kan jo dele min historie etter å ha lest et par av deres, kan sikkert svare på et par spørsmål også hvis dere har noen
Året var 2011, jeg var 17 år og drev med en ganske rar idrett. Den heter tricking og jeg kan forsikre dere om at det er plenty av muligheter til å ødelegge knærne i den. Jeg hadde holdt på siden sommeren 2009, og jeg elsket den mer enn noe annet på jord. Jeg tok jeg denne sporten så seriøst at jeg endte opp med å trene rundt 5-7 ganger i uken. Karakterene mine gikk ned, men jeg dreit litt i det for jeg hadde nok å være opptatt med å bare holde på med denne sporten.
For at dere kanskje skal forstå litt bedre så går denne sporten på å gjøre flips og twists på bakken, på gress også videre, men det er ganske vanskelig å forklare. Det er en idrett som ikke har noen konkurranser og heller ingen særlige utsikter på å tjene penger på det heller. Man trener seg selv opp ved å se på videoer på youtube og bare trene som man best kan. jeg trente med en fyr som fortsatt holder på nå til denne dag, og han blir bedre og bedre for hver dag.
Ihvertfall, i 2011 så skadet jeg meg først i sidebåndet i i høyre kne i en hard landing når jeg faila på et triks, tre uker senere så var jeg tilbake og fortsatte å trene igjen. To måneder senere så tok jeg igjen et triks og faila, jeg hørte et høyt popp i høyrekne, men det føltes ikke særlig utsatbilt ut for jeg hadde ikke med mobil og endte opp med å gå en kilometer hjem som var sykt vondt. jeg kom på legevakten etter å ha bedt broren min om å kjøre meg, han fylte år den dagen i tillegg så dritt å ødelegge for han og. Jeg kom på legevakten og hadde ikke særlig vondt, kunne slappe av liksom.
Tre uker senere så begynte jeg å jogge og greier, jeg hadde driti i fysio for jeg tenkte ikke noe særlig på opptrening, men bare på trening, hvis dere skjønner. Jeg var ganske utålmodig og da, når jeg var ute og jogget som jeg best kunne så valgte jeg å ta noen øvelser for et triks, den hadde en ganske hard vridning på slutten og jeg landa selvfølgelig på høyre beinet som gjorde at jeg gikk rett i bakken med et høyt popp, og et høyt skrik. Igjen hadde jeg lagt mobilen hjemme og klarte såvidt å halte meg selv hjem med intense smerter i kneet, det var rundt 5-600 meter på legevakten så klarte jeg ikke å sitte stille jeg gråt ut øynene mine pga smertene var så intense. Dette var ca 1-2 uker inn i sommerferien så unødvendig å si så lå jeg hjemme i sengen mesteparten av den ferien. det litt heldige var at jeg var så sta på å komme tilbake til treningen at jeg dreit i operasjon og nesten også fysio, men jeg var som sagt heldig og kom tilbake uten korsbånd og utstyrt med en donjoy ortose som jeg fikk våren etter (av velferdsstaten norge , den kosta 12000 så jeg kunne betale den selv). jeg fortsatte å trene med røket korsbånd og hadde en god del episoder der jeg kunne ha ødelagt kneet rett som det var igjen, men det skjedde heldigvis ikke.
Mennnnn, så året etter, 2012, første sommerferiedag, skolen var sluttet og alt var fryd og gammen. jeg hadde trent ca 10 dager i strekk og var ganske sliten. Siden jeg landa på venstrebeinet mitt i alle triks jeg gjorde (jeg kunne ikke lande på høyrebeinet mitt) så overbelasta jeg det noe heeelt drøyt. ihvertfall, første dag av sommerferien og jeg lander på venstrebeinet mitt helt feil, jeg ryker korsbånd og menisk og nesten sidebåndet og faller sammen i smerte en gang til, samtidig som jeg får oppleve den deilige følelsen av et ledd som vris ut og bare blir ødelagt tredje gang i mitt liv. sommeren går, jeg ligger i sengen, og dette kneet var mye verre enn høyre. men det var ikke ille nok til at jeg følte jeg trengte operasjon, men det var nok til at jeg hadde gitt opp alt håp om å forsette å trene det jeg elsket å holde på med. Denne sporten var det jeg identifiserte meg selv med, jeg dreit i venner, jenter, skole alt, for jeg bare trente. jeg ble deppa, men jeg kunne fortsatt løfte vekter og sånne ting så jeg begynte å trene meg selv opp igjen. etter ca 5 måneder så kunne jeg ta 115 kg i knebøy og 125 kg i markløft. dette gjorde til at jeg fikk et mye sterkere kne, men det var ikke så stabilt og pålitelig som høyrekneet var. jeg glemte det litt og gikk for å ta en backflip, bare for å prøve og så aldri gjøre det igjen, men så grei var ikke gudene og jeg fikk kneet ut av ledd, denne følelsen kom igjen, den deilige følelsen for fjerde gang. 12/12.12 var datoen haha
etter dette var kneet dritt ustabilt. jeg gjorde ingenting og jeg ble mer og mer deprimert. så en dag, da jeg gikk og ventet på operasjon for nå var det nok, så lente jeg meg litt mer på kneet enn det kunne og det gikk ut av ledd. 5. gang. dette fortsatte å skje i en rekke episoder da jeg tok av meg knestøtten (enda en støtte jeg fikk til 12000 kr, var egentlig ganske heldig med den). Unødvendig å si, gikk jeg i en dypere depresjon der jeg kun tenkte at jeg ikke fortjente å kunne gjøre noe, jeg mistet evnen til å idet hele tatt kunne se på noe idrett, for jeg fikk hele tiden følelsen av at folka som spilte skulle plutselig falle og hyle i smerte og ta seg selv til kneet.
