_Jaden_

Jeg tror svaret ligger i at det er noe svært dypt i oss som vet det er riktig, på flere måter vi ikke er bevisst over. F.eks vi forstår ikke så mye om hvorfor vi har den moralen eller samvittigheten vi har.

Noen gang lurt på hvorfor det føles så godt å gi til andre? Selv anonymt uten å få noe som helst tilbake? Selv uten å se noen reaksjon til mottakeren? Logisk sett gir dette nesten ikke noe mening.

Jeg tror årsaken ligger i at det er egentlig ikke noe forskjell på å gi til noen andre og gi til seg selv. Dette er mer tydelig med venner og familie. Når man gir bort noe, virker det, som en naturlov, at du får mer tilbake igjen i fremtiden.

Dette blir puttet på spissen når man hjelper de i nød eller de lavere i samfunnet, fordi 'tilbakebetalingen' er vanskelig å se for seg. Jeg tror i disse tilfellene at det samme prinsippet blir eskalert til et mye større nivå som dekker hele samfunnet.

Vi hjelper andre av en grunn og det føles alltid som det rette å gjøre. Det er en grunn til dette.

Prøv å skru av all strømsparing i bios (c-states, speedstep, etc) og sett power plan i windows til høy ytelse samt unpark cores i windows.

 

EDIT: Prøv også å sett power manegment mode i nvidia kontrollpanel til maks ytelse.

Oh.. my... God!

Kombinasjonen av unpark cores og å skru av hardware acceleration fungerte! Ser ikke lag i Netflix, Twitch eller Youtube lengre.

You sir just saved me 5000 kr.

Tusen takk!

Prøvd med en annen browser?

Fra posten:

"Jeg har testet:

- Prøvd ulike browsere - Chrome, FireFox og Opera."

Usikker på om det er en løsning på problemet. Det virker som GPU'en ikke multitasker godt nok mellom browsere og spill. Tror jeg ender opp med å kjøpe en billig dedikert PC kun for emulatoren.

Har du prøvd å skru av maskinvare akselerasjon i chrome?

Stemmer. En av punktene i originalposten som har blitt testet.

Men jeg kan utdype. Med og uten maskinvareakselerasjon skaper forskjellig type lag. Uten bruker vel Chrome hovedsakelig CPU og med så bruker den mer GPU. CPU-laggen er med konstant. GPU-laggen gir mer tydelige spikes. Per nå virker det bedre å ha den på pga. det er bedre flyt generelt.

Hvor mye minne har du?

16 GB. Chrome tar ofte mye, men jeg ser at problemet oppstår selv om Netflix / Twitch / Youtube er den eneste åpne tabben.

Hei!

Jeg har en GTX 1080 og 6 kjerners i7-5820K CPU, men jeg får tydelige lag spikes når jeg multitasker gaming og Internett-videoer.

Dette problemet har irritert meg i nesten et år, og jeg er like ved å kjøpe en til PC bare for å løse dette problemet.

Jeg multitasker med en Nintendo 64 emulator: Project 64. Denne emulatoren tar nesten ingen ressurser på maskinen.

Jeg har testet:

- Oppdatere grafikkortdrivere.

- Øke prioritet på Project64 i task manager.

- Prøvd ulike browsere - Chrome, FireFox og Opera.

- Full screen og windowed i Project64.

- Med og uten hardware acceleration i Chrome.

Det er så rart at såpass enkle prosesser som Internett-videoer skal påvirke grafikkortet og/eller CPU-en i såpass høy grad. Jeg tror dette skjer på stort sett alle maskiner, uansett hvor kraftige de er.

Jeg lager denne tråden her om noen har en kreativ måte å løse dette problemet på. F.eks er det mulig å dedikere deler av grafikkortet til Chrome og andre deler av det til Project64 slik at de ikke kolliderer med hverandre? Eller kanskje en helt annen måte å løse det på?

https://youtu.be/LHvR1fRTW8g

På den videoen sier han at man må sende raketten 30 km/s i motsatt retning for å treffe solen. Dette er ikke mulig med en pistol. Mener han at det er ekstremt vanskelig å treffe solen uten å sende projektilen 30 km/s u motsatt retning eller umulig?

Om du skal forutsette at skuddet ikke endrer retning underveis, koker spørsmålet egentlig ned til om det er mulig å peke på sola. Svaret er ja.

