Gå til innhold

Divinatio

Medlemmer
  • Innlegg

    1
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Divinatio

  1. -Har egentlig angst for de fleste sosiale situasjoner, alt fra å betale i butikken til å være i en bursdag med mange folk. Noen dager er verre enn andre da.

     

    -Føler meg nokså trygg på moren min fks og enkelte venner selv om jeg har mistet litt kontakten med de.

     

    -Jeg synes det er lettere å møte fremmende enn folk jeg kjenner litt.

     

    En av grunnene jeg tror det er vanskelig å åpne meg for psykologen er at jeg føler hun er dømmende og føler hun av og til stiller spørsmål i en tone som bare gjør meg mer usikker.. Mamma har sagt at hun kan ta det opp med henne, men det er egentlig bare sånn personligheten hennes er og hun har sagt at hun er veldig direkte uten å mene noe vondt med det..

     

    Hvis hun vet at hun er veldig direkte bør hun vite at dette kan virke negativt ovenfor personer med sosial angst, da ignorerer hun dette for å fortsette i sin egen komfortsone fordi hun ikke har noen annen framgangsmåte. Et av hovedproblemene med sosial angst er nettopp at dem som har det er redde for hvordan folk vurderer dem, det skal opparbeides en trygghet mellom pasient og terapeut. Hvis denne tryggheten ikke kommer på plass, da er det hele nytteløst, fordi en plass må man starte. Hun tror sikkert medisinen kommer til å hjelpe deg med å åpne deg opp mere, så istedenfor å endre sin egen framgangsmåte går hun snarveien.

×
×
  • Opprett ny...