Ozmium

Litteratur: Blå måne (en blanding av krim og grøsser)

Hei. Legger ved en link her til en fortelling jeg har skrevet. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på den fra venner og familie. Har sendt den inn til et forlag foreløpig, men fikk avslag. Men det finnes flere forlag der ute.

Storyen handler om to politietterforskere fra Kristiansand som blir trukket inn i sak utenom det vanlige.

http://martensfortellinger.123hjemmeside.no/411554912

Nå viste det seg at hun har følelser for en annen, derfor føler jeg det er riktig å sette punktum i denne tråden. Jeg vil takke for alle tips jeg har fått, de får jeg garantert nytte for seinere.

 

Hva kan jeg gjøre for å samtalen til gå bedre?

 

Bør jeg si til henne at dating er noe jeg er dårlig på?

 

Forbered deg litt før daten. Tenk på temaer du lurer på, eller ønsker å ta opp. Balanser mellom å være nysgjerrig og interessert og å fortelle om deg selv. Husk også at stillhet ikke blir noe mer pinlig enn hva du gjør den til selv. Ofte er det bedre å holde kjeft til å du faktisk har noe fornuftig å si enn å presse frem noe halvhjertet.

 

Du må gjerne fortelle at du syns dating er vanskelig. Er interessen der fra hennes side spiller det ingen rolle fra eller til sånn sett, men kan nok hjelpe dere begge med å senke skuldrene litt om hun føler det likt.

 

Jeg har faktisk laga ei liste over temaer jeg lurer på, rett og slett fordi jeg ofte glemmer hva jeg hadde tentk ut på forhånd

Jeg har oppfatning av at dating er vanskelig for henne også, uten at jeg skal si det helt sikkert. Men da vi chetta på nettet fant vi ut at vi begge trenger tid rundt nye folk, så jeg tror nok vi er i samme båt.

Ok. Jeg skal være helt ærlig og si at grunnen til at jeg starter denne tråden er fordi jeg ikke aner hva jeg har begitt meg ut på.

Jeg traff ei jente på nettet og vi fant rakst tonen. På grunn av angsten hennes tok det tid før hun ville møte meg. Vi har hatt to dater, men praten går trått. Det virker som om vi snakka oss ferdig på nettet. For min del føler meg presset til å si noe, men kommer ikke på hva jeg skal si. Vi har avtalt en ny date, da skal vi bowle, jeg mener det kan få samtalen til å gå lettere mellom oss og ta bort noe av presset.

Nå skal det nevnes at dating og flørting er ganske nytt for meg. Jeg har ikke gjort det før og jeg føler at jeg ligger på etterskudd når det gjelder sånne ting. Jeg har aldri vært i et forhold og jeg har aldri vært intim med noen. Jeg aner ikke hva jeg gjør. Jeg føler meg dum på det området, og det at jeg er 25 år gjør ikke akkurat ting bedre.

Hva kan jeg gjøre for å samtalen til gå bedre?

Når er det greit å prøve seg på fysisk kontakt?

Bør jeg si til henne at dating er noe jeg er dårlig på?

Noen av de som er mye inne på denne tråden, skjønner skikkert at jeg liker bøkene til Tom Egeland, og jeg har snart lest alle hans litterære verk. Dette innlegget har også med Egeland bøker å gjøre, nemlig hans to første.

Begge bøkene er grøssere som tar for seg parapsykologi.

"Stien mot fortiden" (1988), (gjenutgitt i 2006 på Aschehoug forlag under tittelen "Ragnarok") handler om et ungt ektepar som kjører av veien i Telemarks dype skoger. De våkner opp 1000 år tilbake i tid.

Egelands originale tittel var "Ragnarok".

"Skyggelandet" (1993) handler også om et ungt ektepar (ikke samme ektepar som i "Ragnarok") som begynner å oppleve merkelige ting når en leieboer flytter inn på det ledige rommet i leiligheten.

Noen her som har sett noe av de følgende seriene:

 

Ripper Street

Copper

Murdoch Mysteries

 

Noen av disse som er verdt og få med seg? Er spesielt interessert i Ripper Street, til tross for at den ble kansellert.

Murdoch Mysteries er å anbefale.