Trodde det egentlig var åpenbart som du sikter til, men han virket ganske sikker også :-p

Å unnslippe jordas atmosfære er ikke poenget med dette spørsmålet, derfor jeg sa det ikke var relevant.

Samme om man skyter et skudd, metallobjekt eller noe annet så lenge objektet ikke har mulighet til å endre retning underveis.

Si man skyter skuddet fra en satellitt utenfor jordas atmosfære istedenfor.

Spørsmålet dreier seg om skuddet vil gå rundt sola eller om det er mulig å treffe den.

Hatt en lang diskusjon med en kollega angående dette spørsmålet.

Se bort ifra atmosfære og andre små variabler. Alt er i vakuum.

Hastigheten er på et vanlig pistolskudd.

Mitt argument:

- Hvis jeg skyter mot solen med en pistol som skyter skudd i lysets hastighet vil jeg treffe. Hva stopper meg fra å treffe med å sikte litt til "venstre" med 99.999999% av lysets hastighet?

Hans argument:

- Banen til skuddet vil ikke endre seg nok til å faktisk noen gang nå soloverflåten. Derimot havne i en marginal mer eksentrisk enn jordas bane (jordas gravitasjon ser vi bort ifra i dette eksempelet).

Hva tenker dere?

Vi kan jo kanskje dra det enda lengre.

I følge youtube videoen '3 Unexpected Dangers of Space Travel' (

Danger #2 - Sleeping:

"Warm exhaled doesn't rise in space, so if you're sleeping tethered to a wall, the air will just linger around your mouth, eventually creating a big bubble of CO2. A CO2 consentration of 8% or more, you're dead".

Dette blir interessant om vi sier at hvis all vind slutter å eksistere akkurat nå, hva hadde konsekvensene vært?

Hvis vind ikke eksisterer, så kan dette potensielt bety at alle som sover / legger seg idag uten oppsyn av andre, vil dø av CO2 forgifting?

Isåfall ville dette ført til dramatiske følger for hele verdens befolkning, og at hundrevis av millioner hadde dødd på en natt.

Det er interessant å bruke befolknings-antall eller befolkningsprosent som hadde dødd , da det er en måte å måle hvilken konsekvens en verden uten vind faktisk hadde hatt.

Hvis dette faktisk hadde skjedd, så kunne dette vært et større problem en mangel på ferskvann (som nevnt i tidligere ovenfor).

 

Et par direkte konsekvenser:

• Områdene med størst solinnstråling blir varmere, mens områdene med minst solinnstråling blir kaldere.
• Landmassene tørker ut siden vannet på bakken fremdeles renner ut til havet, mens fuktig luft ikke blåser inn over land igjen.

 

Ferskvann hadde dermed vært svært mye vanskeligere å få tak i og måtte hovedsaklig ha blitt filtrert ut av havet eller hentet fra regn (over havet) da innsjøer tørker kjapt ut.

Dette hadde vel ført til millioner, om ikke milliarder tørster ihjel?

Dette må vel være den største konsekvensen av dette scenarioet.

Overraskende isåfall at vind holder store mengder av menneskeheten i live 

I et hypotetisk scenario der all vind på jorden forsvant, hvilken konsekvenser ville det hatt? Ville det hatt store konsekvenser for menneskeheten?

Vind er luftbevegelser i atmosfæren, som kommer av ujevn oppvarming av jordens overflate, men i dette scenarioet har jorden fortsatt ujevn oppvarming, men ingen vind oppstår.

@SeaLion Det virker som du har ganske god peiling på dette. Kunne du se hvem som har rett angående diskusjonen mellom meg og Flin?

Post #26 og #28.

 

 

Han tapte vel ikke et sekund? De biologiske prosessene går som normalt selv om man beveger seg raskere, eller?

 

Biologiske prosessene går som normalt.

For å gjøre det enkelt å forstå, så kan man sette det til det ekstreme.

La oss si at jorden har 10 000 000 ganger mer gravitasjon enn den har idag, så tiden går svært sakte der.

Astronauten er utenfor jorden der det ikke er noe gravitasjon.

Etter at astronauten har vært i orbit rundt jorden i 1 år, har det gått 100 år på jorden.

Han har "tapt" 99 år på jorden pga. hastighet og gravitasjon bøyer space, hence spacetime. Menneskene på jorden oppfattet tiden helt normalt, og det gjorde også astronauten også.

