Sheriff Nicolay

1 minute ago, The Avatar said:

Kor stor forskjell er det på dei ulike seksjonane? At dei tre seksjoneigarane med dei største andelane ønsker flate utgifter er ikkje så overraskande ettersom det medfører at dei to andelseigarane med dei minste andelane må betale meir enn "sin del" av fellesutgiftene.

Ein kjem fort i konflikt med mindretalsvernet etter § 40 om forskjellen er så stor at det gir ein urimeleg fordel for dei største andelseigarane.
Om fordelen er urimeleg eller ikkje blir ei vurdering der ein blant anna ser på kor stor forskjellen er. Det er nok ikkje urimeleg å ta ein lik rundt sum for alle dersom det er tre andelar på 105 m² og to andelar på 98 m², men om det er tre andelar på 200 m² med tilgang til terrasse og garasje medan dei to andre andelane er 35 m² utan anna ekstra enn ei bod så vil det ganske klart være urimeleg med lik kostnadsfordeling (om ikkje det føreligg heilt særskilte grunnar).

120
102
70
81
67

55 minutes ago, Geirr said:

Dersom en er uenig kan ikke felleskostnader fordeles likt, da skal det fordeles etter brøken (med mindre vedtektene bestemmer noe annet).

Det som er veldig vanskelig, vi har ingenting som offisielt heter vedtekter, men finner papirer på gamle møter at det ble vedtatt at alle skulle betale inn fastpris i måneden som den gangen var 200, som senere ble 500. Nå dekker det egentlig kun strøm av belysning ute og varme i kjelleren og brøyting. Men vi er nødt til å få pusset opp det utvendige, og han ene som nå stiller seg uenig bruker argument at han har den miste leiligheten og ser ikke på det utvendige som en felles greie. Men basert på dette vi finner av tidligere møte, kan det da være gyldig nå også? 

Jeg tror vi er nødt til å få leid inn en advokat som har peiling på dette, men blir sikkert bra dyrt det også. 

Okai, men det virker som de tre største eierne er enige om å ha en fastpris i måneden - så er ikke så redd da jeg er en av dem. Men det er han som eier den minste som var uenig. Jeg eier nest største, og veldig kjedelig for meg å betale mye mer enn alle andre når bygget har stått urørt så lenge, så og si alt av panell må byttes. Jeg flyttet inn her selv for at det var billig 500kr i mnd, men kan godt betale 1500kr hvis alle andre gjør det også. Det er kun en person vi har snakket med.

Vi fant noen gamle papirer fra møter i 1990 tallet hvor det ble fastslått fast beløp på 200kr som senere ble 500kr. Så det ble jo egentlig da fastslått en fast beløp der, og nå er det da snakk om å øke den. Hvis denne nå skulle endres til sameie brøk så er det vel flertallet som bestemmer? 

1 minute ago, kim_InnleggNO said:

Hva skal dere gjøre om noen kjøper 2 seksjonen og slår de sammen? Det mest fornuftige er å betale alt knyttet til huset etter eierbrøk, så slipper man trøbbel. 

Er vel ikke lov til å eie flere seksjoner? 

Men hva med hvis det er 3 mot 2 som ønsker fast beløp, eller 4 mot 1? Bygget har ikke blitt vedlikeholdt siden 1988 og står sårt for å bli pusset opp. Sameiet har såvidt penger siden folk betaler inn 500kr i måneden, og i lang tid er det betalt forsikring på 33 tusen fra disse pengene - men nå betales forsikringen av hver enkel basert på sameiebrøk. 

Vi har planer om å pusse opp og trenger penger. Så langt er det 3 for økning til 1500kr i måneden, og 1 mot. Man betaler så langt kun for brøyting og vedlikehold som skal til

Hei!
 

Kort fortalt, i kontrakten står det følgende "Mellom partene gjelder en gjensidig oppsigelsestid på 2 - to - måneder.".

