fairytale

Men hva skriver de om, og hvordan får de følgere?

 

Ja, sånn som blir gjenkjent, med positiv oppmerksomhet.

Hva med å prøve å tenke selv?

Talent er oppskrytt. Hardt arbeid er løsningen på det meste, tror jeg. Du kan jo lære deg til å bli skikkelig god i noe og så for eksempel melde deg på Norske Talenter..

Haha, lyst til å dele med oss hva du opplevde?

Jeg tror ingen ville trodd meg uansett.

Edit: Beklager, så at innlegget ditt var skrevet til noen andre, men trodde det var til meg. Leste litt fort.

Det har jeg og, det vil si, i motsettning til deg så nøyer jeg meg med å si at jeg ikke har noen forklaring på fenomenet som du kaller gjenferd... Har ingen problemer med å la være å sette merkelapper basert på fri fantasi på ting jeg ikke kan forklare jeg, for det kan ha så himla mange forklaringer...

 

Men for det meste opplever jeg at folk blir fornærmet og snurt når man ymter frempå med at det de sier at de har opplevd kan ha andre forklaringer, de tror visst at de vil bli trodd uten videre når de kommer med slikt, av grunner jeg ikke helt forstår... De vil heller ikke tro hva som helst, så hvorfor de forlanger det av andre er for meg en gåte... Hva med å være LITT mer ydmyke før man hopper til konklusjoner om årsak? Og være litt mer åpen for å legge det på hylla som heter "Vet ikke hva som skjedde" isteden for å lable det med et eller annet man, ofte på grunn av kultur, tror at det kan være? (Og med kultur mener jeg.... I norge kalles slikt gjenferd. I regnskogen kalles slikt skogsguden. I saudi arabia kalles slikt ørken djinn også videre..)

 

Viktig å huske på at man ikke er NØDT til å gi det man opplever en årsak med en gang....

Vel, når jeg sa overbevist tok jeg kanskje litt hardt i. Jeg er selvfølgelig åpen for at det finnes andre forklaringer, hvis ikke hadde jeg vært utrolig trangsynt, det jeg prøvde å si var vel at jeg er ganske sikker på at det er "gjenferd" jeg har sett. Og ja, jeg kaller det gjenferd, fordi det er det ordet folk flest i Norge kjenner til. Jeg skjønner også det du mener med kultur, men det er mye lettere og mer naturlig for meg å si "gjenferd" istedet for f.eks. "mennesker som går igjen", som jeg personlig tror det er.

Jeg ville forresten ikke vært fornærmet hvis noen beviste det motsatte, at det ikke finnes gjenferd, jeg hadde heller vært bekymret for min egen mentale helse.

"Jeg nekter" av Per Petterson. Han skriver utrolig bra.

Jeg har opplevd saker og ting som gjør at jeg er overbevist om at det finnes gjenferd. Men jeg liker ikke kommersielle programmer som Åndenes makt, som mystifiserer det hele. Ler sånn når de f.eks. zoomer inn på bamser i mørklagte barnerom, filmer ned en kjellertrapp og legger til skummel musikk eller filmer inn et vindu utenifra, som en eller annen skrekkfilm. Det ser jo helt latterlig ut. Ikke rart ikke folk tror på det når de fremstiller det på den måten.

Det blir litt for enkelt å si om verden blir bedre eller ikke, synes jeg. Dette er så sykt komplekst, og det er mange ting som spiller inn. Men hvis jeg skulle svare ja eller nei, ville jeg sagt nei. Jeg tror at religion er skyldebøtta for mange gjerninger som mennesker ville gjort uansett.

Hodor er favorittkarakteren min. Håper det blir en major plot-twist helt på slutten av bøkene så det ender med at Hodor blir konge over hele Westeros.

Og siden jeg ikke kan skaffe meg utdanning i spill er dette den nye planen, følg godt med:

Kan du ikke ta bachelor i spilldesign? Vet de har utdanning for dette ved NITH.

http://nith.no/bachelor/studieprogrammer/spilldesign

Jeg er snart ferdig med "Vindens Navn" av Patrick Rothfuss. Fantastisk god fantasybok uten altfor mange av de vanlige klisjéene en ofte finner i fantasybøker. Utrolig medrivende handling som holder en gående gjennom nærmere 900 sider.