hille000

Jeg skjønner godt at du ikke vil miste han, og du bryr deg tydeligvis veldig mye om han. Det som er ekstremt viktig for deres fremtid sammen er at dere begge (sammen eller hver for dere) oppsøker en form for hjelp, mest for å være på den sikre siden. Det er så vanlig at slike forhold går i grusen at jeg vil kalle tilfellene der alt går perfekt for unntakene som bekrefter regelen.

 

Tviler på at du kommer til å gå ifra han fordi en tilfeldig person på internett fraråder deg å innlede et seriøst forhold, men bare vit at selv om jeg ikke kjenner deg ønsker jeg deg bare godt og en god fremtid, derfor jeg anbefaler deg på det sterkeste å da en seriøs samtale med han om å oppsøke hjelp. Fortell han at det er ikke fordi du ikke stoler på han, men at det er for hans egen, og deres, beste. Si at det er for å forsikre at dere har en så bra som mulig fremtid.

 

 

Og for all del, aldri godta "engangstilfeller" der han oppfører seg på en måte du tolker som misbrukende, uansett hvor mye du elsker han, husk at han har en historie der hans egne fysiske lyster har tellt mer enn et annet menneskets tillit, verdighet, uskyldighet, og psyke.. Du virker som ei oppegående og hyggelig jente, og fortjener absolutt ikke å bli behandlet som om du er noe mindre enn det

Jeg vil iallefall prøve. Og det har jeg sagt til han, at jeg kommer til å prøve, men dersom jeg ikke blir fortrolig med situasjonene, kommer jeg til å forlate han. Noe som han sier at han forstår.

Han sier at han har brukt lang tid på å tenke igjennom det som har skjedd, og at dersom han kunne gå tilbake i tid, ville han ikke ha gjordt det igjen, selv om han "kunne ha sluppet unna med det". Uansett utfall, så ville han ikke ha gjordt det. Han forteller også at han har hatt mange følelsesmessige reaksjoner i etterkant av saken. At han kunne sitte midt i stua og bare gråte, men ettersom det er noen år siden det skjedde, føler han at han har bearbeidet dette. allikevel sier han at det er kanskje lurt å snakke med noen som har bedre greier, ettersom han kanskje har oversett noe, og egentlig ikke har klart å komme seg over dette.

Etter besøket mitt igår, ringte han og fortalte at han skal snakke med en rådgiver iløpet av uken. Så jeg håper at ting kan etterhvert begynne å ordne seg.

Hvorfor føler du at du må prøve det for din egen skyld? Tenker du på det som å prøve å være ilag med han fordi du vet om fortiden hans og vil prøve ut om du klarer det m.t.p. hva du har gått igjennom tideligere? Altså en form for eksponerings-terapi? Slike ting er ikke veldig lurt å begi seg ut på uten profesjonell hjelp ved siden av for å vite hvilke tanker du burde tolke som faresignaler.

 

føler jeg må gjøre det, fordi jeg aldri har hatt det så bra med en annen person før. han er min beste venn og samtidig min kjærste.

 

 

Det er ikke din fortid som ødelegger, der er hans fortid som ødelegger. Jenter med traumatiske minner fra tideligere kjærester eller opplevelser er veldig vanlig, og det er ikke noe som vanligvis vil ødelegge i et normalt forhold, men så er dette langt ifra et normalt forhold. Håper virkelig du skjønner at du ikke kan takle denne situasjonen som et vanlig forhold? Det er mange mange mange før deg som har gått inn i slike forhold med mentaliteten at "jeg skal få det til å funke, vi er ikke som alle andre", og kommet ut på andre siden som bare et skall av den personen man var da man startet.

 

Men min situasjon var ikke med en kjærste eller et forhold... Det var en "klassekamerat" som jeg egentlig ikke hadde noe kontakt/forhold til.

