K S

 

Det er jo en viss forskjell på å sløse og det å ikke bruke noen ting og i Norge så blir det brukt utrolig lite penger på infrastruktur i forhold til det som burde vært brukt, hadde de enda brukt alle avgiftene som man som bil eier betaler for å faktisk bygge og utbedre veiene istedenfor å søle de bort andre steder/ikke bruke de i det hele tatt så kunne man kjørt som konger ifra nord til sør, nå lønner det seg nesten mer med hest og kjerre på enkelte strekninger, gjør meg ingenting om ting koster om pengene blir brukt på det de skal og burde brukes på og om det er E18 som jeg aldri kjører på eller E6 eller en riksveg etc det brukes på så spiller ikke det noen rolle.

Og det er ikke få avgifter man betaler som bil eier, bare veiavgiften er vel på noen milliarder, tenk om alle de pengene ble spytta inn i veien igjen, men de er jo minst 50år for sent ute til å ta igjen etterslepet uansett så hvorfor begynne nå?

Også for ikke å snakke om alle de sykt mange bomene som er og alle kronene de drar inn som aldri ser dagens lys igjen i dette landet ihvertfall.

 

Om så bompengene går til vei og veiavgiften går til helse sektor så går det bra også, men neida, i Norge så bygges det mer ned enn opp og alle burde skjønne at det kommer en dag til å gå veldig galt, det er ytterst få folk som hittil har klart å overleve på bare tro, håp og kjærlighet.

Men så klart, det skjer jo ting, men det skjer litt for lite og litt for seint egentlig, men det skjer jo noe ihvertfall.

 

Kostnadene som biltrafikk påfører samfunnet er større enn avgiftene man får inn, så din drøm er allerede oppfylt.

 

AtW

Jaså? Hva med de positive effektene av biltrafikken, som at mennesker faktisk kommer seg på jobben. At man kommer seg på fritidsaktiviteter, på treningssenter, på besøk hos venner, ut for å handle mat og klær, bygningsmaterialer, etc,etc.

Uten bilen stopper Norge opp i sikkert mer enn 95 % av arealet, det er ingen andre reelle alternativer de fleste steder i Norge. Norge er nemlig mer enn Oslo...

Merkelig at politiet bruker så mye ressurser på en bagatellmessig ulykke. Du vil ikke oppleve tilsvarende ressursbruk i en fallulykke eller trafikkulykke, eller noen annen form for ulykke. Statens havarikommisjon er perfekt kapable til å finne årsaken, og komme med eventuelle anbefalinger ifm. regelverk. Det er vel ett av to: de er glade for å bruke ressurser på dette i stedet for narkotikasaker, eller så er det en slags pissekonkurranse ift havarikommisjonen...

 

Det finnes eksempler på tradisjonelle biler som har "holdt" 800.000 km.

Det må ha vore ein dieselbil med ein eldre motortype. Bensinmotorar held veldig sjeldan so lenge.

 

Hva er det som gjør at de fleste biler skrotes tidligere? Rust, kollisjon, manglende vedlikehold, teknisk utdatering,...

På eit tidspunkt aukar vedlikehaldsutgiftene so mykje at det løner seg å kjøpe ein ny bil i staden. På ein eksosmotor er det ganske mykje som må vedlikehaldast og skiftast med jamne mellomrom. Olje, tennpluggar, filter, registerreim, eksosanlegg osb,

 

Bensinmotorar pleier heller ikkje å halde ut so lenge, sjølv med normalt vedlikehald. Eg har hatt ein bensinbil som gjekk 250.000 km på same motor. Brått tok oljelampa til å lyse, og eg køyrde rett ut av vegen og inn på ein parkeringsplass der eg stansa motoren. Då var det allereie for seint. Motoren hadde skore seg, han sat bom fast, og det var berre å skrote heile bilen. Sannsynlegvis var oljepumpa utsliten. I fylgje ADAC-mannen som plukka opp bilen (dette hendte sjølvsagt på ferie), var det normal levetid for ein slik motor. Ny motor var alt for dyrt. Ein elmotor held lenger og er billigare. Ikkje minst er vedlikehaldet billigare.

