Gå til innhold

hehe347

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    12

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

 Innholdstype 

Innlegg skrevet av hehe347

  4. Hjelp med rettslære-oppgaver

    i Skole og leksehjelp

    Skrevet

    I denne tråden får du mulighet til å teste dine jusskunnskaper med både kjennskap til lover og argumentasjon. Du vil finne en rekke spørsmål i denne tråden med tekst over. Svar med både argumentasjon og jamfør gjerne til flere lover. Kan du ikke svare på det ene spørsmålet kan du gjerne gå videre til neste.


    Lykke til :)





    DEL 1



    Per og kari møttes i 2002 og ble kjærester. Kari ble gravid

    og de flyttet sammen i en leighlighet på Øverby. Høsten 2002 ble Arne født. De sendte

    beskjed til folkeregisteret om at de hadde avtalt felles foreldreansvar.

    Arne ble født med en funksjonshemming noe som førte til økt omsorgsbehov.

    Kari hadde problemer med å takle at hun hadde fått et handippet barn.

    Det ble derfor mye krangling mellom Per og Kari og Kari valgte etterhvert å tilbringe mer tid med

    familien i Dalsbru. Dette var en times kjøretur unna Øverby. Per hadde hovedansvar for Arne når

    Kari var borte. Dette fortsatte frem til 2004 da det ble slutt mellom Per og Kari. Arne ble

    boende hos Per, men Kari kom av og til og hadde samvær med Arne.


    I 2005 fikk Per tilbud om en jobb i Ålsnes og fortalte Kari om flyteplanene. Hun mente at

    siden hun var Arnes mor kunne hun nekte Arne å flytte med til Ålsnes.


    spørsmål 1) Kan hun nekte dette?



    Diskusjonen fortsatte og Per argumenterte med at han hadde hatt omsorgsansvaret alene for Arne siden han ble født.

    Han hadde dessuten funnet en barnehage tilrettelagt for handikappede barn.

    Kari mente at det var kun en overgangsfase Per hadde hatt omsorgsansvaret for Arne. Dessuten hadde hun fått ny

    samboer og ventet et barn til. Hun ville derfor at Arne skulle bo fast hos henne. Ettersom hun ventet et barn til

    ville hun ikke ha jobb og fått tilbrakt mer tid sammen med Arne.

    Avstanden mellom Dalsbru ( der Kari bor) og Ålsnes var så stor at det ikke var mulig med ukentlig samvær.


    Per oppsøkte en advokat og ville fremme saken for domstolene. Kari mente at de ikke kunne bringe tvisten direkte

    inn for domstolene.

    Per ville snart bli opptatt med jobb og var han avhengig å få løst tvisten tidlig.

    Han hadde også solgt den tidligere leiligheten og måtte derfor snart flytte ut av den.

    Kari klarte ikke å finne en god nok advokat og mente at hun selv kunne gi tilsvar til stevningen.

    Per mente at hun ikke hadde rett til dette og og sa at dette var bare for å forsinke domstolenes behandling av tvisten.



    Spørsmål 2) Kan Kari komme med tilsvar?


    spørsmål 3) Kan retten bestemme om hvem av foreldrene Arne skal bo fast hos uten en hovedforhandling?


    spørsmål 4) Er det noen forutsetninger som skal være oppfylt for at tvisten skal kunne behandles av domstolene?

    I så fall, hvilke?


    spørsmål 5) Ta stilling til om hvem Arne skal bo fast hos.




    DEL 2


    [uavnehgig av hva du har kommet frem til i oppgaven over skal du legge til grunn at retten har avgjørt at Arne

    skal bo fast hos Per. De har delt foreldreansvar og at det skal være samvær mellom Kari og Arne. ]


    Kari kunne ikke komme ofte til Ålsnes men fulgte med på utviklingen til Arne gjennom rapporter fra barnehagen og

    Arnes fastlege.

    Kari hadde et helt annet syn på hvordan ting skulle være enn det Per hadde. Det var også vanskelig for barnehagen og

    fastlegen å ta stiling til 2 foreldres syn.


    I 2007 mente kari at utviklingen til Arne gikk for tregt og kritiserte barnehagen. Hun kritiserte også

    fastlegen og mente at han også var for dårlig. Kari hadde lest om et sykehus i USA som hadde imponerende resultater

    og mente at de burde prøve dette, noe Per var sterkt i mot.

    Per mente at det var bedre om han alene hadde foreldreansvaret alene. Det var altfor forstyrrende med delt foreldreansvar.


    Ved hjelp av en advokat fremmet han en ny sak for domstolene og krevde foreldreansvaret alene.

    Kari mente at dette kunne han ikke gjøre ettersom domstolene allerede hadde avgjort saken.


    Per ble mer og mer irritert over Karis invendinger og mente at humøret gikk over Arne. Deres samarbeid

    om Arne ble svekket på grunn av all kranglingen.



    Spørsmål 6) Kan retten ta stilling til dette?


    spørsmål 7) Kan domstolene avgjøre om hvem som skal ha foreldreansvaret enda en gang?


    spørsmål 8) Hvem skal ha foreldreansvaret?



  8. Spørsmål om leie. (leietaker krever 60. 000 kr)

    i Juss

    Skrevet

    Forsikringen står i min fars navn, men forsikringen har blitt sendt til leietaker. Det er snakk om flere kommunale utgifter som feiing osv, så regnestykket på 60 000 kr stemmer nok. Jeg er mer interessert i hvordan § 3-7 kan ses bort ifra, og heller vise til en annen paragraf.

