blomsterhjerte
-
Innlegg
119 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av blomsterhjerte
-
-
hei, jeg synst mange skal studere kjemi, fordi det er mange jobbmuligheter: du kan jobbe på sykhuse, laboratorie, bli forskar, matindustri, kontroll og analyse, og du kan til og med bli kjemiingeniør, produksjon, farmasøytisk industri, produksjon av legemidler innen sykehus osv, du kan også bli doktor i utlandet og må då studere 4 år feks i london, polen, usa , og får samme grad som en 6 åring medstudent for. kjemiker er norges fremtid.
- 1
-
har C -karbon dobbelt kovalent binding, og B- bor har ikke noe kovalent binding??? hjelp
-
Nettopp. Så uttrykt matematisk blir det?
skjønner ikke
-
Hva tenker du selv? Hva tror du veksten i antall kaniner avhenger av?
populasjon??
-
hei, trenger hjelp til dette oppgåven her, skjønner ikke den, og får ikke til å løse dette her:( jeg sliter med tektstoppgåver, og dette er frå
kap: differensiallikning, tusen tusen takk om noen kan hjelp meg.( har eksamen snart og må få til dette oppgaven)
I 1859 satte Thomas Austin ut 24 ville kaniner på sin ranch Barwon Park i Australia. Han hadde fått disse fra England og dette var de første kaninene i Australia. I Australia var det store områder med lite vegetasjon, kaninene hadde ingen naturlige fiender, og med milde vintrer kunne kaninene formere seg hele året. Ti år etterpå kunne man skyte eller fange to millioner kaniner i året, uten at det hadde noen synlig effekt på størrelsen til populasjonen. La oss gå ut fra at det da var ti millioner kaniner.
a) Hvilken vekstmodell for populasjoner er det naturleg å benytte i dette tilfellet? Forklar hvorfor. Skriv ned differensialligningen for denne vekstmodellen. (Merk at du foreløpig ikke kjenner alle konstantene. De skal vi finne under.)
b) Skriv ned den generelle løsningen differensialligningen. Finn så den løsningen som modellerer utviklingen av kaninpopulasjonen i Australia.
c) Hva var doblingstiden for kaninpopulasjonen i Australia i denne tidsperioden? -
hei, trenger hjelp til dette oppgåven her, skjønner ikke den, og får ikke til å løse dette her:( jeg sliter med tektstoppgåver, og dette er frå
kap: differensiallikning, tusen tusen takk om noen kan hjelp meg.( har eksamen snart og må få til dette oppgaven)
I 1859 satte Thomas Austin ut 24 ville kaniner på sin ranch Barwon Park i Australia. Han hadde fått disse fra England og dette var de første kaninene i Australia. I Australia var det store områder med lite vegetasjon, kaninene hadde ingen naturlige fiender, og med milde vintrer kunne kaninene formere seg hele året. Ti år etterpå kunne man skyte eller fange to millioner kaniner i året, uten at det hadde noen synlig effekt på størrelsen til populasjonen. La oss gå ut fra at det da var ti millioner kaniner.
a) Hvilken vekstmodell for populasjoner er det naturleg å benytte i dette tilfellet? Forklar hvorfor. Skriv ned differensialligningen for denne vekstmodellen. (Merk at du foreløpig ikke kjenner alle konstantene. De skal vi finne under.)
b) Skriv ned den generelle løsningen differensialligningen. Finn så den løsningen som modellerer utviklingen av kaninpopulasjonen i Australia.
c) Hva var doblingstiden for kaninpopulasjonen i Australia i denne tidsperioden?
