Gå til innhold

lysakers

Medlemmer
  • Innlegg

    56
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av lysakers

  1. Du får "lærlinglønn" frem til du har bestått på fagprøven.

     

    Dersom du skulle få jobb videre i bedriften og stryke på fagprøven, vil du få "lærlinglønna" di frem til du tar opp og såt på fagprøven.
    Da vil du få etterbetalt mellomlegget for perioden fra endt lærlingtid og frem til bestått fagprøve.

     

    Det er hvertfall slik reglene er, men så kommer det ann på hva du får i lærlinglønn og hvordan bedriften håndeterer saken, da private bedrifter står fritt til å styre en del selv.

  2. Læreplanen i IKT-driftsfag er ikke lenger gyldig - ei heller som Vg3 opplæring i skole. Det var en overgangsordning etter Reform94, men den er nå slutt. http://www.udir.no/Lareplaner/Finn-lareplan/Lareplanverket-for-videregaende-opplaring-R94/#Allmenne,%20%C3%B8konomiske%20og%20administrative%20fag

     

    Det skal være læreplanen i Vg3 IKT-servicefaget som ligger til grunn også for disse elevene, og det er den læreplanen de vil bli vurdert etter når de skal opp til fagprøve.

     

    (Jeg er faglærer på Vg2 IKT-servicefag, sitter nå i fagprøvenemnd for IKT-servicefaget, har tidligere undervist på Vg3 IKT-servicefaget (opplæring i skole) og jobbet i fylkeskommunen med Vg3 IKT-servicefaget spesifikt.)

     

    Var dette jeg mente å ha hørt også når jeg startet opp min løretid.

    Jeg gikk på IKT tilbake i 2004, når det fortsatt het IKT-Driftsfag og det var mye usikkerhet og styr når jeg skulle ta læretiden i 2013.

  3. Jeg har lest gjennom emnebeskrivelser og sett over eksempel oppgaver som ligger ute.

    Mye av det ser ut som grei skurring, og kan noe av det fra før også.

     

    Skulle gjerne hatt et informatikk studiet som gikk mer mot drift enn hva dette gjør, men man må ta de mulighetene man har antar jeg.

    Og dette er det mest fornuftige alternativet jeg har funnet til dags dato.

     

    Greit å høre at det ikke er de tyngste fagene (hvertfall hvis man har med litt IT erfaring inn) som gjør det lettere å kombinere med jobb og familie. Jeg har ikke noe imot å sette ned tid til studiet, men å måtte sitte i alle mine ledige stunder hver dag kan bli noe slitsomt over tre år.

     

    Nærmeste jeg kommer programmering som hobby er HTML og en del powershell. Ut fra hva jeg har hørt/satt meg inn i, skal resten gå ganske greit.

  4. Hei.

     

    Har prøvd å søke litt på forumet etter gamle tråder på dette, men er lite å finne.

     

    Jeg lurer på om det er noen brukere her inne som har prøvd seg på Informasjonsbehandling (nettstudie) på NTNU (tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag)?

    Eventuelt om noen har tatt enkelt fag på itdag.hist.no?

     

    Vurderer selv å ta dette studiet, men blir da ved siden av full jobb siden jeg ikke har mulighet til å gå arbeidsledig eller flytte.

    Jobber i dag innen IT, så stiller ikke med blanke ark.

    Men lurer fortsatt på hvordan arbeidsmengden er og hvor tungt fagene er?

  5. Det heter ikke Driftsfag lenger, men IKT-Servicefag.

    Jeg tok fagprøven for 1 år siden, og det var da i IKT-servicefaget.

     

    IKT-Driftsfag er ikke tilgjengelig lenger, og læreplanen er som affe90 sier relatvit forskjellig.

     

    Standard fagprøver nå til dags inneholder følgende momenter:

     - Enkle tema som sensor mener kandidat skal kunne (grunnleggende ferdigheter innen IKT)

     - Vanskligere del (noen ganger også valgfri) som skal gi kandidaten muligehten til å utfordre seg selv

     - Fremføringsdel, ofte i form av "kurs" eller liggnende som skal fremføres for sensor på fagprøven siste dag.

  6. Personlig finner jeg det alltid best å notere etterhvert som jeg leser, gjerne i stikkordformat.

    Jeg kan da gå gjennom mine egne stikkord etterpå og "teste" meg selv om jeg husker emnene.

     

    Jeg liker også å lese over innholdet en (eller flere) gang(er) til etter at jeg har notert stikkord.

  7. Med arbeidgsgiverperioden menes de første 16 (?) dagene arbeidsgiver utbetaler.

     

    Så spørsmålet her er om arbeidsgiver utbetaler lønn utover arbeidsgiverperioden lurer de på om du får utbetalt lønn etter de 16 første dagene med sykefravær.

