Turgon

Liker ikke vegen Nintendo begynner å gå med å begynne med DLC. Jeg har alltid vært imot pay DLC, da du egentlig ikke får hele spillet når du kjøper det, men bare "en del av det". Nintendo var de eneste så og si som ikke drev med det faenskapet, men nå er de visst der dem og. Snakk om å utnytte kunder ved å tappe dem for penger.(Dette gjelder alle som har pay dlc)

 

Må jo kjøpe utvidelsene da jeg elsker mario kart, men det får jeg ikke gjort før i morgen. Kan godt hende jeg spiller da

Så lenge det orginale produktet er av høy kvalitet så er ikke dette et problem. I dette tilfellet har det verken blitt lagt til nytt gameplay eller essensielle elementer. Dette er en ren utvidelse og kan sammenlignes med tradisjonelle expansion packs eller episodebasert utgivelse.

For noen skikkelige ekle telenor-gufs fra 1GB kvote-tiden som kom inn her.

 

La meg stikke hull på denne ballongen før det kommer noen permanent skade ut av det:

argumentene for forbruksmålt trafikk er ikke i samsvar med målbar virkelighet. Folk har fastpris, og vil ha fastpris. Men det stopper ikke utbyggingen i det hele tatt;

 

Gilder's Law:

 

the total bandwidth of communication systems triples every twelve months.

At folk vil ha fastpris betyr ikke at de er best tjent med fastpris. Folk synes kanskje det er mer behagelig med fastpris, men faktum er at det betyr at de forhåndsbetaler for tjenester de ikke forburker.

 

Så lenge det er konkuranse i markedet vil man oppnå gode priser med begge modeller. Forskjellene ligger i utbygginginsentiver og fordeling av den totale regningen. Tenk deg for eksempel fast pris på mat i forhold til en matbutikk. Storforbrukere av mat ville vært subsidiert av småforbrukere og matbutikken ville tjene på å ikke fylle opp igjen lagrene og generelt jobbe for mindre forbruk. For strøm: strømselskapene ville kunne tjene på å ha små strømbrudd. Prøv en pizza meny på Egon: pizzautvalget er dårlig og kaldt og prisen er sannsynligivs høyere enn tilsvarende betal per pizza tilbud dersom du ikke spiser vanvittig mye.

 

Det du beskriver er et fungerernde marked der tilbydere konkurerer på pris. Det fungerer uavhengig av modell og den billigere konkurenten kan også bruke "betal for det du bruker" som modell. Som jeg skrev lengre opp så trenge heller ikke betalingsmodellen være linjær.

Det har vi tildels her i Norge, selv om mye burde gjøres annerledes. USA har ikke et fungerende marked.

Og det er det som skjer i USA, alle har datakvoter, såfremt du ikke betaler en blodpris for en "business connection" som de kaller det.

 

Det finnes ingen begrensning av bruk i denne modellen. Dette er ikke en kvote! Isper vil ha produkter som gir mening for dem økonomisk. Det er ikke umulig at virkelig høybånbreddetjenester som netflix vil gjøre at de tenker nytt her. Husk også at dersom ispene bruker fast pris, er det sannsynligvis det de tjener mest penger på.

Selvfølgelig er det det. Du betaler for bruk, derfor vil ikke mange ha råd til å fortsette å ha samme nettvaner som før. Mange netttjenester vil bli for dyre å bruke.

Netflix tenke nytt? "Ned til SD igjen gutter, HD bruker for mye data, kundene våre i Norge har ikke råd til HD lenger"

Selvfølgelig tjener de penger på fastpris, men vi får ubegrenset bruk. Og kan bruke internett til det fulle, med andre ord forbruke, som igjen er godt for økonomien.

 

Dette er ikke dailup. Du vil være online 24/7. Du vil bare betale for det du bruker. Sparer du nevneverdig på strøm fordi du betaler for det du bruker?

Ja, men forbruk av strøm og båndbredde er ikke det samme.

 

 

Ikke noe av det du skriver her underbygger hvorfor betaling av 500 løpende ikke er bedre enn å betale 500 uansett.