Hvis den ene bedriften velger å si opp kontrakten midt i måneden, eksempel 15.04.2019, vil da siste dag bli 16.06.2019? Klarer ikke å finne noe at oppsigelsestiden skal gjelde fra den første i måneden etter at oppsigelses er mottatt når det kommer til næringsdrivende.

Jeg glemte å nevne at vi ikke er registrert i Brønnesundsregisteret og jobber nå med å få dette gjort. Det er ikke skrevet noen vedteker tidligere, så dette blir nå opprettet. Derfor det har vært en del prat om akkurat det i det siste.

Hei!

Jeg lurer på om noen kan komme med en bedre forklaring på paragraf 29 i eierseksjonsloven. Det er litt diskusjoner her i sameiet om det er lov for oss å ha et fastbeløp som er likt for alle. Det er en bygning med fem seksjoner, og det har alltid blitt betalt inn 500,- i måneden per sameier. 

Det er ønskelig for oss å ha et fastbeløp som er likt for alle, men hvis loven krever at dette fordeles på sameiebrøken så er vi bare nødt til å ha det slikt regner jeg med? 

Det er gjerne første og andre ledd jeg trenger en bedre forklaring på.

 

Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. Felleskostnader skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken. Dersom særlige grunner taler for det, kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.

 

 

Dersom de seksjonseierne som berøres, uttrykkelig sier seg enige, kan det i vedtektene fastsettes en annen fordeling enn den som følger av første ledd.

 

Han sa at det ikke var noe problem å levere denne inn.

Legger også merke til at jeg glemte en ekstrem viktig detalj. Det var han som sa at jeg trengte nye lykter fordi jeg hadde var ødelagte, men jeg fant ut senere at pærene ikke var montert på skikkelig. Derfor føler jeg det blir veldig feil at han sier at jeg trenger nye lykter når jeg egentlig ikke trenger det.

 

Da må du også opplyse oss om hvilket grunnlag han hadde når han sa det. Hadde han undersøkt lyktene dine også sa han til deg at de var ødelagte uten at de var det? Eller sa du at lyktene dine ikkje lyste skikkelig også svarte han bare at du trenger sikkert nye uten at han sjølv såg på lyktene? Det er stor forskjell på de to ytterpunktene.

 

Jeg sa at det var dårlige lys, han ble med for å se, og han mente at lensene i lykten var brent og trengte nye. Så han undersøkte og sa at jeg trengte nye.

 

han sa ingenting når jeg spurte om det var noe problem å levere inn lykten igjen.

Sa han at det gikk greit, eller sa han rett og slett ingenting?

 

Han sa at det ikke var noe problem å levere denne inn.

Legger også merke til at jeg glemte en ekstrem viktig detalj. Det var han som sa at jeg trengte nye lykter fordi jeg hadde var ødelagte, men jeg fant ut senere at pærene ikke var montert på skikkelig. Derfor føler jeg det blir veldig feil at han sier at jeg trenger nye lykter når jeg egentlig ikke trenger det.

Hei.

Jeg var å kjøpte en frontlykt til en Passat av Juger'n (Leif Arne Rolfstad). Denne fikk jeg til 2500kr. Jeg trengte en til lykt og da var han nødt til å bestille opp en fra Tyskland som skulle sendes til Danmark for kontroll og sjekke at den var i grei tilstand da denne var brukt. Vi ventet fremdeles på svar fra Danmark, og jeg fant ut at jeg ikke var nødt til å bytte frontlyktene mine alikevel, så jeg leverte den jeg hadde kjøpt tilbake. Han trakk da fra 500kr som gebyr for frakt for den andre lykten, og babler om at da måtte sitte igjen med to lykter og ha det på lageret. Men hvis jeg skulle kjøpe lyktene igjen, ville jeg da få de 500kr trekt fra i prisen igjen. Med andre ord, så kan jeg kjøpe lykten jeg kjøpte igjen for 2000kr, isteden for 2500kr.

