Abyss

 

Straffelovens bestemmelser om trusler er forskjellige basert på situasjonen.

 

For en offentlig tjenestemann i tjeneste gjelder straffeloven § 128 første ledd: 

 

 

 

Den, som ved Trusler søger at formaa en offentlig Tjenestemand til uretmæssig at foretage eller undlade en Tjenestehandling, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar.

 

Det er ikke noe krav om at mottakeren skal bli redd. Det er det derimot etter den alminnelige straffebestemmelsen om trusler, straffeloven § 227: 

 

 

 

§ 227. Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som i Ord eller Handling truer med et strafbart Foretagende, der kan medføre høiere Straf end 1 Aars Hefte eller 6 Maaneders Fængsel, under saadanne Omstændigheder, at Truselen er skikket til at fremkalde alvorlig Frygt, eller som medvirker til saadan Trusel. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes.

 

Her ser man at det er flere vilkår. Ikke bare må du true, du må true med en straffbar handling av en viss alvorlighetsgrad, og trusselen må være fremmet i en situasjon der den er egnet til å skape alvorlig frykt hos den truede. 

En trussel som i øyeblikket ikke kan virke alvorlig - en drapstrussel fra ubevæpnet person - den vil jo uansett være egnet til å skape alvorlig frykt - gitt at mottaker tar trusselen alvorlig? Gjerningsmann kan jo gjøre alvor av trusselen på ett senere tidspunkt?

 

Det blir tatt en helhetsvurdering av hendelsen og måten truslene blir fremsagt på. Det er et stort skille mellom banditten som ligger i rennesteinen og mumler at han skal drepe alle i hele det kongelige politikorpset og den som i full klarhet uttaler at han skal finne og drepe politibetjent Per.

Det blir dog ikke vurdert ut fra hva som kan skape alvorlig frykt hos tante Olga, men oftest vurdert opp mot tjenestemennenes opplevelse (etter min oppfattelse).

I mindre alvorlige tilfeller vil strl. § 326, alt. 2 kunne anvendes:

"§ 326. Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som

eller som medvirker hertil.

Med Hensyn til, hvem der er at anse for offentlige Tjenestemænd, gjælder det i § 127 bestemte."

I tilfeller hvor gjerningsmannen ikke truer i den hensikt å påvirke tjenestemannens tjeneste, men heller som hevn etter en gjennomført handling anvendes § 227 som nevnt over.

Jeg vil anse det som svært lite sannsynlig at han har blitt ilagt 2 års tap av førerett for en ulykke forårsaket av snakking i håndholdt mobiltelefon slik du har beskrevet.

Om han i samme tilfelle kjørte i svært høy hastighet, foretok andre uaktsomme ting eller ulykken forårsaket store matrielle/ personskader vil saken stilles i annet lys.

Tap av førerett i 2 år syntes jeg i utgangspunktet var svært høyt til en "uskyldig" bilulykke å være.

Ruspåvirket kjøring, manglende edruelighet eller et betydelig mer alvorlig omfang på ulykken virker mer sannsynlig for meg med den tapslengden, men det er du som kjenner karen.

Fra forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv.:

§ 2-5.Trafikkfarlige forseelser
Ileggelse av straff etter vegtrafikkloven § 3 første ledd, gir grunnlag for tap av førerett dersom forholdet eller adferden har ført til trafikkuhell med personskade eller omfattende materielle skader, eller ført til situasjoner der slike skader lett kunne ha oppstått. Tapsperioden fastsettes etter nedenstående bestemmelser i punktene 1 til 15. Også andre typer overtredelser av vegtrafikkoven § 3 første ledd kan gi grunnlag for tap av førerett.

3.Utforkjøringer
Ved ileggelse av straff for uaktsom kjøring, eventuelt kombinert med for høy hastighet etter forholdene, og denne har medført utforkjøring, bør tap av førerett fastsettes fra 6 til 12 måneder

8.Bruk av mobiltelefon under kjøring
Har bruk av mobiltelefon funnet sted i strid med forskrift av 17. desember 1999 nr. 1309 under forbikjøring som nevnt i § 2-5 pkt. 1, tas overtredelsen i betraktning som en skjerpende omstendighet ved fastsettelse av tap av føreretten.
Det samme gjelder dersom den ulovlige bruk av mobiltelefon har vært medvirkende årsak til overtredelser som nevnt i § 2-5 punktene 2 til 6. I de tilfelle mobiltelefonen er fast montert i henhold til ovennevnte forskrift, vil retningslinjene i første ledd også komme til anvendelse dersom bruken av mobiltelefonen har medført redusert aktsomhet, jf. vegtrafikkloven § 3.