 

 

Føler jeg kan si det uten å være slem at du virker en smule dum-snill. Som oftest er ikke psykolog et gratis tilbud i fengsel, og det er ganske dyrt for pasienten å betale for det selv. De som blir tilbudt psykolog i fengsel er som regel innsatte som blir ansett som psykisk syke.

 

Det er viktig (for hans egen del) at dette ikke er noe han trur at han kun kan legge bak seg. Den eneste sunne måten å håndtere en slik situasjon er å snakke om det, å legge det bak seg og velge å ikke tenke på det er skjeldent en løsning på noe som helst, og da spesiellt når det er snakk om noe som ikke bare kan gå ut over deg selv, men andre mennesker også.

Ja jeg forstår det... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... jeg vil egentlig ikke miste han...

Om du selv er offer av en seksforbrytelse er det absolutt ikke å anbefale å skaffe seg en partner med hans fortid.

 

Vet jeg bare er en tilfeldig person på internett, men vær så snill og hør på meg her, jeg har vært borti utallige situasjoner som starter slik du forteller. Et jente som har blitt misbrukt og starter et forhold med en gutt som tideligere har misbrukt ei anna jente. Det ender aldri godt, og det kommer til å tære på psyken din enten du vil det eller ei.

 

Jeg vet ikke om det er et ønske om å se det gode i han, ønske om å forandre han, ønske om å vise verden at han ikke er ond, eller hva det enn måtte være som får deg til å tenke at det skal fungere. Det kan godt hende du ikke er klar over det selv en gang.

 

Det eneste rådet jeg har å gi deg er at du ikke burde ha et forhold med en med hans bakgrunn, det er rett og slett ikke sunt. Jeg vet det kan være tungt å høre, men tro meg, det er for ditt aller beste å unngå et forhold med han.

Jeg føler at jeg må prøve for min skyld. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det... men jeg elsker å være med han å finne på ting. Vi har samme humor, interesser, og egentlig ganske lik væremåte... (bortsett fra at jeg hadde aldri gjordt noe sånt.) Jeg får være meg selv, gjøre det jeg vil gjøre. Fram til søndagen, har jeg aldri hatt det så bra for å være ærlig,

men hvorfor skal jeg la min fortid ødelegge?

Jeg har vært og snakket med han nå. Fikk bare en time, men bedre enn ingenting. Han trekker seg litt bort, men er flinkere nå til å åpne seg og snakke. Han sa at han følte han ikke trengte terapi. Fordi han mente at han har klart å legge det bak seg, men han sa også at han forstod at en psykolog kanskje så det fra en annen side... så han skal høre med den ene betjenten, som vet dommen hans. og snakke med han om muligheten for terapi. (jeg vet, kanskje det er bare noe han sier, men jeg vil gi han den muligheten for å vise at han faktisk vil) eller er jeg dum?

Min fulle mening?

 

Først og fremst må du legge vekk alle tanker som for eksempel at han aldri har røyket tobakk og at han er flink med hobbyer, dette er en metode folk i din situasjon ofte bruker for å overbevise seg selv om at personen du har med å gjøre er en god person. Det som jeg ser på som skremmende i ditt tilfelle er at en slik tankegang som oftest først kommer når man selv har vært utsatt for kjærestens seksuelle forbrytelser. Jeg sier ikke at han har misbrukt deg på noen måte, så ikke misforstå meg der, det jeg mener er at man ofte sier slike ting for å overbevise andre og seg selv om at "han mente ikke noe vondt med det han gjorde", eller "han er bare snill og vil aldri gjøre noe slikt igjen". Og som oftest er grunnen til at man tvinger på seg slike tanker en frykt for at det skal skje igjen, og at man på en måte beroliger seg selv ved å overbevise seg om at det er snakk om engangstilfeller.