Jeg ble ferdig med boka: "Døde menn bør ikke våkne" (original tittel: "Darkness all around") av Doug Magee. Den var bra, men det skal ikke så mye til å se at det er gjort dårlig korrekturlesing av den norske oversettelsen. Med dette mener jeg at noen navn er skrevet forskjellig (enten med en bokstav for lite eller for mye), feil tegnsetting (f.eks punktum der det skulle vært komma), små ord som preposisjoner blir ofte gjentatt, enkelte ord er bøyd gramatisk feil.

Ser man bort i fra dette så er den det en god historie som klarer å forvirre leseren slik en god krim skal.

Den er utgitt på Aller forlag og jeg kom over den i en Joker-butikk. Originalversjonen på engelsk kan fåes på cdon.com. Den norske oversettelsen kan fåes på allershopping.no.

Jeg er vel først ut jeg da. Den absolutt beste boken jeg har lest per i dag er "The Da Vinci Code" av Dan Brown. New York Times bestseller og den kom rett og slett bare på meg som en fullstendig overraskelse. Trodde jeg hadde kjøpt en OK bok som jeg så skulle kose meg med, men det viste seg jo da at den var absolutt umulig å legge fra seg. Etter et par dager var jeg ferdig og jeg er fremdeles i sjokk over mye av innholdet i boken. Les denne og du kommer til å få en ganske stor, ny forståelse over en del ting

 

"Da Vinci-koden" er en fantastisk bra bok. Den har endel fellestrekk med "sirkelens ende" av Tom Egeland, som kom ut to år før. Mange har ment at Brown har plagiert Egeland, men det nekter Egeland for.

Jeg har lyst til å nevne at det er skrevet en norsk parodi på denne boka. Den heter "Madonna-gåten" og er skrevet av Knut Nærum/Elisabeth Botterli/Peder Udnæs (Botteri og Udnæs er manusforfattere i Nytt på nytt). Den følger det samme mønsteret som "Da Vinci-koden" men handlinga er lagt til Norge.

Jeg vil også anbefale en Tom Egeland-bok. Den heter "Skyggelandet" og er en parapsykologisk grøsser. Jeg holder på å lese den nå og den er fantastisk bra.

Ser at du nevner "De dødes tjern" av André Bjerke (utgitt under pseudomymet Berhard Borge) og det er en fantastisk bra bok. Den er en av få bøker som slapp gjennom nazistenes sensur under 2. verdenskrig. Den ble filmatisert i 1958, med Henki Kolstad i hocedrollen, André Bjerke har også en rolle her. Når det gjelder filmen så er jeg skuffa. Den sløyfer for mye av historien følte jeg. I 2007 gikk "De dødes tjern" som radioteaterets påskekrim. Det er virkelig å anbefale. Det hørespillet er fantastisk bra dramatisert og får meg til å skvette hver gang jeg hører på det (og det begynner å bli en del ganger nå).

Jeg vil også anbefale deg å lese "Døde menn går i land" og av Bjerke/Borge. Radioteateret har dramatisert denne boka også.

Jeg vil si at Chuck er en underholdende tidtrøyte, og ganske bra hvis man ser på det som en ren komedie. Vil likevel ikke kvalifisere den som en god serie, til det er plottet og en del av skuespillet alt for useriøst og tullete.

Serien har en del tullete karakterer, ja. Hvem har sagt at man skal ta "Chuck" seriøst?

chuck er en veldig bra serie, er gøyest vist du ser fra starten av og ser hvordan det utvikler seg

Ja, jeg har ikke fått helheten i det.

Du burde ikke ta kritikken angående The Big Bang Theory seriøst. Selv ser jeg for det meste serier som er akseptert i TV-serie-eliten, men det betyr ikke at jeg ikke skulle kunne synes TBBT er en morsom serie, for det er det!

 

Uansett så er det svært enkelt og fristende å kritisere noen som kommer med utsagn som "TBBT er den artigste serien noensinne," når de ikke har sett komedier som Arrested Development, Community, Seinfeld, The League, Louie osv. Kun How I Met Your Mother, Kongen av Queens, Two and a Half Men osv.

 

Viser du at du har sett et bredt spekter av serier, vil jeg ikke kritisere deg om du sier du elsker Malibu Country, en gang!