Utforkjøring kan gi 12 måneder uten førerkort, og med mobiltelefon som en skjerpende faktor vil jeg tro at 2 år uten førerkort kan være realistisk.

"Skjerpende" vil si at straffen øker innenfor strafferammen. Med andre ord vil du ikke få høyere enn 12 måneders tapstid for en utforkjøring med mobiltelefonbruk alene.

Helt enig i at de ikke skal finne seg i det, men med null advarlser blir dette for strengt. Får da evt. heller anmelde det, og at en jurist ilegger forelegg. Jeg var bare vitne, men jeg foretok en vurdering der og da av hvor truet de må ha følt seg, og det er mulig jeg mistolket gapskratten deres, smilene og småsnakkingen med hverandre, men.. Jeg tror ikke det.

Jeg kjenner ikke saken som du kjenner den og kommenterer bare generelt, men latter kan vel så ofte være avvæpnende og beroligende for de som deltar i arbeidet.

Det er også greit å merke seg at han gjerne var satt "ut av spill" for en grunn. Dersom truslene hagler er det sannsynligvis håndjerna som gjør at de ikke føler seg truet.

Jeg tenker at så lenge politiet må gjøre tiltak for å sikre seg mot truslene og personen ikke retter seg etter tilsnakk så er grensen overtrådt.

Etter min erfaring er politiet ofte flinke til å overse rent fyllerør hva gjelder anmeldelser for trusler. Hvis de skulle anmeldt over en lav sko hadde ikke påtalemyndigheten gjort annet enn å sitte i retten for å behandle disse truslene.

Det skal mye til for å vinne en slik sak da de aller fleste politifolk ikke skriver anmeldelser på ting som urinering med mindre de  er sikre på sin sak da f.eks med observasjon av både snabel og stråle eller lignende.

Usikre saker ender oftest med litt tilsnakk/ voksenopplæring og muligens en bortvisning etter politiloven.

...

 

Har tidligere vært vitne til saker der politibetjenter har sagt at de har blitt "truet på livet", i en situasjon der en overstadig beruset person, i håndjern, sittende på fortauet, griner og skriker at han skal drepe dem alle, med påfølgende gapskratt fra samtlige politimenn i ringen rundt. Man kan stille spørsmål om de faktisk følte seg veldig truet, men i retten var dette en enveiskjørt sak. 30 dager betinget. 

 

...

Selv om jeg er enig at fyllerør helst bør oversees må grensen gå ett sted. Jeg er ikke enig i at politiet skal finne seg i at Jeppe med 1,5 i promille lirer av seg at han skal drepe alle til stede.

De aller fleste gangene jeg har opplevd dette har personen det gjaldt blitt tydelig irettesatt 1-2 ganger før h*n blir anmeldt. Her bør det legges til at en ærlig vurdering av sin egen frykt/vurdering bør fremlegges i anmeldelsen.

Obs! Skriver dette på mobil.

 

Jeg kjenner ikke til noen tilfeller hvor noen som har gjort passiv motstand (stramme muskler, potetsekk, holde seg fast o.l) i forbindelse med pågripelse har blitt siktet for overtredelse av § 326 1 alternativ. Jeg kunne heller ikke finne noen teori som støtter det, men jeg er åpen for at jeg kan ta feil da ordlyden i loven kan åpne for det. Jeg kan se for meg at det blir brukt i unntakstilfeller hvor motstanden har vært særlig stor eller det har blitt gjort bruk av spesielle hjelpemidler (f.eks. bruk av kjetting med hengelås i demonstrasjon), men jeg har ikke noen kjennskap til det.

Uten at jeg kan grave opp aktuelle saker har jeg sett antall domfellelser for slikt som å stramme musklene. De andre eksemplene vil nok heller rammes av politiloven.

 

 

Etter min erfaring brukes den i hovedsak ovenfor personer som motvirker ransaking eller hjelper andre unngå pågripelse eller på annen måte søker å hindre politiets tjenestelige ærend (utenom passiv motstand).

Min erfaring er en annen.

