Makaay

Veldig vanlig å få oppgaver om jordskjelv, vulkaner, isbreer og orkaner. Hydrologi kan også komme.

Viktig å se de store sammenhengene i faget. For eksempel sammenhengen mellom plategrenser, jordskjelv, vulkanutbrudd osv.

Snakker du om et tema er det viktig å problematisere. Får du vulkaner i oppgave kan du snakke om hvordan et vulkanutbrudd kan utslette alt liv i et område, men også hvordan mineraler fra vulkanen bidrar til at jorda i nærheten blir svært god. Derfor ser en mange bosette seg tett opptil vulkaner, selv om det er en risiko. Drøftinger som dette kan være noe sensor setter pris på, og det viser at du klarer å sette stoffet i en større sammenheng, og ikke bare gjengir fakta. Det viktigste å snakke om ved vulkaner er magmatype, om det er felsisk eller mafisk magma. Hvor felsisk magmaen er påvirker hvor voldsomt utbruddet blir, hvor tyktflytende lavaen er på overflaten osv.  Du kan også snakke om sammenhengen mellom magmatype, vulkanens utseende, og hvilke mineraler  som kommer fra de ulike magmatypene. 

Viktige ting fra de andre områdene:

Orkaner: Forutsetninger for at en orkan skal skje, vindbelter på kloden og Coriolis-kraft, hvor orkaner kan oppstå, og når på året de oppstår på de ulike stedene. Her kan du for eksempel nevne hvorfor det ikke oppstår orkaner på ekvator for å vise refleksjonsevne.

Isbreer: Viktig å kunne noe om ulike landformer isbreer danner, og inndeling av breer. Trykksmeltepunkt bør du kunne forklare, og det er også lurt å forklare surge for å vise at du forstår trykkesmeltepunkt.

Jordskjelv: Sammenheng med plategrenser, platenes bevegelser i forhold til hverandre og bevegelsenes konsekvenser. Du kan også nevne tsunamier. Du bør også vite hvordan seismografer brukes, og om p-, s- og overflatebølger. Richters skala er også viktig, og du må kunne at skalaen er logaritmisk og hvor mye større et jordskjelv et trinn opp på skalaen er.

Innenfor hydrologi bør du kunne litt om vannføringskurver, hvordan kvikkleire dannes og sammenhengen mellom kvikkleiredannelse i landet, landhevingen og isbreer som trakk seg tilbake. 

Som anbefalt over bør du gå ut fra kompetansemålene og skrive notater til hvert enkelt. 

Tror også du bør skrive en fordypningsoppgave. På min eksamen var det å snakke om oppgaven en tredjedel av eksaminasjonen. Jeg trakk da et av kompetansemålene oppgaven skulle dekke, og snakket om dette. Kan være lurt av deg å skrive for eksempel en side til hvert av kompetansemålene innenfor geoforskning så du i hvert fall har noe.

Grensene:

NTNU: 66,7/60,0

UIB: 66,3/57,2

UIT: 66,2/56,9

UIOhøst: 68,0/59,4

UIOvår: 66,7/57,4

Sjansen er nok ganske liten for at to med nøyaktig samme poengsum er født på nøyaktig samme dato

Joa, skjønner det. Virker bare for meg som relativt urettferdig hvis to stykker går ut fra videregående på samme tid, og det er når de er født på året som skal bestemme om de kommer inn eller ikke.

Tror de stiller likt på 66,6. Nå er jeg ikke helt sikker, men mener å ha hørt at i slike situasjoner så er det de eldste som går først i køen..

Hvordan skilles det på førstegangssøkere da? Der er jo alle ca like gamle.

Obs, Obs! Dette skal forandre seg!

Når skal det forandre seg? Regner med at det ikke forandrer seg i år?

Og er det noen andre her som fikk arealet 13,06 på oppgave 2c del 2? Jeg tolket det ihvertfall som om at jeg måtte ta med arealet både over og under x-aksen..

Jeg fikk det samme. Oppgaven lyder jo "Bestem arealet som er avgrensa av grafen til f og x-aksen.", så da tror jeg det er riktig å gjøre dette.