Karbon1

Alternativet mellom å ha en tilpasningsdyktig og flink snekker, og en ingeniør som lager en feilfri og detaljert tegning på første forsøk. Alternativ to høres veldig tidkrevende og dyrt ut. Det trengs mye validering og revisjoner for å forsikre en god tegning.

Hvis man bare bygger det samme huset igjen og igjen uten tilpasninger og modifikasjoner funker det fjell, men da er det vel kjekkere å prefabrikkere det på fabrikk.

Hvis noen klarer å bygge gode coboter kunne det vært utrolig nyttig for bygningsarbeidere.

Er ikke jetmotor, som jeg har sagt i alle år, nøyaktig det samme som turbofanengine da?

Jetmotorene har jo alltid hatt stor vifte foran som komprimerer luften, og en masse vifter inni forbrenningskammeret, og vifter i eksosen (turbo)..

Eller har det nå kommet noe nytt nå som også gjør krav på navnet turbofanengine?

 

Det er vel hovedsakelig for å skille mellom en bypassmotor hvor thrust er laget av luft skjøvet av frontviftene forbi hele motoren, og en klassisk jetmotor hvor trust kommer fra eksosen på motoren. Nå til dags er det bare jagefly som bruker eksos til framdrift siden det er veldig ineffektivt og bråkete.

Flott artikkel og teknologi. Dette gir meg svar på hvorfor topoligioptimering ikke er mer utbredt i dag. Jeg antar at modellen forutsetter materialer med homogene egenskaper. Hvis det stemmer er det en stor svakhet som gjør modellen ubrukelig til annet enn å demonstrere prinsippet. 3D-utskrifter er en metode som gir homogene materialer med potensial for optimale topologier (former), men det gir dessverre homogent _dårlige_ materialegenskaper. Det er fortsatt sånn at f.eks stålwire produsert på konvensjonelt vis har mange ganger så høy bruddstyrke enn en 3D-skreven wire. Tilsvarende for aluminium, titan osv.

 

Veldig gøy at TU skriver om dette. Nå har jeg ikke lest hva DUT gjør i metoden sin for topologioptimalisering, men med eksisterende metoder er det fult mulig å ta hensyn til ortotropiske og anisotropiske effekter. Derimot er uleinær oppførsel et mye større problem, for eksempel viskoelastisk og plastisk deformasjon. Hvis man lager deler for flybransjen er det også viktig å ta hensyn til utmattning som også er en stor utfordring. Og ja, additive manufacturing har ikke de beste materialkvalitetene ennå, men gir muligheten til å lage noen fantastiske geometrier og veldig kjekt for rapid prototyping. Nå gå jo utviklingen i området i et rasende tempo så det kan være at topologioptimalisering blir veldig sentralt i utvikling av high performance produkter og deler i framtiden.

Det er første gang jeg ser at et bygg som blir beskrevet med å gli inn i omgivelsene faktisk glir inn i omgivelsene.

Det er også andre poeng enn det oplagte med alle jobbene og inntekten som vil forsvinne. Europa har begrenset med oljeressurser og at Norge har olje er strategisk viktig. Europa er allerede avhengig av gass og olje fra Russland og Midtøsten, men uten olje og gass fra norsjøen er det ingen reale alternativer. Da vil Russland og Midtøsten ha et maktmiddel de kan bruke mot Europa.

Det neste poenget er at vi må stoppe etterspørselen etter olje for å faktisk bedre miljøet. Norges produksjon på verdensbasis er insignifikant. Hvis Norge senker olje produksjonen øker bare OPEC produksjonen sin litt. Og nå så går det litt mer penger til eliten i midtøsten. Penger som blir brukt på lite miljøvenlige luksusprosjekter og ting for de superrike. Penger som aldri heller kommer fram til befolkningen. På toppen av det hele blir oljen produsert på en mindre miljøvenlig måte med dårlige arbeidsvilkår.

Dette er bare spekulasjon men jeg ser på ingen måte at tiltaket vil gjøre verden mere grønn. Sannsynlig vis mindre. Det gir også følelsen at MDG ikke er et ordentlig miljøparti men en samling av ideologer som setter synsing og biaser forran fakta og langtidstenkning.

Hvorfor er det relevant om russere vedlikeholder det? Blir det samme som å si at alt som er produsert i Kina er søppel..

 

Det er veldig relevant. Bare for å unngå missforståelse, se er det ikke spesifikt menneskene det er snakk om, men hele situasjonen i kombinasjon av samfunnsmessige og økonomiske forhold. Det finnes sikkert mange flinke ingeniører og teknikere i Russland, men det er begrenset hva de kan få til med lite økonomiske ressurser i et samfunn preget av mye korrupsjon og mangel på kontroll. Hele situasjonen er jo at de skal doble levetiden på utdaterte reaktorer for å spare penger. Dette er på ingen måte det samme som å si at alt som er produsert i Kina er søppel, hvordan kommer du fra spesifikt fra vedlikehold av gamle atomreaktorer til alt som er produsert i Kina?