 

Angående § 127 er hovedpunktet at gjerningsmannen søker å hindre/unndra seg politiet i deres tjenestehandlinger ved hjelp av vold.

 

Et eksempel:

Politibetjent Per Loven er på Narvesen og kjøper pølse i lompe. Når han handler sniker han i køen foran Kjell Tringen. Dette liker Kjell dårlig og han lapper til ham uten noen videre refleksjon om uniformeringen til Per. Overtredelse av strl § 227 - Legemsfornærmelse. Pølsehandling kan ikke ansees som en tjenestehandling.

Dersom han ikke er bevisst at det er en politimann han lapper til vil ikke 127 være aktuell, men heller 228. Om en politimann griper tak i deg bakfra uten å gjøre seg til kjent og du dytter fra deg blindt er jo heller ikke skyldkravet oppfylt. Det blir et spørsmål om forsett mer enn noe annet.

 

Jeg er derimot enig med deg at § 127 favner vidt og treffer de fleste tilfeller av vold mot politifolk i tjeneste, men den er ikke en sekkebetegnelse for all vold mot politi i uniform. Det vil nok kunne være et skjerpende punkt at det er en politimann Kjell slår til, men han hindrer ingen tjenestehandling. Dersom politiet er ute på fotpatrulje vil nok derimot patruljeringen kunne ansees som en tjenestehandling som dekkes av § 127.

Igjen, uten at jeg kan grave det opp på stående fot, minnes jeg rettspraksis som setter terskelen for å anvende 127 svært lavt.

 

Jeg fant en oppgave fra UIO som forøvrig drøfter temaet godt: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42778/553.pdf?sequence=7

 

Angående bagatellmessig vold var jeg nok uklar. Kall det heller "vold". Ved f.eks dytt uten kraft eller slag som ikke er egnet til å gjøre noen skade (der det heller ikke foreligger noe forsett om å skade) vil nok sannsynligvis § 326 2 alternativ benyttes (fornærmelig adferd). Jeg er enig med deg angående spyttingen. Rettet spytt mot tjenestepersoner vil ombefattes av § 127.

Kraftløse dytt, slag eller bagatellmessig vold av enhver form rammes av 127 så lenge skyldkravet er oppfylt i øvrighet.

 

Grunnen til at jeg sier at § 326, 1 alternativ ikke brukes er at det, etter min kjennskap, ikke er praksis på å anmelde pågrepne som gjør passiv motstand med mindre den er spesielt hindrende (da tenker jeg i retning basketak uten vold som pågår over tid).

Politiet møter ofte en del passiv motstand når de pågriper/anholder mennesker og da især "fylla". Jeg kan ikke huske ett tilfelle hvor § 326, 1 alternativ har blitt brukt. Igjen sier jeg ikke at det ikke brukes, men praksis sier at det ikke er vanlig ved passiv motstand. Jeg tviler ikke på at det kan bli brukt i tilfeller hvor den passive motstanden har vært særlig stor eller innvirkende. Det har gjerne med at i de aller fleste tilfeller hvor motstanden er betydelig ender det som oftest med en § 127-sak.

Jeg må si at selv om den bagatellmessige volden jeg omtalte gjerne vil kunne rammes av § 127 i lovens strenge forstand vil den ikke alltid bli anvendt fordi påtalemyndigheten er interessert i å holde rettspraksis for straff for overtredelse av § 127 på ett visst nivå. Dersom den blir anvendt mot denne bagatellmessige volden vil det gjerne føre til at rettspraksis på straffenivået senkes. Derfor anvendes i de tilfellene ofte § 326 2.ledd om forulemping. Jeg har ikke noen konkrete dommer å vise til, men har flere anekdoter. (Jeg må vektlegge at med bagatellmessig vold mener jeg vold som har svært liten eller ingen innvirkning, verken fysisk eller psykisk, på de involverte parter.)

Poenget med eksempelet mitt var at angrep rettet mot personen bak uniformen ikke nødvendigvis rammes av § 127. Det er enda tydeligere der politiet er sivilt antrukket (som ordensmannskap kan være). Det er ikke politimannen selv som er beskyttet av § 127, men tjenesteutøvelsen hans som kan være en flytende affære (fra pølsehandling til patruljering til pågripelse). Jeg er som sagt enig i at de aller fleste tilfeller av vold mot uniformert personell rammes av § 127 ( til og med kraftløs vold).