    Jeg har blitt tipset om § 4-4 der det står om utgiftene er høyere enn de skal være og leietaker er klar over dette, kan han ikke kreve noen erstatning.

     

     

    Setter pris på alles innlegg :)

  9. Spørsmål om leie. (leietaker krever 60. 000 kr)

    i Juss

    Skrevet

    Nei, det "spørs" ikke om dette er noe som bør sees isolert. Det er helt grunnleggende at det skal sees isolert. Gode vilkår kan ikke veie opp for dårlige vilkår.

     

    I tillegg til det kommer jo ordlyden i bestemmelsen, som gjør at den ville vært ufravikelig også uten § 1-2. Den står på egne bein. Ordlyden er "det kan ikke avtales". Å påstå at man kan avtale seg vekk fra en bestemmelse som lyder "det kan ikke avtales ..." er sjokkerende dårlig juridisk håndverk.

     

    Vil gjerne ha svar på posten ovenfor :)

  10. Spørsmål om leie. (leietaker krever 60. 000 kr)

    i Juss

    Skrevet

    Dette er noe leietaker godvillig har betalt i lang tid fordi han sannsynligvis har har kunnskap om nettopp §3-7.

    Det er ingen tvil om at leietaker har kommet gunstig fra denne avtalen. Om det er en strømregning eller en forsikringsregning er det beløpet i seg selv som burde telle. Sett bort i fra loven kan alle være enige om hva som er rettferdig i denne saken.

    Min far har egentlig sett på denne avtalen som at personen som bor der "passer" på huset hans. Leien har egentlig kun vært et symbol.
    La oss tenke oss en sak hvor en person "leier" et palass til 100 kr i måneden, men betaler mye i utgifter som strider mot leieavtaler som forsikring osv. Etter 3 år kan han da kreve disse pengene tilbakebetalt?

  11. Spørsmål om leie. (leietaker krever 60. 000 kr)

    i Juss

    Skrevet

     

    Nå er jo to spørsmål her sånn jeg ser det:

     

    #1 Hvordan skal leieforholdet framover se ut?

    Din far har foreslått at leietaker betaler (den unaturlig lave leia + økning (2000 kr) + div. utgifter som normalt ikke ligger til leietaker). Dette forslaget kan leietaker lett avvise med referanse til § 3-7.

    Din far burde ikke ha noe problem med å til syvende og sist inndrive en tilsvarende sum, men må organisere det ryddigere:

    -Plasser utgiftene riktig og foreta en indeksregulering av husleia, med korrekt varsling

     

     

     

    #2 Kan leietaker da kreve tilbakebetaling på 60.000 kr?

    Loven har helt klart blitt fraveket fram til nå, men dette har vært en avtale som leier fram til nå har akseptert. Man har ved enighet avtalt seg vekk fra forbudet i § 3-7. Dette vil først og fremst bli et spørsmål rundt § 1-2

     

    § 1-2. Ufravikelighet

    Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som følger av bestemmelsene i loven her.

     

    Hvis totalen av hva leietaker har betalt (unnaturlig lav leie + div. utgifter) ikke har vært høyere enn hva som kan forventes i "normal" husleie for en slik bolig kan jeg ikke se at unntaket har vært mindre gunstig for leier. Jeg kan da ikke se hvordan han kan kreve noe som helst.

    -Hvis totalen har vært høyere enn "normal" husleie burde han vel kunne kreve differansen erstattet.

    " § 3-7. Forbud mot andre ytelser ved leie av bolig

    Det kan ikke avtales at leier av bolig skal betale andre eller større pengebeløp enn angitt i §§ 3-1 og 3-4 til 3-6.

    Den som har betalt beløp i strid med første ledd, kan alltid kreve beløpet tilbakebetalt eller erstattet av utleieren. Avtalen for øvrig er bindende selv om tilbakebetaling eller erstatning blir krevd."

    Hvorfor er dette et spørsmål om §1-2 og ikke §3-7? Dette er en avtale begge har inngått og blir i strid med §3-7 første ledd. Det er selvsagt logisk at ettersom dette har vært en meget gunstig avtale for leietaker, bør han ikke kunne kreve 60 000 kr i erstatning. Problemet er at det står: "Det kan ikke avtales at leietaker av bolig skal betale andre eller større pengebeløp.."

    Hvordan bør min far argumentere for at dette ikke er av §3-7, men i stedet §1-2?

  12. Spørsmål om leie. (leietaker krever 60. 000 kr)

    i Juss

    Skrevet

    Hei, min far har leid ut et hus i 30 år. Avtalen de inngikk gikk ut på av leieren skulle dekke utgifter som strøm, vann, forsikring osv. Siden leieren dekte disse utgiftene skulle leieren betale minimum i husleie. Helt til i dag har leieren betalt veldig lite i forhold til hva som er vanlig å betale husleie og faren min bestemte seg for å øke leien som nå var på 2000 kr. Leieren svarte da med en regning der han krevde betalt 60 000 kr tilbake og refererte til § 3.7 i husleieloven.

    Jeg ser i loven at det står at man ikke kan kreve at leieren skal betale urimelige utgifter, men er forsikring "urimelig" når leien er så lav?

    Dette har pågått i 30. år, så om §3.7 er gjeldende, vil den da ikke også være gjeldende for en 30. års periode? noe som egentlig sikkert ville kommet opp i et millionbeløp.

     

    Betaler han ikke innen 2 uker blir det reist rettssak.

×
×
  • Opprett ny...