Er dette ok? Det er ikke så mye penger, men fremdeles 500kr tapt. Står ingenting om dette på verken kvitteringen, og han sa ingenting når jeg spurte om det var noe problem å levere inn lykten igjen.

Her er litt forskjellig: http://www.torshovbil.no/bilrekvisita/utvendig-utstyr/speil

Disse fungerer, men jeg synes ikke de er så veldig bra. Det som brukes på bildet virker som noe bedre løsning for meg. Prøver å finne ut hvor man kan få tak i dette

Kanskje fordi passasjeren på den måten har like god oversikt bakover som sjåføren? Det kan komme godt med i det yrket.

Det jeg også tenker at de bruker det i hovedsak. Men dette monteres oftest kun på passasjer siden, hadde det ikke også vært greit med speil på sjåfør siden også, kanskje et eget innvendig speil også? Kan skjønne at det blir litt mye. Jeg ønsker bare å finne ut av dette, jeg har lurt veldig på dette. Jeg bruker mine ekstra speil for å klare å se død vinkelen.

Heisann.

Jeg ser at det er noen politibiler som har ekstra speil, oftest på passasjer siden eller på begge sider. Jeg ser også Volvo'ene har speilet lengre opp festet til døren. Jeg har ønske om å finne ut hvor dette kan kjøpes. Noen som vet konkret hvorfor de monterer på ekstra speil, er det for at passasjeren kan følge med bak bilen eller at sjåføren får bedre oversikt?

Bilde:
http://wollywood.no/database/bilder/picture_21.jpg

Det er bare helge arbeid, med fast turnus annen hver helg. Fredag og lørdag.

Hei.

Jeg jobber fast turnus annen hver helg, og denne helgen skal jeg jobbe turnus. De to forrige ukene har jeg vært sykemeldt, men er ikke det lengre nå. Jeg tror min sjef har tullet litt med datoene og har dermed funnet noen andre som tar min vakt denne helgen. Hva bør jeg gjøre? Hva har man krav på? Jeg er redd for at hvis jeg sier ifra så får jeg bare beskjed om å holde meg hjemme uten betaling. Så derfor jeg har lyst til å møte opp på jobb, og høre med sjefen da? Noen som vet om dette? Faren er at jeg blir sendt hjem igjen uten lønn og resten av helgen?

Men kan jeg kreve å få lønn for helgen som jeg egentlig skal jobbe? Sjefen har ikke sagt noe til meg om dette i det hele tatt, og jeg fant ut av dette for to dager siden ved å sjekke på timelistene.

Jeg er bare nysgjerrig.

Men er dette en hjemmel eller nødverge for vekteren? Oh hvilkem?

 

 

Vekterne kunne løpe etter vedkommende og anholde han ettersom han har spyttet på vakten (det forutsetter at spyttet traff personen på legemet (les hud) og ikke bare på klær. Da snakker vi om en legemsfornærmelse. Da personen slår vekteren er i hvert fall vilkårene for legemsfornærmelse oppfylt, og vekteren kan anholde personen til politiet henter han.

 

Edit:

Spytting og ellers forstyrrende oppførsel kan vel oppfattes som en ordensforstyrrelse, så vekterne har allerede her lov å anholde vedkommende.

 

Snakket med vaktene etterpå, og han sa spyttet traff i ansiktet, fra hans venstre øye og til venstre øre. Men kunne vaktene satt på håndjern hvis han bare hadde spyttet, og ikke slått?

 

Jeg kjenner ikke til alle detaljene i situasjonen, men skal prøve å forklare. Ja, vekterne kan ta på håndjern for egenbeskyttelse. Personen har påført vekteren en legemsbeskadigelse gjennom spytting og slik jeg forstår opptrådt aggressivt. I en situasjon hvor personen stikker av og gjør motstand ved lovlig pågripelse (som jeg antar ble gjort i denne saken) har de sin fulle rett til å påføre personen håndjern for å gjøre anholdelsen lettere til politiet ankommer.

