Melena

Sykepleier. ELSKER jobben. Gleder meg til hver eneste vakt, selv på lørdagskveld.

 

Been there, done that. Mitt beste råd er å eksponere seg selv mer og mer for det som er ubehagelig.

Skjønner.

 

Noe jeg kan gjøre for selvfølese, som gjør meg mer sikker på meg selv? Ikke være redd for å gjøre noe feil, si noe feil, analysere alt, bekymre meg over ting jeg har sagt?

 

Anonymous poster hash: 6f36d...dd0

 

Jeg gjør også det, men jeg sier til meg selv at det bare er tull. Prøver å tenke litt på hvordan jeg analyserer det andre sier? Gjør jeg egentlig det? Analyserer jeg oppførselen deres på samme måte jeg innbiller meg de analyserer meg? Nei.

 

Det er ikke en mening, det er en faktaopplysning...

Hvis det var en faktaopplysning, er de andre også faktaopplysninger.

 

Så hvis jeg sier at jorda er rund, og du sier at den er firkantet, så er begge faktaopplysninger?

Been there, done that. Mitt beste råd er å eksponere seg selv mer og mer for det som er ubehagelig.

Det er ikke en mening, det er en faktaopplysning...

Det hadde blitt bra fri flyt hvis de aldri prioriterte småsakene og...

Har du en hvit hest?
Nei...?
Åh, jeg trodde alle prinsesser hadde det.

Dårligste ever...

Ikke gi opp håpet. Jeg var blant de minste hele barne- og ungdomsskolen, nå er jeg 180. Og jeg er jente. Høyere enn begge foreldrene mine.

Kan jeg spørre, hvor er det mest attraktivt å ha turnus? Hvor ønsker dere å jobbe? Hva er kjedelig og hva er spennende, hva er enkelt og hva er vanskelig?
Skjønner at det er individuellt, men sånn jevnt over?

 

Utdyp gjerne med eksempler hvorfor.

Noen gang vært i et avhørt?

Har de ikke bevis kommer de f.eks gang på gang med løgnaktige påstander for å få deg til å tilstå.

 

Jeg har vært i flere og har aldri opplevd det... De er på høgget ja, men aldri hørt de kommet med påstander som ikke stemmer.

 

Høres ut som du har mange fordommer mot politiet.

 

Det har du nok ganske mye rett i. Men dette skyldes for det meste at denne jobben går i mine øyne mye ut på å ødelegge andres liv, psyke og fremtidige jobbmuligheter.

Det at de hovedsakelig bruker mesteparten av all sin tid på å straffe syke mennesker (rusavhengige og narkomane) + alle disse forbrytelsene gjort av politifolk, som har dukket opp i media fra tid til en annen det siste halvåret, gir meg heller ikke noe særlig bedre inntrykk av de.

 

Man kan jo velge å skylde på andre (politiet) eller man kan skylde på seg selv for de valgene man gjør. Meg bekjent er ikke politiet så veldig opptatt av å røske brukerdosen ut av hendene på en sliten narkoman, men mer opptatt av å stoppe ulovlig salg i litt større mengder, samtidig forebygge blant de yngste.

Tror ikke de er interessert i å ødelegge andres liv, psyke og jobbmuligheter, men de har et ansvar og jobben deres er å sørge for at loven blir fulgt. Er grenser for hva de kan se gjennom fingrene på og.

Jeg har hatt litt med politiet å gjøre i mine glansdager, og selv om jeg ikke akkurat var glad for å se de den gang, så må jeg si jeg synes de gjorde en god jobb og de var reale mennesker med respekt. Finnes alltid unntak, men erfaringsmessig må man være kuk for å bli behandlet som det.

Jeg har lyst til å møte noen, og jeg synes sånn nett-dating er for kleeeint! Er Tinder noe for meg eller?

Nei, altså jeg strøk på VGS. Tok de opp igjen etter et par år da jeg skulle begynne på høgskole.

Tja... nå ble det litt utenfor det jeg tenker på her da... Hvis du har problemer med å finne din plass i samfunnet, så er det kanskje et tverrfaglig team som må hjelpe deg, med NAV i spissen og noen bidrag fra andre yrkesgrupper, kanskje inkludert fastlegen. Men man må stå på selv og, ikke forvente at andre gjør jobben for seg, eller ser hvilke behov man har.

Kuken min.

Hahahaha!

Rimi og Mega er begge relativt dyre butikker, så da velger jeg Mega pga utvalget. Jeg handler mest der de har best utvalg, hvis jeg skal på storhandel kan jeg velge Kiwi eller Rema siden de er billigst.