 

Igjen, omvendt. Det er i kraftige tyngdefeltet tiden går sakte, så det ville gått 1 år på jorda og 100 år for astronauten i romstasjonen.

 

Det er først når romskipet beveger seg med en svært høy hastighet relativt til lyshastigheten vi får noe særlig effekt av romskipets hastighet. Uten å regne på det kan vi si at hvis romfareren reiste med f.eks 99% av lyshastigheten og det var normalt tyngdefelt på jorda, så kunne man fått den effekten du beskriver, hvor romfaren knapt er eldet mens alle kjente på jorda forlengst er døde når han kommer tilbake.

 

Årsaken er at i følge energiligningen, så vil en akselerasjon av hastighet tilføre romskipet masse, det blir tyngre. Og det er altså romskipets økte masse som gir romskipet et tyngdefelt som igjen bremser tiden ombord. Dess nærmere lyshastigheten man kommer dess mer masse får romskipet, og dess mer bremses tiden ombord.

 

Men for normale romstasjonhastighet og i et normalt eller et ekstremt planettyngdefelt går tiden altså langsomst nede på bakken.

 

Du har helt rett. Vet ikke hvordan jeg klarer å switche de om, er vel det at det uvant å se på jorden det stedet der tiden går sakte, i motsetning til alle andre eksempler der jorden er stedet tiden går vanlig. Mener jeg skrevet det riktig i alle andre innlegg her utenom den relatert til satellitt-tiden. Om du ser om jeg skrevet feil i noen andre innlegg, si gjerne ifra.

Han tapte vel ikke et sekund? De biologiske prosessene går som normalt selv om man beveger seg raskere, eller?

Biologiske prosessene går som normalt.

For å gjøre det enkelt å forstå, så kan man sette det til det ekstreme.

La oss si at jorden har 10 000 000 ganger mer gravitasjon enn den har idag, så tiden går svært sakte der.

Astronauten er utenfor jorden der det ikke er noe gravitasjon.

Etter at astronauten har vært i orbit rundt jorden i 1 år, har det gått 100 år på jorden.

Han har "tapt" 99 år på jorden pga. hastighet og gravitasjon bøyer space, hence spacetime. Menneskene på jorden oppfattet tiden helt normalt, og det gjorde også astronauten også.

 

 

Angående den relativistiske påvirkningen av GPS-satelittene og de tilhørende feilkorreksjonene, så ligger det en fremragende analyse på wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Error_analysis_for_the_Global_Positioning_System#Relativity

 

Summert: Satelittenes relative hastighet (i forhold til lyshastigheten) sinker tiden ombord med 7 μs/døgn (mikrosekunder per døgn) i forhold til om de ikke bevegde seg og var i samme høyde, mens det at satelittene har en høyde fra bakken (jorda) gjør at tiden i den høyden går ca 45 μs/døgn raskere enn nede på bakken (tiden på bakken går saktere enn ute i verdensrommet fordi gravitasjon bremser tiden). Differansen på ca 38 μs/døgn utgjør feilvisningen per døgn hvis klokkene ombord på satelittene ikke var bremset. 38 μs/døgn høres lite ut, men fordi satelittene går rundt jorda med stor fart, så utgjør denne feilvisningen i overkant av ei mil per døgn, altså såpass mye at GPS-systemet ikke ville fungert uten de korreksjonene som gjøres.

 

Så det vil si at etter at allerede etter ((1 / 0.000038) * 60 * 60 * 24) / 365 = 6 229 272 år så er en satellitt en dag bak de på jordkloden? 

 

 

Omvendt. Vi som bor på jorda har lett for å tro at vi opplever "normaltid" (ubremset tid), men i dette tilfellet er det vår tid som som er bremset. Det er jordas tyngdefelt som bremser tiden 38 μs/døgn i forhold til tiden ombord på satelittene, så etter ca 6,2 millioner år er GPS-satelittene 1 døgn FORAN oss nede på bakken.

 

Tidsbremsingen fra satelittenes hastighet er jo på kun 7 μs/døgn, mens bakkens tidsbremsing fordi tyngdefeltet er kraftigere her nede på bakken utgjør 45 μs/døgn. Tyngdefeltbremsingen nede på bakken er altså en vesentlig større faktor, relativt sett, enn tidsbremsingen på grunn av satelittenes hastighet.