 

Alt i alt ser det ut som du er redd for en høyere regning basert på fantasipriser som du har funnet opp selv. Jeg tror nok du har rett i at du vil måtte betale mer, men det du argumenterer for er at småforbrukere blir tvunget til å subsidiere storforbrukere, noe det ikke finnes rettferdighet i. Fastpris er en forferdelig ordning i alle former. Dette er noe ispene gjør for å tjene mer penger og er ikke i den gjennomsnitlige forbrukers interesse.

I og med at ingen ISP bruker denne idiotiske prismodellen, så lagde jeg noen eksempler. 500kr er ikke en uvanlig pris på en nettlinje i Norge i dag, og det innebærer at du kan du kan bruke den så mye du vil. 500kr vil bety x mengde data, så i praksis så blir det en kvote, i og med at de aller fleste har en smertegrense på hvor mye de kan bruke på en nettlinje.

 

Når det gjelder rettferdighet, jeg vet ikke om du har fått det med deg, men det gjelder hele samfunnet. Hvorfor skal jeg betale sykehusoppholdet til røykere med kols, hvorfor har nordlendingene lavere skatt og deres stemmer teller mer? osv. osv.

 

Så fastpris er en forferdelig ordning, hvor ISP-ene håver inn penger fra oss forbrukerne. Men med din prismodell, så vil ikke ISP-ene ta seg godt betalt og alle vil leve "happily ever after" . Med din ordning så vil forbruket gå ned og de vil tape penger, det er nemlig storforbrukerne, de som kjøper kjappe linjer, som de tjener mest på. Ingen storbruker som er ved sine fulle fem ville valgt et internett abonnement hvor man betaler for hver MB.

 

Nei, dette gidder jeg ikke å diskutere mer, det blir for dumt. Jeg har skjønt at mens jeg lever i 2014, og er oppmerksom på hva Ola Normann bruker nettet til og kommer til å bruke nettet til i fremtiden, så lever du i fortiden og babler om en prismodell som vi har lagt bak oss.

 

Jeg jobber for en innholdsleverandør, og vi har kunder i alle aldre, som selvsagt bruker nettet på ulikt vis. Men vi har mange "olga på 90"(vi jobber med online løsning for gamlingene as we speak), som kanskje laster ned 500-1500 MB i måneden. Hva vil være en fornuftig pris? 2kr? Ja, for det vil ISP-ene tjene masse penger på

Million investering, får inn noen kroner hver måned, Cha Ching!

Brukere som "Olga" eller andre som bruker nettet i liten grad, vil kun være en ren utgift. Det vil gjøre investeringer alt for dyre og/eller for usikre. Det vil være nesten umulig å vite hva de kan forvente å få tilbake av investingene som gjøres, i dag har de kontroll over inntektene, ved at de kan basere seg på fastpriser.

 

Din modell kan potensiellt stoppe all fremgang. Modellen din stammer fra en tid hvor internett var noe nytt og Spice Girls var populært, heldigvis er den tiden over for lengst. Det var en helt annen tid, selv om pop er like ræva i dag, så har internett utviklet seg veldig mye.

 

Takk for meg, da går jeg til sengs og setter på en film som jeg streamer fra mediaserveren som står hjemme i stua, 18 GB bare det, heldigvis så er det lite som tyder på at din drøm blir oppfylt.

 

Jeg tror det her ville vært lettere for deg dersom du klarte å se at premisset ditt om at prisen per GB ville vært høy ikke nødvendigvis stemmer. I gjennomsnitt vil sannsynligvis prisen hver forbruker betaler gå ned i et marked med konkuranse, da det vil bli lettere for forbrukere å sammenligne konkurenter. Jeg registerrer også at du synes det er fair at storfrobrukere subsidieres av småforbrukere. Jeg er ikke av samme oppfatning.

 

Sånn for sikkerhets skyld vil jeg legge til ast jeg selvsagt er i mot denne modellen dersom hver GB koster 10000 kr eller en annen fiktiv høy sum man drar ut av navelen. Koster det derimot 5 øre for hver GB kan du laste ned 10 TB for 500 kr, som antaglig ville være spiselig for de fleste. Som nevnt før kan man også ha en konvergeringsmodell der 0 GB koster 0 kr og uendelig koster 600 (som et eksempel). En slik modell vil både gi fri bruk for en "fast sum" (hvor det faktisk er det du betaler for, og ikke en eller annen hastighet der ISPen egentlig ikke vil du skal bruke den) samtidig som småforbrukere får en langt lavere pris.