 

Om dette tærer på deg er det absolutt ikke noen sunn måte for deg å gå inn i et forhold, du skal ikke trenge å bruke opp psyken du skal ha resten av livet. Å tvinge seg selv til å komme over noe på en slik måte kan ha veldig ille konsekvenser i fremtiden, og er absolutt ikke å anbefale.

 

Det værste som kan skje er at du overbeviser deg selv om at du ikke har noen problemer med hans fortid, og at det ikke gjør deg noe, uten at du egentli har kommet over det. Du har ikke lyst til å produsere et unødvendig basketak mellom tankene dine og underbevistheten.

 

Det beste du kan gjøre er å ta avstand fra situasjonen mens du tenker godt igjennom situasjonen. Spør deg selv noen enkle spørsmål.

 

-Er du redd for at han skal gjøre noe slikt igjen?

-Er du redd for fremtiden deres på grunn av dette?

-Moralskt sett, hva syns du om det han har gjort?

 

Men det viktigste spørsmålet du kan spørre deg selv i en slik situasjon er om du er komfortabel med å leve med han etter du vet det han har gjort? Det er også viktig at du vet at seksforbrytelser skjeldent kommer alene, og at du danner deg tanker rundt dette.

 

 

Til slutt vil jeg avslutte med et rødt flagg som du absolutt må ta opp med han om dere skal ha noen fremtid sammen. Han er ikke villig til å søke hjelp for dette, som tyder på at han ikke ser på det han har gjort som galt. Han har sagt at han tar straffen sin som en mann, men er ikke interessert i noen psykologisk hjelp etter dette. Han mener altså at det han har gjort ikke er etisk eller moralsk sett galt, men kun imot loven. Denne mentaliteten er absolutt ikke sunn, ikke bare fordi han setter sine egne følelser over loven, men fordi det er snakk om misbruking av barn, en veldig klar moralsk og etisk grense for de fleste.

 

 

Håper ikke det jeg skriver skremmer deg på noen måte, men føler at du burde høre det.

Nei det skremmer meg ikke, det virker svært fornuftig og jeg trenger å høre det. For når du spør slike spørsmål svarer bare: "vet ikke", for jeg vet rett og slett ikke om jeg er redd for at han skal gjøre det igjen, eller om jeg er redd for fremtiden vår, det eneste jeg vet er at jeg forstår at kjærlighet er ikke alltid er knyttet til alderen, men jeg tenker på meg selv som 13 åring. og hvordan jeg ville følt å tatt samleie da med en voksen person, og det gir meg ingen god følelse.

Han har aldri gjordt meg noe, men som 21 åring ble jeg voldtatt da jeg var utenlands. Så det er kanskje noe i det du sier der...

ikke for å være kort på dette.. men jeg må faktisk ivei å besøke han nå... Så jeg håper og er svært intresert i å høre dine meninger.

Umulig for noen her å forutse hva han kommer til å gjøre i fremtiden. For alt jeg vet kan han være totalt frisk og dette var et engangstilfelle, men det jeg sier er at man burde ikke blendes av kjærlighet i en slik situasjon. Statistisk sett er en seksualforbryter med kun èn forbrytelse en veldig skjelden ting, men det betyr ikke at det ikke finnes.

 

Jeg ville anbefalt deg å først og fremst tenke grundig igjennom om dette er noe du er villig til å leve med, for om dette skal tære på deg og din psyke må du komme deg ut av forholdet umiddelbart. Hadde det vert en liten ting som du hadde problemer med å håndtere hadde jeg skjønt det og å jobbe med saken hadde vært det beste, men i dette tilfelle er det ikke snakk om noe han kan forvente at du skal kunne håndtere, og heller ikke noe du skal kaste bort unødvendige resursjer på (din egen psyke, stress, og alt som kan komme med dette)

Akkurat nå så tærer det i tider, fordi det er fortsatt et sjokk... (fikk jo greie på dette søndags kvelden) Da han sa hun var 15, var sjokket litt mindre og det var lettere å akseptere. Nå så går det litt opp og ned.

