

Ja. I mitt tilfelle visste 3 skoler om hva som skjedde,men gjorde nesten ingen tiltak for å stoppe mobbingen. Ble også utsatt for vold.

Jeg er en 36 år gammel kvinne fra Oslo som ble mobbet hver eneste dag igjennom 9 år på skolen. For 2 år siden ble jeg diagnosert med PTSD som utløste godkjent yrkesskade hos Nav pga mobbing med invaliditetsgrad på 25 % og jeg gikk til sak mot Oslo Kommune. Om 15 dager skal jeg i retten fordi kommunen ønsker å se om vi kan komme til et forlik. Jeg gruer meg og gleder meg på samme tid fordi jeg vet at det kommer til å bli et helvete for meg å måtte la minnene komme frem,men kanskje er det endelig et lys i tunnelen som gjør at jeg endelig kan klare å begynne med bearbeidingen av mine traumer.