Atomkraft kan være et godt miljøtiltak og er blant de tryggeste kraftformene som finnes med tanke på tap av menneskeliv og skader per GWh produsert, men ikke slitte første generasjons reaktorer vedlikeholdt av russere.

En skikkelig miljømerking burde være basert på en livstdidsanalyse. Utslippene til en bil er både store ved produksjon og vraking. I Singapore gjør de dette.

Hypotetisk med det norske systemet ville en ferdigladet elbil for engangsbruk komme best ut.

Vi kunne trengt en utredning på hvor mye det vile koste å flytte Vestlandsbyene til Østlandet (Og Bergen kan endelig få selvstendighet). I et 100års perspektiv kan det være mye å spare på infrastruktur. Også mye mer miljøvennlig hvis alle bor samme stedet. Så kunne man også samlet ressursbruken mye mer fremfor å smøre statskassen tynt utover alt.

Hvis man leser artikkelen står det ujevnheter i kjøreledningen. Det står ingen ting om at ujevnheter i skinnene er et problem.

Dette er et forurensningsproblem på steder med høy befolkningstetthet og med de rette værforholdene. I mange europeiske byer har man kommet fram til en revolusjonerende teknisk løsning, forby vedfyring i byer hvor det er et problem.

 

 

"Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

 

Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

 

Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897.

Hvis du blir innlagt på sykehuset med misstanke om jernesvulst vil du garantert ta inn over deg nytteverdien av positroner, som er antipartikkelen til elektronet.

Uten oppdagelsen av Antimatierie kunne du se langt etter PET scannere på sykehusene.

Datamaskinen du sitter å skriver artikkelen, internettet du kommuniserer over er alle produkter av forskning utført i partikkelakselleratorer.

Det var for eksempel i CERN, som du retter kritikk mot som WWW ble skapt.

I dag drives det frem forskning i Cern som gir oss bedre batterier til fornybar transport, bedre datasystemer som igjen gir oss bedre klimamodeller å jobbe med, samt bedre teknologi for radio-isotop datering som brukes i klimaforskning.

Fordelene av disse prosjektene er astronomiske på lang sikt, sansynligheten er stor for at noen du kjenner ikke hadde eksistert i dag hvis det ikke hadde vært for teknologi forsket frem av partikkelakselleratorer.

Selv om svarene mine ikke er i nærheten av å være fullstendige håper noen av svarene er til hjelp til å forstå hvorfor det er viktig å invistere i partikkelakselleratorer.

"Vi vet like lite om nytteverdien av Higgs mekanismen som vi J. J. Thomson visste om nytteverdien av elektronet da han oppdaget dette i 1897."

 

Ikke helt overbevist!

"Det periodiske systemet" og elektronet har jeg brukt i undervisningen i 31 år, som lærer på elektro i v. g. skole.

Jeg ser nytteverdien i atommodellen og elektronene sin betydning innen elektro og kjemi, men nytten av å utforske kjærnekreftene med atombomben som resultat har jeg mindre sans for.

Det er prioriteringene jeg er mest opptatt av, i en tid hvor vi burde konsentrere oss om å redde stumpene av livsgrunnlaget på jorden.

Hørte nettopp på radioen at noen styrtrike mennesker ønsker å betale Elon Musk 10-tals milliarder for å få noen runder rundt månen.

Hvorfor denne pengesløsingen med livet som innsats?

Egentlig til ingen nytte, bortsett fra adrenalinkikk og berømmelse for de med pengene.

Det er alltid litt vanskelig å forklare grunnforskning siden man ikke helt vet hva resultatet vil bli. Det har alltid ført til motstand. Det er ikke så svart på hvitt at man bare kan stoppe utviklingen, da vil vi aldri komme lengre. I lange løp er grunnforskning noe av det som gir oss mest igjen. For eksempel forskjellig typer transistorer er et resultat av forståelsen av hvordan partikler både kan oppføre seg som bølger og partikler. Nå begynner transistortettheten på prosessorer å møte en vegg som et resultat at størrelsene er så små at tunnelering blir et problem.Hvis man skal fortsette utviklingen da må man ha en god forståelse av de kantefysiske effektene som påvirker systemet.

Materialteknologien er også veldig viktig for å produsere billigere og mer effektive fotovoltaiske celler. Eller for eksempel en vindturbin sin effekt øker ca kvadratisk med lengden på bladet. Man kan ikke lage en større vindturbin uten bedre materialer. Rom-teknologi er også med på utvikle dette siden de trenger de aller beste materialene og de mest effektive solcellene. Hvis jeg ikke tar feil mener jeg også at radiumhospitalet er avhengig av isotoper man bare kan få ved bruk av en partikkelakselerator eller en atomreaktor.