 

Den russiske kosmonauten Valeri Vladimirovich Polyakov er den romfareren med lengst sammenhengende opphold i rommet. Han var på romstasjonen Mir i over 14 måneder, og det oppholdet tapte han ca 1 sekund på. Han var altså ca 1 sekund eldre da han landet enn han ville vært om han ikke hadde hatt dette romoppholdet.

 

Sant, var litt kjapp til å svare der 

 

 

 

Uthevet skrift - Man vil se alle andre sine klokker gå kjapt, ikke sakte. Når noen beveger seg i høy hastighet går tiden saktere for denne personen i forhold til andre. Med andre ord så reiser han i fremtiden, og dermed vil alt rundt han bevege seg i "kjapp-film":

Nei det stemmer ikke. Om du beveger deg i høy hastighet forbi meg vil det for deg virke som om din klokke går normalt, mens min går sakte. På samme måte vil det virke for meg som om din klokke går sakte og min normalt.

 

La oss si at vi har to romskip ute i verdensrommet. Det er ingen andre ting i nærheten du kan se. Du er på den ene romskipet og du ser at det andre kommer i mot deg. Er det du som beveger deg? Det finnes ett referanse system der ditt romskip beveger seg mot det andre og det finnes ett system der det andre beveger seg i mot deg.

 

Wikipedia her en grundig forklaring.

 

 

When two observers are in relative uniform motion and uninfluenced by any gravitational mass, the point of view of each will be that the other's (moving) clock is ticking at a slower rate than the local clock. The faster the relative velocity, the greater the magnitude of time dilation. This case is sometimes called special relativistic time dilation.

For instance, two rocket ships (A and B) speeding past one another in space would experience time dilation. If they somehow had a clear view into each other's ships, each crew would see the others' clocks and movement as going more slowly. That is, inside the frame of reference of Ship A, everything is moving normally, but everything over on Ship B appears to be moving more slowly (and vice versa).

From a local perspective, time registered by clocks that are at rest with respect to the local frame of reference (and far from any gravitational mass) always appears to pass at the same rate. In other words, if a new ship, Ship C, travels alongside Ship A, it is "at rest" relative to Ship A. From the point of view of Ship A, new Ship C's time would appear normal too.[5]

A question arises: If Ship A and Ship B both think each other's time is moving slower, who will have aged more if they decided to meet up? With a more sophisticated understanding of relative velocity time dilation, this seeming twin paradox turns out not to be a paradox at all (the resolution of the paradox involves a jump in time, as a result of the accelerated observer turning around). Similarly, understanding the twin paradox would help explain why astronauts on the ISS age slower (e.g. 0.007 seconds behind for every six months) even though they are experiencing relative velocity time dilation.

 

 

Jeg så nå at du svarte noe helt annerledes tidligere enn det jeg trodde:

"Hvor nærme må du være et svarthull for at 1 sekund for oss på jorda skal virke som 10 år for deg."

Dette er jo helt motsatt!

1 sekund ved det sorte hullet er 10 år på jorden.

 

 

 

Det har du helt rett i gitt. Den setningen var totalt feil formulert, jeg har retta det opp nå. Det skal være omvendt. Av og til blir det litt rot.

 

Skal se om jeg får tid til å se de klippa senere i dag.

 

"You could measure your pulse and you would would see that your pulse is normal. In fact everything in your frame would say that the time was passing normally. If you looked outside of your frame, say at someone with a clock in a much lower graviational field, then you would say that their clocks are measuring time in fast motion, in other words, that their clocks were counting more seconds in a minute than your clock. Of course the other person would look at your clock and say that your clock was measuring time in slow motion, in other words, that your clock was counting fewer seconds in a minute than their clock."

Du:

Hvis du beveger deg veldig fort vil tiden gå sakte for deg. Ting vil altså ta mye lengre tid for deg i forhold til en som står i ro, men du vil oppleve tiden på din egen måte og på den måten vil du ikke se noe i sakte film (Man vil se dem i kjapp film. Dette er det samme som pyramide eksempelet bare med hastighet istedenfor gravitasjon). Jeg vet ikke helt hvordan man vil oppleve det, så jeg er ikke helt sikker på hva svaret er.

