ZerothLaw

Problemet jeg ser i ditt tilfelle er å forsvare det at scenarioene du framstiller vil kvalifisere som småjobber i den forstand at du kan motta kr. 6000,- skattefritt, les mer her.
 
Hva du er utdannet til spiller liten/ingen rolle i forhold til skatt. I praksis så kan du starte en bedrift eller enkeltmannsforetak hvor du driver med nevnte scenarioer uten å ha utdannelse, men må selvfølgelig skatte deretter. Når det kommer til småjobber så er reglene slik at du ikke kan jobbe med det du tilbyr.
 
Nå beskriver ikke du noe om din faktiske kompetanse innen de scenarioene du beskriver, men jeg kan se for meg at det er vanskelig å drifte et enkeltmannsforetak på det. De som trenger å bruke databaser er stort sett kompetente programmerere som klarer dette selv, spesielt også siden databaser må integreres mot en funksjonalitet og/eller plattform. Når det kommer til PC-bygging så vil jeg anta at de som trenger en spesialtilpasset PC også har mer enn god nok greie på dette selv, og at markedet ellers er tøft.
 
Det jeg kanskje tror hadde vært et bedre område innen dette er "vasking" av software. Ta inn maskiner fra folk, full i virus og andre ulumskheter, og sett de opp på nytt.
 
Uansett så må du nok se mot enkelmannsforetak for å kunne gjennomføre dette uten å være på kant med loven.

Går til innsjekkingsautomat
Finner fram kort/referansenummer
Trykker på innsjekkingsautomat
Får boardingkort og bagasjetag
Fester bagasjetag på bagasje
Går til bagasjelevering
Scanner bagasje (evt. leverer til en bemannet skranke)
Går mot sikkerhetskontroll
Venter i kø på sikkerhetskontroll
Venter fortsatt i kø på sikkerhetskontroll
Tar PC ut av veske og legger denne i eget trau
Tar alle gjenstander i et nytt trau sammen med jakke og belte
Går gjennom metalldetektor
Er heldig som blir tilfeldig sjekket av en sikkerhetsvakt
Henter PC, gjenstander, jakke og belte
Går mot kiosken
Henter noe drikke
Betaler for noe drikke
Finner avgangstavlen
Finner gate
Går mot gate
Passkontroll (hvis nødvendig)
Setter seg ved gate
Gaten åpner
Viser boardingkort til betjeningen
Går om bord i flyet
Står i kø om bord i flyet
Irriterer deg litt over de som på død og liv ikke kunne sjekke inn bagasjen og tar opp all plass i midtgangen
Finner setet
Setter deg
Fester beltet
Setter telefon i flightmode
Sjekker in-flight magasinet
Flyet starter
Flyet taxer
Flyet letter
Setebeltelyset slukkes
Halve passasjerhorden reiser seg for å hente noe i bagasjelukene
Sove/lese/musikk/kjede deg
Mat og drikke serveres/selges
Spise litt
Levere fra deg matbrettet
Sove/lese/musikk/kjede deg
Flyet begynner å gå nedover
Setebeltelyset tennes
Kapteinen sier noe du såvidt hører
Innflyging
Landing
(er du heldig får du bevitne den kleine charter-applausen)
Flyet taxer
Flyet parkerer
ALLE(!!!) reiser seg samtidig - totalt kaos
Du følger strømmen ut av flyet
Du går mot bagasjeutlevering
Passkontroll (hvis nødvendig)
Bagasjeutlevering (bare å ta løpefart inn i mengden når du ser bagasjen, her er det anarki)
Tar med bagasje
Går mot utgang
Endelig ute

Som du sikkert vet var dette under den kalde krigen. I samarbeid med det kommunistiske regime på Cuba plasserte Sovjetunionen under ledelse av Nikita Khrusjtsjov atomvåpen på øyen, med mulighet for å nå størsteparten av USA på kort tid med disse våpnene. Dette ble oppdaget av amerikanerne tidlig etter at rakettbasene ble satt opp ved hjelp av spionfly som regelmessig overvåket Cuba. John F Kennedy var president på dette tidspunktet, og han søkte i kjent stil diplomatiske løsninger, mens hans egen stab i stor grad ønsket å bombe Cuba bort fra verdenskartet. Den første store åpne konflikten ble når amerikanerene erklærte embargo av Cuba, og satt øyen i karantene for innkommende skip som mest sannsynlig var lastet med våpen. For å gjøre en lang historie kort så endte det med en diplomatisk løsning hvor USA måtte gå med på å blant annet fjerne rakettbaser i Europa, og det hersker fortsatt uenighet om hvem som egentlig gikk seierende fra denne krisen. Men en ting som er helt sikkert er at verden aldri har vært så nært en atomkrig som da. Anbefaler deg å lese boken "Thirteen days" som er skrevet av Robert Kennedy, bror til JFK. Denne beskriver hele krisen i detalj. Det er ganske interessant å få dette beskrevet av en politiker som var så tett på det som skjedde - mye interessant som foregikk i kulissene. Finnes også en film med samme navn.