ihvertfall, jeg fikk nå heldigvis beskjed om at operasjonsventetida ble mye mindre for jeg hadde skadet kneet en gang til. i tillegg samarbeidet jeg med en av de største navnene innenfor kneskader, så hun klarte å flytte opp operasjonsdatoen, hadde ihvertfalll litt flaks
er i den åttende uken nå etter operasjon med hamstrings graft. har fortsatt irriterende nok hydrops og hevelse i kneet, men mindre og mindre smerter. jeg kasta krykkene etter en uke, men holdt meg i sengen. jeg går til fysio 1-2 ganger i uken, men jeg trener nesten hver dag hjemme (ikke si det til noen ) og jeg føler meg så syyyykt mye bedre mentalt. jeg har lært så sykt mye de siste to årene og jeg har ett eneste tips til alle som får denne dritt skaden. HA FOKUS. fokuser på en ting som du har lyst til å komme tilbake til, og ikke la deg selv få lov til å tenke på noe annet.
for dere som har lyst til å se videoen jeg la ut av året jeg trente med røket kårsbånd i høyre kne, trykk på denne linken
Korsbånd-operasjon og skade. Har du noen spørsmål?
i Helse
Skrevet · Endret av kneskaderen
kan jo dele min historie etter å ha lest et par av deres, kan sikkert svare på et par spørsmål også hvis dere har noen
Året var 2011, jeg var 17 år og drev med en ganske rar idrett. Den heter tricking og jeg kan forsikre dere om at det er plenty av muligheter til å ødelegge knærne i den. Jeg hadde holdt på siden sommeren 2009, og jeg elsket den mer enn noe annet på jord. Jeg tok jeg denne sporten så seriøst at jeg endte opp med å trene rundt 5-7 ganger i uken. Karakterene mine gikk ned, men jeg dreit litt i det for jeg hadde nok å være opptatt med å bare holde på med denne sporten.
For at dere kanskje skal forstå litt bedre så går denne sporten på å gjøre flips og twists på bakken, på gress også videre, men det er ganske vanskelig å forklare. Det er en idrett som ikke har noen konkurranser og heller ingen særlige utsikter på å tjene penger på det heller. Man trener seg selv opp ved å se på videoer på youtube og bare trene som man best kan. jeg trente med en fyr som fortsatt holder på nå til denne dag, og han blir bedre og bedre for hver dag.
Ihvertfall, i 2011 så skadet jeg meg først i sidebåndet i i høyre kne i en hard landing når jeg faila på et triks, tre uker senere så var jeg tilbake og fortsatte å trene igjen. To måneder senere så tok jeg igjen et triks og faila, jeg hørte et høyt popp i høyrekne, men det føltes ikke særlig utsatbilt ut for jeg hadde ikke med mobil og endte opp med å gå en kilometer hjem som var sykt vondt. jeg kom på legevakten etter å ha bedt broren min om å kjøre meg, han fylte år den dagen i tillegg så dritt å ødelegge for han og. Jeg kom på legevakten og hadde ikke særlig vondt, kunne slappe av liksom.