Jeg:

 

Uthevet skrift - Man vil se alle andre sine klokker gå kjapt, ikke sakte. Når noen beveger seg i høy hastighet går tiden saktere for denne personen i forhold til andre. Med andre ord så reiser han i fremtiden, og dermed vil alt rundt han bevege seg i "kjapp-film":

Nei det stemmer ikke. Om du beveger deg i høy hastighet forbi meg vil det for deg virke som om din klokke går normalt, mens min går sakte. På samme måte vil det virke for meg som om din klokke går sakte og min normalt.

 

La oss si at vi har to romskip ute i verdensrommet. Det er ingen andre ting i nærheten du kan se. Du er på den ene romskipet og du ser at det andre kommer i mot deg. Er det du som beveger deg? Det finnes ett referanse system der ditt romskip beveger seg mot det andre og det finnes ett system der det andre beveger seg i mot deg.

 

Wikipedia her en grundig forklaring.

 

 

When two observers are in relative uniform motion and uninfluenced by any gravitational mass, the point of view of each will be that the other's (moving) clock is ticking at a slower rate than the local clock. The faster the relative velocity, the greater the magnitude of time dilation. This case is sometimes called special relativistic time dilation.

For instance, two rocket ships (A and B) speeding past one another in space would experience time dilation. If they somehow had a clear view into each other's ships, each crew would see the others' clocks and movement as going more slowly. That is, inside the frame of reference of Ship A, everything is moving normally, but everything over on Ship B appears to be moving more slowly (and vice versa).

From a local perspective, time registered by clocks that are at rest with respect to the local frame of reference (and far from any gravitational mass) always appears to pass at the same rate. In other words, if a new ship, Ship C, travels alongside Ship A, it is "at rest" relative to Ship A. From the point of view of Ship A, new Ship C's time would appear normal too.[5]

A question arises: If Ship A and Ship B both think each other's time is moving slower, who will have aged more if they decided to meet up? With a more sophisticated understanding of relative velocity time dilation, this seeming twin paradox turns out not to be a paradox at all (the resolution of the paradox involves a jump in time, as a result of the accelerated observer turning around). Similarly, understanding the twin paradox would help explain why astronauts on the ISS age slower (e.g. 0.007 seconds behind for every six months) even though they are experiencing relative velocity time dilation.

 

Jeg så nå at du svarte noe helt annerledes tidligere enn det jeg trodde:

"Hvor nærme må du være et svarthull for at 1 sekund for oss på jorda skal virke som 10 år for deg."

Dette er jo helt motsatt!

1 sekund ved det sorte hullet er 10 år på jorden.

Her har du et eksempel fra Stephen Hawking sin dokumentar:

https://youtu.be/nAxedfo1SE4?t=193 (3:13 / 9:16)

Som du åpenbart kan se går alt i kjapp-film for menneskene nærme pyramiden som ser ut til de utenfor pyramiden.

For de som står utenfor og ser mot de nærme pyramiden, så går de i sakte-film!

Akkurat samme eksempelet, en mann ved pyramiden ser på klokken sin og den går normalt for han. Når han ser på klokken til en utenfor pyramiden vil klokkene deres gå svært kjapt.

På samme måte vil ikke en dag være en dag. Eksempelet i videoen viser at alt utenfor pyramiden beveger seg kjapt, det vil bli dag-natt-dag-natt med nok gravitasjon.

Interstellar baserer seg på det samme konseptet. De er på en planet som er svært nærme et sort hull, og etter de var der i ca. 30 minutter hadde det gått mange år på jorden og datteren til hovedpersonen var nå eldre enn han. Filmen er mye science fiction, men baserer seg på endel ekte angående relativitetsteorien.

Usikker på om det med romskipene er korrekt, men som jeg har nevnt tidligere så var poenget mitt at han enten vibrerer eller holder et sort hull (mao. står i samme område), og da skal det jeg har skrevet ovenfor telle.

Edit: Enda mer bevis.

https://youtu.be/nAxedfo1SE4?t=466 (7:46 / 9:16)

"Round and round they go, experiencing just half the time of anyone far away from the black hole. The ship, and their crew, would be travelling through time. Imagen if they circled the black hole for 5 of their years, 10 years would pass elsewhere. When they got home, everyone on earth would have aged 5 years more than they had. The crew of the spacecraft would return to a future earth."

Med andre ord de reiste frem i tid. Klokkene på jorden går mye kjappere fra deres perspektiv. Hvis de fra jorden ser på klokkene til de i romskipet ville klokkene deres gått sake.

