Tore Andre har helt rett i det han sier. Normalt vil ikke slike elektronskyer ha veldig stor innvirkning på GPS-signalet, men med stormer innenfor nordlysovalen vil dette kunne bli et stort problem. Nå er dette med GNSS lagt frem som et eksempel, et annet eksempel er høylatityde-kommunikasjon via båter og fly. Når fly flyr over nordpolen er man helt avhengig av ionosfæren for å kommunisere med bakken. Man kan være avhengig av å sende signalene via ionosfæren og ned til bakken lenger sør. Om elektronskyer (som eksisterer i nettopp ionosfæren) ødelegger dette viktige bindeleddet vil det opplagt være veldig uheldig.
Jeg vil få frem at problemet med GNSS og kommunikasjon er en praktisk bruk av den forskningsdataen man får fra rakettene og satellitene som bærer dette instrumentet. Elektronskyer i nordlysovalen er ikke et fenomen man skjønner seg 100% på. Man driver forskningen for å forstå et ukjent fenomen, og det er først når man forstår fenomenet fullt ut man kan drive med romværvarsling av slike elektronskyer. Å kunne forutse og melde hvor og når slike skyer oppstår og hvor det blir problemer med GNSS og kommunikasjon kan vise seg å bli veldig viktig i fremtiden og spare samfunnet for masse penger og tid.
Se hvordan ungdom lager satelitter midt i Oslo
i Diskuter dataartikler (Tek.no)
Skrevet · Endret av Christoffer Stausland
Tore Andre har helt rett i det han sier. Normalt vil ikke slike elektronskyer ha veldig stor innvirkning på GPS-signalet, men med stormer innenfor nordlysovalen vil dette kunne bli et stort problem. Nå er dette med GNSS lagt frem som et eksempel, et annet eksempel er høylatityde-kommunikasjon via båter og fly. Når fly flyr over nordpolen er man helt avhengig av ionosfæren for å kommunisere med bakken. Man kan være avhengig av å sende signalene via ionosfæren og ned til bakken lenger sør. Om elektronskyer (som eksisterer i nettopp ionosfæren) ødelegger dette viktige bindeleddet vil det opplagt være veldig uheldig.
Jeg vil få frem at problemet med GNSS og kommunikasjon er en praktisk bruk av den forskningsdataen man får fra rakettene og satellitene som bærer dette instrumentet. Elektronskyer i nordlysovalen er ikke et fenomen man skjønner seg 100% på. Man driver forskningen for å forstå et ukjent fenomen, og det er først når man forstår fenomenet fullt ut man kan drive med romværvarsling av slike elektronskyer. Å kunne forutse og melde hvor og når slike skyer oppstår og hvor det blir problemer med GNSS og kommunikasjon kan vise seg å bli veldig viktig i fremtiden og spare samfunnet for masse penger og tid.