Han er en rolig fyr, som aldri har rørt alkohol, røyk o.l. Er velutdannet og har en bra jobb. Han har bestandig vært flink i ting og hobbyer, men har hatt fryktelig lav selvtillit når det kommer til jenter. ( slik som han har fortalt) Og han hadde bare et kort forhold bak seg da han møtte henne, og jeg er det eneste etter.

Ettersom du jobber med psykiatri, hva er din fulle mening?

Obligatorisk terapi er aldri en del av dommen (og som regel ikke engang et tilbud) i Norsk fengsel med mindre du blir ansett som psykisk syk eller utilregnelig. Synd og skam, men sånn systemet vårt fungerer. Enten er man syk, eller så har man gjort noe ulovlig, er som regel ingen gråsoner her

 

 

Manglende makt over egen kropp er absolutt ikke noen unskyldning for å misbruke et barn.

 

Den eneste formildende faktoren er om man har blitt seksuellt misbrukt i egen barndom og derfor har et forvridd syn på sexualitet og alder. Derimot å skylde på selvtillit eller at man føler seg usosial er rett og slett et slag i fjeset på offerene.

 

Problemet i denne saken er (som du sa selv) ikke det at han hadde slike tanker om en ung jente, det er veldig vanlig, og tanker de fleste menn har vert borti på ett eller annet tidspunk. Det som er problemet, er at han utnyttet ei jente som var 13 år gammel, mens han var 24. Det er snakk om ei jente som er langt ifra moden nok til å ta sine egne valg, og en mann (merk mann, ikke gutt) som er villig til å misbruke tilliten denne jenta har gitt han, for sin egen sexuelle nytelse.

 

Er det det værste man kan gjøre utenom mord? Nei.

Er det totalt forkastelig? Ja.

 

Jeg skjønner det godt om TS har problemer med å håndtere situasjonen, og ikke vet hva hun skal gjøre. Det viktigste å vite i slike saker er faktisk, selv om det høres brutalt ut, at sex-forbrytere veldig skjeldent forandrer seg. Det er synd, men det er sånn det er, statistisk sett er det veldig usansynlig at en person som går igjennom med en seksuell forbrytelse stopper ved første gangen, uavhengig av om han/hun blir tatt eller ikke.

så du mener han vil gjøre det igjen?

Jeg vil bare takke for alle synspunkter jeg har fått i denne saken det gir meg bedre innsikt i hva jeg bør gjøre, og hvordan jeg bør gå frem.

Så tusen takk alle sammen Dere har gjordt hverdagen min bedre

Hah, der har du grunnen for hvorfor hun anmeldte han så jeg hadde slappet av hvis jeg var deg, hvis vi kun går utifra hva du forteller, og siden det ikke er noen mulighet å få en uttalelse fra politiet eller henne så er det kun det vi kan gå ut ifra.

 

Jeg er overbevist at hun var en slu, sjalu liten jente som ønsket 'hevn'.

jeg håper det, men samtidig kan det være at det var fryktelig for henne at det ble slutt også.. Ikke vet jeg...

Jeg har fått lest hans fulle avhør i saken, og dersom jeg ville høre saken ifra hennes side også hadde det bare vært for meg å kontaktet henne via facebook, men det vil jeg ikke. Selv om han har sagt at han forstår dersom jeg gjør det.

Problemet mitt er jo å slutte å tenke på det. Spesielt når jeg er hjemme hos han og ser tingene hennes og vet at det var her det skjedde (i den forstand at dette resulterte i at vi må være lenge borte ifra hverandre) og jeg lurer jo på om han tenker mye på henne ettersom han har valg å beholde sakene hennes, itilfelle hun vil ha de tilbake. Blant annet en Svane som hun gav til han og sa "ikke glem meg". Den står fortsatt plassert midt i stuen, noe som er lite kult å tenke på.