Angående den relativistiske påvirkningen av GPS-satelittene og de tilhørende feilkorreksjonene, så ligger det en fremragende analyse på wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Error_analysis_for_the_Global_Positioning_System#Relativity

 

Summert: Satelittenes relative hastighet (i forhold til lyshastigheten) sinker tiden ombord med 7 μs/døgn (mikrosekunder per døgn) i forhold til om de ikke bevegde seg og var i samme høyde, mens det at satelittene har en høyde fra bakken (jorda) gjør at tiden i den høyden går ca 45 μs/døgn raskere enn nede på bakken (tiden på bakken går saktere enn ute i verdensrommet fordi gravitasjon bremser tiden). Differansen på ca 38 μs/døgn utgjør feilvisningen per døgn hvis klokkene ombord på satelittene ikke var bremset. 38 μs/døgn høres lite ut, men fordi satelittene går rundt jorda med stor fart, så utgjør denne feilvisningen i overkant av ei mil per døgn, altså såpass mye at GPS-systemet ikke ville fungert uten de korreksjonene som gjøres.

Så det vil si at etter at allerede etter ((1 / 0.000038) * 60 * 60 * 24) / 365 = 6 229 272 år så er en satellitt en dag bak de på jordkloden? 

 

Takk for et fantastisk svar!

Interessant å vite at det er ingen grenser på hvor mye tid kan endre seg så lenge man er i høy nok hastighet / påvirket av nok gravitasjon!

 

Eneste jeg har å kommentere på er punkt 3. Tiden vil ikke gå sakte for en person som vibrerer kjapt, tiden vil gå helt normalt for denne personen, imens alle rundt han hadde beveget seg veldig kjapt fra hans perspektiv.

Hvis du sikter til at en person ser på personen i høy hastighet fra tredjeperspektiv, så ville ja, alt han gjorde gå i sakte-film.

Etter det du har svart i punkt 1, virker det naturlig at han ville sett dag-natt-dag-natt kontinuerlig ved å se opp mot himmelen.

 

Nei det stemmer ikke helt. Du har rett i at alt vil virke normalt fra personens eget perspektiv, du vil se at alle andres klokker går sakte men for deg vil en dag være en dag. På samme måte ville det for oss andre virket som om din tid gikk sakte. Sola vil bruke en dag på å gå over himmelen fra ditt synspunkt og fra mitt synspunkt.

 

Akkurat når det kommer til vibrasjon er jeg ikke helt sikker på hvordan detaljene blir, siden man faktisk ikke beveger seg med konstant hastighet, men konklusjonen blir den samme.

 

Uthevet skrift - Man vil se alle andre sine klokker gå kjapt, ikke sakte. Når noen beveger seg i høy hastighet går tiden saktere for denne personen i forhold til andre. Med andre ord så reiser han i fremtiden, og dermed vil alt rundt han bevege seg i "kjapp-film":

Jeg er usikker på om en dag vil fortsatt være en dag for denne personen.

For å unngå problemet med akselerasjon / konstant fart i høy hastighet så sier vi at personen holder et sort hull i hendene og gravitasjonskraften av dette sorte hullet kun påvirker han. Dette skal tilsi samme effekt som det jeg ønsket å fremstille med vibreringen. Grunnen til at jeg valgte hastighet var for at tiden kun skulle bøyes for han, men ved å si at gravitasjonskraften kun påvirker han får vi samme effekt.

Ved å holde dette sort hullet bøyer han tiden kun rundt seg selv. For atmosfæren og jordkloden er tiden normal. Dermed vil kun han som står ute i naturen bøye tiden, i.e reise i fremtiden. Med den logikken burde solen gå over himmelen på 5 minutter for han som bøyer tiden, og ta en dag for de som er utenfor. Jeg er enig i at tiden går helt normalt for han (f.eks hvis han han hadde holdt en klokke i den andre hånden hans og sett på viseren så hadde den gått i normal hastighet), og tiden går helt normalt for de utenfor (fra deres perspektiv), men atmosfæren og jordkloden er ikke påvirket av tiden personen bøyer.

Nå husker jeg ikke formlene i hode og bøkene mine er på kontoret, men hvis vi stoler på wikipedia så er vil man få tids-utvidelse etter denne formelen:

 

 

Her er altså t tiden du opplever hvis du er en avstand r unna et sorthull med masse M, G og c er fysiskekonstanter og T er tiden som har gått for en som er langt unna det sortehullet. Så til spørsmålet ditt: Hvor nærme må du være et svarthull for at 1 sekund for oss på jorda skal virke som 10 år for deg.

