hindbaer

Jeg begynte å jobbe i en butikk for et par måneder siden, og fikk stillingen som assisterende butikksjef. Jeg stusset litt på da jeg fikk kontrakten og det stod "deltidsmedarbeider" på den, og timelønnen er ganske lav, men hallo, jobb er jobb, og siden jeg har den stillingen jeg har, tenkte jeg at jeg får vel mer enn de andre uansett. Får ikke tillegg for kveld/helg, og overtidsbetaling er 40%.

I sommer har sjefen vært borte og jeg har styrt skipet. Det er når jeg snakker med mine kollegaer, som er jevnaldrede, og får vite at de får akkurat like mye/lite som meg, at jeg føler meg direkte lurt.. Jeg får altså ingenting ekstra for å bestille varer, være tilgjengelig på telefon hele døgnet i tilfelle noe skjer eller sykdom, oppgjør, kasse, at butikken ser ok ut til enhver tid. Jeg føler meg direkte lurt - men siden kontrakten min ikke sier noe om at jeg er assisterende butikksjef, så kan jeg vel ikke kreve noe mer, eller?

Jeg snakket med sjefen min om dette og hun sier at kjeden jeg jobber i ikke har assisterende butikksjef på papiret, og at jeg uansett tjener mer enn de andre siden jeg jobber mer timer. Jeg kan si fra meg dette ansvaret når som helst, men det innebærer også at jeg får en mindre stillingsprosent, og med den lave lønna jeg får der, uten noen form for tillegg, må jeg jobbe minst 80% for at det skal gå rundt. Jeg søkte etter jobb ganske lenge før jeg fikk denne, og er ikke så gira på å søke etter ny jobb (hva skal jeg i så fall si til en evt. ny arbeidsgiver når vedkommende spør meg om hvorfor jeg ser etter ny jobb?).

Hva er det jeg kan gjøre? Er det noen lov eller rettigheter som tilsier at arbeidsgiveren min gjør noe galt? Hva kan jeg kreve?

Takker for all hjelp

Takk for grundig svar, Niuromian!

 

Som jeg har forstått så er det jo mange grunner til å reise bort et helt år. Nye opplevelser, ny kultur og komme bort fra foreldrene et helt år. Men ingen av disse er hovedgrunnen til at jeg vil utveksle. Hovedgrunnen må være den utenlandserfaringen som jeg da fårsom du selv har erfart, kan hjelpe meg veldig i fremtiden med jobbsøknader. Planen for fremtiden er for øyeblikket å utdanne meg innen økonomi, helst NHH. Jeg har ett søskenbarn som gikk andre året på VGS i Ohio som utvekslingsstudent. Hun fikk seg jobb i en av de største internasjonale drilling selskapene ett år før hun var ferdig med masteroppgaven i Petroleumsteknologi i Stavanger. I morgen begynner hun i ny-jobben i Italia.

 

Det eneste jeg vet om hvor jeg vil utveksle er at det skal være et engelsktalende land. Tenker da hovedsaklig på England og USA. England er et land jeg bare har gode erfaringer med fra flere ferieturer og familiebesøk. USA har jeg selv aldri besøkt. Kjenner Kina/Japan kunne vert interessant men jeg føler ikke jeg gidder å lære meg ett nytt språk som du gjorde .

 

Akkurat nå er planen å bestille en utvekslingkatalog fra forskjellige selskaper som EF, Explorius osv.. Håper dette setter foreldrene mine inn på ideen uten at jeg har presset den på dem.

 

Helt til slutt: Hvilken organisasjon er best? Vet dette er et helt umulig spørsmål å svare på men innspill er hjelpelig.

Jeg må bare få si dette, og dette er absolutt ikke ment for kritikk. Det virker ikke helt som om du har satt deg inn i hva utveksling går ut på. Grunnen til at det hele startet, var for å minske avstand mellom mennesker på tvers av ulike kulturer. Det er kjempeflott at du tenker på fremtiden, men om du bare er der for å få bedre karrieremuligheter, kan det møte utfordringer. Et utvekslingsår er veldig mye, du kan komme bort i mange nye mennesker og masse nytt du må forholde deg til. Jeg vet selv at de frivillige organisasjonene som AFS og YFU vil verdsette mer "jeg vil oppleve en annen kultur" enn "jeg vil ha bedre karrieremuligheter" under intervjuet.

Anbefaler deg forøvrig å reise med en frivillig organisasjon, framfor de kommersielle. Det er mer personlig, masse gøy på forberedelsesleir og du blir kjent med mange andre fra hele verden når du kommer deg i vertslandet

Om gjeldsbrevet er underskrevet og semesteraviften betalt får du da første utbetaling fra lånekassa i starten av august? Da får du 19500.

 

Ta kontakt og forklar situasjonen din, det kan godt hende de godtar å få depositumet litt senere!

 

Vent med pc, se om du finner brukte bøker. Notere kan du for hånd og du kan bruke universitetets pcer!