Jeg kan si meg enig med at det var feil av han å 'utnytte' ett ''barn'' i lovens forstand, men jeg ser faktisk ikke heeelt problemet.

 

Det eneste problemet jeg ser er at han var tiltrukket av en meget umoden, ung jente når han selv var midt i 20årene.

 

Altså.. jeg mener ikke å prøve å legge skyld på ''ofre'' her, men de hadde ett 'forhold' av og på i hele tre år, hvor denne ungjenta hadde flere muligheter til å ''backe ut'' og bare ignorere han. En 13åring er ikke så 'uskyldig' som folk skal ha dem til å være. Dette er IKKE pedofili.

 

Hvorfor tok 'forholdet' deres slutt, TS?

Han sa at pga normene og reglene her i Norge ville de aldri bli akseptert som et par, før hun evt ble 16 år. Så selv om det var bare henne han var med, var det aldri noe offentlig forhold. Noe som etterhvert ble tolket fra hennes side at han var utro. Og hun ble veldig sjalu av seg. Derfor endte han det, pga at han forstod at hun ble for umoden.

Ja det skal jeg ta til ettertanke

Eg vil anbefale terapi for dykk uansett. Dersom han ikkje vil, so er dette eit problem som eg ikkje helt veit korleis kan løysast. Eg avskyr ultimatum, men det kan hende du må true med å gå i frå han.

Takk for gode råd setter utrolig stor pris på det

Akkurat den stoltheita blir han nok nøydd til å svelgje. Rart at det ikkje er ein del av dommen å motta terapi.

Han la ikke sjult på noe, og har hele tiden fra den dagen han ble anmeldt tatt ansvar for sine handlinga og samarbeidet med politiet. Så jeg tror det er derfor han ikke har blitt pålagt noe terapi.

Vel, han blir nøydd til å snakke om det, sida dette plagar deg. Dersom han får terapi i fengselet, kan du vere med på det?

 

 

 

Slik eg har forstått det var det faktisk friviljug frå begge partar, og då har begge partar krav på respekt. Hadde det vore valdtekt hadde det sjølvsagt vore annleis.

Nei, han mottar ikke noe form for terapi i fengslet.. Jeg har spurt om det, og sagt at jeg gjerne vil ha parterapi sammens med han, men han har nok samme innstilling som mange andre menn, at han ikke vil.

Først og fremst, ikke bruk de unyanserte svarene du får i denne tråden som grunnlag for hva du beslutter. At dette er det verste man kan gjøre utenom drap er bare tull.

 

Det du forteller om hvordan han har beholdt ting fra forholdet mellom han og jenta og lengden på forholdet tyder på at det har vært et ganske sterkt kjærlighetsforhold mellom de to, altså er det neppe noen kynisk ondsinnet handling fra han sin side.

 

Like fullt har han utnyttet et barn. Og måten du sliter med dette tyder på at du kanskje vil ha vanskelig for stole på han. Han har nødt til å åpne seg. Å legge dette bak seg uten at du kjenner til hele historien vil garantert ødelegge forholdet før eller senere.

 

Anonym poster: 5ee9a5bbdd6be88f0bfd5cdab77dccb9

Tusen takk det er egentlig det inntrykket jeg sitter igjen med, det er bare vanskelig å komme seg videre, dersom du forstår?

Jeg synes det er begrenset hvor mye respekt seksualforbrytere fortjener. Jeg gir TS råd etter beste evne, og det er da høyst respektfullt.

Ja det er det, og jeg er takknemlig for alle synspunkter jeg får.

Har du nemnt dette for han? Dersom du klarar å få klargjort kjenslene dine i forhold til dette og framført dei til han, so kan han kanskje hjelpe deg, og du kan hjelpe han.

 

 

 

 

 

Det finst mange måtar å handtere dårleg sjølvtillit på. At han handterte det feil sit han no i fengsel for. Eg trur du ser på han som ein kynisk manipulator, mens i realiteten so er han faktisk eit menneske.