 

Jeg vil forresten også ha en forklarer for hvorfor det er fundamentalt forksjellig å betale for forburk på strøm en det er på bytes.

 

Edit: i forhold til ditt eksempel om å se på film, så vil prisforskjellen på SD vs HD med din pris på 1kr per GB være ca 4 kr eller mindre med dagens bitrate per flim. Ser du 20 filmer per månded gir det en ekstra kostnad på 80 kr. Per time underholdning er dette neglisjerbart i vår økonomi. I forhold til å leie en film, som også koster 50 kr, så er det enda mer neglisjerbart. Og jeg mener at prisen burde være mye mye lavere per GB!

Fordi de ville måtte betale blodpris. La oss si at 500GB vil koste 500kr, jeg bruker flere TB per måned. Hvis jeg bruker 1.5TB en måned, så vil det koste meg 1500kr. Veldig få personer vil betale dette. Og de vil gå til konkurrenter som ikke er griske jævler, synd på amerikanerne som sjelden har noe valg og ISPene herjer med kundene sine dagen lang. Brukere som bruker nettet svært lite, vil de kun tjene små summer på.

Det du beskriver er et fungerernde marked der tilbydere konkurerer på pris. Det fungerer uavhengig av modell og den billigere konkurenten kan også bruke "betal for det du bruker" som modell. Som jeg skrev lengre opp så trenge heller ikke betalingsmodellen være linjær.

 

Som sagt, i et åpent marked i dag, så vil ingen ISP være så dum som å innføre en slik betalingsmodell. Nettbruk, tjenester, osv, i 2014, er basert på nettlinjer uten begrensinger på bruk.

Det finnes ingen begrensning av bruk i denne modellen. Dette er ikke en kvote! Isper vil ha produkter som gir mening for dem økonomisk. Det er ikke umulig at virkelig høybånbreddetjenester som netflix vil gjøre at de tenker nytt her. Husk også at dersom ispene bruker fast pris, er det sannsynligvis det de tjener mest penger på.

 

Fordi da vi være tilbake til en tid for man måtte passe på hvor lenge og måten man brukte nettet på. I dag så er vi alle vant med å være online 24/7, med en rekke enheter. Er ikke uvanlig for en familie å ha 3-4 pc-er, mobiler, nettbrett osv.

Det vil føre til at folk bruker nettet mindre, tjenester som online backup vil bli mye dyrere osv.

Er det virkelig nødvendig å nevne hvor idiotisk en slik betalingsmodell er for oss forbrukere?

Dette er ikke dailup. Du vil være online 24/7. Du vil bare betale for det du bruker. Sparer du nevneverdig på strøm fordi du betaler for det du bruker?

 

Jo, det vil ikke gi mulighet til besparing, det vil bli opprør blant kundene hvis man må tilbake til 90-tallet da man måtte tilpasse nettbruken så man ikke endte opp med en gigantisk telefonregning.

Så koselig det er for en familie, "14 August: Beklager unger, ikke noe mer youtube eller noe som helst streaming resten av måneden, eller noe nettbruk i det hele tatt, vi har allerede brukt 500kr for x data, og vi har ikke råd til mer."

 

Jeg betaler for en hastighet og jeg får akkurat det jeg betaler for. DSL er annerledes, da ISP-ene ikke kan si 100% hvor gode kobberlinjene dine er fra sentralen til deg, og derfor en "opp til 20Mbit" f.eks. Et annet DSL problem er overbooking av sentralen. Det er kalkulering ISP-ene gjør, så lite båndbredde til sentralen som mulig, for å tjene mest mulig. Noen ganger fører det til at båndbredden ikke strekker til og kundene ikke får hastigheten de betaler for. Noe som har hendt meg for ca. 10 år siden. Jeg og sikkert flere andre klaget, og etter et par uker så var det rettet opp.