Jeg hadde strøket i fagene ja. Men jeg hadde heller ikke vært tilstede eller fulgt med de gangene jeg var tilstede

Uansett, hvis du kan basic engelsk, så skaff deg en pensumliste og les selv, med mindre du har vansker i det faget. Jeg tok opp norsk, det er MYE å lese på, og det gikk veldig greit.

Det er litt sprøtt å forvente en veldig helhetlig vurdering når du kommer med brukket fot, med mindre det er sterk indikasjon for å se litt rundt selve problemet. Det er begrenset med tid og ressurser i helsevesenet og det må fordeles likt på alle, da sier det seg selv at man må være litt kostnadseffektiv. Handler om å finne balansen. Noe jeg ikke tror at alle gjør. Noen er nok for dårlige til å gjøre helhetlige vurderinger, men som nevnt over, pasienten har også ansvar for sin egen helse.

Har du vært hos spesialist i Norge, eller har du kun vært hos fastlegen?

Sitt mindre?

Nja, det har vel ikke helt med relevans til sykdommen å gjøre, men for å begrense skadevirkninger av kronisk sykdom eller smerter.

 

Hvis du kommer med en brukket fot, og foten ikke blir bra og gir smerter i lang tid, kanskje det går over til kronisk, så blir sexlivet en del av hverdagen som kan ha endret seg pga smertene, og dermed noe som må inn i behandlingen. Om man etter endt behandling har fjernet smerter sånn at livet er tilbake til der det var, med unntak fra sexlivet, så er det fortsatt noe som er påvirket av den skadde foten.

Hvis vi snakker kronisk sykdom over tid så blir det jo noe annet. Da må man jo dra inn den psykiske helsen og, da kan jo samliv være en relevant problemstilling. Kreft feks.

Men for meg som oppsøker lege en gang i skuddåret pga forbigående problemer, så er det et høyst uaktuelt og irrelevant tema.

Jeg har ingen rollemodeller, jeg har gjort meg opp en mening selv om hvordan jeg ønsker å bli basert på positive og negative sider ved de jeg har møtt gjennom livet. Det er et ideal jeg etterstreber, men som jeg har langt igjen for å nå enda.

....og jeg er 30.

Høres ut som du har mange fordommer mot politiet. Jeg synes det høres spennende ut, og veldig interessant. Er ikke det grunn nok? Nå er jeg ikke politi, men jeg kunne godt vært det, hvis ting lå til rette for det, noe det ikke gjør.
Jeg synes de gjør en bra jobb stort sett, det finnes jo selvfølgelig unntak, som med alle andre yrker. Noen velger det sikkert fordi de har et maktbehov eller lignende, men de aller fleste jeg har møtt er reale og har respekt for mennesker.

De tre yrkesgruppene jeg har mest respekt for er politi, ambulansearbeidere og brannmenn. De ofrer liv og helse for å hjelpe andre. Og med helse mener jeg også den psykiske helsen, de vet ofte ikke hva de går til og må nok se mye grusomt i løpet av sin yrkeskarriere.

Det som kan være greit å vite om ADHD er at mange er uenige om temaet. Jeg snakket med en førskolelærer som var veldig interessert i temaet ADHD og barn, og jeg ble fortalt at det har blitt gjort forsøk hvor barna fikk bedre mat, mer muligheter til å bevege seg osv. (Akkurat hva barn trenger), og etter endt undersøkelse ble hele 70% av gruppen ikke diagnostisert med ADHD igjen.

 

Jeg ville derfor prøvd å endre noen vaner for å se om det blir bedre. Prøv gjerne trening slik at man får beveget seg og spis sunnere med mindre sukker.

 

Jeg tror ikke det er en fasit, men et forsøk på å bli noe bedre.

 

 

Mvh Faller

Også hørt om tilfeller der feilernæring har vært årsaken.

 

Jeg blir så imponert over mennesker som tror de sitter på svaret på alt og alle. De fleste som skader seg selv gjør det fordi de sitter på følelser de ikke greier å håndtere. Kanskje en del ungdommer er innom det i oppmerksomhetssyk-fasen midt i identitetskrisa, men da sjelden i så alvorlig grad at de får store arr. Jeg blir trist når jeg leser så nedlatende innlegg.

Du har jo ett såkalt "svar" om dette du også. Her har folk skrevet meningene sine om hvorfor de tror folk kutter seg. Tror ikke de mener at de sitter med svaret.

 

Hvorfor skal man mene noe om det? Hvorfor komme med påstander om årsaken til at folk gjør det uten å ha noen kunnskap om det?