Du glemmer at i en elbil er motoren en av de billigste komponentene. Du har kraftelektronikk, batterier og mange datamaskiner. Alt dette er uhyre risikabelt å eie etter at garantien og reklamasjonsrett har gått ut. En leaf som har gått 5 pr /100000 km har typisk mistet 15 % batterikapasitet. Du er altså pokka nødt til å bytte batterier, for å få dem til å vare 800000 km. I mellomtiden har bilen i seg selv også blitt umoderne, og ikke minst rustet bort.

Ærlig talt, så burde programmerere flest klare å skrive bubble sort og insertion sort på ei tavle - forutsatt at de kan selve algoritmen. Egentlig burde programmerere klare å skrive de fleste algoritmer på ei tavle i det språket de er vant med, så lenge de forstår algoritmen i utgangspunktet.

 

Det man googler er det man ikke kan, for eksempel argumentene til en bestemt funksjon. Men algoritmer handler stort sett om å flytte på variabler og sjonglere pekere.

 

"Skrive de fleste algoritmer på ei tavle". Nå har nok verden beveget seg litt for langt framover til at det finnes mennesker som har oversikt over 'de fleste algoritmer '. Enkle algoritmer som bubble sort og quicksort har man knapt bruk for i sitt virke som programvareutvikler, og blir meningsløse å huske...

En ting er sikkert, norske vinterveier kommer ikke til å takles på noen god måte av slike biler på mange, mange år.

 

Kjapt ute med konklusjonene ser jeg. Det er ikke mer enn hva man forventer av sosialistiske regimer.

 

Dette blir bare for dumt...

 

Hadde forøvrigt vert mer interesant å sett på klokka 7 tallene. Men det taler jo for at tiltaket ikke virker for da var målingene høyere enn i går. Men man velger som kjent sine "fakta" med omhu.

 

Klokken 7 var uansett nivået så lavt at det ikke blir ansett som helseskadelig, så hvorfor er det mer interessant å se på de tallene?

Fordi de sier noe om metodebruken er relevant. Mandag og tirsdag er to svært forskjellige dager trafikalt, med trafikktopper til ulike tider...

Det skulle være interessant å vite hvordan kommunikasjon mellom balise og tog foregår. Er den sikker, slik at man unngår at toget kan lures til å tro at det har kommet til en annen posisjon enn det egentlig befinner seg på?

Feil posisjon kan vel tvinge toget til nødstopp, eller kanskje lure dem til å kolliderer?

"Hvor er det blitt av begreper som samarbeid om best mulig løsning/leveranse, felles mål, gjensidig ansvar og vinn-vinn?"

 

Jeg er dessverre ikke sikker på om disse begrepene noen gang har vært der...

 

Min erfaring er at det ofte danner seg et slags todelt arbeidsmiljø i offentlige utviklingsteam hvor man gjør bruk av innleide konsulenter i stor grad. Det blir "oss og dem". Konsulentene på den ene siden, og de fast ansatte på den andre siden.

 

Man arbeider selvsagt sammen... men det føles på en måte ikke som "ett team", på samme måte som det ville ha gjort det dersom alle var der på samme vilkår. Det er "psykologisk", og det har med moralen i teamet å gjøre.

 

Noe annet som jeg personlig har tenkt på, er at man kanskje kunne ha sett litt til arkitekt-konkurranser i måten som man gjør utlysningen av offentlige utviklingsjobber på.

 

Dersom det er et nytt system som skal lages, så kunne man ha bedt ulike tilbydere om å levere skisser og prototyper på mulige løsningsutforminger (på samme måte som arkitekt-firmaer leverer forslag til en arkitektkonkurranse).

 

Deretter kunne man hatt en "siling", og valgt ut 3-5 kandidater blant de innleverte forslagene. Disse kunne man så ha betalt for å videreutvikle prototypene sine til mer fullverdige løsningsforslag (man måtte da ha invitert disse partene on-site, og gitt de mer fullverdig bakgrunnsinformasjon om settingen som systemet skal fungere i).

 

Basert på disse innleverte "prototype"-forslagene kunne man så ha plukket ut et vinnerteam, og gitt teamet ansvaret for å fullføre den komplette utviklingen av det endelige systemet.