 

Jeg hadde ikke regnet med å ha denne diskusjonen i 2014, hvor kontrollen over internett og griskheten til ISP-ene, spesielt i USA, hvor de er med på å true hele det frie internettet, burde være fokuset. Ikke grave opp gamle betalingsmodeller, som kun befinner seg i historie bøkene.

kr per MB/tellerskritt/datakvoter hører fortiden til. Dessverre, grunnet enda større monopol problemer i utlandet, så er ikke datakvoter uvanlig der. Men her i Norge er løpende kostnader og datakvoter noe vi har lagt bak oss. Telenor prøvde seg på datakvoter en gang i tiden og vi alle så hvordan det gikk. Heldigvis så var ikke monopol situasjonen så ille her i Norge, så mange ISP-er valgte ikke å gå for det. Og resten er historie, som man pleier å si.

Ikke noe av det du skriver her underbygger hvorfor betaling av 500 løpende ikke er bedre enn å betale 500 uansett.

 

Alt i alt ser det ut som du er redd for en høyere regning basert på fantasipriser som du har funnet opp selv. Jeg tror nok du har rett i at du vil måtte betale mer, men det du argumenterer for er at småforbrukere blir tvunget til å subsidiere storforbrukere, noe det ikke finnes rettferdighet i. Fastpris er en forferdelig ordning i alle former. Dette er noe ispene gjør for å tjene mer penger og er ikke i den gjennomsnitlige forbrukers interesse.

 

 

 

Med en forbruksbasert foretningsmodell så vil forbrukerens og ispens motiver gå hånd i hånd. Hver GB ispen kan levere gir gevinst, noe som stimulerer til å vedlikeholde kapasitet. En tjeneste som netflix blir plutselig en gullgruve og ikke en fiende.

Hva mener du med en forbruksbasert forretningsmodell? Datakvoter? Ja, for det fungerer jo helt strålende

Basert på hva vi ser i utlandet, spesielt i USA, så brukes datakvoter aktivt for å slippe å investere i infrastruktur.

 

Nei. Løpende pris (i ytterste konsekvens pris per byte). Samme pris per byte hele veien (eventuelt synkende pris som konvergerer mot et gitt punkt).

 

Datakvoter er igjen en uting fordi du betaler for ei gitt kvote for så å betale en eller annen form for løpende pris (gjerne svært høy) eller at man blir throtlet. Dvs at ISPens beste kunde igjen blir han som ikke bruker noe som helst.

 

Ideelt burde det vært slik at ingen forbruk gir 0 kroner på regningen og være ispens desidert dårligste kunder.

 

Hvor datakvoter er noe som kun gavner ISP-en, er løpende pris en uting for begge parter. Nettbrukerne som bruker svært lite nett tjener de så og si ingenting på, storforbrukerne vil de miste, og de havner som havner midt i mellom, de fleste av oss, vil slite veldig. Og ISP vil ikke ha noe insentiv for å oppgradere infrastrukturen, hvorfor skulle de bruke noe penger på det? Nettbruken vil gå kraftig ned, mange netttjenester vil slite.

Om man betaler for en 500GB kvote for 500kr eller løpende data for 500kr er da ett fett, det eneste de oppnår er å kontrollere mengden data som kundene bruker, som gjør at de slipper å investere penger i infrastruktur.

Det tar oss baklengs inn i fremtiden. Tellerskritt dagene vil komme tilbake, og hvor gamlingene snakker om hvor fælt de hadde det under krigen, så vil jeg si det samme da jeg vokste opp med modem og ISDN.

At det går an å argumentere for en slik betalingsmodell i 2014 er for meg helt uforståelig

 

Jeg ser ikke helt hvor du tar konklusjonene dine fra. Hvorfor skulle storforbrukerne forsvinne? Mener du at noen andre vil tilby de en bedre fastpris (hvem har lyst til dette, når det er nettopp disse kundene ispene klager på?) eller mener du de bare blir borte? Hvorfor vil middelbrukerne slite veldig? De skulle jo kunne komme ut på akkurat samme sum. Du påstår at begge parter taper på det, men for lavtbrukerne i ditt scenario vil da forbrukeren vitterlig komme ut veldig bra.

