Captain Harkness

Hm alvorspraten er tatt flere ganger det siste året. Jeg har prøvd ulike innfallsvinkler, men hun blir så lei seg og redd for at jeg skal gjøre det slutt der og da. Så samtalen blir ikke så konstruktiv.

Det er vanskelig at forholdet går opp og ned, avhengig av dagsformen til hver av oss. De siste to dagene har vert veldig fine, helgen var ok, og forrige uke var dårlig. Og sånn går tiden

Som sagt så føler jeg at det er

a: vanskelig å bryte ut fordi at jeg da kommer til å flytte fra venner og jobb med kollegaer jeg har her, samt hennes familie. Uten henne så har jeg et større nettverk der jeg kommer fra enn her.

b: Jeg synes det virker veldig tungt å såre noen så mye som jeg vet at hun vil bli hvis jeg går fra henne. Har aldri dumpet noen før.

c: har blitt vant til å være i et forhold, med felles økonomi, rekkehus og annet man har økonomi og mulighet til når man er to

d: Usikker på om det over tid blir så mye bedre i hvilket som helst forhold....

Har vert i et langvarig forhold tidligere, 4 år, og det endte vel opp mye likt som dette, bare at da var det jeg som ble dumpet.

Nå har jeg vert i et forhold i over seks år. Vi flyttet sammen etter ett år, og de tre første årene var veldig fine. De neste to var ok, det siste året har ikke vert så bra.

Vi har mange like interesser, men mange ulike også.

De siste årene har vi begge hatt en del motgang i forhold til jobb, helse og sosialt liv. Det har vel endret oss begge.

Hun har nok alltid elsket meg mer enn jeg har elsket henne.

Jeg har blitt en del såret i forhold tidligere, det har nok vert medvirkende til at jeg ikke har klart å føle så mye i dette forholdet som jeg kanskje kunne gjort.

Det siste halvåret har forholdet vårt vert kjedelig, og preget av mange diskusjoner\småkrangler om stort sett småting. Men vi har det ofte fint sammen også.

Hun har blitt et mer negativt og mindre omgjengelig menneske med årene, og våres sosiale liv har blitt mindre pga dette. Hennes venner er lei av at hun kritiserer dem for ulike ting. Jeg har prøvd å ta dette opp med henne, men hun vil ikke innse at hun er for krass.

Når en situasjon oppstår, så regner jeg automatisk med at det blir en krangel ut av det, så jeg har en negativ innstilling som ikke hjelper.

Hun har også blitt ganske lubben, lat, og lite interessert i fremstå som pen og sexy. Jeg prøver å ikke fokusere så mye på det, men tenner stadig mindre på hun. Selv er jeg opptatt av å trene og å være sunn, så gjør at jeg føler litt forakt.

Nå kjenner jeg at mine følelser ikke er sterke nok til å kunne si at jeg elsker henne, og jeg tenker ofte på å gå fra henne.

Jeg har ikke gått fra henne fordi jeg vet at hun vil bli totalt knust, og jeg har ikke samvittighet til det.

Vi kommer også fra ulike deler av landet, og jeg har flyttet til hennes del og bodd her i 5 år. Hvis jeg går fra henne, så blir det til å flytte tilbake, og da går jeg samtidig helt fra det livet jeg har hatt i 5 år, venner, jobb og hund.

Så det er et utrolig vanskelig valg. Vet ikke hva som vil være verst, bli i forholdet eller bryte det.

Hva tenker dere? hvordan bør et forhold være etter 6 år? Når er det på tide å bryte ut? Når er det for smertefullt å avslutte et forhold?

If equal affection cannot be, Let the more loving one be me

Jeg har så lenge jeg kan huske følt at det å binde noen eller å bli bundet var spennende. Har prøvd litt lett bondage med kjærester, men synes det blir mest latter av å prøve slikt sammen med noen man gjerne har vert sammen med lenge. Jeg er ingen god skuespiller, har vel heller ikke vert sammen med noen som er det.

Lurer på hvilke erfaringer dere har, er bondage og bdsm mest spennende med en partner man kjenner godt, eller med noen fremmede?