 

Jeg tror dette kunne ha fungert. For det offentlige tror jeg også det ville ha gitt veldig mye bedre kvalitet på de endelige løsningene, enn de modellene som man kjører etter i dag, hvor man har generelle rammeavtaler, og hvor man henter inn "tilfeldige" utviklere f.eks. fra Steria, med særdeles varierende kompetane og innsikt. Jeg tror en slik utlysning som dette kunne ha åpnet opp for mange mindre team og aktører til å kunne konkurrere med de store og etablerte mastodontene som Steria, Cap Gemini eller Evry.

 

Det ville ha gitt mer reell konkurranse, tror jeg.

 

Dessverre stemmer nok ikke hypotesen med virkeligheten. I virkeligheten leverer svært få arkitektfirmaer tilbud i den type konkurranse som beskrevet, rett og slett fordi de blir altfor dyre å delta i, og inntjeningen om man skulle få avtalen er rett og slett for lav.

En veldig god kommentar, men taper seg litt når den begynner med "det var det jeg sa" i siste kapittel.

Mtp el-fly, så har det eksistert seilfly i mange år, som starter med en liten elektrisk motor, Det finnes også små privatfly, tosetere, som kan fly på ren batteridrift.

For passasjerfly er elektrisk drift kun mulig i samband med hydrogen fuelcell.

Å beskrive flyet Solar Impulse som en revolusjon, er å dra det vel langt. Det var et imponerende prosjekt, men mer som et ingeniør- og logistikkprosjekt, enn som elektrisk og solcellebasert fly egentlig, der det kreket seg gjennom luftrommet i 50 km/t med en person ombord, og bare kunne fly når det var ekstremt god værmelding. Det var mer på linje med det første pedaldrevne flyet som fløy over den engelske kanal. Begge deler er imponerende, men er pga sine håpløse mangler mtp praktisk bruk, er ingen av dem revolusjonerende.

 

Forbrenningsmotoren gikk teknologisk ut på dato for tiår siden - en motor som ikke greier å produsere mer enn 30-40 % nyttbar energi av det som tilføres, og samtidig støyer, vibrerer og lager masse sykdomsfremkallende partikler - hører ikke framtida til.

Krampaktige tiltak som artikkelen beskriver, og enda mer VW-jukset, viser at man prøver å holde liv i en død hest. Ny mer effektiv teknologi er svaret - pr idag el-motorer som får energi fra batterier eller brenselsceller. Hvem vet hva framtida bringer?

 

Forbrenningsmotorer var ute allerede da den ble oppfunnet. Men i mangel av adekvate energikilder for lengre ferder med elmotor, samt at det var, og er masse avfall fra raffineriene i form av bensin og diesel, så har forbrenningsmotoren hatt sin besøkelsestid, og det fram til man vet hva man skal gjøre med de store mengdene bensin og diesel som er et biprodukt, i raffineringen av andre deler av råoljen som vi har behov for, i produksjonen av mye annet.

Hvis jeg får lov å være litt ironisk: Ja, riktig det!

Man mener at nå er det til enhver tid over 1 million mennesker i luften. Altså i passasjerfly. Meg bekjent er det ingen av disse flyene som bruker noe annet enn forbrenningsmotor. Så jeg tror nok at forbrenningsmotoren kommer til å leve i mange år til.

Når det gjelder sjøfart og veitrafikk er situasjonen mye av det samme. Joda, du kan bruke elferjer på korte ferjesamband, men for lengre strekninger er det forbrenning av hydrokarboner som gjelder. Det samme gjelder kjøretøy i land og verdensdeler som har begrenset med el-nett. Ta en Tesla Model 3 til Tanzania og kjør litt rundt. I norsk sammenheng tror jeg du vil finne at for eksempel Svalbard er svært vanskelig for elbiler, må i såfall lage strømmen med gasskraftverk. Finnmarksvidda i 30-40 kalde et annet eksempel. Svært dårlig virkningsgrad på batterier, og oppvarmingen tar all kapasiteten.

Joda, elbiler har blitt svært bra, men de har fortsatt ikke mulighet til å erstatte bil med forbrenningsmotor. Forbrenningsmotoren er rett og slett ikke død.

 

Spørsmålet er jo hvorfor dette ikke har skjedd på noen av de tidligere telefonene med annen type Gorilla Glass?

