Jackobsen

hvordan?

cookie

, men noen ganger holder det å spørre om folk har planer også og fiske litt

Sant det. Men synd at det skal være sånn at om jeg ikke vil en gang, så går det månedsvis. Kan virke ut så det er litt enten eller her..

Skulle ønske jeg kunne snakket med gjengen om dette, men føler absolutt ikke for det.

Kjæreste for å bli mer sosial er vel ikke å anbefale. Ignorerer de deg når du tar kontakt eller er det du som rett og slett ikke tar kontakt? Hvis det er sistnevnte må du rett og slett ta mer kontakt selv. Ingen jeg kjenner ihvertfall som tenker på å invitere en de ser annenhver måned til ting som skjer hele tiden ihvertfall.

De ignorer meg ikke når jeg tar kontakt, men jeg føler meg liksom på en måte ekskludert fra gjengen for det meste, så jeg føler ikke for å "invitere meg selv" hvis du skjønner. Så sist gang nå ble jeg dratt inn av en kompis som er jevnlig med den gjengen, som jeg også på en måte er en del av egentlig. Kompleks situasjon i grunnen.

Men nå kommer også punktet hvor jeg er invitert ut nå til helgen også, men det sammen med noen andre folk, som på en måte er en del av denne gjengen, (lol) jeg egentlig ikke kunne tenke meg å gå ut med. Vet jeg høres veldig sær ut nå, å at jeg ikke bare kan velge og vrake på den måten, men nå er det slik. Hvis jeg da takker nei til å være med ut til helgen, kan det sikkert gå måneder til neste gang igjen....

I dag er det fredag, i morgen er det lørdag. Jeg gir deg en konkret utfordring om å kontakte noen iløpet av morgendagen eller denne kvelden og høre om det skjer noe i helgen!

 

Edit: Presisjon til det over: Ikke send en "skjera?" på facebook. Plukk opp telefonen og ring, eller i værste fall send en SMS. Det høres kanskje kleint ut å sende, men en "halla, lenge siden! skjer det noe i helgen eller?" er faktisk ganske hyggelig å få fra noen man kjenner, men kanskje ikke har så mye kontakt med lenger.

Utfordringen ble tatt.

Jeg spurte en gammel venn om vi skulle finne på noe, så endte vi opp på by'n etter litt for mye innabords, men kjekt var det.. :-P

Liten ting angående sosial dynamikk: Den som alltid sier nei, bli aldri bedt Så enkelt er det.

 

En annen ting er at sosial intelligens er noe som forvitrer over tid. Lukker du deg inne lenge nok, glemmer du hvordan det fungerer. Eneste motmiddelet er å presse seg ut av komfortsonen og si ja selv om du har lyst til å si nei når noen spør. Og er det ingen som spør, ja da må du gå dørstokkmila og oppsøke kameratene dine selv. Det at du føler deg utenfor og at de bare snakker om interne ting er jo nettop fordi du ER utenfor.

Er fullt over den første der, men føler egentlig ikke jeg har sagt så mye nei tidligere, det har bare blitt gradvis mindre uten at jeg helt vet hvorfor. Men så kan det hende at viss jeg henger med de en helg, så spør de om neste helg, og hvis jeg tilfeldigvis ikke kan den helga, (ikke pga jeg ikke vil, men fysisk ikke kan), så kan det gå månedsvis til neste gang...

Ja, jeg ser jo i og for seg eneste løsningen ut av problemet, men hvorfor skal ting bli slik. Det er så vanskelig, fryktelig vanskelig.

Og det med jenter, det er dessverre ikke helt min greie som dere kanskje ser (m.t.p at jeg er 19 år osv)

Vell. Jeg vil veldig være sosial, men samtidig er det liksom noe som stopper meg, og jeg vet ikke hva. Foreldrene mine er kristne og veldig i mot drikking, selv om jeg ikke er kristen, så føler jeg liksom at litt av respekten for foreldra mine gjør at jeg er litt tilbaketrukken på den kanten, mot min egentlig vilje.

Jeg skulle gjerne verdt midtpunktet på festen. Ser på disse DJ' a som reiser verden rundt, de lever jo av å "feste", drømmelivet.. (sukk)

Så det er vanskeligere en som så. WÆÆÆÆ.

Hei og hei!

Da var det fredag og helga har kommet.

Tittelen er kanskje litt overdrevet, men her kommer issuet mitt;

Jeg er nettopp fylt 19 år og studerer for tiden på universitetet.

Jeg har nå kommet til et punkt der jeg er bekymret for meg selv, da jeg blir mindre å mindre sosial på en måte.

Jeg har kanskje drukket en håndfull ganger til nå i mitt liv, og har nok tatt på jenter.

Det kan gå maaaaange helger mellom hver gang jeg finner på noe, og jeg føler jeg har "mistet" vennene mine litt der.
Ikke sikker på om det er min feil, for jeg føler egentlig at den gjengen jeg tilhører har utelukket meg mer og mer de siste årene uten at jeg helt skjønner hvorfor.
Og de få gangene jeg henger med dem nå, så går praten for det meste på tidligere ting det har funnet på, som jeg ikke var endel av, derfor fremstår jeg muligens som en veldig kjedelig person (?)

Det at jeg er mer å mer alene i helgene å i friperioder gjør meg deprimert, og igrunnen enda mindre motivert på å ta tak i det å ta kontakt med noen.
Jeg vet jo at ikke jeg kan vente på at folk alltid skal kontakte meg..

Blir bare jævlig deprimert når kompiser legger ut bilder på forskjellige medier fra fest og morro hver helg, og jeg har brukt helga på å sitte foran denne jævla PC-skjermen (for det meste)

Jeg føler også jeg ser en tendens i omverdenen generelt at folk blir mindre sosiale og sitter mer foran pc, og heller holder kontakt gjennom facebook og slikt.
Sykt dårlig framtid vi går i mot hvis det er slik.

Som sagt er dette helga, og slikt. Jeg elsker ukedagene når det er skole og jeg kan henge og snakke med de i klassen, og trives der, men selv om jeg skulle ønske at de ble nye kamerater for fremtiden, blir det liksom aldri sånn.
Hadde mange gode venner opp igjennom på videregående og ungdomsskole men det er liksom folk jeg aldri har hengt noe særlig med på fritiden. Synd, men slik er det blitt.

Kjenner egentlig på det at det hadde vært greit med en kjæreste. At det kunne hjulpet å gjøre meg mer sosial, både sammen med hun, og med venner igjen.

Hva skal jeg gjøre egentlig, og er det noen som har det som meg? :/

Mvh