Sir Emrys

Du er ikke den eneste som sliter med hørselen på byn. Jeg unngår konsekvent utesteder/områder på utestedene hvor jeg ikke kan ha en samtale med folk (om jeg ikke slår ut håret på dansegulvet). Forstår jeg ikke hva folk sier kan det være jeg sier "Hæ" et par ganger før jeg til slutt bare nikker og smiler.

Har vært med på den rutina der mange ganger, jeg får bare lyst til å ta turen hjemover når det blir slik.

Har du ingen utesteder hvor det er et tolererbart desibelnivå er det ikke mye håp tror jeg. Kanskje sende mail til de forskjellige stedene og komme med en generell oppfordring til å skru ned lyden litt Er sikkert mange som er irritert over dette. I storbyene kan man gjerne velge og vrake utesteder etter hva man liker, men du har kanskje ikke slike privilegier.

Her jeg bor nå er det kun desibelklubber uheldigvis, men jeg har ikke vært på byen i hjembyen min(som er forholdsvis stor) siden jeg fylte 21 så godt mulig jeg finner noe der, ulempen er at jeg bor så langt unna byen at jeg må bruke taxi for å komme meg hjem, det er ikke ofte man kan gjøre det som fattig student

Det er noe utesteder gjør bevisst fordi folk ikke prater så mye når de ikke hører hverandre, og når de ikke prater, så drikker de mer. De som driver stedene har så klart like god hørsel som folk flest, så de er fullt klar over hvor ubehagelig høy lyden er. Hvis du vil prate med noen, er det best å gå ut i gangen, eller helt ut av lokalene i noen minutter.

Det var en bedriten måte å drive klubbene på, jaja er ikke så mye man får gjort med det Får lære seg tegnspråk...

Seine svar er alltid velkomne

Det var ikke så dum idé, det er fryktelig mange sanger som krever to gitarister, til stor irritasjon for en som prøver å spille de alene

Tenker også at jeg skal prøve å gå ofte ut på byen i sommer, har lest litt (alt for mye egentlig) om PUA, sosialdynamikk etc. som jeg finner svært interessant og gleder meg til å prøve meg ut og få litt erfaring innen det. Kommer nok til å gå rimelig dårlig de første 100 forsøkene men det er da reisen fra å være dårlig til å være god som er gøy

I forbindelse med det har jeg ett spørsmål: Er det bare meg som har hørselsproblemer ala Auditory processing disorder eller Coctail party effect, eller har dere alle problemer med å høre hva folk sier på byen? Alle de klubbene jeg har vært i har alltid spilt usaklig høy musikk som gjør all form for verbal kommunikasjon umulig for min del.

Det har alltid vært den største hindringen for meg på byen. Fremgangsmåte, humør, stil, selvsikkerhet og alt det der kan jeg gjøre noe med men hørselen står det værre til med

Har litt av den samme tankegangen. Det tar litt tid før det føles naturlig å invitere folk på ting. Det spørs jo på hvor åpen og imøtekommende vedkommende fremstår, møter man en slik person tar det ikke lang tid før man blir venner. Men i min erfaring er de fleste litt reservert, det er vel slik de fleste Nordmenn er dessverre

Men uansett er det viktigst å faktisk møte folk, jeg ser virkelig ikke hvordan jeg skal få til det i sommer. Hadde jeg gått i Trondheim, Oslo eller Bergen hadde jeg neppe hatt problemer med dette.

Driver aktivt med gitar, piano og liker en tur i fjellet en gang i blandt og evt grille Har også hatt et ønske om å begynne med bueskyting og fekting Men dette finnes ikke klubber for det i denne byen. Fjernstyrt helikopter er også noe jeg har prøvd meg på. Den eneste foreningen jeg har hørt om er en kortlevd bowling gruppe, men det blir jo dyrt i lengden. Det er også en innebandyforening som spiller en gang i uka, men denne ligger på andre siden av byen. Det å se på oppslagstavler i butikken var en god idé jeg må utforske

De vennene jeg mistet er det ikke så mye å gjøre med, men de spiller egentlig ikke så stor rolle ettersom jeg kun ville sett de i ferier uansett

Det stemmer nok at jeg er mest komfortabel når andre tar initiativ, og har egentlig aldri vært den som har tatt det. Dette er noe jeg må jobbe med

Det var som svarte... jaja