-
hei:) treger hjelp ti dette her:
hvordan regne ut dette integral:
sliter med noen av integral frå oppgåva, og her er noen av dei som jeg ikke får til :
integral: 3Inx/x^2 dx
integral: e^x/3 xdx
integral: x cos(x/5) dx ----> jeg har prøvde på dette og får 1/2 *x^2 sin(-5x)+c vet ikke om det er rett?? er dette rett???
håper noen kan hjelp meg -
hvordan regne ut dette integral:
sliter med noen av integral frå oppgåva, og her er noen av dei som jeg ikke får til :
integral: 3Inx/x^2 dx
integral: e^x/3 xdx
integral: x cos(x/5) dx ----> jeg har prøvde på dette og får 1/2 *x^2 sin(-5x)+c vet ikke om det er rett??
håper noen kan hjelp meg
-
under skal du finne u og benytte kjerneregelen på formen dy/dt= dy/du * du/dt
til å finne den deriverte dy/dt
a) y = sin t^5
b) y = ln(t^3 −2t)
jeg sliter sinnsykt mye med dette matte oppgåven her, kan noen hjelpe meg med dette her, tusen takk om noen kan det, den oppgåven var veldig vanskelig
-
Bor forekommer i to stabile isotoper, B-10 og B-11 ( 10 B og 11 B)
5 5
atommassen til B-10-isotopen er 10,013u mens B-11-isotopen har en atommasse lik 11,009u. I det periodiske system er den molare massen til bor oppgitt til 10,81 g/mol. Hva er den prosentvise fordelingen av de to bor-isotopene?
hvordan regne ut dette???
-
Temperaturen i løpet av et døgn i juni har form som en sinusfunksjon, og ved hjelp av opplysningene i oppgaveteksten skal du da finne amplitude, likevektslinje, periode og faseforskyvning - slik at du kan skrive temperaturfunksjonen på trigonometrisk form.
jeg har ikke lært ditte og skjønna desverre ikke , kan du versåsnill vise meg hvordan man skalmgjøre oppgåve, tusen takkk:)
-
Hvis du skriver noen ord om hva du har tenkt/prøvd, og hva du ikke skjønner med trigonometriske funksjoner, så skal du nok se at det øker sannsynligheten for å få hjelp betraktelig.
jeg skjønner ikke oppgåven desverre
-
treger hjelp til dette oppgåven, skjønner ikke trigonometrisk funksjon, har ikke hatt matte på 1 år
I Johannesburg er den laveste temperaturen daglig i juni 3◦ C og den høyeste temperaturen daglig i juni er 18◦ C. Temperaturen kl.10.00 og kl.22.00 er daglig midt mellom laveste og høyeste verdi, og den høyeste verdien (18◦ C) er om ettermiddagen.
La t være timer etter midnatt og skriv en trigonometrisk funksjon som er en modell for temperaturen T daglig i Johannesburg i juni.
treger hjelp, får den ikke til he prøvd:(
-
treger hjelp til dette oppgåven, skjønner ikke trigonometrisk funksjon, har ikke hatt matte på 1 år
I Johannesburg er den laveste temperaturen daglig i juni 3◦ C og den høyeste temperaturen daglig i juni er 18◦ C. Temperaturen kl.10.00 og kl.22.00 er daglig midt mellom laveste og høyeste verdi, og den høyeste verdien (18◦ C) er om ettermiddagen.
La t være timer etter midnatt og skriv en trigonometrisk funksjon som er en modell for temperaturen T daglig i Johannesburg i juni. -
studere kjemi?
-
1) Du har funnet riktig horisontal asymptote, men det ser ikke ut til at du forstår hva dette betyr. Det betyr at uansett hvor stor eller liten x vil bli, så vil g(x) aldri helt bli 2. Altså er ikke 2 en del av verdimengden. Vi får
2) Det er ikke rett. Du vil ta utgangspunkt i y=g(x), og snu slik at du ender opp med x=h(y). Altså, du har en funksjon av x – setter y lik denne funksjonen, og snur slik at du får x som en funksjon av y. Svaret ditt vil være , men du burde forsøke å komme deg dit selv. the_last_nick_left har også rett, jeg har ikke gitt deg begrunnelsen på at funksjonen faktisk har en invers.