 

Løpende pris til 500 og kvote til 500 på samme mengde data er absolutt ikke det samme. Den første gir forburkeren mulighet til besparing og gir insentiv til utbygging. Den andre er et lån av penger til isp i håp om at ispen skal kunne levere avtalt kvote.

 

...En tjeneste som netflix blir plutselig en gullgruve og ikke en fiende.

Tja, det spørs jo på prisene, det kan jo hende mange detter av med kostnad pr byte. Folk vil jo gjerne ha større kapasitet også, så noe utbyggings incentiv er det jo der.

 

Du har imidlertid rett i at betaling for hastighet gjør at leverandørene helst ser at du bruker minst mulig av det du betaler for. Blir jo litt som "spis så mye du vil" restauranter.

 

Kostnad per byte bør jo åpenbart være på et nivå som tilsvarer eller er lavere prisen for en fastprismodell.

Du har rett i at forbrukerne vil få et intensiv til å bruke færre bytes, men det er jo muligens ikke urimmelig å anta at man er villig til å bruke i det minste det samme som før.

 

Når det er sagt så er det jo klart at den gruppen som mange her på forumet antaglig faller i vil måtte betale mer. Den andre siden av det er jo selvsagt at internett vil være mer tilgjengelig for folk med svært lavt forbruk (for eksempel gamle menesker) som i dag ikke ser seg tjent med å ha det pga fast måndespris.

 

Med en forbruksbasert foretningsmodell så vil forbrukerens og ispens motiver gå hånd i hånd. Hver GB ispen kan levere gir gevinst, noe som stimulerer til å vedlikeholde kapasitet. En tjeneste som netflix blir plutselig en gullgruve og ikke en fiende.

Hva mener du med en forbruksbasert forretningsmodell? Datakvoter? Ja, for det fungerer jo helt strålende

Basert på hva vi ser i utlandet, spesielt i USA, så brukes datakvoter aktivt for å slippe å investere i infrastruktur.

 

Nei. Løpende pris (i ytterste konsekvens pris per byte). Samme pris per byte hele veien (eventuelt synkende pris som konvergerer mot et gitt punkt).

 

Datakvoter er igjen en uting fordi du betaler for ei gitt kvote for så å betale en eller annen form for løpende pris (gjerne svært høy) eller at man blir throtlet. Dvs at ISPens beste kunde igjen blir han som ikke bruker noe som helst.

 

Ideelt burde det vært slik at ingen forbruk gir 0 kroner på regningen og være ispens desidert dårligste kunder.

Problemet med internett er i bunn og grunn at inntjeningsmodellen er fullstendig håpløs. ISPene har ingen økonomiske insentiver for å oppgradere nett da de ikke skalerer sin inntjening med antallet bits de dytter, men i stede kun antallet abonnementer. Fastpris, i stede for at man bruker en kr/GB modell, sørger for dette. Storforbrukere (slik som meg selv) nyter i utgangspunktet godt av denne betalingsformen på bekostning av småforbrukere.

 

Med en forbruksbasert foretningsmodell så vil forbrukerens og ispens motiver gå hånd i hånd. Hver GB ispen kan levere gir gevinst, noe som stimulerer til å vedlikeholde kapasitet. En tjeneste som netflix blir plutselig en gullgruve og ikke en fiende.

Er det tilfeldig at Early Accress forkortes som EA?

Filming som det der burde føre til utestengelse resten av vm for den aktuelle spilleren etter gjennomgang av videoklippet etter kampen. Resultatet av dårlige dommeravgjøresler kan godt stå, men det er på tide at det gjøres grep som gjør det attraktivt å holde seg på beina!

Straffesaker er spesielle.

Mulig det stemmer, men det fortjener underbyggelse og ikke minst en god definisjon på hvor linjen mellom straffe sak og "andre saker der noen har gjort noe galt" går.

 

Er arbeidsgiver pliktig til å behandle alle søknader? Gitt at det ikke er tilfellet så er det jo veldig sannsynlig at det foreligger kandidater med høyere kvalifikasjon enn ansatt person i en hypotetisk mengde med ubehandlede søkere.