Spekteret på vold mot politiet er stort og aggresjonsnivå/trusler spiller stort inn på hvor alvorlig volden blir tolket. Også hvorvidt tjenestepersonen selv har gjort grep for å dempe volden.

Jeg er klar over at lovgiver har lagt grensen for bruk av § 127 lavt. Hvordan den blir brukt er derimot noe annet. Jeg er også klar over at jeg har noen selvmotsigelser i svaret mitt angående nivået på § 127. Det kommer enkelt og greit fra at anvendelsen av § 127 vs. § 326. alt 2 i bunnsjiktet er basert i stor grad på individuell vurdering av forsett, hensikt og omstendigheter i hvert tilfelle, i tillegg til vurdering av bevis.

Edit:

Jeg siterer litt løst fra oppgaven jeg refererte til tidligere angående § 127 som sekkepost:

All hindring er i prinsipp å hindre offentlig tjenestemann. I grensetilfeller hender det at man tar ut tilale for begge deler, fordi man er i grenseland. På samme måte tar man av og til ut tiltale for legemsfornærmelse i tillegg om det er tvil om volden rammet en tjenestehandling. Spytting med mål om å treffe en polititjenestemann vil ofte rammes av §127, og all vold rammes av §127, også bagatellmessig vold.

 

§326 første ledd rammer å hindre, og kan inkludere fysisk motstand (typisk å for eksempel stramme musklene og nekte å legge armene på ryggen), å stille seg i veien, eller lignende. Andre ledd rammer fornærmelig adferd, forulemping o.l., enten verbalt eller visuelt. Dersom du spytter på bakken kan det falle inn under §326 andre ledd.

 

Når jeg sier all vold mener jeg forsettelig vold. Dersom du slår en politibetjent i ordenstjeneste uten å ha vært i kontakt med ham eller politiet den på noe tidspunkt før vil du bli dømt for vold mot tjenestemann.

Jeg kjenner ikke til noen tilfeller hvor noen som har gjort passiv motstand (stramme muskler, potetsekk, holde seg fast o.l) i forbindelse med pågripelse har blitt siktet for overtredelse av § 326 1 alternativ. Jeg kunne heller ikke finne noen teori som støtter det, men jeg er åpen for at jeg kan ta feil da ordlyden i loven kan åpne for det. Jeg kan se for meg at det blir brukt i unntakstilfeller hvor motstanden har vært særlig stor eller det har blitt gjort bruk av spesielle hjelpemidler (f.eks. bruk av kjetting med hengelås i demonstrasjon), men jeg har ikke noen kjennskap til det.

Etter min erfaring brukes den i hovedsak ovenfor personer som motvirker ransaking eller hjelper andre unngå pågripelse eller på annen måte søker å hindre politiets tjenestelige ærend (utenom passiv motstand).

Angående § 127 er hovedpunktet at gjerningsmannen søker å hindre/unndra seg politiet i deres tjenestehandlinger ved hjelp av vold.

Et eksempel:

Politibetjent Per Loven er på Narvesen og kjøper pølse i lompe. Når han handler sniker han i køen foran Kjell Tringen. Dette liker Kjell dårlig og han lapper til ham uten noen videre refleksjon om uniformeringen til Per. Overtredelse av strl § 228 (ups) - Legemsfornærmelse. Pølsehandling kan ikke ansees som en tjenestehandling.

Jeg er derimot enig med deg at § 127 favner vidt og treffer de fleste tilfeller av vold mot politifolk i tjeneste, men den er ikke en sekkebetegnelse for all vold mot politi i uniform. Det vil nok kunne være et skjerpende punkt at det er en politimann Kjell slår til, men han hindrer ingen tjenestehandling. Dersom politiet er ute på fotpatrulje vil nok derimot patruljeringen kunne ansees som en tjenestehandling som dekkes av § 127.

Jeg fant en oppgave fra UIO som forøvrig drøfter temaet godt: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42778/553.pdf?sequence=7

Angående bagatellmessig vold var jeg nok uklar. Kall det heller "vold". Ved f.eks dytt uten kraft eller slag som ikke er egnet til å gjøre noen skade (der det heller ikke foreligger noe forsett om å skade) vil nok sannsynligvis § 326 2 alternativ benyttes (fornærmelig adferd). Jeg er enig med deg angående spyttingen. Rettet spytt mot tjenestepersoner vil ombefattes av § 127.