Tre uker senere så begynte jeg å jogge og greier, jeg hadde driti i fysio for jeg tenkte ikke noe særlig på opptrening, men bare på trening, hvis dere skjønner. Jeg var ganske utålmodig og da, når jeg var ute og jogget som jeg best kunne så valgte jeg å ta noen øvelser for et triks, den hadde en ganske hard vridning på slutten og jeg landa selvfølgelig på høyre beinet som gjorde at jeg gikk rett i bakken med et høyt popp, og et høyt skrik. Igjen hadde jeg lagt mobilen hjemme og klarte såvidt å halte meg selv hjem med intense smerter i kneet, det var rundt 5-600 meter
på legevakten så klarte jeg ikke å sitte stille jeg gråt ut øynene mine pga smertene var så intense. Dette var ca 1-2 uker inn i sommerferien så unødvendig å si så lå jeg hjemme i sengen mesteparten av den ferien. det litt heldige var at jeg var så sta på å komme tilbake til treningen at jeg dreit i operasjon og nesten også fysio, men jeg var som sagt heldig og kom tilbake uten korsbånd og utstyrt med en donjoy ortose som jeg fikk våren etter (av velferdsstaten norge 
, den kosta 12000 så jeg kunne betale den selv). jeg fortsatte å trene med røket korsbånd og hadde en god del episoder der jeg kunne ha ødelagt kneet rett som det var igjen, men det skjedde heldigvis ikke.
Mennnnn, så året etter, 2012, første sommerferiedag, skolen var sluttet og alt var fryd og gammen. jeg hadde trent ca 10 dager i strekk og var ganske sliten. Siden jeg landa på venstrebeinet mitt i alle triks jeg gjorde (jeg kunne ikke lande på høyrebeinet mitt) så overbelasta jeg det noe heeelt drøyt. ihvertfall, første dag av sommerferien og jeg lander på venstrebeinet mitt helt feil, jeg ryker korsbånd og menisk og nesten sidebåndet og faller sammen i smerte en gang til, samtidig som jeg får oppleve den deilige følelsen av et ledd som vris ut og bare blir ødelagt tredje gang i mitt liv. sommeren går, jeg ligger i sengen, og dette kneet var mye verre enn høyre. men det var ikke ille nok til at jeg følte jeg trengte operasjon, men det var nok til at jeg hadde gitt opp alt håp om å forsette å trene det jeg elsket å holde på med. Denne sporten var det jeg identifiserte meg selv med, jeg dreit i venner, jenter, skole alt, for jeg bare trente. jeg ble deppa, men jeg kunne fortsatt løfte vekter og sånne ting så jeg begynte å trene meg selv opp igjen. etter ca 5 måneder så kunne jeg ta 115 kg i knebøy og 125 kg i markløft. dette gjorde til at jeg fikk et mye sterkere kne, men det var ikke så stabilt og pålitelig som høyrekneet var. jeg glemte det litt og gikk for å ta en backflip, bare for å prøve og så aldri gjøre det igjen, men så grei var ikke gudene og jeg fikk kneet ut av ledd, denne følelsen kom igjen, den deilige følelsen for fjerde gang. 12/12.12 var datoen haha
etter dette var kneet dritt ustabilt. jeg gjorde ingenting og jeg ble mer og mer deprimert. så en dag, da jeg gikk og ventet på operasjon for nå var det nok, så lente jeg meg litt mer på kneet enn det kunne og det gikk ut av ledd. 5. gang. dette fortsatte å skje i en rekke episoder da jeg tok av meg knestøtten (enda en støtte jeg fikk til 12000 kr, var egentlig ganske heldig med den). Unødvendig å si, gikk jeg i en dypere depresjon der jeg kun tenkte at jeg ikke fortjente å kunne gjøre noe, jeg mistet evnen til å idet hele tatt kunne se på noe idrett, for jeg fikk hele tiden følelsen av at folka som spilte skulle plutselig falle og hyle i smerte og ta seg selv til kneet.
ihvertfall, jeg fikk nå heldigvis beskjed om at operasjonsventetida ble mye mindre for jeg hadde skadet kneet en gang til. i tillegg samarbeidet jeg med en av de største navnene innenfor kneskader, så hun klarte å flytte opp operasjonsdatoen, hadde ihvertfalll litt flaks
er i den åttende uken nå etter operasjon med hamstrings graft. har fortsatt irriterende nok hydrops og hevelse i kneet, men mindre og mindre smerter. jeg kasta krykkene etter en uke, men holdt meg i sengen. jeg går til fysio 1-2 ganger i uken, men jeg trener nesten hver dag hjemme (ikke si det til noen
) og jeg føler meg så syyyykt mye bedre mentalt. jeg har lært så sykt mye de siste to årene og jeg har ett eneste tips til alle som får denne dritt skaden. HA FOKUS. fokuser på en ting som du har lyst til å komme tilbake til, og ikke la deg selv få lov til å tenke på noe annet.
for dere som har lyst til å se videoen jeg la ut av året jeg trente med røket kårsbånd i høyre kne, trykk på denne linken
ha en god dag
kneskaderen