 

Er arbeidsgiver i det heletatt pliktig til å ansette den som på papiret er best kvalifisert? Hvordan dokumenterer man prestasjon under intervju/vikariat?

 

For meg virker det lite sannsynlig at man kan vinne frem i denne saken. Arbeidsgiver har antaglig valgt bort de gravide, men de klarer helt sikkert å begrunne dette på en smakelig måte. Så selv om bevisbyrden i utgangspunktet ligger hos arbeidsgiver, som jeg synes høres ut som et brudd på arbeidsgivers rettsikkerhet, så faller den essensielt tilbake på anklager. Så uten håndfaste bevis vil jeg si at TS har en dårlig sak.

 

Spørs på hva du legger i "behandle". En arbeidsgiver som lyser ut en stilling er nødt til å vurdere alle søknadene som kommer inn på den stillingen, men står i privat sektor fritt til å vektlegge alle lovlige hensyn i vurderingen av hvem vedkommende ønsker å kalle inn til intervju / ansette (kjønn, seksuell legning, graviditet, mv er som regel ikke lovlige hensyn).

 

I offentlig sektor gjelder kvalifikasjonsprinsippet, noe som innebærer at arbeidsgiver skal ansette den som er best kvalifisert, definert som den som best oppfyller kravene i stillingsutlysningen. Offentlig sektor er også regulert av prinsippet om forsvarlig saksbehandling, noe Sivilombudsmannen har formulert i ansettelsessaker som at personer som etter en sammenligning av papirene er blant de høyest kvalifiserte skal innkalles til intervju for å få et forsvarlig grunnlag for å sammenligne søkerne og finne ut hvem som er den beste kandidat. Offentlig sektor kan legge vekt på personlig egnethet ("trynefaktor"), men det kan i praksis ikke være avslagsgrunn for en godt kvalifisert kandidat som ikke har blitt innkalt til intervju.

 

Prestasjon ved intervju dokumenteres ved referat. Prestasjon i tidligere vikariat dokumenteres ved (intern) tjenesteuttalelse.

 

Prinsippet om snudd bevisbyrde er en systematisert variant av et mer allment prinsipp, nemlig prinsippet om at den som har best forutsetninger for å dokumentere noe har ansvaret for å gjøre det. Det er for øvrig et større brudd med arbeidstakers rettigheter at vedkommende blir forbigått på ulovlig vis enn at arbeidsgiver pålegges å dokumentere ansettelsesprosessen.

 

Da vet jeg det:)

 

Når det gjelder bevisbyrde så er det jo ikke helt uvanlig at tiltalte har best dokumenteringsevne. Det betyr ikke at vi snur bevisbyrden i mordsaker.

Er arbeidsgiver pliktig til å behandle alle søknader? Gitt at det ikke er tilfellet så er det jo veldig sannsynlig at det foreligger kandidater med høyere kvalifikasjon enn ansatt person i en hypotetisk mengde med ubehandlede søkere.

 

Er arbeidsgiver i det heletatt pliktig til å ansette den som på papiret er best kvalifisert? Hvordan dokumenterer man prestasjon under intervju/vikariat?

 

For meg virker det lite sannsynlig at man kan vinne frem i denne saken. Arbeidsgiver har antaglig valgt bort de gravide, men de klarer helt sikkert å begrunne dette på en smakelig måte. Så selv om bevisbyrden i utgangspunktet ligger hos arbeidsgiver, som jeg synes høres ut som et brudd på arbeidsgivers rettsikkerhet, så faller den essensielt tilbake på anklager. Så uten håndfaste bevis vil jeg si at TS har en dårlig sak.

Fra informasjonen som ligger ute kan det se ut til at dette burde vært permaban. At de bare får 6 månder hver betyr essensielt at de får spesialbehandling, da det for normale medlemmer ville vanke en permaban ved såpass gjentagende runder i tribunal som artikkelen i posten over gir intrykk av at de har vært.

Poenget er at det høres corny ut å si noe sånt som halvering når det gjelder menneskeliv. Derfor sier man 0, men det man egentlig mener er at en skal redusere tallene så mye som mulig.

