Trusestrikk1

Det beste med LD var at man kunne få filmene i ekte kinoformat.

Noe som er en selvfølge på DVD og BR i dag.

Hvis man ser på de gamle fullscreen filmene på VHS og sammenligner med nye utg av samme filmer i kinoformat, så er det gøy å se hvilke teknikker de brukte for å få med så mye som mulig av bildet.

Man klemte sammen bildet, hvor da alt ble tynnere. Eller forstørret bildet så skjermen ble fylt helt.

Eller man kunne til og med spille ping pong med skuespillerne. Fks hvis det var 2 stk som diskutere hvor man på kino kunne se begge med avstand mellom bakside og bildekant. Så ble til at man fikk se først den ene si noe og når den andre svarte så man denne. Da var det et rolig bilde. Eller de kunne la bildet som var ment å være et rolig bilde bli noe som fikk en rolig sideføring av bildet fra side til side. Eller de kunne skvise det sammen så man så begge men kun halve skuespillerne.

Det var noe av det beste med LD.

Flott artikkel. Husker hvor "gjevt" det var med laserdisk og gikk selv til anskaffelse av en slik spiller. I dag ligger den på loftet lettere defekt sammen med den første filmen (The Wishmaster) jeg kjøpte til den.

 

Jeg har 2 fungerende spillere. De får en mimrerunde innimellom. Husker jeg bestilte fra Laserdisken i Danmark og dro til Akers mic og handla. Store titler lenge før de kom på DVD. Fks T2, Star Wars boksene.