Forøvrig, her er et bilde av funksjonen din (grønn). Se nøye på hva asymptotene representerer (rød):
skjønner ikke
-
1) Gitt funksjonen
g(x) = 2x + 1/ x−1
Hva blir definisjonsområdet til g? Lag en tabell med funksjonsverdier. Tegn grafen til g. Hva blir verdimengden til g? det eneste jeg lurer på er hva som blir definisjonsområdet og verdimengden???? alt det andre fekk jeg til
2) Forklar ut fra grafen at g har en invers funksjon. Finn denne inverse funksjonen g−1.
hvordan gjør jeg det??
Definisjonsområde er spørsmålet "for hvilke verdier av x er funksjonen definert?". Vi kan ikke ha 0 under brøkstreken, derfor er . Altså, alt utenom 1 (vertikal asymptote).
Verdimengde er spørsmålet "ved å sette inn verdier for x, hvilke verdier kan funksjonen innta?". Vel, det du mangler å finne er horisontal asymptote, klarer du det selv?
2) La , s.a. . Løs så for x, slik at du ender opp med x=... Tilslutt substituerer du x for y. Da har du funnet den inverse (om det er mulig).
1) då fann jeg ut at horisontale asymptote er 2, og skal jeg sette det talet inn i g(x)=2x+1/x-1 ,og da blir verdimengden (2,5) er det rett??
2)jeg får x=0,5 er det rett, hva gjør jeg videre?
-
1) Gitt funksjonen
g(x) = 2x + 1/ x−1Hva blir definisjonsområdet til g? Lag en tabell med funksjonsverdier. Tegn grafen til g. Hva blir verdimengden til g? det eneste jeg lurer på er hva som blir definisjonsområdet og verdimengden???? alt det andre fekk jeg til
2) Forklar ut fra grafen at g har en invers funksjon. Finn denne inverse funksjonen g−1.
hvordan gjør jeg det?? -
1) Gitt funksjonen
g(x) = 2x + 1/ x−1Hva blir definisjonsområdet til g? Lag en tabell med funksjonsverdier. Tegn grafen til g. Hva blir verdimengden til g? det eneste jeg lurer på er hva som blir definisjonsområdet og verdimengden???? alt det andre fekk jeg til
2) Forklar ut fra grafen at g har en invers funksjon. Finn denne inverse funksjonen g−1.
hvordan gjør vi det??
-
spørsmålet var dette: En verdi stiger fra 300 til 480, og faller deretter med 20%. Hva blir den prosentvise endringen totalt?
faktor: (48/30)*0,8 = 1,28
hva er % endring totalt?
jeg skjønner den ikke, blir det 28 prosent eller???? hjelp
-
spørsmålet var dette: En verdi stiger fra 300 til 480, og faller deretter med 20%. Hva blir den prosentvise endringen totalt?
-
Du angriper problemet feil. Prosentregning tar utgangspunkt i startverdi og sluttverdi. Startverdien er 300, mens sluttverdien er 480 minus 20%, som det står i teksten.
skjønner ikke, kunne du vise meg framgangsmåten?
Jeg regner med at det første du kan begynne med er å trekke fra 20% av 400. Deretter kan du bruke denne verdien som sluttverdi, og 300 som startverdi, da finner du den prosentvise økningen.
Steg 1: 400*0,8=x
Steg 2: 100%*(x-300)/300
jeg trur det blir feil, fordi det var 480 kr, og svaret skal bli 70%
-
Du angriper problemet feil. Prosentregning tar utgangspunkt i startverdi og sluttverdi. Startverdien er 300, mens sluttverdien er 480 minus 20%, som det står i teksten.
skjønner ikke, kunne du vise meg framgangsmåten?
-
En verdi stiger fra 300 til 480, og faller deretter med 20%. Hva blir den prosentvise endringen totalt?
480/300=1,6=60% blir prosentvise økingen, og jeg vet ikke hvordan man skal rekne det videre, hjelp?????
kjemi fortynninglov?
i Skole og leksehjelp
Skrevet · Endret av blomsterhjerte
hei
jeg sliter med en spørsmål og vet ikke hvordan:
forklare kvifor vi kan bruke V=m i fortynningsloven? kan noen hjelpe meg
altså : C2=C1*V1/V2= M og C2=C1*m1/m2= M