Faktisk er denne typen formulering veldig farlig og kan faktisk totalt føre til flere døde. Dette skjer fordi dersom man faktisk følger opp formuleringen med tiltak så vil man sannsynligvis finne ut at det å "redde" et ekstra menneskeliv blir dyrere og dyrere etter hvert som man går nedover. Dvs at det sannsynligvis er veldig mye lettere å gå fra 1000 til 999 enn fra 10 til 9 og antaglivis særlig fra 1 til 0.

 

Grunnen til at dette er farlig er at pengemengden man kan finne på å legge inn for å nå disse målene kunne vært brukt til å redde liv på andre områder for lavere pris per hode. Å lage relaistiske målsetninger med tiltak som har fornuftig gjennomførbarhet for hvert område er derfor veldig viktig.

 

Desverre er det få politikere som ser ut til å forstå konseptet "alternativkostnad".

Skjønner godt at bøndene er sinte og for en del av dem er det snakk om å være eller ikke være.

Får staten viljen sin vil mange bønder rett og slett legge ned gårdene sine og Norge får en lavere matproduksjon.

Allerede i dag er det mange førre gårdsbruk en bare for 10 år siden.

Om noen tror at utlandet og laksen som vi for øvrig eksporterer mesteparten av skal bærge oss i en katastrofe så har de sikkert rett men mange skulle nok ønske at man hadde norsk mat når ingen ville eksportere mat til oss og vi kun hadde laks og poteter på bordet og forresten så er poteter noe bøndene dyrker så da blir det bare laks.

Blir nok en brå vekker for mange det om det skulle bli matmangel i værden.

Det er så vidt jeg vet ingen grunn til å tro at mengden areal dyrket mark blir mindre selv om vi får færre aktive gårder.... Det er jo noe av vitsen også.

Forsøpling, veiblokkade og der å hindre andre å gjøre jobben burde tas hånd om av politiet. Gi dem straff som svir! De har ingen rett til å holde på slik de gjør.

 

Jeg støtter regjeringen fult ut i tiltakene de igangsetter med dette oppgjøret. Det er på tide å akselerere overgangen til et effektivt jordbrukt.Blir konflikten langvaring foreslår jeg at regjeringen gradevis letter på matimporthemmende tiltak slik at bøndene skjønner hvor dårlige kort de har på hånden. De må gjerne også senke tilbudet til småbøndene progressivt dersom tilbudet ikke godtas.

Min oppfatning er at Wii U fremstår som en langt mer spennende konsoll enn bade PS4 og Xbox One. De to sistnevnte byr sålangt på svært lite som ikke kan gjøres betydelig bedre på pc. Det er mulig Xbox kommer seg på etterhvert dersom noen klarer å bruke Kinect til noe fornuftig og det er jo ikke umulig at Sony klarer å realisere noe kult med VR (om de ikke går konk før den tid), men per i dag har jeg (som pc gamer) ingen forståelse for kjøp av noen av dem.

Slike uttalerser vitner om en politiker som er mer opptatt av politisk spill og posisjoner fremfor å jobbe for å gjøre landet bedre. Dette er en uting uavhengig av partitilhørighet. Jeg anbefaler alle å ta en god kikk på stemmeseddelen ved neste valg. Stryk ut kandidater som ikke egner seg! Om dette ikke gir noe utslag direkte, så blir dette talt opp og det ville gitt et sterkt signal til partiet dersom en kandidat blir strøket betydelig mer enn gjennomsnittet.

Dealen mellom netflix og comcast omhandler så vidt jeg har forstått det å sette netflix servere på innsiden av comcast sitt nettverk. Det gjør comcast til netflix sin isp i comcast sitt nett, noe det er rett og rimelig at de betaler for på lik linje med at de betaler sin primære isp (Cogent). Problemet mellom netflix og comcast var uansett antaglig ikke nettnøytralitet av betydningen av at noe trafikk ble prioritert over annen, men (i følge Cogent) at koblingen mellom Comcast og Cogent var full. Comcast ville ha penger av Cogent for oppgradere denne tilkoblingen, noe Cogent ikke var villige til. Jeg synes ikke nødvendigvis dette er et urimelig krav fra Comcast, da Cogent påfører Comcast høy kostad uten at de får betalt for det.

