Morten Braarud

Sitat: "Selvsagt etter at den underliggende infrastrukturen er på plass" Et sted å begynne da må være at kommunene tar de nye graveinstruksene inn over seg på alvor slik at, ja nettopp "Selvsagt etter at den underliggende infrastrukturen er på plass"

Ikke noe å si på oppropet og engasjementet hos ordfører. Satt litt igjen med følelsen av sutring. Operatører, netteiere og innholdsleverandører samarbeider hver dag og det søkes etter stadig nye samarbeidsmodeller og former. Må jo si at jeg ble litt stuss når spørsmålet kom "hvordan følger Hjelmeland kommune opp den nye graveinstruksen"? Svar: Graveinstruksen??? Det er kanskje noe begrenset med gravemuligheter i kommunene, men mitt inntrykk var at dette hadde han ikke fått med seg. I så fall håper jeg instruksen er godt kjent i resten av landets kommuner.

Hm! Sitat fra Aarsæther "Nkom-sjef Elisabeth Aarsæther, som hadde sin første presentasjon som leder, mener tallet tyder på at operatørene tar for mye betalt for høye bredbåndshastigheter sammenlignet med hva kundene er villige til å betale for de sprekeste abonnementene.

– Dette tyder på at kundene mener at prisene er for høye, og heller velger lavere kapasiteter. Det er noe bransjen bør reflektere over, sier Aarsæther til Inside Telecom."

Jeg tror nok alle aktørene gjør sine betraktninger regelmessig basert på den til en hver tid gjeldende konkurransesituasjon. Er det NKOMs mandat å be aktørene tilpasse prisene så kundene kjøper mer kapasitet? Dette håndteres av markedet selv. Se bare på hva det nå koster å få fiber (etablering), Nesten ingenting når vi ser det ift reell utbygginskost. Bare som et eksempel på hvordan markedskreftene fungerer og tilpasser seg

Har reflektert over det samme, og spørsmålet ovenfor er høyst relevant. Prøver å ta meg i det selv, og som en start setter jeg den på lydløs i samtaler med andre. En sjelden gang slås den av. Det samme spørsmålet kan vi stille ift bruken av epost. Både epost og mobil er flotte verktøy brukt på rette måten. Men det kan aldri erstatte den gode samtalen.

Sørvis?:-)

All ære til Broadnet' beslutning. Dette kan skape gode vekstmuligheter og styrket samarbeidsfundament mellom aktører som Broadnet og lokale netteiere i landet. Supert:-)

Her har de lokale og regionale bredbånd nettene en gyllen mulighet til å etablere samarbeid på tvers av lokale og regionale nett som et viktig bidrag til å sikre at vi får et alternativt nasjonal høyhastighetsnett. Det er 3 stikkord som gjelder. Samarbeid, samarbeid og atter samarbeid. Vi har allerede sett flere gode eksempler på at dette fungerer utmerket på regionalt nivå, og bør derfor heller ikke være uoverkommelig å knytte de sammen på tvers av regionene for til slutt å dekke landets behov for alternativt nasjonal nett. Det vil også være et viktig bidrag for styrke aktørenes evne til å kapitalisere på allerede gjennomførte investeringer, herunder skape ytterligere digital vekst i distriktsnorge.

Så får vi håpe på at denne reglen ender i skuffen for "ikke lenger hensiktsmessige regler". Det handler snarere om å legge forholdene (reglene) til rette for bedriftsetableringer med tilhørende arbeidsplasser. Myndighetene må snart som følge av den digitale og tekniske utviklingen innse at vi (samfunnet) står overnfor en digital revolusjon med de muligheter og selvsagt også utfordringer det medfører.

Utrolig spennende og viktig satsning. Lykke til med prosessen:-)

Spennende initiativ

Interessant lesning. Så er spørsmålet når alle ville måtte åpne seg for alle. Hypotesen er at den tid vil komme

Det første Telenor kunne gjøre er aktivt å invitere lokale nettselskaper til samarbeid om leveranser i lokalmarkedene. Potensialet for en win win situasjon bør være nærliggende

