Troendern

Vet ikke om dette er rett underkategori.

Uansett. Får en nummen følelse i tunge og i ansiktet også på hendene. Men på hendene dominerer mest prikkingen. Det føles også slik i mageregionen. Dette kommer helt brått og uforberedt uten forvarsel.

Kan dette være et angstanfall?

Drikker utallige bokser med leskedrikk daglig og tidvis innbiller eg meg at eg har diabetes. Tror du dette har noen sammenheng?

 

Fikk også en anelse pustebesvær og føler meg omtåket. Litt svimmelhet.

 

Hyperventilering har mye av de samme symptomer og er ofte stressutløst. Jeg har hatt mange forstadier og et akutt tilfelle som gjorde meg så redd at jeg ringte 113. Symptomene var slik du beskriver, men langt voldsommere i sin karakter.

Vet ikke hvordan situasjonen er i Oslo, men her hvor jeg bor tok det rundt en uke fra jeg meldte meg til sosialen - møte - penger på konto.

Takk.

Ting har bare blitt verre. Men det er 50% nav feil og 50 % min.

Jeg fikk avslag på AAP. Jeg var ikke syk nok, eller noe sånn.

Så de skrev meg opp på et kompetansekurs med praksis som jeg _kanskje_ får bli med på å september. I mellomtiden har jeg ikke penger.

Så de sier jeg skal søke om økonomisk sosialhjelp.

Jeg var dum nok til å ha håp.

 

Så jeg vet ikke hva som skjer akkurat nå. Jeg må først lage en kopi av leiekontrakten som jeg, selvsagt, ikke klarer å finne plutselig. Jeg har lett overalt men den har bestemt seg for å klare å bli borte inne på et 10kvm2 rom. Og huseieren er en alkoholiker som hater meg og som ikke tar telefonen så jeg kan få en ny kopi. Jeg har ringt i to dager nå.

 

Men det er ikke noe noen kan gjøre noe med. My shit. I mellomtiden freaker jeg ut og blir stadig mer redd for hva som skal skje når sparepengene, veldig snart, renner ut.

 

Da burde du dra til sosialkontoret fort som fy. Du kan eventuelt ringe å avtale time med saksbehandler først. Du har krav på støtte og det er ingenting å vente med. Men du må som du nevner ta med kopi av leiekontrakt, og ofte utskrift av din bankkonto. Jeg måtte bringe kopi for de siste 3 måneders transaksjoner.

Så, jeg er ferdig med studier akkurat nå. Jeg er 26. Jeg har søkt på jobber i tre måneder uten så mye som et intervju.

Jeg er snart blakk.

Hva kan jeg gjøre?

Er det sant at NAV ikke kan gjøre noe for meg siden jeg ikke har hatt noen fast jobb ennå? Stemmer det at jeg er tvunget til å flytte hjem til foreldrene mine og snylte av dem?

 

Jeg har også en haug med psykiske problemer. Blant annet angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser og rusavhengighet.

Dette betyr ikke at jeg ikke kan jobbe. Bare at det er vanskeligere. Og at jeg ikke takler så mye press i jobbsammenheng og at jeg ikke takler nedgang og motgang i livet så bra som andre.

 

Jeg spør egentlig etter både teknisk hjelp og personlig råd. Hvor står jeg iht nav? Hvilke rettigheter har jeg om noen? Hva gjør man når man faller mellom to stoler - både psykisk syk og med problemer, men ikke så store at de gjør arbeid umulig? Hvilken retning skal jeg ta? Hvor skal jeg gå?

 

Ja. Dette ble rot. Men sånn er det. Jeg setter pris på alle svar uansett. Hva enn du vil si.

Takk.

Jeg måtte på sosialkontoret i en overgangsfase mens jeg søkte jobb. Var på sossen i rundt 5 måneder før jeg fikk jobb. Det var null stress å få støtte til hueleie og livsopphold. AFP gjennom nav er kanskje en mulighet også, men sosialstøtte kan du ikke nektes. Bostøtte kommer i tillegg.