 

Men kunne du henvist til hvor regelverket sier dette?

Vekterne kunne løpe etter vedkommende og anholde han ettersom han har spyttet på vakten (det forutsetter at spyttet traff personen på legemet (les hud) og ikke bare på klær. Da snakker vi om en legemsfornærmelse. Da personen slår vekteren er i hvert fall vilkårene for legemsfornærmelse oppfylt, og vekteren kan anholde personen til politiet henter han.

 

Edit:

Spytting og ellers forstyrrende oppførsel kan vel oppfattes som en ordensforstyrrelse, så vekterne har allerede her lov å anholde vedkommende.

Snakket med vaktene etterpå, og han sa spyttet traff i ansiktet, fra hans venstre øye og til venstre øre. Men kunne vaktene satt på håndjern hvis han bare hadde spyttet, og ikke slått?

Takk Herr Brun.

Når spyttet kom tok gjesten noen steg tilbake, så begynte vaktene smått å gå etter han. Virker som de ville ta tak i han for å holde han fast, for å så ringe politiet. Dette skjedde på noen få sekunder. Gjesten begynte å løpe og vaktene etter. Det virket som gjesten var veldig rabiat og prøvde å komme seg løs når vaktene først fikk tak i han. Så kom slaget, og de fikk han ned i bakken og på med håndjern. Det virker som de først ikke ville ha han ned i bakken, men bare holde han for å snakke eller holde fast i han til politiet kom.

ja

Kunne du hosta opp noe med lovverket? Har lyst til å lese litt om det, men orker ikke å sitte å bla så veldig mye

Hei.

Var en episode mellom vakten på ett utested og en gjest, hvor gjesten nektet å forlate området etter å bli kastet ut. Gjesten spyttet på vakten og begynte å løpe. De to vaktene som var der begynte å løpe etter han, for å stoppe han. Han ene vakten ble slått til i magen, og da ble gjesten lagt i bakken og påsatt håndjern.

Jeg har noen spørsmål.

Hadde vaktene lov i det første omgang å løpe etter han for å gripe tak i han etter spyttet? Håndjernet var vel lov siden han ene ble slått?

Hun som startet innlegget skrev at hun skulle selge noe, hun hadde avtalt med kjøperen at hun skulle komme å levere på døra, og plutselig fikk hun ikke kontakt med kjøperen noe mer, hun har ringt kjøperen flere ganger, og det er noen dager sider.

Men det har sikkert skjedd flere ganger med forskjellige ting, så det er en god del spørsmål rundt dette...

Ja, det er ikke første gang jeg har sett slike diskusjoner på sånne grupper. Men denne falt jeg litt for, og ville undersøke. Denne gruppen slipper de ikke inn noen som driver næringsdrivende, så det er kun privatpersoner.

Det var en dame som sa at man var pliktet til å kjøpe hvis man vant budrunden, andre sier at det ikke stemmer. Andre sier at man kan heve kjøpet hvis varen ikke er som den er beskrevet.

Folk har begynt å klage på at folk er useriøse i denne gruppen, men det virker som det er en del som får solgt sine ting de legger ut. Men ikke alt går etter planen. Det startet med ett innlegg hvor en person forklarte hva som hadde skjedd med henne, og hvor ting plutselig handlet om hva loven sier om kjøp og salgs mellom privatpersoner. Mange påstår at det er angrerett, men folk blander mellom kjøpsloven og forbrukerkjøpslov virker det som. Dette er en gruppe for privatpersoner hvor de kan kjøpe og selge ting igjennom Facebook. Noen mener at når de har gitt bud på en vare, så har de plikt til å kjøpe det. Har lest litt rundt, men jeg er ikke den smarteste personen til å forstå lovene