     

    § 8-19 Første ledd - Arbeidsgiverperiode

    [Endret 3/98, 12/98, 3/00, 7/12]

    Første ledd slår fast at arbeidsgiveren har sykepengeansvar i arbeidsgiverperioden.

    Arbeidsgiverperioden varer i 16 kalenderdager. I dette tidsrom plikter arbeidsgiveren bare å betale sykepenger for dager han ellers skulle ha utbetalt lønn for, jf. § 8-18 fjerde ledd.

  8. Basert på lønnslippen din har du jobbet i underkant av 7 timer totalt denne periode:

    Timelønn : 3,25t

    50% Overtid: 2,33t

    100 % Overtid: 1,39 t

     

    Det forklarer fortsatt ikke de snodige tilleggene du har fått.

    Er jo normalt å ha mer i timer enn tillegg, men der ser ikke ut til å stemme her...

  9. Ved slike problemer bruker jeg alltid MalwareBytes i samsvar med SuperAntiSpyware.

     

    I tillegg som BearCat nevner, sjekk plugins/tillegg i nettleseren din. Ofte legger de seg her.

     

    Du kan også sjekke prosseser/services i Task Manager for å se om noen av dem fortsatt ligger og kjører i bakgrunnen.

  10.  

    Har man ikke krav på 2 lesedager?

    Jo det har man, men til en Bachelor blir det bare en dråpe i havet...

     

     

    Kommunalt har man rett på maksimum 12 dager permisjon med lønn, og de i mitt tilfelle tillot dem kun å ta 5 dager i strekk. Resten utover dette ble permisjon uten lønn.

    Nå hører det med historien at jeg ikke tok permisjon i utdannings relatert sammenheng, og dette var i min kommune. Ting kan tolkes og gjøres på andre måter i andre kommuner.

  11. Ferdig med bachelorgrad til sommeren(se min post). Jeg surfer alle jobbportaler flere ganger daglig. Helt ærlig, det er flere stillinger for ikt lærlinger enn for nyutdannede konsulenter/utviklere.

     

    Ta kontakt med skolen din. Vet at lærern i min tid satt på en (lengre)liste over bedrifter som søkte lærlinger.

    Tror du misforstår trådstarter litt, han er ferdig med læretiden sin så liste over bedrifter ute etter lærlinger vil ikke hjelpe han.

     

    Personlig er jeg ferdig med læretiden min om en uke og har blitt ansatt videre i bedriften jeg var lærling i.

    Kan legge til at dette er i Møre og Romsdal, så det stiller seg litt anderledes enn Oslo selvfølgelig.

    Har også nylig fått en ny kollega i vikariat stilling som var ferdig med læretiden for drøy et år siden. Han også slett med å finne jobb og måtte gå gjennom rekrutteringsbyrå for å få seg jobb.

     

    Uheldigvis er trenden i storbyer å gå gjennom vikarbyrå på stillinger som dette (ut fra hva jeg har sett over de siste årene).

     

    Var selv borti noe liggnende for 7-8 år siden når jeg jobbet som lagermedarbeider (en stilling som krever null utdanning). Eneste vei inn på en lagerjobb var gjennom vikarbyrå. Og opp til flere ganger fikk jeg tilbud om fast stilling i bedriftene jeg jobbet for.

     

    Vikarbyrå og rekrutteringsbyrå brukes som en "enkel" måte å teste ut nyansatte på før man får full stilling. Som du sier så er det mange som kan tiltre i en 1. linje stilling og den konnkuransen fører til at bedrifter gjemmer seg bak vikariat stillinger fra vikarbyrå.

    Dersom det da kommer inn noen udugelige latsabber eller personer som ikke passer inn i miljøet i bedriften, er det enklere å bli kvitt vedkommende og heller få inn en ny person. Gjør en god nok jobb så kan man bli tilbudt stilling videre og bli ansatt i bedriften.

     

    Det er uheldigvis veldig frustrerende, men tidligere lærlinger som har hatt et eller flere år på å jobbe i vikarstillinger og få på seg litt erfaring vil mest sannsylig også slå deg ut i en direkte ansettelses prosses, da erfaring alltid er ettertraktet.

     

    Mer utdannelse, sertifiseringer, kurs og annet vil selvfølgelig hjelpe til å gjøre deg mer ettertraktet på arbeidsmarkedet, men det er ikke sikkert du er heldig å kommer deg utenom et vikarbyrå.