For å finne ut av det kan vi sette t = 10 år og T = 1 sekund. Massen til hullet må vi bestemme oss for, de kommer i mange forskjellige størrelser, la oss si at det er et ganske vanlig sorthull ca 10 ganger mer massivet en vår sol. Gitt at jeg ikke har regnet feil, noe jeg gjør ofte, så får vi denne formlene for avstanden du må være unna sentrum av det sortehullet. 

 

 

Siden 10 år er så utrolig mye lengre enn 1 sekund så må du være nesten helt inntil det sortehullet.

Vi kan skrive om den ligningen som

 

I denne ligningen er  "størrelsen" til hullet, radiusen om du vil. Hvis du deler 1 sekund på 10 år får du ca . Etter litt matematikk kan man da komme frem til at

 

. Hvis vi får tilbake til det hullet som er 10 ganger massen til sola så finner vi at du må være ca  meter unna det sortehullet, som er ca 85 ganger mindre en størrelsen til et hydrogen atom.

Hvis du istedenfor vil befinner deg inntil det største hullet i galaksen må du være ca noen hundre nanometer unna. (Disse beregningene er gjort ganske fort og jeg gjør en del forenklinger, men jeg tror ikke det er noe poeng å begynne med alle den vanskelige matematikken. Svarene burde bli nesten de samme.)

 

 

2: Har vel blitt svart på sånn passe godt her, du kan lese en ganske god forklaring her http://www.mn.uio.no/fysikk/om/aktuelt/aktuelle-saker/2012/fem-pa-topp/4.html.

 

3: Hvis du beveger deg veldig fort vil tiden gå sakte for deg. Ting vil altså ta mye lengre tid for deg i forhold til en som står i ro, men du vil oppleve tiden på din egen måte og på den måten vil du ikke se noe i sakte film. Jeg vet ikke helt hvordan man vil oppleve det, så jeg er ikke helt sikker på hva svaret er.

 

Takk for et fantastisk svar!

Interessant å vite at det er ingen grenser på hvor mye tid kan endre seg så lenge man er i høy nok hastighet / påvirket av nok gravitasjon!

Eneste jeg har å kommentere på er punkt 3. Tiden vil ikke gå sakte for en person som vibrerer kjapt, tiden vil gå helt normalt for denne personen, imens alle rundt han hadde beveget seg veldig kjapt fra hans perspektiv.

Hvis du sikter til at en person ser på personen i høy hastighet fra tredjeperspektiv, så ville ja, alt han gjorde gå i sakte-film.

Etter det du har svart i punkt 1, virker det naturlig at han ville sett dag-natt-dag-natt kontinuerlig ved å se opp mot himmelen.

 

Hendene i været, alle andre som forstår hva trygve skriver. Jeg tror ikke det er så mange av oss[..]

Tja, jeg tror isåfall du venter deg en overraskelse over hvor mange brukere det er her inne med relevant høyere utdanning eller tverrfaglig kompetanse ift. dette temaet – ikke at det kreves spesielt mye, dette kan man tross alt lære om på videregående.

 

3: Hvis en person hadde "vibrert" i ekstremt nærme lysets hastighet, ville alt han så gå i "kjapp-film"? F.eks han står ute i naturen og vibrerer i denne hastigheten ville det bli dag-natt-dag-natt hele tiden imens han ser opp mot himmelen?

 

Takk!

La oss definere en forenklet form for "vibrasjon": Du starter i punkt A og akselererer til punkt B, deretter deakselerer du mot et punkt C. Disse punktene ligger på én linje. I A er hastigheten 0 og i C er hastigheten 0. Fra punkt C akselerer du til punkt B, og deakselerer til punkt A, etc. Her tar jeg for gitt at deaskelerering er en akselerasjon i motsatt retning. Hvilke krefter virker så på objektet som vibrerer? Tenk deg et objekt som er høyere i vår atmosfære, er akselerasjonen på objektet utført av gravitasjonskreftene større eller mindre enn et objekt lengre nede i atmosfæren? Hva kan du si om kreftene på objektet som vibrerer?

 

Jeg tror du vil finne at for objektet som vibrerer så vil skiftet mellom dag og natt "stå stille".