 

Det er fint du belyser det, siden jeg omtalte brudd på §326 første ledd, som i hovedsak ikke straffes med ubetinget fengsel, men som et bøteforhold. Og dessuten snakket jeg ikke om hindring av offentlig tjenestemann som sådan, men i sammenheng med en tiltale for vold mot offentlig tjenestemann. Og på tampen, det skal lite til før hindring av offentlig tjenestemann sklir over i vold mot offentlig tjenestemann, særlig i en pågripelsessituasjon. Poenget mitt var at hindring av offentlig tjenestemann, som er et bøteforhold, neppe blir en del av tiltalen når det uansett tas ut tiltale for vold mot offentlig tjenestemann.

 

Forøvrig vil all vold mot uniformert politi i f.eks. ordenstjeneste bli bedømt som vold for å hindre en tjenestehandling.

 

Da beklager jeg den misforståelsen. Det er likevel vanskelig å se at § 326 rammer denne hendelsen da det fremstår for meg som et rettet spark. Da er dermed § 127 den aktuelle. Eventuelt brudd på § 326 vil nok bli konsumert av § 127.

Hva angår hindring i § 326, 1. alternativ omhandler den for det meste ikke motstand uten vold til pågripelse, men heller andre hindringer som å låse dører/ blokkere vei, stille seg i veien for politiet mm. § 326 2 alternativ dekker "fornærmelig adferd" som f.eks bagatellmessig vold, spytting, ukvemsord o.l.

Den siste setningen er ikke korrekt. All vold mot politi i ordenstjeneste dekkes ikke av § 127. Alle objektive vilkår må oppfylles for domfellelse selv om jeg er enig i at de aller fleste tenkelige tilfeller vil dekkes av § 127 og at det bare unntaksvis vil bli brukt andre bestemmelser som legemsfornærmelse/ legemsbeskadigelse. Det vil bero helt og holdent på de involverte parters forklaringer.

Du har hindret offentlig tjenestemann ved å gjøre motstand, men siden det er snakk om eksakt samme forhold vil det overraske meg om påtalemyndigheten gjør noen greie ut av det. I så fall er det normalt et bøteforhold, som kan skjerpe straffen, men jeg tviler som sagt.

 

Dersom du var stygg i kjeftbruken kan det hende du tiltales for å forulempe offentlig tjenestemann, ditto dersom du truet. Men siden du ikke har hørt noe om dette tviler jeg på det også.

 

Det skader ikke å vise at du er inne i en god rehabiliteringssituasjon. At du kan miste jobben er slikt som kan få betydning i straffeutmålingen.

Overtredelse av straffelovens § 127 (Vold mot offentlig tjenestemann) skal i utgangspunktet straffes med ubetinget fengsel. Det er IKKE normalt et bøteforhold. Med det sagt kan du være heldig og slippe unna billig dersom det er forhold som tilsier at det er av bagetellmessig art evt. du ikke tidligere er straffet.

Det bør nevnes at den ubetingede straffen ikke nødvendigvis er lang dvs. vi snakker dager/uker og ikke måneder. (Selvfølgelig vurdert opp mot alvorlighetsgrad og eventuelle straffeskjerpende forhold).

Edit:

Angående det om du vil bli anmeldt for også ha hindret politiet vil du ikke det. Ordlyden i strl. §127 omhandler den som hindrer/ søker å hindre en offentlig tjenestemann med vold. Den dekker altså ikke "ren vold" mot politiet.

Dersom du ønsker avhøret tatt opp på lyd er det bare å be om det. Si at du ikke ønsker å forklare deg i annet enn et lydavhør. Det er sjelden noe problem, spesielt i alvorlige saker. I "bagatellmessige" saker er det lite nødvendig og egentlig bare mer knot enn nødvendig for alle parter.

Uten at jeg har juridiske kilder rett for hånd vil jeg tro at politiet med loven i hånd kan nekte deg å ta opptak av avhøret dersom det inneholder taushetsbelagte opplysninger som ikke uten videre kan kopieres og distribueres. Du har f.eks ikke fri tilgang til å kopiere straffesaksdokumenter som du er involvert i. Du får heller ikke kopi av avhøret med deg hjem.

