Hvis du ser på y-aksen til figuren, står det at du har løselighet av KClO i g/100g vann. Ved 10 grader ser du at løseligheten er på 5g/100g vann, altså løser 5g av saltet seg, mens resten feller ut. 20-5 = 15.
Dette er et av de mer kompliserte temaene i kjemi2, men kan prøve. For det første virker hydrogenatomene som helt vanlige stavmagneter. Du vet fra et kompass at det retter seg inn etter polene på jordkloden, magnetfeltet. Dette utnyttes i MR. Vi får plassert de organiske molekylene i et sterkt magnetfelt, slik at hydrogenatomene, slik som kompassnålen, retter seg inn med feltet. Så har vi cluet, vi sender inn radiobølger, se på det som tilført energi. Dette fører til at hydrogenatomene vender seg MOT det magnetiske feltet. Se for deg at du blir dratt med strømmen i en elv, også vil du motsatt vei. Dette krever energi. Det kjemiske skiftet er denne "motstrømssvømmingen" og jo større kjemisk skift, jo større energimengde kreves det. Energimengden som kreves varierer i henhold til miljøet til hydrogenet. Dette fordi elektroner rundt hydrogenet hjelper å motstå feltet, slik at det er lettere å vende seg vekk fra det. Man bruker da TMS(tetrametylsilan) som utgangspunkt, fordi hydrogenene er ekstra godt beskyttet mot feltet i denne forbindelsen.
Matte-Mathias's innlegg in kjemi 2 eksamensoppgave ! omkrystallisering ble markert som svaret