 

Ja JerryRigEverything gjorde jo akkurat samme test med mobiler med Gorilla Glass 4...

Hardere materiale i glasset vil vel føre til at mer metall legges igjen...

De fungerer glimrende, selv om hastigheten ifm boot kunne vært raskere.

Minnepennen bruker SIM-kort, så man låser opp tilgangen til SIM-kortet med en PIN-kode. Problemet med dette er at mange gjerne vil oppbevare kortet med PIN og PUK-koder usikret nær minnepennen.

 

Enda en elendig artikkel fra TU. Hvor er bakgrunnen, statistikken og referansene.

 

Det vises til at man må gjøre tiltak, men ingenting om grunnlaget. Det står at NOx-konsentrasjonen forventes å falle, er det da nødvendig å plage bilistene?

 

Sannheten er at så lenge man har veier vil man få svevestøv, det meste av svevestøvet skyldes veislitasje fra store kjøretøy og salt samt vedfyring.

 

Gi oss noen fakta over hvor store de forskjellige utslippskildene er. Folk leser TU for å lære noe, vanlige nyheter kan vi lese i VG.

 

Enn så lenge bilistene "plager" og dreper så mange, så er det nærliggende å "plage" bilistene ja. (les, ulempene er ganske store, så det er hensiktsmessig å forsøke å regulere aktiviteten).

 

AtW

Merkelig tilnærming. Kjøretøy redder direkte utallige mennesker hver dag, når de brukes som ambulanser. I tillegg er kjøretøy helt fundamentale i samfunnet vårt, for å kunne tjene penger nok til å drive bl.a. med miljøvern.

Merkelig at man ikke setter inn like harde fremstøt mot influensa, som tar ca 1000 liv i året. Men kanskje ikke like sexy... Joda, fint å redusere disse tallene noe, men ikke for enhver pris. Vi skal faktisk ha et liv, også! Det å leve, med den aktiviteten det medfører, VIL føre til dødsfall, men alternativet er enda verre, nemlig massedød pga mangel på mat.

Det skulle også vært interessant å sett tall på dødsfall knyttet til lokal forurensning i gamledager. Det var nok langt verre, når folk daglig trakk inn røyk fra åpen fyr i huset. Ikke at det er noe å trakte etter, men det er vel heller blitt bedre enn verre. Det er vel heller kunnskap om problemet som har øket. Bevis: gjennomsnittlig levealder øker år for år, og de aller, aller fleste som dør av luftforurensning er svært gamle, og er også svært sårbare for den nevnte influensaen...

Problemet hauses rett og slett opp, og folk tror på det, utrolig nok.

 

 

Nei, det er derfor det er helt umulig å installere andre operativsystemer på Android telefoner og få alt til å virke. Selv de beste hackere har forsøkt det uten å lykkes. Faktisk legger Android og Google så mange hindringer i veien at det er helt umulig å bruke kjernen og driverne som følger med Android telefonen og legge et annet system oppå heller enn Android.

 

Selv relativt resurssterke organisasjoner som Ubuntu sliter med å få sitt OS til å fungere med Android telefoner. Driverne er bundet mellom Linux kjernen og Android på en måte som gjør at det er umulig å gjenbruke utenfor Android.

Er det vanskeligere å installere Linux på Android enn på iPhone eller Windows Phone?

 

 

Linux kjerne er allerede installert på Android telefoner, men om man vil installere et eget system det ikke mulig å bruke denne kjernen og driverne denne bruker. Det gjør jo at det teknisk sett er like vanskelig å erstatte systemet på Android telefoner som Iphone og Windows Phone og at man vil ha akkurat de samme utfordringene på alle i å installere et eget Linux system.

Det var vel akkurat det zeebra mente!

Det er litt interessante påstander egentlig. Android er 100% open source, og for alle Google Nexus produkter ligger driverne lett tilgjengelig.

Google har ingen interesse av å hindre andre OS på "Android" telefoner i seg selv, men de må selvsagt tenke på sikkerhet. Ulåste bootloadere og rootede telefoner betyr at sikkerhet ikke kan garanteres, siden apper kan styre både OS og dermed manipulere andre apper. Men mulighet for å låse opp bootloadere er det ikke Google som hindrer, det er produsentenes bord. Min "Google" Nexus kan låses opp med en enkel adb kommando, mens mine Sony Xperiaer enkelt låses opp med koder fra en webside hos Sony.