Som sagt. Jeg har ikke noen juridiske kilder på det, men vil se om jeg finner noe mens jeg har det friskt i minne. Dersom du er usikker på avhøret kan du be om at det tas opp på lyd. Det vil bli vedlagt i sin helhet i saken og forsvarer og påtalemyndighet vil ha tilgang til det i løpet av saksarbeidet. Dersom du er mistenkt/siktet i en alvorlig sak (les: grov vold med alvorlig skadefølge, voldtekt, overtredelse av strl. 162. 2.ledd m.m) skal det som hovedregel tas lyd og bilde-avhør, eller i det minste lydavhør av deg.

Jeg ville ikke latt deg ta opptak av avhøret da det kan være forstyrrende både for avhøret og saksgangen videre (ved spredning). Jeg ville heller tilbudt deg et lydavhør.

Viktigst av alt: Oppfør deg høflig og greit, ikke minst vær tydelig! Ta deg god tid til å forklare din side av saken. Politiet er interessert i å høre hva du faktisk sier og retter som regel opp dersom de har missoppfattet deg, men ikke forvent at du skal få skreddersy historien din.

Du får bot for de mangler med kjøretøyet ditt. Manglende lys, mangelfullt skilt osv. Kjøretøyet kan også bli avskiltet om problemet er stort nok eller du kan få en innkalling til kontroll (hvor du må fremvise kjøretøyet uten mangler).

Du får IKKE bot for å ikke etterkomme pålegg fra politiet. Det gjelder pålegg gitt i medhold av politiloven. (Slike pålegg gjelder i hovedsak innenfor 24 timer og skal være entydige. Som f.eks bortvisning, pålegg om å begrense støy o.l)

Det som har skjedd er at du har fått en advarsel i stedet for en bot. Neste gang er de ikke like greie og du risikerer en veldig nøye kontroll av kjøretøyet som kan bli dyrt hvis du har flere mangler.

Slike muntlige pålegg gis for å unngå å gi bot i mindre tilfeller hvor et dytt i riktig retning vil være like virkningsfullt.

 

Det burde være nok at politiet/påtalemyndigheten eller annen særlig skikket person undersøker materialet og under strengt straffeansvar (falsk forklaring) beskriver materialet.

TS her.

 

Du treffer ikke på barnepornografien.

 

Men, jeg er forøvrig enig i det du skriver der. Men i min sak, så kunne ingen i rettsaken beskrive noenting som helst av noe slag - for det var ingen som hadde undersøkt noe i saken. (Som sagt av Kripos).

 

Anyway, spørsmålet som eeegentlig lå bak dette, var om jeg var helt på bærtur med å føle at dette var noe urettferdig dømt, eller om jeg ikke evner å se noe annet enn meg selv oppi det hele. Anonymous poster hash: f8eab...4e0 Anonymous poster hash: f8eab...4e0

 

Da beklager jeg det.

Det er vanskelig å uttale seg uten å ha kjennskap til saken, men det er lov å prøve seg. Grunnen til at jeg trodde det var det det gjaldt var at fremgangsmåten virket lik som ved nevnte krimtype.

Kan du gå inn på hva slags lovbrudd det handler om? Er du anmeldt av politiet selv eller av et selskap/ privat person? Hvem er det som har skaffet politiet dokumentasjonen av det du er anmeldt for?

Sist, men ikke minst. (Dette trenger du ikke svare på. Et spørsmål til egen ettertanke.) Har du gjort det du har blitt dømt for? I så tilfelle ville jeg latt det ligge. Hvis det er nyanseforskjeller som ikke har betydning for straffenivå eller konsekvenser i ettertid for deg personlig ville jeg også latt det ligge og brukt tiden min på noe mer produktivt.

Hvis jeg var deg og følte meg uskyldig dømt ville jeg kontaktet forsvareren min og gjennomgått saken med ham og bedt om en forklaring på hvorfor det har gått som det har gått. Det må kunne forventes at han/hun skal kunne forklare deg hva som grunnlaget for dommen og hvordan sjansene er for gjennomslag ved anke. Dersom forsvarer er en dott bør du finne deg en annen forsvarer fort som svint og la han/ hun vurdere saken.

 

I slike saker syns jeg personlig at det burde være nok at politiet/påtalemyndigheten eller annen særlig skikket person undersøker materialet og under strengt straffeansvar (falsk forklaring) beskriver materialet.

Sånn jeg leser det har politiet/påtalemyndigheten ikke sett på bevisene.

 

Anonymous poster hash: 4e832...8e5

 

Da siterer jeg meg selv med "eller annen særlig skikket person undersøker materialet og under strengt straffeansvar (falsk forklaring) beskriver materialet."