Har prøvd, men jeg ser hvor vondt han har det dersom jeg nevner det og han ender bare opp å lukke seg inn, og da blir jeg frustrert og lei meg.

Han sier at han vil snakke om det, men samtidig at det riper opp i minner som han helst vil glemme. Problemet er jo at jeg får ingen avslutning på det. For meg så ligger det fortsatt litt i luften, og dette plager meg.

Trur du han kjem til å gjere det igjen? Eller trur du han har lært av feilen sin?

Ja jeg tror han har lært av feilene sine.

Problemet mitt er at jeg er redd for å holde det imot han, at jeg ikke klarer å gå videre eller å takle det.

Det hadde jeg også sagt for å få medlidenhet og for å ikke bli sett på som et monster.

Så du tror ikke han har noe anger på det han har gjordt?

At han ikke mener det han sier?

Til syvende og sist er det bare du som kan ta steget videre, enten det er sammen med han eller uten han. Her inne vil du få mange svar som kommer "rett fra levra" og de du får svar fra svarer sjelden med hensyn til egne følselser, hvilket du gjør hver gang du forsvarer han.

Jeg vet, men samtidig så vet jeg ikke... Akkurat nå skulle jeg bare ønske at jeg ikke hadde fått den ekstra informasjonen...

Kjæresten din visste godt at det han gjorde var ulovlig, moralsk forkastelig og trolig til skade for offeret. Men han gjorde det likevel. Din kjærlighet får deg nok til å la tvilen komme ham til gode, men du har ingen garanti for at dette er noe engangstilfelle i den forstand at han setter seg over både loven og medmennesker for å tilfredsstille seg selv. Jeg synes du burde takle dette ved å dumpe ham.

Jeg forstår at det er mange som reagerer på denne måten. Føler jeg også gjør det av og til, men så vet jeg at han hele tiden har følt seg som et utkast ifra samfunnet. Enda han er sosial og aktiv innen mange ulike hobbyer, har han hatt veldig lav selvtillit. Og jeg tror det er derfor han søkte til henne, for hun såg opp til han og gav han dette.

Ja han fortalte det noen uker før han skulle inn. Først ville han ikke si hvorfor han skulle inn, for han skjemtes over dette, og han sa at han trodde han kom til å bli sett på som et monster dersom han sa sannheten.

Noe som jeg ikke har følt i det hele tatt. Desverre får jeg noen ganger en fæl følelse av at jeg ikke liker og ikke forstår at han kunne være med en 13 åring. Det kom som et sjokk for meg.

Da jeg først fikk høre om det, fortalte han jo at de hadde samleie rett før hun fylte 16. Noe som jeg egentlig ikke reagerte så mye på... men når det viser seg at hun var 13, tenker jeg at hun var jo et barn. Noe som gir meg en uggen følelse, desverre...

Hei alle sammen.

Jeg trenger hjelp. Min kjæreste som jeg elsker svært høyt ... hadde for flere år siden et forhold til en mindreårig.

Jeg er veldig forvirret nå, sint og skuffet. Forvirret fordi jeg synes det er stor forskjell å ha samleie med en 13 åring vs en 15 åring. Jeg synes det er fælt at han han gjorde det, og følte seg seksuelt tiltrukket av en 13 åring, men samtidig elsker jeg han. Og han har ikke vært annet en fantastisk mot meg.

Sint og skuffet fordi han ikke fortalte meg sannheten med en gang! og jeg sliter å stole på han. For han har fortsatt tatt vare på ting fra henne...

Jeg føler meg fæl og skitten. Tenker ofte på de to som har seg. Og sliter med å takle dette, men jeg vil takle det!!! Jeg ønsker å komme over dette. Jeg bare lurer på om det er noen som har gode råd til meg? Noen som har stått i samme båt?