Skal starte på høgskole nå til høsten, noe som jeg allerede har utsatt i 3 år. (Første året var for et friår, men de andre fordi jeg rett og slett ikke turte, helt ærlig.) Jeg vet at det jeg skal gå skal ha framføring, og noen "drama"timer hvor man må sette seg inn i ulike situajsoner, leke leker,osv. Hver gang jeg tenker på det, som er flere ganger om dagen, får jeg småpanikk. Har også hendt at jeg til slutt kaster opp. Har grått meg selv i søvne i 3 år nå pga dette, og nå som jeg vet at jeg skal dit, vet jeg rett og slett ikke hvor jeg skal gjøre av meg. På ung. skolen og vgs fikk jeg lov til å bare framføre foran en lærer, men det kan jeg vel ikke nå? vet ikke om jeg klarer dette, og vil ikke kaste bort enda ett år fordi jeg ikke takler framføringer o.l. Bare det å fortelle hva jeg heter i en sirkerl f.eks, er helt forferdelig.

 

hva skal jeg gjøre? vurdere å gå til fastlegen min, med er det verdt det?

 

Jeg synes og dette med fremføring var noe ordentlig skit. Og stille veldig godt forberedt hjelper en del, selv om det ikke alltid hjelper mot nervøsiteten. Jeg sluttet på høyskolen mye pga det der og det angrer man idag.

En tablett med beroligende kan hjelpe. Selv tenkte jeg aldri på den muligheten. Lykkepiller er ganske utbredt blant folk som opptrer foran store forsamlinger.

Ser sosial angst er nevnt i tråden her, vet ikke om det er riktig og si. Har man angst om man mistrives med ensrettet oppmerksomhet fra en stor gruppe mennesker?

 

 

Har du andre lyder du kan sammenligne lyden med? Er det gjennomtrengende selv når noen snakker til deg, eller er det så lavt at du må ha det helt stille før du merker det?

hører det lett i det daglige ja. Når jeg snakker med folk, når jeg ser tv, på bussen Det siste jeg hører før jeg sovner og det første jeg hører når jeg våkner. Det hender jeg klarer å sluse det ut, men det er ikke en lett prosess. Før den plutselige forverringen måtte det være helt stille før jeg kunne merke dette. Nå får jeg ikke ro uten ytre stimulans.

Slik som disse? http://www.nettavise...icle1514111.ece

Hvilken fri vilje benyttet disse barna seg av? Å ikke delta i mobben? Å søke tilflukt i feil bygning? Eller det at de valgte helt feil land å bli født i?

Tragisk! Ens frie vilje kan brukes til grusomheter dessverre.

1 Jobber turnusuker. 65timers uker. Fri annenhver.

2 Ja. Perioder med dårlig/for lite søvn. Stresset jobbsituasjon. Har hatt stressreaksjoner som hyperventilering, hjertebank, tinnitus.

3 Ser en dokumentar eller surfer på nett ca 2 timer for å roe ned. Deretter legger jeg meg.

Har hatt tinnitus i ca 5 år, så veit godt kor jævlig det kan være, har blitt lettere å ignorere susinga i det daglege, men musikk på øret om natta er framleis eit krav. Gode råd har eg nok lite av, men synest at viftesus på toppen av det heile hørest ut som en dårlig idè, det siste du vil ha er vel meir susing når du skal sove?

 

Hvordan har du lært deg å ignorere? Kom det bare av seg selv? Noe som påvirker din oppfattelse av tilstanden? Tenker da på stress eller andre faktorer som gjør det bedre eller verre? Merker at stress ikke er bra hvertfall.

Noen som er med i noen støttegrupper f.eks? Andre menneskers erfaring og teknikker for mestring er gull verdt når vi snakker om en tilstand legestanden vet lite om og som ofte ikke lar seg kurere.

Ikke per dags dato hvertfall.

Lese seg opp om tilstanden er også fint, men med masse informasjon kommer gjerne skrekkhistorier, og de er ikke så morsome å lese. Ignorering er en kjent teknikk, men det er ikke alltid så lett å vite...

Takk for svar, jeg setter pris på det.

 

Hvordan er din erfaring med sobril før denne perioden? Skrev legen ut 25mg tabletter til deg direkte?

Selv er jeg en ganske stor mann. 93kg og fikk kun 10mg tabletter. Jeg gikk på 10-20mg daglig i 4 uker før jeg klarte å holde meg unna i 4 uker. For min egen del er kun på kvelden jeg tar dette om jeg føler det trengs. Har hentet en ny pakke på apoteket nå og føler en viss trygghet i bare å ha tabletter tilgjengelig.