Det er ikke alltid riktig (les: barneporno-eksempelet) eller praktisk mulig/ nødvendig (store datamengder) å fremvise alt av datamateriale i retten. En vil da heller forholde seg til en rapport, skriftlig eller muntlig, fra en fagperson.

Slik jeg tolker det er etterforskningen utført i et annet land og resultatene etter relevante analyser og undersøkelser sendt over til norsk rett uten at politiet selv har gjennomgått det fysisk. (igjen, jeg antar og gjetter da jeg ikke har kjennskap til saken utover det som står.)

 

Du hevder deg dømt uten bevis (uten at jeg er enig ut fra den lille info du har gitt), men slik jeg ser det ikke uskyldig. Jeg foreslår at du legger det bak deg og prøver å komme tilbake til samfunnet som en rehabilitert borger.

Jeg vil vel tro at de fleste vil finne det urimelig å bli dømt for noe det ikke blir fremlagt bevis for, helt uavhengig av hva man faktisk har gjort. - Og hvis det er 2 år siden så er man kanskje allerede "reformert" og det vil føles ennå mer urimelig?

 

Samtidig så er vi fort på en slippery slope her hvis man skal legge moralske betrakninger til grunn for hvordan man skal forholde seg til rettssystemet og omvent på slike ting.

 

Jeg er i grunn enig med deg at bevis i størst mulig grad burde fremlegges nærmest sin naturlige tilstand som mulig under rettsbehandling. Like vel kan jeg ikke se at i saker som omhandler f.eks. barneporno (som jeg antar at det er snakk om her av mangel på spesifikk informasjon).

I slike saker syns jeg personlig at det burde være nok at politiet/påtalemyndigheten eller annen særlig skikket person undersøker materialet og under strengt straffeansvar (falsk forklaring) beskriver materialet.

En må også huske at slikt materialet er ulovlig for en grunn. Det dokumenterer i noen tilfeller grusomme handlinger som er begått mot barn og tenåringer. De verste tilfellene kan ombefatte overgrep mot svært unge barn. Jeg syns personlig ikke at det er nødvendig utover ovennevte metode å eksponere overgrepsofferene mer enn nødvendig. I tillegg vil bare en fremvisning av slikt materiale (spesielt det groveste av materialet) for normale mennesker være en sterk psykisk belastning.

/OffTopic

Når det gjelder at jeg påpekte at han ikke hevdet seg uskyldig dømt var det mer en kommentar. Det er mange som hevder seg uskyldig dømt, men det er også mange som hevder seg dømt på tynt grunnlag selv om de sier tydelig eller mellom linjene at de har gjort det de er dømt for. Det er få som dømmes for lovbrudd de ikke har utført i Norge (selv om det helt sikkert forekommer oftere enn vi tror). Men det var en litt usaklig digresjon. Beklager det.

\BackOnTopic

Jeg antar at saken det gjelder angår nedlastning/oppbevaring/opplasting av barneporno (korriger meg gjerne hvis jeg tar feil, men jeg forutsetter dette i mitt svar) ettersom kripos er involvert, du blir rettsforfulgt i Norge og materialet er blitt analysert i utlandet.

Barnepornografien blir selvsagt ikke fremlagt i sin helhet for retten. Retten forholder seg til analyserapporter foretatt av politiet og deres samarbeidsorgan.

Du får leve med skammen, men for meg fremstår det ikke som noen unormal/ uryddig prosess. Dersom du er uenig anbefaler jeg deg ta kontakt med forsvareren din og/ eller en ny forsvarer med erfaring innenfor feltet.

Du hevder deg dømt uten bevis (uten at jeg er enig ut fra den lille info du har gitt), men slik jeg ser det ikke uskyldig. Jeg foreslår at du legger det bak deg og prøver å komme tilbake til samfunnet som en rehabilitert borger. Dersom du føler deg ekstra sjenerøs foreslår jeg at du tar kontakt med politiet og deler den info du selv sitter på angående kriminelle aktiviteter slik at det blir slutt på griseriet.

Som nevnt tidligere har jeg antatt at saken gjelder barnepornografi. Dersom dette ikke stemmer så kan du se bort fra svaret mitt. Forøvrig føyer jeg meg i rekken og lurer litt på hva det egentlige spørsmålet var...