Jeg har faktisk sett Community og Seinfeld også. Kongen av Queens ser jeg ikke på rett og lsett av den grunn at alle episodene er bygd opp etter samme mønster. Doug og Carrie ender alltid opp med å krangle. Det er gøy i begynnelsen, men jeg blir fort trøtt av det. Og om ikke Doug og Carrie krangler med hverandre så ender de opp i krangel med noen andre, eller Carries far.

Etter flere kommentarer her å dømme så er det nesten så jeg ikke har lyst til å skrive dette innlegget:

Men hva synes folk er om "Chuck"? Jeg har aldri fått med meg hele serien bare sett noen episoder av og til fra forskjellige sesonger. Men jeg har forstått hovedplottet og hva serien spinner rundt. Av det jeg har sett av serien så synes jeg det er bra. Det skal nevnes at jeg var kritisk i begynnelsen, da jeg så promoteringa av den på Viasat 4, tenkte jeg at det var en teit serie, men etter å ha sett litt så endra jeg fort syn. Jeg har fått kritikk av enkelte her for å like The Big Bang Theory, men vi har alle smak og behag, viss alle hadde likt det samme hadde vi hatt én TV-serie i verden. Men tilbake på sporet. Bør jeg begynne å se "Chuck" fra begynnelsen? Jeg føler i hvertfall selv at jeg har gått glipp av noe.

Wolverine kunne spart seg for 3D, men jeg ville ikke latt 3D skremme meg for å se Wolverine hvis man er fan. For å være en X-Men film er det kanskje det beste som har vært lagd, ihvertfall siden 2`ern.

Er helt enig. Jeg så den i 3D men jeg følte at jeg så den i 2D. Er ikke effekter og sånn jeg tenker på, men at det ikke ble noen dybde eller romfølelse silk som i bl.a annet den siste Harry Potter-filmen.

Nå begynner eg å bli sykt lei av denne 3D dritten, er ingen av kinoene i mitt lokal område som skal sende wolverine i 2D, selv om 90% av folka som ser film liker 2D bedre, eg sykt irriterende, bare for at dei skal tjenne 15kr ekstra per person.

 

Da blir det ikkje wolverine på meg enda, som ein fan kan eg ikkje sjå denne i den ubruklige kvaliteten.

Jeg leste et intervju med James Cameron (finner ikke linken nå) der han sier at over halvparten av dagens filmer ikke burde vært 3D. Ofte er det filmselskapene som vil ha filmene i 3D, nettopp for å tjene mer penger på dem. Jeg skal se om jeg finner den linken, så skal jeg poste den.

Jeg er menig med både deg og Cameron. 3D-formatet er ekslusivt og alle filmer passer ikke som 3D. Jeg personlig synes 2D film er helt kurant.

er den andre sitcomen dharma og greg? du burde se på complete savage engang, en kort komi serie som vare et år men lo meg i hjel av serien:)

Chuck Lorre står bak The Big Bang Theory og Two and a Half Men. Det ene kommaet ble nok litt forvirrende. Men han står også bak Dharma og Greg ja, som jeg ikke har sett all verdens på.

Jeg skal skjekke ut Savage.

Jeg kan også le på komando om jeg får betalt for det.

Ta en titt på tabbeklippene fra TBBT på Toutube du.

Det er mye billigere å legge på latteren i etterkant enn å betale folk for å sitte å gjøre det.

Seriøst? Har du noensinne faktisk sett en annen amerikansk sitcom enn TBBT?

Ja, jeg har fatisk det. Jeg nevner Friends, The War At Home, That 70's Show, den andre sitcomen til Chuck Lorre, Two and a Half Men (ikke siden Charlie Sheen fikk fyken), Srubs (som forøvrig ikke har latter). Ikke kom her å påstad at jeg bare ser på TBBT.

Når det gjelder Hotel Cæsar så skal de ha ros for hvordan de orker å fortsatt holde på, og hvordan de klarer å finne på nye karakterer og ny handling. Har ikke fulgt med på Cæsar på lenge fordi jeg syntes det ble kjedelig for meg. Etter min mening burde de gitt seg for lenge siden, serien har snart gått i over 20 år (i 2018), jeg håper inderlig de gir seg før den tid. Men jeg dømmer ingen om man ser på det. For meg ble nok. Alt har en ende, også Hotel Cæsar. Jeg var selv litt lei meg da Himmelblå slutta etter tredje sesong, men de gjorde riktig. De gav seg mens jernet fortsatt var varmt.