Finnes nok ikke noe fasitsvar på hva som er det beste, generelt sett. Som det blir nevnt så avhenger det av tyngden på fagene, arbeidsbelastning - men ikke minst også deg selv. Enkelte takler fint å jobbe 50% ved siden av fulltidsstudier, mens andre finner ikke tid til arbeid utenom studiene i det hele tatt. Det blir også en prioritering i forhold til hvor mye fritid du ønsker, og hvor stor inntekt du er avhengig av.
 
Det jeg av erfaring kan anbefale er å ikke overbelaste deg selv med arbeid. Jobb så mye du trenger for å dekke nødvendige utgifter, pluss litt ekstra som buffer. Når du tar fag som privatist så vil jeg anta at målet er å få så gode karakterer som mulig, og det kan i enkelte fag kreve mye av deg. Når du først velger å ta utdanning, så bør du ha en helhjertet innsats. Jeg har sett mange eksempler på folk som prioriterer arbeid, og som av den grunn ikke får fullført utdanningen, eller som ikke får de resultatene de trenger/ønsker.
 
Som sagt, du må nesten bare føle litt selv på hva du kan klare i forhold til hvor mye fritid, penger og hvor gode resultater du ønsker eller trenger. Husk også å se på hvilke fag du trenger i forhold til hvilken utdanning du skal ta senere. Skal du for eksempel bli ingeniør, så kan du jo ta forkurs i stedet for å ta påbygg. Da er du også berettiget til fullt studielån og stipend, og trenger ikke nødvendigvis å jobbe så mye ved siden av dersom du velger det.

Hei! Dynamikk kan være noe dritt enkelte ganger, men jeg skal prøve å hjelpe deg litt på vei:
 
a)
 
Her handler det om å bruke bevaringsloven for moment siden to legemer støter sammen, og har forskjellige egenskaper etter støtet som er i forhold til masse, og fart før og etter støtet. Først finner du farten som kulen har både før og etter støtet, og du benytter deg da av bevaringsloven for energi. Dette setter du da inn i bevaringsloven for moment. Husk korrekte fortegn når du setter inn for fart i momentloven.
 
Bevaringslov for mekanisk energi: T+V=T+V, hvor T er kinetisk energi (1/2mv^2) og V er potensiell energi (mgh)
Bevaringslov for moment: mv+mv=mv+mv
 
Jeg utleder ikke disse formlene videre da du finner de i formelsamling/lærebok.
 
b)
 
Her må du ta hensyn til arbeidet som friksjonskraften utøver på boksen. Den er lik µN, altså friksjonskoeffisienten multiplisert med normalkraften. Siden dette skjer lineært, så slipper du å integrere for arbeidet, og arbeidet blir da W=Fs, som blir til W=µNs. Dette sitter du inn i en ny bevaringslov for energi, bare hvor du også anser arbeidet som en faktor:
 
T+W=T, hvor den siste T er lik 0 siden den ikke har noe fart når kassen har stoppet. Da får du:
 
T=W ==> 1/2mv^2 = µNs
 
Da løser du for s
 
c)
 
Her er det ikke noe friksjon, og i løpet av de 10 første centimetrene blir det ikke gjort noe arbeid, og all kinetisk energi går til potensiell energi i fjæren.
 
T=V ==> 1/2mv^2 = 1/2kx^2
 
Da løser du for x
 
d)
 
Her er det friksjon, og da må du ta hensyn til at det blir gjort et arbeid de første 10 centimetrene. Du må også huske at det i de 92 centimetrene hvor fjæren blir komprimert også blir gjort arbeid av friksjonskraften. Ny bevaringslov med hensyn til arbeid og potensiell energi i fjæren:
 
T=W+V, hvor W er arbeidet fra start til kassen har stoppet (10cm +92 cm), og V er potensiell energi i fjæren.
 
T=W+V ==> 1/2mv^2 = µN(0.1+0.96) + 1/2kx^2
 
Løs for µ
 
 
Håper du ser sammenhengen nå. Ta en titt på bevaringslovene, og sammenhenger mellom arbeid og mekanisk energi.