Har lest innlegget ditt Salvador med stor interesse og det er lett å være enig i mye her. Men det er ett aspekt jeg savner (jfr mitt innlegg sist uke i lokalavisene) Anlegg som har virket en stund har snudd pengestrømmen betydelig i posistiv retning. De fleste har sitt utspring i everk med sterk lokal forankring. Det er liten grunn til å tro at resultatkurven skulle endre seg i motsatt retning igjen, og som vi nå ser i Sverige er deres bredbåndsatsning i ferd med å kompensere for dårlige resultater på andre everksbaserte virksomhetsområder, eks strøm. For en fortsatt positiv utvikling forutsetter jeg bl.a et sterkere samarbeid alternativt fusjon mellom de lokale bredbåndselskapene for høste skalafordeler, sikre en sterkere kapitalbase, større markedsmessig fotavtrykk for å nevne noe. Dette vil bidra til lokal verdiskapning, herunder sikre at selv den som bor på den "nøgne ø" fortsatt kan få et reelt bredbåndstilbud. Så må vi heller ikke glemme den stadig sterkere interaksjonen mellom bredbånd og drift/styring av el-nett hvor det også ilgger betydelige "driftsverdier". Jfr SmartGrid. Min påstand er at norsk elverkssektor sitter på en uslepen diamant som er klar til å foredles og det betyr nødvendigvis ikke at anleggene bør selges. Jeg er redd det blir en svært kortisiktig handling og det har jo energisektoren vært borte i tidligere.

Synes det virker som om den nye regjeringen har blitt noe vagere i sine svar sammenliknet med argumentasjon før valget. At man må tenke på kommuneøkonomien er forståelig, men nå er det vel i hovedsak at de som bygger nett som forestår kostnadene i forbindelse med graving og re-asfaltering? Som en liten digresjon så er det de samme som dekker kostnadene når kommunen eller vegvesen for den slags skyld skal endre eksempelvis stolpetraseer som også inneholder kabler. Da er det ikke snakk om økonomien til nettselskapene. Det bransjen trenger er et transparant regelverk være fylkesveier, riksveier og kommunale veier. Det gir forutsigbarhet.

Videre, angående støtteordninger i områder som ikke er markedsmessig drivverdige, kan man jo tenke skattelette tilsvarende det man har hatt i Sverige i mange år.

Synes dette var et reflektert og overveid innspill fra Eidsiva. At offentlig støtte betinger andre rammebetingelser, eksempelvis krav om åpne nett bør kanskje ikke overraske noen. Det har vært på tapetet lenge, ikke minst utenfor Norge. Så kan man jo spørre seg om den samme diskusjonen kommer rundt offentlige (kommunale og fylkeskommunale) eide selskaper (de fleste e-verk har som slike eierkonstellasjoner). Det ville neppe overrasket meg, men blir i så fall et helt annet ball game fordi det vil forykke eksisterende og vel etablerte forretningsmodeller fra relativt forutsigbart til det uforutsigbare. Når det er sagt, tror jeg den kommer bla fra troen på at konkurransen om kunden vil skje på tjenestenivå og ikke på infrastrukturnivå. I så fall er det bare å forberede seg på den diskusjonen, herunder hvilke modeller som da kan tenkes å bære frukter

Interessant og fornuftig erkjennelse. Telenor burde jo ha gode muligheter til å leie fiberkapasitet i aksessnettet fra aktører som allerede har bygget?

Stiller meg 100% bak de som mener at innspillet fra Pollestad på det nærmeste var meningsløst og jeg legger til "et vidnesbyrd på kunnskapsmangel". Politikere har gjennom en årrekke bedt bransjen samle seg om et felles budskap. Når man da endelig gjør det så sables invitiativet ned. Når det gjeleder etablering av funksjonen IT/IKT minister så burde dette vært på plass for lenge siden. Tidligere og pågående IT prosjekter innen offentlig forvaltning burde være grunner god nok. Nei, Pollestad; dette er rett og slett en trist observasjon og stikk i strid med en regjering som mener at en aktiv og drivverdig distripolitikk er nødvendig,

Enig med Lyse her og synd for eier av Trønderenergi. En snittpris per kunde på ca 14 000 og med en ARPU på eksempelvis 750/mnd betyr at kunden er lønnsom allerde rundt 2 år hvilket er uvanlig (les svært positivt). Ville ventet en pris nærmere 25 000 per kunde. Viktig at de nett/bredbåndselskaper som nå tenker salg ikke blir for kortsiktige i sin iver etter å selge. Og velger de en exit så må markedet inviteres for få oppnå de beste resultatene.

Ønsker Bjørn lykke til med de viktige oppgavene fremover

Bra. Men et lite spørsmål. Jeg skjønte ikke helt tallgrunnlaget. Hvis det er 851innbyggere (jfr kommunewebben). 368 bestillinger tilsvarer vel det totale antallet husstander? I såfall tilnærmet 100% tilslag. Om dette er korrekt vil kommmunen bli pålagt kostnader. Poenget mitt er at antall innbyggere ikke er lik antall husstander