Ser at The Big Bang Theory nevnes som en drittserie. Jeg vil gjerne har begrunnelsen deres for hvorfor dere synes det. The Big Bang Theory er hysterisk morsom og er etter min mening en av de få komediene som faktisk blir bedre for hver sesong. Sesong 6 var hysterisk morsom og den beste så langt spør du meg. Når de spiller inn episoder har de publikum i salen - og de ler. Det hadde vel vært lite vits hvis det materialet de fremførte ikke var morsomt.

Når det gjelder How I Met Your Mother så har det lenge irritert meg hvor langt de faktisk har trukket det. At det er mulig å lage 10 sesonger rundt en story som handler om hvordan faren møtte mora er for meg helt på tryne.

Resten av bøkene til Tom Egeland er stort sett også å anbefale, skjønt jeg likte ikke Fedrens løgner. Ulvenatt er vel laget som tv-serie også?

Ja, bøkene jeg nevnte handler alle om Bjørn Beltø.

Ulvenatten er blitt TV-serie ja.

Jeg skal snart begynne på Skyggelandet.

Jostein Gaarder's "Kabalmysteriet" er den desidert beste boka jeg har lest...

 

Boka inneholder mange historier, som på en fascinerende måte flettes inn i hverandre på slutten!!

 

Anbefales sterkt!

Helt enig.

Hvis du vil tjene penger i en fei tror jeg ikke bok er veien og gå. Nettopp fordi det er vanskelig å få manus antatt hos forlagene og fordi de skal ha sin del av inntektene. Du kan jo prøve Alpha forlag (legger ved link underst), her tror jeg også du får større del av inntektene selv, enn hos de store forlagene.

Personlig skriver historier jeg selv vil lese og er ikke så veldig opptatt av å tjene masse penger på dem, men som en grei biintekt. Ønske mitt er selvfølgelig å få antatt et manus og å bli kjent, men hovedmålet er ikke å bli steinrik, men å gi folk historier de vil huske.

Link til Alpha Forlag:

http://www.alphaforlag.no/

Jeg vil anbefale Nattmenneske, De dødes tjern, Døde menn går i land og Skjult mønster, alle av André Bjerke, originalt utgitt under pseudonymet Bernhard Borge.

Ser at Da Vinci-koden nevnes. Fordi som har lest denne kan det være gøy å lese den norske parodien Madonna-gåten av Knut Nærum, Elisabeth Botterli og Peder Udnæs.

Ellers anbefaler jeg:

Bøker av Tom Egeland:

Sirkelens ende

Paktens voktere

Lucifers evangelium

Nostradamus testamente

Siste akt av Nils Nordberg og Klaus Hagerup.

Eller se bedre serier med likheter som Angel og Buffy.

 

Grimm fikk meg til å angre på tiden jeg brukte på serien. Hovedskuespiller som kunne vært plukket ut av katalogen til et canadisk modellbyrå. Eneste interessante er nesten Selias Weir Mitchell, og han har bare en birolle på serien.

Synes det er litt morsomt at du nevner Angel og Buffy i en diskusjon om Grimm. Disse tre seriene har nemlig en fellesnevner: David Greenwalt, enten som co-executive producer, co-creator, manusforfatter eller ressiør.

Eller se bedre serier med likheter som Angel og Buffy.

 

Grimm fikk meg til å angre på tiden jeg brukte på serien. Hovedskuespiller som kunne vært plukket ut av katalogen til et canadisk modellbyrå. Eneste interessante er nesten Selias Weir Mitchell, og han har bare en birolle på serien.

Jeg vil ikke si meg enig i det. Mitchells rolle er viktig for å gi oss ett innblikk i Wesen-verdenen. Nå skal det sies at hovedhistorien i serien fortelles med flere episoders mellomrom, så man må følge med helt fra begynnelsen. Men jeg ser gjerne at Nick får litt mer motstand enn hva han har fått til nå, jeg synes han vinner mange av slosskampene for lett.

Når det gjelder David Giuntoli så synes jeg har gjør en bra jobb som Nick Burkhardt, utsene er i seg selv en helt annen sak.

Lol:) vist jeg ser hannibal baklengs

 

Serien er jo vell enda mer populær nå som hovedskuepilleren er død, rip):

Ja, salget av serien økte etter at James Gandofini gikk bort så alt for tidlig.