 

Edit: Obs, jeg snudde kanskje konklusjonen. Skylder på klokken. Bruk min argumentasjon mot meg.

 

For å holde en kontinuerlig fart og se bort i fra deaksellerasjon, kan vi se på det som om personen går i denne hastigheten i en liten sirkel, så det virker som han står stille. Hva mener du at skiftet mellom dag og natt vil "stå stille"? Eller mente du med "edit" det motsatte?

Jeg vil tro at det vil skifte mellom dag og natt kontinuerlig når han ser mot himmelen. F.eks hvis man er nærme den største pyramiden i Egypt og ganger gravitasjonskraften på denne pyramiden en milliard ganger og du står ved siden av den, så vil alle som går rundt pyramiden lenger unna gå i "kjapp-film". I dette eksempelet må gravitasjonskraften til pyramiden kun påvirke en liten radius utenfor området, og alt utenfor dette området, har vanlig gravitasjonskraft.

 

"Ekstremt nærme" er ikke en målbar  distanse.

Jeg tror: At mens du snurrer rundt det sorte hullet, vil et sekund der,  på et punkt, vare i 10 år her.

 

2:

GPS signalen bommer ikke med flere kilometer. De "treffer" deg så lenge det ikke er noe som "kveler" dem mellom deg og satellitten.

Tiden det tar far signalet sendes fra satellitten, til det når deg kan avvike fra lysets hastighet og virkelighet av mange grunner. Relativitetsteorien forklarer noen/en av dem.

For å si det enkelt. Det er derfor det kreves fire satellitter for å gi en posisjon i tre dimensjoner. ( Dette er en forenkling!!!)

 

3. Ingen aning!

 

Jeg er fristet til å legge til et spørsmål, som jeg vat svaret på:

 

Hvor mange av dere kan forklare hvordan man  får til en 2D posisjon på jorden med bare tre satellitter?

 

1: En målbar distanse er irrelevant. Å si 99.9999999999% av lysets hastighet og ekstremt nærme et sort hull vil tilsi det samme.

Edit: I Stephen Hawking sin dokumentar om universet så forteller han at 1 uke rundt et sort hull vil være 3 uker på jordkloden, derfor må vi være langt nærmere det sorte hullet for å nå milliarder av år i samme tidsperiode.

Hadde vært fint om du forklarer hvorfor du mener dette er korrekt.

2: Så du bekrefter at GPS ikke ville fungert uten relativitetsteorien og retter opp årsaken bak dette.

Det virker ikke logisk at Internett via satelitt ville fungert uten relativitetsteorien, men da er det rart jeg ikke har hørt om det før. Relativitetsteorien får mye skryt for GPS, men da burde den like gjerne fått skryt for Internett via satellitt.

Hei,

Jeg finner relativitetsteorien svært interessant, og lurer dermed på om følgende påstander er korrekt.

1:  Hvis man hadde vært ekstremt nærme et sort hull (mennsket er i dette tilfellet udødelig), kunne teoretisk 1 sekund der være 10 år på jorden? Samme med hastighet, hvis mennesket hadde beveget seg 99.99999999% (eller mer) av lysets hastighet kunne 1 sekund i denne hastigheten vært 10 år på jorden? Begge scenarioene er naturligvis umulig pga. hundrevis av komplikasjoner, men fortsatt interessant å vite.

Jeg vet hvordan hastighet og gravitasjon påvirker tid, poenget av spørsmålet er om man putte dette til ekstreme grenser. F.eks vi reiser frem i tid i ekstremt liten grad bare vi beveger oss (i forhold til en person som står stille på jorden), men hvis hastigheten er høy nok kan 1 sekund i denne hastigheten være f.eks en milliard år på jorden?

2: Jeg vet GPS ikke hadde vært mulig uten relativitetsteorien, da GPS signalene hadde bommet med flere kilometer uten å ta hensyn til at tid bøyer seg ved hastighet og gravitasjon. Betyr dette at vi heller ikke hadde hatt Internett via satellitter uten denne teorien? Kablet Internett & WiFi ville naturligvis fungert uten.

3: Hvis en person hadde "vibrert" i ekstremt nærme lysets hastighet, ville alt han så gå i "kjapp-film"? F.eks han står ute i naturen og vibrerer i denne hastigheten ville det bli dag-natt-dag-natt hele tiden imens han ser opp mot himmelen?

Takk!