 

Jeg tror i det heletatt at det er viktig for internett at isp'ene har klarere betalingsmodeller seg i mellom. Det er viktig at de riktige insentivene er til stede for at oppgraderinger skjer der de trengs. Ellers så kan vi ende opp med et internett der enkelte internettleverandører ikke er villige til å oppgradere koblingene til internettleverandører som hoster tjenester som krevet høy båndbredde. Det hjelper ikke med lik prioritet på linja dersom linja er for liten.

 

Så 5 millioner var mye?

Jeg ville sett for meg at det var en del mer med tanke på at det er vel en 30-35 millioner PS3 eiere som skal bytte ut konsollen sin... Men nå finnes det ikke så langt et eneste spill som rettferdiggjør å bytte til neste generasjonskonsoll enda...

blir nok mye mer men sony klarer ikke pumpe ut konsoller fort nok så går utifra at dette tallet kommer til å stige en god del

 

Nå har antallet konsoller solgt per dag gått ned såpass at de antagelig begynner å nærme seg likevekt. 5 millioner på verdensbasis er egentlig ganske lite.

 

Jeg synes i det hele tatt at konsoll markedet virker ganske kjedelig. Som PC gamer er det egentlig bare Wii U som tilbyr noe som jeg er interessert som ikke min aldrene pc allerede gjør bedre på alle mulige måter. Kanskje det kommer noen spennende Kinect spill etterhvert, men utover det er PS4 og XBox One kjedelige iterasjoner av forje generasjon.

 

 

"Kaka" forteller ikke om tiden blir brukt godt, hvor langt man kommer seg i fagene på den tiden, eller om sluttnivået.

Det er vi ganske enige i. Det betyr ikke at vi ikke skal lage en timefordelig som er mer i samsvar med behovene til samfunnet. Pedakogikken her kan helt sikkert forbedres, men det er etter all sannsynligiv et helt uavhengig problem. Faktisk vil jeg tro det er lettere å få til et sett med gode lærere dersom deres fokus område er mindre.

Denne kaka må gjøres noe med dersom man ønsker å signifikant øke ferdigheten i basisfagene. Så vidt jeg har sett av politiske debatter er ikke dette en gang et tema. Tull må ut av skolen! Dette dreier seg ikke nødvendigvis om å ta bort hele fag, men å seriøst slanke vekk deler av fag som ikke har eller har liten samfunnsgevinst. Nynorsk/sidemål er et åpenbart eksempel. Et tredje språk utover norsk og engelsk er kanskje et annet. Når timene fordeles må alternativkostnaden tas hensyn til. 1 time med almen matte eller naturfag er antagligvis mer verdt enn 1 time med høytlesning av gammelnorsk i norsktimene på videregående. Diktsamlingen til Wergeland er ikke spennende. Diktanalyse er fullstendig ubrukelig. Religionsfaget bør slankes! Sløyd er meningsløst dersom skolen ikke har råd til å kjøpe inn materialer og utstyr (noe skolen jeg gikk på ikke hadde).

 

Norsk grunnskole burde etter min mening bestå av Norsk, Engelsk, Matematikk, Naturfag og Samfunnsfag (som er et samlefag for dagens samfunnsfag og religion) i tillegg til obligatorisk men ikke karaktergivende trening to/tre ganger i uka.

 

 

 

 

Er det dekning for en slik tolkning du presenterer? Har en rett virkelig grunnlag for å dømme folk strengere for A, fordi du har gjort B, men man under rettsaken fant ut at det ikke var grunnlag til å dømme deg for B?

 

AtW

Slik saken går frem hos torrent freak (kilde til denne artiklkelen), så har tilsammen 518 filer (antaglig filmer) vært oppe i samme rettsak. Selv om pengesummen stammer fra denne ene filmen, ligger nok de 517 andre som skjerpende omstendigheter.

Disse spillerne får penger av Riot for å spille og promotere league of legends. Det er ikke unaturlig at disse må skrive under på en kontrakt som forbyr dem å spille/promotere andre spill i kommersiell sammenheng (streaming er noe de tjener penger på). Det går på generell interesse konflikt.