Drivere vil selvsagt kunne være et hinder, men har vel mer med å gjøre at hardware produsenter ikke gidder lage drivere for alle mulige mer eller mindre sære operativsystemer, da de ikke får noe penger inn i kassa for det. Så enkle er sammenhengene i den virkelige verden.

Pengene ligger i at folk bruker Googles tjenester, og dermed gjør seg til mål for rettet reklame, uavhengig av om de sitter på Ios, Windows, Android eller whatever, ikke om de kjører Android.

 

Jeg liker el-biler veldig godt men batterier er fremdeles akilleshælen. Jeg tror vi "fattige" som må holde oss til bruktbiler fremdeles må holde oss til fossilbiler og el-bilene kommer til å bli vraket ganske tidlig.

 

Hvordan kan du dra denne konklusjonen etter å ha lest denne artikkelen? I mitt hode betyr det jeg leser her at jeg kan kjøpe en brukt Nissan Leaf for ca. 130 000 som er kjørt 60 000 km også kjøre denne 140 000 km til uten at batteripakken er redusert til under 70 %. Dersom man da nedskriver bilen helt vil man ha betalt under 1 NOK/km i verditap, totalt med drivstoff (strøm) ville man ha betalt ca. 1 NOK/km og det er vanskelig å slå uansett bil. Sleng på lav veiavgift, ingen bompenger, lave servicepriser, etc. Så økonomisk bør det ikke være noen tvil om hva man bør velge. Om man vil ha en Nissan Leaf er et helt annet spørsmål.

Antagelsen din om levetid er dessverre sterkt overdrevet. Min 2011 Leaf, som jeg har kjørt 82000 km siden den var ny, har ca 80 % igjen av opprinnelig kapasitet på batteriet. Det medfører mye bruk av varmedress om vinteren, for å gi rekkevidde nok.

Batteriet har vært ladet kun 23 ganger med hurtiglader.

Det virker i vertfall som om EPA tallet er mye nærmere virkeligheten enn NEDC tallet. En 24 KWh Leaf har jo 12-13 mil reell rekkevidde på kombinert by og landeveiskjøring.

Min Leaf er fire år, gått 85000, og har ned mot ca 80 prosent av kapasiteten igjen. Jeg har hurtigladet kun 26 ganger. Noe som er spesielt interessant, er at ladeindikatoren til bilen fortsatt indikerer 12 streker ved fullading, og ikke 9-10 som den burde gjort, det virker som om programvaren sørger for at man alltid skal se 12 streker ved fullading, og at hver strek dermed dermed er mindre verdt! Programvarefeil eller bevisst juks mtp garanti?

 

Jeg liker el-biler veldig godt men batterier er fremdeles akilleshælen. Jeg tror vi "fattige" som må holde oss til bruktbiler fremdeles må holde oss til fossilbiler og el-bilene kommer til å bli vraket ganske tidlig.

 

Hvordan kan du dra denne konklusjonen etter å ha lest denne artikkelen? I mitt hode betyr det jeg leser her at jeg kan kjøpe en brukt Nissan Leaf for ca. 130 000 som er kjørt 60 000 km også kjøre denne 140 000 km til uten at batteripakken er redusert til under 70 %. Dersom man da nedskriver bilen helt vil man ha betalt under 1 NOK/km i verditap, totalt med drivstoff (strøm) ville man ha betalt ca. 1 NOK/km og det er vanskelig å slå uansett bil. Sleng på lav veiavgift, ingen bompenger, lave servicepriser, etc. Så økonomisk bør det ikke være noen tvil om hva man bør velge. Om man vil ha en Nissan Leaf er et helt annet spørsmål.

Min Leaf er fire år, gått 85000, og har ca 80 prosent av kapasiteten igjen, så er nok godt under 70% ved 200000 km. Jeg har hurtigladet kun 26 ganger.

Begge appene fungerer på UE55F9005XXE, uten noen problemer, så vidt jeg kan se!

Flott arbeid!

Kåre