Hm, den appen må testes. I år har jeg en lyst til å gjøre alvor av et mangeårig ønske om å kjøpe et teleskop. Da jeg var rundt tolv år gammel hadde jeg et lite teleskop, litt bedre enn en vanlig kikkert. 18 år senere så har interessen kommet tilbake.

Er det noen som vet om noen bra observasjonssteder i Lillestrøm området? Vil helst slippe å måtte gå en time gjennom mørk skog for å komme bort fra lysforurensning.

Hva skjedde med Space sim sjangeren? Jeg synes det var mange flotte spill i denne sjangere,. Privateer 2 og Freespace 2 var kjempebra.

På tide at noen lager tilsvarende spill, helst på konsoll, med dagens teknologi.

Fallout 3, brukt. Hadde hørt at dette var en gammel klassiker som man ikke burde gå glipp av. Sikkert et veldig bra spill, men etter å ha spilt først Oblivion og så Skyrim, så var dessverre ikke den store opplevelsen

Jeg håper at jeg ikke er lei av spilling, men at jeg istedenfor venter på at spill skal utvikle seg.

Mine foreldre kjøpte PC (486) ca. midt på 90-tallet,og da tok det ikke lang tid før jeg var i gang med

Command & Conquer. Det ble det første real time strategy spillet jeg spilte, og ennå kan jeg de fleste brettene fra dette spillet og Red Alert utenat.

I mange år spilte jeg nesten bare ulike strategi spill, og alt var flott.

Så kom Rome total War, et spill jeg ble helt frelst på. En fantastisk kombinasjon av real time og turnbased strategy, som jeg følte var tilnærmet perfekt.

Så, plutselig var jeg lei. Etter det har jeg ikke hatt tålmodighet til strategispill. Dette var omtrent samtidig som at jeg var ferdig med skole og begynte i jobb.

Dette var når Xbox 360, og Halo kom på markedet. I dag har jeg alle Halo spillene, og synes fremdeles at disse er gøy å spille. Allikevel er det fra det første spillet i serien jeg har de beste minnene, da jeg og en kamerat satt flere netter på rad og spilte samarbeidsmodus.

Det neste spillet som virkelig fanget meg var The elder scrolls Oblivion. Da jeg gikk over broen med Imperial City bak meg og en ukjent verden foran meg, da følte jeg 100% at jeg skulle ut på eventyr. Aldri før hadde et spill gitt meg en slik følelse

Så kom Skyrim, teknisk bedre, men spillet kunne ikke lenger gi meg det samme som Oblivion hadde gitt meg. For dette hadde jeg allerede opplevd. Allikevel spilte jeg Skyrim mye, helt til det ble noen hektiske uker på jobb med mye overtid. Da jeg etter en måned fant frem igjen spillet, så var magien borte. Jeg tar meg ikke tid til sette meg inn det dype universet man finner i denne spillserien.

Jeg har også spilt Mass effect serien. En flott spillopplevelse, men 2-gangs gjennomspilling har vert kjedelig når man har hørt dialogen før.

Da ble dette et langt innblikk i min spillhistorie, som jeg håper er interessant å lese. Konklusjonen må være at jeg har vert så heldig å fått oppleve 20 år med spillutvikling, og spill som har flyttet spillsjangerene fremover. I dag synes jeg spillutvalget stort sett består av ulike oppfølgere, og lite nytt. Hvor mange Assassins Creed og Call of Duty spill trenger vi?

Jeg håper at det vil komme flere spill som kan frembringe unike følelser hos den som spiller, og som forsetter å utvikle spill som medium.

Om en måned reiser jeg og min samboer to uker til USA. Først er det tre overnattinger i New York, hvor vi har vært to ganger før. Det er en fantastisk by, som er lett å oppleve. Denne gangen bor vi ved Central Park.

Så flyr vi til Los Angeles der vi skal være resten av tiden. Jeg har inntrykk av at Los Angeles er en helt annen type by, så det blir spennende. Vi skal bo mellom Hollywood og Hollywood Hills. Kanskje blir det en kjøretur med overnatting til Las Vegas også.