Greia er at jeg søkte for noen dager siden, så søknaden er til behandling. Har altså ikke fått noe gjeldsbrev, og semesteravgift får jeg uansett ikke betalt før første uka av august når jeg får brukernavn til StudentWeb.

 

Jeg har fått studieplass på UiO, hybel hos Studentsamskipnaden og alt det der er i orden. Eneste som stopper meg fra å bestille flybillett nå er det økonomiske. Av ulike årsaker har jeg ikke hatt deltidsjobb, har derfor ingen oppsparte midler, og jeg var også så uheldig at jeg ikke fikk sommerjobben jeg hadde håpet på. Jeg må betale depositum og husleie før 1. august, samt bøker, ny PC, hybelgreier, mat for å overleve osv blir jo en del i august. Jeg har søkt studielån og stipend hos Lånekassen, men søknaden er forventet ferdigbehandlet 6. september(!!!!!!!). Jeg har ingen som kan hjelpe meg økonomisk med dette, og siden lån og stipend er eneste jeg får (inntil jeg får meg jobb) så får jeg ikke innvilget forbrukslån hos banken min...

 

Jeg kan da umulig være den første som sitter i denne krisen, så jeg lurer på hva andre har gjort i samme situasjon?

Kan neste ikke tro at du må vente helt til 6. september for å få pengene, tror det skal skje fortløpend.

 

Nei, samme her, søkte borteboerstipend hos Lånekassen i fjor, da måtte jeg også vente langt uti september på svar fra de.. De er veldig treige til tider!

Finner ingenting på NAVs hjemmesider, noen som kanskje har egne erfaringer med dette?

Jeg har fått studieplass på UiO, hybel hos Studentsamskipnaden og alt det der er i orden. Eneste som stopper meg fra å bestille flybillett nå er det økonomiske. Av ulike årsaker har jeg ikke hatt deltidsjobb, har derfor ingen oppsparte midler, og jeg var også så uheldig at jeg ikke fikk sommerjobben jeg hadde håpet på. Jeg må betale depositum og husleie før 1. august, samt bøker, ny PC, hybelgreier, mat for å overleve osv blir jo en del i august. Jeg har søkt studielån og stipend hos Lånekassen, men søknaden er forventet ferdigbehandlet 6. september(!!!!!!!). Jeg har ingen som kan hjelpe meg økonomisk med dette, og siden lån og stipend er eneste jeg får (inntil jeg får meg jobb) så får jeg ikke innvilget forbrukslån hos banken min...

Jeg kan da umulig være den første som sitter i denne krisen, så jeg lurer på hva andre har gjort i samme situasjon?

Tror jeg heller mot USA, ettersom skoleåret i Australia begynner i Januar, og de andre har dermed gått et halvt år når jeg kommer. Det går jo åpenbart fint, ettersom mange reiser til Australia, men tror jeg heller vil gå hele skoleåret fra starten av.

Jeg er frivillig i YFU, skal ikke være noe problem å komme midt i skoleåret. Dessuten får du 2 måneders sommerferie der Anbefaler deg å være tidlig ute med å søke, det er svært svært få plasser til Australia/NZ.

Har noen noe erfaring med å dra på utveksling i 2Vg til USA når man går på idrettslinja?

Virker som om de fleste tar opp samfunnsfag og geografi (de fagene man har på VG1 studiespes, men VG2 idrett/musikk, dans og drama), så hopper de inn i VG3 studiespesialiserende når de kommer hjem

Oi, her var det blitt lite aktivitet. Virker som om det ikke er helt populært å dra på utveksling lengre...

Jeg dro på utveksling til Ecuador i fjor, med Youth for Understanding. Det var en veldig annerledes opplevelse, og jeg opplevde masse. Blant annet marsvin til middag, skoleuniform, helt vill trafikk, turer med YFU til jungelen, stranda, vulkanene og Galapagosøynene, dansing og mye mer. Det virker som om det er få inne på denne tråden som er interesserte i annet enn USA (eller kanskje de ikke tror det er mulig...?). Jeg er sikker på at USA er kjempeflott, men jeg, og alle vi som ikke dro til USA, har opplevd noe helt annet. Jeg er nå trespråklig, og jeg fikk virkelig leve i en helt annen kultur. Jeg har også fått innblikk i et samfunn som består av klasser, der den overklassen ser ned på underklassen som om de skulle vært mindre verdt, og har virkelig innsett hvor fint og flott vi egentlig har det her i Norge.

Jeg går forresten VG3 nå, så fikk året godkjent som VG2 her i Norge. Kommer veldig an på skolen du går på om du får det godkjent, men min skole var veldig hjelpsomme og alt jeg trengte å gjøre var å sørge for å lese VG2 norsk og historie selv, og ta spansk 3 programfag som privatist. Er så klart vanskeligere om du skal ta realfag, mange tar året om igjen, men det er ingen som angrer på det. Tenkte jeg bare skulle si noen ord om det, så kanskje det er flere som gjør det samme. Det var virkelig en opplevelse på godt og vondt som jeg har vokst kjempemye på !