Mange mennesker har bedt gud om tilgivelse for at de enten har stjålet, bruukt vold eller vært ignorante. Dette er ikke store saken i forhold til hva gud har satt oss ut for.

Jeg tror det er på tide at gud ber oss mennesker og dyr om tilgivelse for den smerte han i lengden har påført oss. Mennesker lider av sykdommer, fattigdom, vold og ignoranse. Store mengder dyr blir slaktet hver dag. Jeg tror det er på tide at denne gud for en gangs skyld ber oss om tilgivelse

Mye av dette har vel mennesker påført andre mennesker?

Har hatt tinnitus i ca 5 år, så veit godt kor jævlig det kan være, har blitt lettere å ignorere susinga i det daglege, men musikk på øret om natta er framleis eit krav. Gode råd har eg nok lite av, men synest at viftesus på toppen av det heile hørest ut som en dårlig idè, det siste du vil ha er vel meir susing når du skal sove?

 

Viften er et verktøy som virker litt formildende da den ligner bittelitt på min tinnitus. Kanskje jeg burde prøve noe annet?

Det jeg har lært meg er at jeg må ikke tenke på det, det er nemlig utrolig hva hjernen din kan filtrere bort. Bare tenk på hvor mye lyder vi har rundt oss daglig og hvor mye av det som bare "forsvinner".

 

Så over tid så veldig ofte så bare forsvinner susingen for meg, eller den forsvinner jo aldri. Men du skjønner...

 

Sekundet jeg av en eller anen grunn blir oppmerksom på susingen så kan det være fryktelig plagsomt. Idag fks har jeg ikke vært plaget over susing i hele dag, helt til jeg leser denne tråden. Nå har jeg piping slik du får etter å ha vært på en konsert..

 

Den har jo vært der hele tiden, men hjernen er snodig sånn sett.

 

Stress og når jeg blir sliten trigger det også.

 

Men det jeg lurer litt på er at du har fått målt at det er noe galt...jeg har nylig vært til en øre/nese hals spesialist..dem sjekket bare om jeg hørte bra og tittet inn i ørene mine. Fikk beskjed at jeg ikke måtte tenke på det og ha en fin dag...rimelig bortkasta tid men andre ord.

Var det noe mer opplegg når du sjekket deg?

 

Jeg ble først innkalt til et 3 timers kurs om tinnitus. Jeg bor ikke lange veien unna St.Olavs så de kjører opplegg der. Jeg visste det meste fra før da. Google er et fint verktøy. Deretter ble jeg undersøkt av en audiolog/graf for å sjekke eventuelt hørselstap/skade og hvor den eventuelt var. Deretter samtale med spesialist som fortalte meg om mulighetene som finnes i dag.

 

Jeg er ganske sikker på at tilstanden er stressutløst selv. Det kom akutt da jeg lå og slappet av med en film. Først skikkelig hjertebank, deretter kom susingen, svimmelhet, trykk mot pannen. Dette er tre måneder siden og det er der fortsatt. Har også hatt et par tilfeller av pulserende tinnitus. Altså at jeg hører blodet strømme gjennom øret.

Hvor høy er lyden til sammenligning med andre ting?

. Hvilke ting mener du ?

Har hatt en ytterst mild variant siden jeg var 13-14 som følge av et smell. Dette forverret seg plutselig nå 17 år senere. Ca 3mnd siden dette ble en plage og det har enda ikke gitt seg. Har vært inne til spesialist og det ble funnet en skade i det høyfrekvente området. Har forøvrig normalt god hørsel. Ellers er hjelpen ikke allverden fra den kanten. Tinnitusen tar daglig oppmerksomhet og det begynner å bli utmattende. Bruker vifte fra en pc om natta for å maskere. Ellers litt sobril for å sovne inn eller roe om man føler angst er på vei. Jeg føler jeg jobber hardt for å få lyden på avstand mentalt sett, det er ressurskrevende og gjør meg litt distansert både på jobb og privat. Erfaringer, tips og gode råd blir jeg takknemlig for.

Skjønner ik helt hva du mener. Får du ikke sove, blir du ikke trøtt eller hva?

Ulcerøs Colitt er en type sykdom som fører dette med seg, men det er også veldig smertefullt. sjekk med lege, det kan jo være hjemløse og.