Atomenergi er også kanskje et av de beste miljøtiltakene som eksisterer for land som ikke er så heldige å ha store mengder med vannkraft. Det landet med lavest CO2 utslipp i Europa som ikke har tilgang til vannkraft eller termiske kilder er Frankrike med 76% atomenergi. Tyskland har faktisk sluppet ut mye mer CO2 etter de stengte ned atomkraftverk og har store utslipp gjennom kraftproduksjonen. Hvis man får en større forståelse på plasmafysikk og hvordan plasma beveger seg kan man potensielt få til stabil fusjon. Og hvis man får til rimelig fusjonkraft i det lange løp vil solkraft og vindkraft virke skittent i forhold.

Alt henger sammen og det er viktig å bruke alle kortene vi har. Og ikke utelukke noen løsninger siden man ikke "føler" for det, men derimot basere det på kunnskap og forståelse.

Er "konseptbeskrivelsene" laget med svadagenerator?

 

Dragvoll er målgruppen

Jeg lurer på hva konklusjonen av studien blir? CO2 negativ er jo fint, men en ørken er en veldig reflektiv overflate, planter vil bidra til større absorbering av sollys.

Edit: CO2 ikke CO selv om det heller ikke er noe stas

Det er posisjoneringen i et dynamisk landskap som gjør det så vanskelig. Ingenting er deterministisk og det går ikke an å forutse posisjoner langt fram i tid. Dette skiller det ut fra det meste av posisjoneringsystemer, som kan basere seg på ganske simple og forutsigbare modeller. Når MIT også har problemer med å få det til i det hele tatt, så er det ikke så trivielt lengre.

Jeg bryr meg ikke om bygningen fortsatt står etter den har blitt forkullet, spørsmålet er hvor fort blir den forkullet og hvor varmt det blir. Hvis det er temperatur for flyt i stål vil jeg helst ikke være der.

Er det en grunn til at man prøver å hurtig-lade bussene framfor å bare bytte batteriene hver 2time eller noe sånt? Batterier med høy C rate er som oftest mye dyrere en de med lav C rate. Det går jo også hardt utover antall sykluser batteriet klarer.

Til USA! Ingen liker realfag i Norge uansett. Vi har blitt bortskjemte av oljen.

Dekk, felger og bremser er et sted man kan kutt mye vekt. Bremser og felger er ofte egenprodusert, men det er ytterst få lag som lager gummien i dekkene.

Hvor mange prosent av bilen er hyllevare, og hva er spesialbygget?

Jeg vil estimere at universitetet i Stuttgart har nok rundt 99% egenproduserte deler. Eneste typiske hyllevare her er skruene. Jeg vet også at de ikke har produsert motorene, jeg mener den er utviklet av universitetet i Zürich.

Siden formel student er for ingeniørstudenter er hovedpoenget i konkurransen å lage bilen helt fra bunn av. Derimot er det bare de absolutt beste laga i konkurransen som har så spesiallaga biler. Selv om de ikke er mye er det nok mer hyllevare blant de lagene som ligger litt lavere, men da må man dessverre nøye seg med 0-100 på over 3-4 sekunder

Hva kostet delene alene til dette byggesettet?

 

50 av de beste sivilingeniørstudentene i Europa. BMW, Audi, eller en annen stor sponsor. Og en av verdens raskeste supercomputere er også handy. Formel student har gått helt over stokk og stein de siste åra.

Nye sorteringen blir perfekt for 4K. Endelig er det praktisk å kvitte seg med dual monitor

Dersom et atom har kun to dimensjoner, hvordan vil du forklare at et atom inneholder også elektroner, protoner og nøytroner.

Ingenting vi kjenner til i den fysiske verden kan eksistere uten en tredje dimensjon. Kun i teorien/matematikken.

I makro verden fungerer det meste sånn, bare at vi må tenke på at det er 4 dimmensjoner. Når man kommer ned til et atom tykke materialer begynner mye å bli merkelig. For eksempel i M-teori diskuterer man 11 dimmensjoner for at alt skal funke. Grefeen er et materiale som er aktuelt i kjemi og kvantefysikk.

I kjemien, kantefysikken og matematikk ser man på det som et 2 dimensjonalt materiale. På samme måte som man også kan ha 1 dimensjonale materialer. I grafen er det spesielt med tanke på hvordan materiale oppfører seg og hvordan man må behandle det for å kunne regne på det. Det ble også spesifisert da Andre Geim og Konstantin Novoselov fikk nobelprisen i kjemi.

"mange todimenssjonale flater..".

Et lag med grafen har fortsatt 3 dimensjoner.

 

Grafen er et atom tykt, dermed et flatt plan, som er er 2 dimensjonalt og derfor blir grafen vanlig vis kalt et 2 dimensjonalt materiale.

Det er ikke nytt, det var et kickstarter prosjekt som gjorde akkurat dette. De fikk 6'000'000 kroner, det virket veldig smart, men det viste seg å være en katastrofe. Et av problemene er en "kompakt" ring er fortsatt svær og klumpete. Spesielt den Fujitsu har bilde av. 5% feil på gjenkjenning er veldig mye.

Linker:

http://gizmodo.com/this-smart-ring-is-another-reason-to-never-trust-kick-1664852922

https://www.kickstarter.com/projects/1761670738/ring-shortcut-everything