  12. Av egen erfaring (fra å være arbeidsledig over lengre tid) var jeg uheldigvis innom NAV systemet lenger enn øsnket.

    Fikk opplyst av saksbehanlder (etter ca 1 år på NAV grunnet vanskelig å finne jobb) at NAV kunne være villige til å betale noe av lønnen min hos en arbeidsgiver, og at det var noe jeg kunne "tilby" på et jobb intervju for å hjelpe meg å finne en jobb.

    Så det finnes muligheter for dette i systemet.

     

    Men det sagt så er det sikkert saksbehandler som må vurdere dette, og da blir det på enkelt tilfeller. Det finnes ikke noen fasit svar på dette og eneste måten å finne ut er å gå direkte til NAV og høre.

  13. Jeg tok selv ITIL-Foundation på et 3 dagers kurs i regi av jobben (levert av Glasspaper).

     

    Personlig syns jeg det var en ganske enkel greie å komme meg gjennom, og sant at det er en del terminologi involvert her men prossesene og konseptet bak er jo i min menig grunnlegende for vanlig drift. Men istedenfor våre egne begreper og navn er alle prosseser systematisk satt opp i system.

     

    Det å bruke 1/2 år på ITIL-Foundation vil for meg personlig blitt alt formye, det er trosalt bare snakk om foundation biten som vektelger kjenskap til ITIL og ikke dyp og grundig forståelse for alle prosseser.

     

    Det viktigste å få med seg på kurset er alle begrepene som brukes og forstå hva de handler om, og det å beherske engelsk godt er en viktig faktor da hele pensum samt prøven er på engelsk (som alle andre sertifiseringer i grunn).

     

     

    Edit: Kan foresten legge til at eksamen er 40 multiple choise spørsmål hvor du må ha 26 riktige svar for å bestå prøven.

  14. Det er vel som xaco sier noe du bør sjekke med nærmeste leder da dette kan varriere stort fra jobb til jobb.

     

    Jeg jobber kommunalt og fikk innvilget permisjon med lønn for å ta sertifiseringer da min leder så på dette som en positiv greie for bedriften. Så fikk inntryk av at det er veldig opp til hvordan leder vurderer det.

  15. Jeg har en bror som jobber nattevakt (riktignok ikke i helse sektoren) og stortrives.

    Godt betalt får han også.

     

    Og ikke lider det stort på det sosiale for han heller, da han har lagt om døgnet slik at han sover på formiddagen (da andre er på jobb/skole) og har ettermiddag/kveld til sosialisering før han går på jobb utpå natta.

  16. Jeg har en tidligere kollega som for nå 10 år siden fant ut av det samme.
    Jobbet da sammen i butikk, men han ville noe annet.

     

    Han greide å få seg en "lærling-jobb" i tømrer/snekker firma hvor han hadde x-antall timer teori i uken og jobbet resten.

    Han fikk da også en liten lønn tilegnet det han jobbet. Tror det var snakk om 2 eller 3 år med dette før han var ferdig utdannet.

     

    Vet ikke om dette fortsatt finnes, men må være en fornuftig løsning for å slippe unna flere år på skolebenken.

     

    ----

     

    Videre tok jeg rundt samme tid GK elektro som privatist. Hadde da vanlig fulltidsjobb og studerte ved siden av.

    Er selvfølgelig noe tyngre en skole da alt ansvar står på deg selv, men slipper å "kaste bort" flere år på skolebenken.

    Meldte meg også selv opp til privatist eksamen som ble tatt på Elvebakken VGS i Oslo.

    Startet som privatist Januar og tok eksamen i mai, da kun elektrofagene siden jeg allerede hadde alle allmennfag.

     

    Mulig det finnes noe liggnende for tømrer også.

  17. Det er normal praksis at du kan be om 50% lærlinglønn gjennom hele læretiden din istedenfor den normale økende varianten.

    Jeg har nå 1 måned igjen av min læretid og har hatt 50% lønn hele veien, og har da tatt lærlingtiden min i kommune.

     

    Du skal tenke på at dersom du tar læretiden din i en privat bedrift (og ikke offentlig/statlig sektor) er de friere til å styre lønn etter ønske.

    Jeg som tok den kommunalt fikk 50% av minstelønn for fagarbeider (pr dags dato 316 300), men har hørt om folk som har tatt lærlingtid i andre bedrifter som har fått så mye som 80% gjennom hele læretiden.

    Pass derfor på å høre med bedriften du evt. tar læretiden din i om hvilke muligheter du har før du bestemmer deg.

     

    Merk også at det er ganske mange steder hvor lærlinger havner nettopp på 1. linje support dersom dette eksisterer i bedriften. Skal man få gjøre mer enn dette må man ofte i mindre bedrifter hvor det er færre folk på IKT-avdelingen.

    • Liker 1
×
×
  • Opprett ny...